Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mistet interesse for samboer, tenker på andre


Anbefalte innlegg

Heihei!

Har nettopp flyttet sammen med kjæresten min jeg har vært sammen med i fire år. (avstandsforhold)

Dessverre fikk jeg jo en liten virkelighetsbrist, og innså at han ikke er slik jeg har trodd. Eller så har han kanskje endret seg når han flyttet med meg?

 

Uansett, før han flyttet med meg så bodde han med moren sin, og nå virker det som om han mener jeg skal ta hennes rolle. Vi er fra ganske forskjellige hjem, tror jeg. Jeg hadde i oppgave å vaske hele huset en gang i uka, lage middag annenhver dag, alle skal hjelpe til å rydde av bordet osv (militær far), mens hos han var det en stor oppgave for han å ta ut søpla.. Noe som selvsagt er ganske slitsomt for meg, når jeg må stå for alt arbeidet. Og om jeg prøver å fordele arbeidet så ender det ofte med at han ikke gjør det - samt, jeg skal jo ikke stå for all organiseringen?

 

Og jeg har nok fått et forskrudd bilde av sexlysten hans, for nå er jeg heldig hvis vi har sex to ganger i uka. ALT han gjør er å game, og om han ikke gjør det ser han på videoer om spillet. Er på skolen noen timer i hverdagene. Utenom sex et par ganger i uka, så er det ikke mye vi gjør sammen.

Samt skal han også alltid snakke meg ned, sånn "ja du må ikke håpe for mye at du får jobben", ikke at det er direkte stygt, men lov å ha litt troa - og når jeg får nevnte jobb, så får jeg ikke gratulerer e.l. heller..

 

Så ja, jeg har rett og slett mistet interessen.

 

Men vet egentlig ikke om jeg føler meg dårlig for dette? Jeg har prøvd, virkelig, men det positive i denne situasjonen er at jeg har funnet ut hva slags kvaliteter jeg finner viktige i en partner; bla at vi har felles interesser, eller at han i det minste prøver å finne på ting med meg iblant.

 

Så nå tenker jeg i blant på folk jeg kjenner ellers. Feks bodde jeg med en fyr (og flere, kollektiv) i fjor som flere ganger i uka spurte om jeg ble med å trene, ble med meg på trening eller andre aktiviteter, alltid hadde tid til å sitte i stua å prate. Han ser også utrolig bra ut.. Og når jeg spurte om jeg kunne komme innom å hente noen ting jeg hadde glemt så sa han at jeg måtte si ifra så han kunne sette på kaffe! Samme fyren kom også å besøkte meg på sommerferien min, noe typen ikke gjorde... Ikke at jeg er interessert i han på en sånn måte, og han er nok ikke det i meg heller, men det bare får meg til å tenke på at det må da være mulig å få det bedre? Når vennskapet til denne fyren er bedre enn forholdet med typen... (typen min er forresten utrolig sjalu på denne fyren, kanskje ikke så rart, men har forbyr meg å snakke med han)...

 

Ja, jeg vet egentlig ikke hva meningen med denne posten er. På ett vis burde jeg kanskje føle meg "skyldig" ovenfor kjæresten min, men samtidig så har jeg prøvd å innstille meg og få forholdet til å fungere, men virker som vi rett og slett har alt for forskjellige behov.



Anonymous poster hash: d0b79...76b
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har også hatt det litt tøft psykisk det siste året, og har søkt hjelp hos fastlegen som sier jeg er (alvorlig) deprimert(?). Vet ikke helt hvor sant det er, men kan jo også påvirke at jeg ser på han med veldig negativt lys. Men jeg tror også det er litt av grunnen til at jeg har vært sammen med han så lenge, er fordi han har fått det litt innprentet i meg at ingen andre vil være sammen med meg etter det. Og prøvde å formidle hvordan jeg har det/at legen har konstantert at jeg er deprimert (sånn, jeg finner det ikke bare på..), og da ble han bare skikkelig nedlatende til meg og sa at jeg må virkelig ta meg sammen/bare tenke mer positivt. og det var ikke tale om at jeg skal begynne på medisinene jeg hadde fått utskrevet! 



Anonymous poster hash: d0b79...76b
Lenke til kommentar

Usikker på hva du legger i avstandsforhold - men det er lett å skjule sitt virkelige jeg hvis en ikke er sammen.

 

Vi kan alle være ganske perfekte i perioder for et fwb. Å leve med en annen er noe helt annet og krever langt bedre kjemi enn at pluggene passer.

 

En annen ting er at du bør fikse deg selv før du får inn i et forhold. Ikke prøv å erstatte mangler hos deg selv med komponenter fra en annen person.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Klassisk bait and switch. Duden du kjente all den tiden før dere flyttet inn sammen finnes ikke, han fantes aldri utenom i din fantasi og hans fasade. Som knakk så fort han flyttet inn. Han er så komfortabel i sin situasjon nå at han til og med rakker ned på deg for å sørge for at du ikke skal finne på å se etter andre menn eller en vei ut senere. Ødelegge deg så du tror ingen andre vil noensinne ha deg. Dette vil eskalere, til fysisk vold også. 

Dette er mishandling, ganske grov skal jeg være ærlig. Kom deg ut før du blir så manipulert og ødelagt at du tror dette er livet du fortjener. 

Endret av BuffyAnneSummers
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skal jeg gjøre meg litt upopulær på forumet her så vil jeg råde deg til å ikke inngå samlivsplaner med mennesker som kaller seg "gamer". (Med mindre du gjør det selv).

 

Nå sier du ikke at han gjør det, men jeg antar det ligger i kortene slik du beskriver adferden.

Dataspilling fungerer stort sett fordummende, tar bort motivasjon fra andre aspekter i livet og fungerer som en flukt fra virkeligheten. Det henger litt sammen med hva hint sier over.

 

For all del. Dataspill er gøy - men det bør ikke overdrives, akkurat som alkohol og mye annet.

 

Alle jeg kjenner som spiller "mye" har samme type adferd og jeg synes jeg har merket det selv når jeg periodevis har sittet å trykket for mye. Det kan fort bli for gøy slik at man nedprioriterer ting som virkelig betyr noe og som man har noe igjen for senere.

 

 

Spør om han er villig til å pakke ned pc'n for å se om samlivet blir bedre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Har også hatt det litt tøft psykisk det siste året, og har søkt hjelp hos fastlegen som sier jeg er (alvorlig) deprimert(?). Vet ikke helt hvor sant det er, men kan jo også påvirke at jeg ser på han med veldig negativt lys. Men jeg tror også det er litt av grunnen til at jeg har vært sammen med han så lenge, er fordi han har fått det litt innprentet i meg at ingen andre vil være sammen med meg etter det. Og prøvde å formidle hvordan jeg har det/at legen har konstantert at jeg er deprimert (sånn, jeg finner det ikke bare på..), og da ble han bare skikkelig nedlatende til meg og sa at jeg må virkelig ta meg sammen/bare tenke mer positivt. og det var ikke tale om at jeg skal begynne på medisinene jeg hadde fått utskrevet! 

 

Anonymous poster hash: d0b79...76b

 

Begynn på medisinene du, eller hvis det er lenge siden du fikk dem så gå til fastlegen din og snakk om mulighetene dine, hvis det er noe du fortsatt føler at du trenger. Han driver seriøst aktivt å prøver å hindre deg fra å bli bedre. Kom deg vekk fra han, vær så snill, han vil deg ikke noe godt

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Føler kanskje at jeg har logget litt ut? Eller gitt opp å prøve

 

Bare synes det er så rart at han var den som ville flytte sammen, men så engasjerer han seg ikke i samlivet vårt. Eller, bare føler det er sårende å ikke bli sett. Også blir jeg sett av andre som ikke er han...

 

Anonymous poster hash: d0b79...76b

Han var keen på mamma nr 2, ikke deg. 

 

TS, du er sikkert en helt flott jente, som du ser utifra at du blir lagt merke til av andre. Hvor gammel er du? Uansett om du var 60+++ så hadde jeg sagt at du burde dumpe dusten, livet er for kort, there's plenty other fish in the sea! Det finnes maaange fine menn her i norge som faktisk gjør sin del og er interessert i å være en likeverdig partner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Klassisk bait and switch. Duden du kjente all den tiden før dere flyttet inn sammen finnes ikke, han fantes aldri utenom i din fantasi og hans fasade. Som knakk så fort han flyttet inn. Han er så komfortabel i sin situasjon nå at han til og med rakker ned på deg for å sørge for at du ikke skal finne på å se etter andre menn eller en vei ut senere. Ødelegge deg så du tror ingen andre vil noensinne ha deg. Dette vil eskalere, til fysisk vold også. 

 

Dette er mishandling, ganske grov skal jeg være ærlig. Kom deg ut før du blir så manipulert og ødelagt at du tror dette er livet du fortjener. 

 

 

Takk for svar! Ja, er nok sant. Han sa alltid at han var opptatt med skole og slikt når jeg klagde på at jeg følte at han ikke svarte, men nå kan jeg jo se at når han er "opptatt" så gjør han jo som regel ikke 'viktige' ting (han skal jo absolutt få lov til å drive på med hobbyene sine, men nå er det jo sånn at det går over meg hele tiden).

 

 

Han var keen på mamma nr 2, ikke deg. 

 

TS, du er sikkert en helt flott jente, som du ser utifra at du blir lagt merke til av andre. Hvor gammel er du? Uansett om du var 60+++ så hadde jeg sagt at du burde dumpe dusten, livet er for kort, there's plenty other fish in the sea! Det finnes maaange fine menn her i norge som faktisk gjør sin del og er interessert i å være en likeverdig partner.

 

20. Han er 4 år eldre. Ja, jeg er faktisk enig i at jeg er ganske flott. Noe jeg tenker over en del er hvordan andre snakker til meg kontra han. De sier ofte positive ting om meg, oppfordrer til å bli med på ting som de vet kommer til å booster selvtilliten min, mens han? tja...

 

Så var det bare det å finne ut hvordan jeg skal dumpe han. 

 

Men ja, takk for svar. Vil bare ha meg selv å takke nå om det eskalerer dårlig

 

Anonymous poster hash: d0b79...76b

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Takk for svar! Ja, er nok sant. Han sa alltid at han var opptatt med skole og slikt når jeg klagde på at jeg følte at han ikke svarte, men nå kan jeg jo se at når han er "opptatt" så gjør han jo som regel ikke 'viktige' ting (han skal jo absolutt få lov til å drive på med hobbyene sine, men nå er det jo sånn at det går over meg hele tiden).

 

 

 

20. Han er 4 år eldre. Ja, jeg er faktisk enig i at jeg er ganske flott. Noe jeg tenker over en del er hvordan andre snakker til meg kontra han. De sier ofte positive ting om meg, oppfordrer til å bli med på ting som de vet kommer til å booster selvtilliten min, mens han? tja...

 

Så var det bare det å finne ut hvordan jeg skal dumpe han. 

 

Men ja, takk for svar. Vil bare ha meg selv å takke nå om det eskalerer dårlig

 

Anonymous poster hash: d0b79...76b

 

Er klinkende klart at han bare sier at han er opptatt og bruker det som en unnskyldning for å bare game videre eller gjøre hva enn han har lyst til å gjøre. Han viser deg hva som betyr noe for han, hva han velger å prioriterer tiden sin på; seg selv. 

 

Vær så snill vær forsikitg, for du tar helt feil, det er ikke din feil hvis dette eskalerer nå og han gjør noe voldsomt og utagerende mot deg. Be faren din, broren din, onkelen din, en venn eller flere være til stede mens det skjer, så du ihvertfall er trygg. 

Hadde ikke sett ned på deg som person om du bestemte deg for å heller bare pakke sakene dine og bare dra en dag han er på jobb, for så å blokkere alle mulige måter å få kontakt med deg på. Denne karen virker seriøst skummel. Jeg håper det går greit for deg TS, lykke til, jeg ønsker deg vel!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, det levner vel liten tvil her om at du vet hva du vil. Fyren har nok ganske dårlig selvtillit, ingen jobb, sjalu på deg, bodd hos mor lenge som sikkert har ønsket det beste. Har han noen far som har gitt'n noe positiv støtte og oppdragelse?

 

Det er jo sånn livet er, man tror og håper det beste, så kan man bli skuffet når realiteten viser noe annet. Man vil tro det beste, særlig om noen en er glad i. Da gjelder det å ha lært seg litt livserfaring, å bruke litt ressurser på å være bittelitt skeptisk og våge å tørre å kreve andres respekt. Et forhold er jo ikke noe en gjør bare for moro skyld. Man skal dele et helt liv sammen, bli gammel sammen. Da må en forvente og faktisk kreve respekt, tillit og gjensidig investering i forholdet.

 

Du skriver dere har vært i avstandsforhold i 4 -fire- år. Det er lenge, du har nok holdt igjen mye følelser og forventninger i dette forholdet. Så derfor skjønner jeg tvilen din nå.

 

Men det koker egentlig ned til noe enkelt: Enten bestemmer du deg for å bli, eller å dra. Livet er aldri sikkert og trygt, så du bør egentlig vurdere dette fra dag til dag og nærme deg en løsning ettersom du får bekreftet eller avkreftet dine tanker.

 

Har du prøvd å kreve aktivitet og deltagelse fra'n? Hvordan har han eventuelt respondert på det?

 

Jeg hadde ikke tolerert nedsnakk og negativitet fra en eventuell damepartner, på den måten du beskriver. I hvert fall ikke hvis det ikke er konstruktiv kritikk. Det du beskriver er manipulasjon, ikke konstruktiv kritikk. Da hadde jeg stilt spørsmål; Vi er sammen, hvorfor støtter du meg ikke? Så hadde jeg agért på svaret jeg fikk enten med å sterkt vurdere å forlate forholdet eller bli fly forbanna og fortelle akkurat hva jeg mente om holdningen. At jeg gjør det beste jeg kan for forholdet og det er helsikes urettferdig å prøve å hindre meg fra å gjøre nettopp dét, og samtidig hindre meg i å nå mine livsmål. Og at det sårer meg. Så ville jeg krevd et svar til dét også. Det er lov å vise ekte følelser til noen som står så nær en som en livspartner. Og jeg forventer det samme tilbake hvis jeg gjør noe som sårer.

 

Jeg kan til en viss grad forstå hvis du velger å prøve litt til, siden du har investert så mye tid i å vente. Men jeg ville skrudd inn i hodet at hvis jeg ikke så gradvis bedring, enn hvor liten, så ville jeg forlatt forholdet. Et forhold skal være en fest av glede, respekt, tillit, godhet, gjensidig og individuell utvikling, deling av ansvar. Hvis dette mangler, så er det jo ikke bærekraftig.

Endret av Taurean
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...