Gå til innhold

Første landing med fjernstyrt tårn: – Teknologien fungerte optimalt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja når alt virker og været er bra så er det nok kjempefint. Men hva skjer når det er dårlig vær, vinterstormer i nord-norge og det samtidig blir kluss på linja? Kan bli kostbare landinger på alternative flyplasser. I finnmark blir det vel alta og kirkenes evt tromsø? Og hva med beredskap, om systemet går ned? 330 skv. er vel stasjonert på Banak og har døgnbemanning 365. Skal nå lengst inn på finnmarksvidda og helt ut til jan mayen og svalbard langt ut i havet. Kan bli vanskelig å klare beredskapskravene om teknikken i tårnet svikter vel? Og det er vel nettopp i kritisk vær at ulykker skjer, at folk går seg bort, at båter trenger evakueringer etc. 

Dette med oppetid er jo svært vanskelig for ikke å si umulig å klare å få til 100%. Hvilken fallback løsning har de? Og hva med værrapporter som normalt sendes døgnet rundt til metrologisk fra kontrolltårnene. Vindmålere, barometertrykk etc er sikkert relativt greit å automatisere. Men hva når skydekket plutselig lukker seg? Er det like lett å se på en skjerm? Går sikkert helt greit på de fleste flyplasser dette her, men på flyplasser der det er beredskap døgnet rundt virker det merkelig å automatisere tårntjenesten. 

Endret av bojangles
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den største besparelsen kommer når vi innfører fjernstyring av flyene.

Hvorfor har vi to piloter med millionlønner i cockpiten på flyet når det hadde holdt med et kamera og fjernkontroll?

 

Så spørs det om passasjerene tør å fly uten piloter, eller om de feiger ut og velger virtuell flyvning i stuen hjemme...

Lenke til kommentar

Snip-

 

Slik jeg forstår det har disse flyplassene kun AFIS. De er der kun for å gi informasjon, har ikke lov å gi kommandoer, eller styre traffikken på noen måte. Separasjon mot annen trafikk og ansvar av flyet er fult og helt på pilotenes ansvar, og det er uansett bare de siste minuttene av flyturen hvor pilotene er i samband med AFIS stasjonen, og piloter går over på generelt ukontrollert flyplass kommunikasjon hvis det er ingen som svarer feks.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Ja når alt virker og været er bra så er det nok kjempefint. Men hva skjer når det er dårlig vær, vinterstormer i nord-norge og det samtidig blir kluss på linja? Kan bli kostbare landinger på alternative flyplasser. I finnmark blir det vel alta og kirkenes evt tromsø? Og hva med beredskap, om systemet går ned? 330 skv. er vel stasjonert på Banak og har døgnbemanning 365. Skal nå lengst inn på finnmarksvidda og helt ut til jan mayen og svalbard langt ut i havet. Kan bli vanskelig å klare beredskapskravene om teknikken i tårnet svikter vel? Og det er vel nettopp i kritisk vær at ulykker skjer, at folk går seg bort, at båter trenger evakueringer etc. 

 

Dette med oppetid er jo svært vanskelig for ikke å si umulig å klare å få til 100%. Hvilken fallback løsning har de? Og hva med værrapporter som normalt sendes døgnet rundt til metrologisk fra kontrolltårnene. Vindmålere, barometertrykk etc er sikkert relativt greit å automatisere. Men hva når skydekket plutselig lukker seg? Er det like lett å se på en skjerm? Går sikkert helt greit på de fleste flyplasser dette her, men på flyplasser der det er beredskap døgnet rundt virker det merkelig å automatisere tårntjenesten. 

Hva skjer når kommunikasjonen mellom vanlige tårn og fly svikter? 

 

Bransjen har gode rutiner for dette, og jeg føler meg trygg på at de er godt sikret mot utfall. I tillegg så er det brukt på flyplasser med ekstremt lav trafikk. Lite risiko.

Lenke til kommentar

Og hva med beredskap, om systemet går ned? 330 skv. er vel stasjonert på Banak og har døgnbemanning 365.

 

Og per i dag har 330 mulighet til å ta av uten at flygelederen er i tårnet. Usikker på om det stemmer nå, men tidligere var det ikke flygeledere i tårnet på Banak om natten, de kunne være hjemme men var på "vakt" og måtte stille når noe skulle skje. Hvis ikke flygelederen var kommet til 330 var klar, kunne de ta av uten flygelder. Må også tenke på at hvis været der så dårlig eller at det ikke er tilgjengelig flygeleder så er det ikke noe annen trafikk som kan være til hindring.

 

Slik jeg forstår det har disse flyplassene kun AFIS. De er der kun for å gi informasjon, har ikke lov å gi kommandoer, eller styre traffikken på noen måte. Separasjon mot annen trafikk og ansvar av flyet er fult og helt på pilotenes ansvar, og det er uansett bare de siste minuttene av flyturen hvor pilotene er i samband med AFIS stasjonen, og piloter går over på generelt ukontrollert flyplass kommunikasjon hvis det er ingen som svarer feks.

 

Disse flyplassene har flygeledere. Det er litt av vitsen med å sentralisere dem slik at man slipper å ha et helt team/vaktlag av flygeledere på hver av disse små og relativt små stedene når man i stedet kan ha et tilsammen mindre team på et sentralt sted. Disse kan ha opplæring i mer enn en flyplass og derfor veksle hvilket "tårn" de jobber i. De fleste av disse flyplassene har ikke avganger og ankomster hele dagene så derfor kan en flygeleder gå mellom 2 tårn og være der det er planlagte hendelser når det er behov.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Snip-

 

Slik jeg forstår det har disse flyplassene kun AFIS. De er der kun for å gi informasjon, har ikke lov å gi kommandoer, eller styre traffikken på noen måte. Separasjon mot annen trafikk og ansvar av flyet er fult og helt på pilotenes ansvar, og det er uansett bare de siste minuttene av flyturen hvor pilotene er i samband med AFIS stasjonen, og piloter går over på generelt ukontrollert flyplass kommunikasjon hvis det er ingen som svarer feks.

Nei det stemmer ikke. Både Bodø og Lakselv var nevnt i artikkelen og de er ikke AFIS flyplasser. Der sitter det idag flygeledere på jobb, og ikke AFIS fullmektiger. Begge disse flyplassene har vel også 330 skv stasjonert der. Og det er jo enorme områder de redningshelikopterne skal betjene. Så derfor jeg tenkte at det er merkelig at de ønsker å automatisere tårntjenester på slike flyplasser.

 

Det er ikke bare merkelig, det er direkte skremmende at disse to flyplassene med døgnvakt på redningstjenesten vurderes automatisert. Jeg frykter en slik avgjørelse vil koste menneskeliv.  

Endret av bojangles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ja når alt virker og været er bra så er det nok kjempefint. Men hva skjer når det er dårlig vær, vinterstormer i nord-norge og det samtidig blir kluss på linja? Kan bli kostbare landinger på alternative flyplasser. I finnmark blir det vel alta og kirkenes evt tromsø? Og hva med beredskap, om systemet går ned? 330 skv. er vel stasjonert på Banak og har døgnbemanning 365. Skal nå lengst inn på finnmarksvidda og helt ut til jan mayen og svalbard langt ut i havet. Kan bli vanskelig å klare beredskapskravene om teknikken i tårnet svikter vel? Og det er vel nettopp i kritisk vær at ulykker skjer, at folk går seg bort, at båter trenger evakueringer etc. 

 

Dette med oppetid er jo svært vanskelig for ikke å si umulig å klare å få til 100%. Hvilken fallback løsning har de? Og hva med værrapporter som normalt sendes døgnet rundt til metrologisk fra kontrolltårnene. Vindmålere, barometertrykk etc er sikkert relativt greit å automatisere. Men hva når skydekket plutselig lukker seg? Er det like lett å se på en skjerm? Går sikkert helt greit på de fleste flyplasser dette her, men på flyplasser der det er beredskap døgnet rundt virker det merkelig å automatisere tårntjenesten. 

Hva skjer når kommunikasjonen mellom vanlige tårn og fly svikter? 

 

Bransjen har gode rutiner for dette, og jeg føler meg trygg på at de er godt sikret mot utfall. I tillegg så er det brukt på flyplasser med ekstremt lav trafikk. Lite risiko.

To av de foreslåtte flyplassene er jo der vi har redningstjenesten stasjonert. Og det er der det blir massiv krøll for meg. Redningshelikopterne har jo døgnvakt og må ofte rykke ut på svært kort varsel. Og skal beredskapen være optimal bør det kanskje være lokale flygeledere på vakt som sitter på helt lokal og real time vær-informasjon? Været kan jo feks ha påvirkning på hvilken rute redningshelikopteret bestemmer seg for. Og valg av rute vil ha direkte påvirkning på hvor lang tid de bruker til havaristen. 

 

Hvor ofte har du slitt med vipps, nettbank eller altinn de siste fem årene? Selv ikke kritiske tjenester som dette er oppe bestandig. Det er støtt nedetid. Så ja, jeg er helt trygg på at det vil bli nedetid også for automatiserte tårn. Enten det nå skyldes fysiske brudd på fiberopptikk eller det er sw bugs eller annet som køler det til. 

 

På flyplasser som idag er AFIS er det nok ikke mye kritisk trafikk. Men det er det for de to flyplassene som per idag har 330 skv stasjonert hos seg. På slike beredskapsflyplasser så handler det om liv og død. Ett minutt eller to forsinket ankomst kan være det som tipper oppdraget den ene eller andre veien. Suksess eller dødsfall. 

 

Nå er ikke jeg hverken pilot eller flygeleder så jeg kjenner ikke detaljer, ser kanskje heller ikke det store og fulle bildet. Men at de faktisk vurderer å automatisere flyplasser som har døgnberedskap for redning får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Tenk deg at det er din sønn, din far eller din datter som er i akutt havsnød, har måtte løse ut  nødpeilesender på fjelltur grunnet alvorlig indre blødninger eller liknende. Om slikt rammer deg eller dine tenker jeg du ønsker deg best mulig forhold for de redningsarbedierne som må ut på redningsoppdrag. Kanskje i snøstorm, med fæle kastevinder eller i krevende forhold der en flygeleder med lokalkunnskap kanskje er det som kan bidra til suksess. 

Endret av bojangles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og per i dag har 330 mulighet til å ta av uten at flygelederen er i tårnet. Usikker på om det stemmer nå, men tidligere var det ikke flygeledere i tårnet på Banak om natten, de kunne være hjemme men var på "vakt" og måtte stille når noe skulle skje. Hvis ikke flygelederen var kommet til 330 var klar, kunne de ta av uten flygelder. Må også tenke på at hvis været der så dårlig eller at det ikke er tilgjengelig flygeleder så er det ikke noe annen trafikk som kan være til hindring.

 

 

Disse flyplassene har flygeledere. Det er litt av vitsen med å sentralisere dem slik at man slipper å ha et helt team/vaktlag av flygeledere på hver av disse små og relativt små stedene når man i stedet kan ha et tilsammen mindre team på et sentralt sted. Disse kan ha opplæring i mer enn en flyplass og derfor veksle hvilket "tårn" de jobber i. De fleste av disse flyplassene har ikke avganger og ankomster hele dagene så derfor kan en flygeleder gå mellom 2 tårn og være der det er planlagte hendelser når det er behov.

 

 

Såvidt jeg vet stemmer ikke det du sier. Tårnet på Banak var alltid bemannet. Men flygelederne jobbet ikke aktiv natt men passiv natt. Dvs de hadde hjemmevakt og krav om 15 minutters responstid fra alarmen gikk på 330 og til de skulle være på plass i tårnet for å bistå helikopteret. Dermed var det flygeleder på plass i tårnet før helikopteret var klart for take off. Husk at de varmkjører maskinen, crewet skål våkne og en flygeplan skal utarbeides. Så flygelederens responstid på max 15 minutter var innenfor. 

 

Tipper flygelederne sov fult påkledd og med skoa på for å være sikre på klare kravet om 15 minutter. :-)

Endret av bojangles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...