Gå til innhold
Spørsmål om hus eller oppussing? Still spørsmål her! ×

Boligkjøp, ekstremt usikker på valg.


Anbefalte innlegg

Skal kjøpe bolig (med masse lån, huff og huff).

Valget per i dag står mellom:

1) 25 kvadrat, selveier, helt ny, midt i byen til, 1.5 mill, 2000/mnd i felleskostnader. Såvidt jeg finner ut, 4 naboer, 2 ved siden av, 1 over og 1 under. Men det er tett og fint, virket veldig lydtett.

2) 46 kvadrat, 30 år gammel (men i tydelig og tilsynelatende grei stand), selveier, 15 minutters gange fra by, 2.0 mill, 1500/mnd i felleskostnad (som er forventet å øke). Såvidt jeg fant ut, øverste leilighet, med 1 nabo ved siden av og 1 under. Virket også tett og solid.


Begge virker til å ha ordnede sosiale- og styremessige forhold, ut fra det lille jeg kan spore og lese i salgsoppgavene. Det første alternativet er privateid, det andre er OBOS.


Nr 1 liker jeg fordi den er ny, og jeg kan da regne med å ikke måtte ut med noe til reparasjoner og vedlikehold. Jeg har sans for å bo smått og praktisk, men jeg har også bodd i litt større leilighet, og jeg savner å ha litt plass rundt meg. Jeg har en haug med dritt på lager nå som jeg da må kaste, noe jeg ikke har lyst til fordi jeg er en liten hoarder ^^ Det følger med en liten bod på 5 m2 da. Og en liten balkong, som gir litt psykologisk frihet, men ingen utsikt.

En annen positiv faktor er at jeg kanskje kan få den billigere, den har vært en stund på markedet og ingen har budt, men det står noen på interesseliste. Så jeg lurer på om jeg kan få den for kanskje 2-300 000 billigere, dog det muligens er en utopi. Men! Hvis jeg skulle få den så billig, så vil jeg ha en mulighet til å bo praktisk, billig, helt sentralt, med relativt lite lån, og hvis jeg legger meg i selen og sparer så mye jeg kan, så kan jeg betale ned mye de neste 10-15 åra, og kanskje bli gjeldfri. Dette er en psykologisk boost for meg, da får livet god mening, jeg liker en utfordring. Å bo sentralt er noe som tiltaler meg også. Men det kan kanskje bli litt tett og smått. Men igjen, da får jeg kanskje en sjans til å kjøpe noe annet igjen om 10-15 år.


Nr 2 er tydelig annerledes, den har egen stue med kjøkken, soverom, bad, gang, og usjenert balkong, med veldig fin utsikt (fra store stuevinduer også) med morgen- og dagssol. Denne utsikten vil også være en psykologisk bra greie for meg, da jeg liker å stå og speide utover og la tankene vandre. Men prisen er stiv. Den vil makse ut lånet mitt fullstendig og kanskje ta det meste av egenkapitalen også. Jeg fikk beskjed om at man kunne gå ned litt, men ikke mye, da salgsprisen var markedstaksten. Jeg -tror- ikke jeg vil få så mye problemer med vedlikehold og reparasjon der i løpet av de neste 10-15 år, men jeg er litt usikker på badet, og kanskje taket. Likevel er det et bofellesskap, så tak blir jo en felleskostnad. Bad behøver ikke koste hundretusener heller. Men her er det en risiko for at jeg må bli boende de neste 30-40 år, eller til jeg eventuelt arver, noe jeg ikke liker å ta med i beregningen, da det er morbid. Så jeg vil da låse meg fast til dette stedet, noe jeg ikke er spesielt glad i tanken på. Men like fullt virker det som et trygt og fint sted, da. Med plass til to også.


Dette er lån via husbanken. Så hvis det går åt pipan, og jeg må selge, så er det rett tilbake til leiemarkedet, noe jeg er ekstremt lei av.


Så jeg vil gjerne ha innspill. Jeg har nesten like lyst på begge to. Alle råder meg til å ta nr 2, men jeg liker ikke tanken på å binde meg så lenge.. selv om utsikten var ekstremt fin. Har en nesten sykelig trang til å få med meg soloppgangen derfra. Det er mulighet for montering av peis der også.


Oppi alt dette er det jo ikke sikkert jeg får noen av dem. Jeg kommer til å by på Fredag da jeg ikke orker å ha dette hengende over meg i lange tider, og risikoen øker jo for at de blir budt på og tatt jo lenger tiden går.


Så hva er erfaringer? Spør gjerne spørsmål også. Har vært på privat visning hos begge to.

Endret av Taurean
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Husk å ikke fortelle megler hvor mye penger du har tilgjengelig. Megler er ikke din kamerat, men en person ansatt av selger for å få mest mulig penger for eiendommen. 

25m2 høres veldig lite ut for folk som er ferdig med de første 25 årene av livet sitt. Venner, kjæreste, barn (?) krever sin plass. 

 

Og gjeld er positivt å ha. Får man det via husbanken i tillegg er det jo superbillig å ha. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bor personlig på 37 kvadrat. Dette går ganske greit, men savner separat soverom. (Sengen står nå bak garderobeskap)

Har god takhøyde og trives, men det er mye bråk utenfor til tider. (Innderst i Vågen i Sandnes)

Naboen sin leilighet på 29 kvardrat har ligget for salg ganske lenge nå uten å bli solgt. Den er forholdsvis kvadratisk, så seng må enten "gjemmes" eller så trengs en eller annen form for sovesofa. (Vet ikke hvordan naboen har hatt det.)

Ville nok ha gått for #2.

Så lenge bad er i bra stand, er det ikke noe og tenke på med tanke på alder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Derfor er det lurt å ikke sprette BSU-en med mindre man må (men det må du gjerne om du ligger tett opptil hva du kan betale).

 

Jeg ville gått for den store, men jeg kan ikke velge for deg.

Jeg antar etter beskrivelsen at den første er selveier, mens den andre er andelsleilighet?

 

En andelsleilighet er en fordel i og med at du ikke trenger betale tinglysning.

Men det kan være det foreligger forkjøpsrett, noe du må ta høyde for.

Lenke til kommentar

25 kvadrat vil ikke fungere i lengden. 

 

Uten å se objektene ville jeg helt klart vurdert den på 46 kvadrat. 

 

Hva som skjer med boligprisene fremover er vanskelig å si. Hvis du må selge den på 25 kvadrat om et par år, kan det godt være du taper penger på det.

 

Dét det har kokt ned til er at den i sentrum er så sentral, selv om den ikke har den utsikten, kan jeg bare gå ned trappa, så er det ikke lang vei til steder med åpen plass (park) og slikt. Så hvis jeg skulle gå for den med større plass, så føler jeg at jeg går glipp av en god "deal" ^^ Jeg tror jeg skal prøve å by på den 25 m2 først, men får jeg den ikke til en lavere pris enn antydning, så vil jeg prøve å gå for den større.

 

Begge har vært på markedet en stund, dét er noe som jeg stusser over, at ting ikke selges raskere. Det virker som mange boliger får for høy prisantydning og det er for få kjøpere.

 

 

 

Nr2 uten tvil.. Enklere å videreselge, enklere å møblere(Link til objektene?)?, Bedre bo-kvalitet, skaper bolyst. 30 år gammelt er _ikke_ gammelt. 

 

Edit: 

Ser at du vil ikke få noen over deg og det er en stor bonus som du kommer til å merke etterhvert. 

 

Ja, du har rett i det du skriver. Jeg har en del ting, møbler, dobbeltseng, og her kan jeg bare bære det rett inn. I den mindre må jeg selge unna disse tinga, noe jeg nok vil få til, men vil bli ekstra stress. Jeg må også re"designe" hvordan jeg har levd, kjøpe nye møbler, noe som vil koste 10-20 000.

 

Det virker i hvert fall i ok stand til å være 30 år gammelt.

 

Ja, jeg synes også det er en veldig positiv faktor at det er øverste leilighet.

 

 

 

Husk å ikke fortelle megler hvor mye penger du har tilgjengelig. Megler er ikke din kamerat, men en person ansatt av selger for å få mest mulig penger for eiendommen. 

 

25m2 høres veldig lite ut for folk som er ferdig med de første 25 årene av livet sitt. Venner, kjæreste, barn (?) krever sin plass. 

 

Og gjeld er positivt å ha. Får man det via husbanken i tillegg er det jo superbillig å ha. 

 

 

Har ikke fortalt direkte, men har fortalt at prisantydning er i øverste sjikt av hva jeg har råd til... dog jeg har råd til 100 000 til, men dét holder jeg for meg selv. Like fullt føler jeg at det er mulig å bli en mer solid og pålitelig kjøper hvis man er ærlig, selv om det kan være selvødeleggende. Altså at de ser deg som en veldig seriøs kjøper som ikke backer ut. Den 46 m2 har ligget ute en stund også, selv om de sier de ikke har dårlig tid, så er det ingen som liker å leve med et salg hengende over seg. Dette har med psykologi å gjøre vet man jo ^^

 

Ja, jeg tenker på det også. Og hvis jeg kjøper nå, så blir det ikke lett å selge i løpet av de første 10 år i hvert fall. Må betale ned noe gjeld og håpe på prisøkning.

 

Liker ikke å ha gjeld ^^ Forklar gjerne punkter til hvorfor det er positivt. Kan være ting jeg ikke vet.

 

 

 

25 kvadrat er nok i minste laget.

 

Men, viktigere enn bolig: beliggenhet. Alt innenfor veggene kan du gjøre noe med. Alt ute er det verre å endre på.

 

Ja, den 46 m2 er 15-20 minutters gange fra sentrum. Hvis jeg skulle få lyst til å labbe en tur rundt byen midt på natten, blir det litt lenger å gå, særlig om vinteren. Om sommeren kan jeg ta elsparkesykkelen. Så dette er igjen en positiv faktor som gjør at jeg ikke har lyst til å bare forkaste den i sentrum. Gir en stor psykologisk boost å bare gå ut og sette seg i en park, se litt folk, 1-2 minutter gange fra der en bor. Nesten som man får parken og benkene i sentrum med på kjøpet! For det er jo offentlige plasser. En psykologisk faktor mange oversér.

 

Dette i tillegg til kanskje lavere kjøpspris, som gjør at jeg sparer opp mot 500 000 i forhold til den andre, er en stor vurdering å ta.

 

 

På alternativ #1 ville jeg sjekket om ikke fellesutgiftene plutselig øker etter en viss tid. Det e rganske typisk på nye borettslag hvor plutselig avdrag skal betales i tilleg til renter.

 

Hmm, tja, det er et godt poeng. Jeg har ingen erfaring med det. Det er mange boenheter der da, så de får inn mye felleskostnader i måneden, kanskje opp mot 40 000. ca 500 000 i året. Burde ikke være mye grunn til å øke. Men i regi av at det er private investorer/eiere som eier bygården, så har du rett i at det blir mer uforutsigbart. Men de kan heller ikke bare banke igjennom ting, hver boenhet har én stemmerett hver ved saker.

 

Ble forsikret av selger (fra firmaet) at de hadde god erfaring og var solide, men det er jo ikke til å stole på. Ho virka dog veldig erfaren med salg, vennlig og kunnskapsrik, kan svare på alt, men totalt upåvirkeilg.. tilsynelatende. Det er vel det man kaller profesjonell.

 

 

 

 

Bor personlig på 37 kvadrat. Dette går ganske greit, men savner separat soverom. (Sengen står nå bak garderobeskap)

Har god takhøyde og trives, men det er mye bråk utenfor til tider. (Innderst i Vågen i Sandnes)

Naboen sin leilighet på 29 kvardrat har ligget for salg ganske lenge nå uten å bli solgt. Den er forholdsvis kvadratisk, så seng må enten "gjemmes" eller så trengs en eller annen form for sovesofa. (Vet ikke hvordan naboen har hatt det.)

Ville nok ha gått for #2.

Så lenge bad er i bra stand, er det ikke noe og tenke på med tanke på alder.

 

Badet virket i helt ok stand. Som tidligere murer og flislegger burde jeg se tydelige feil, men det er vanskelig å vite hvordan ting er bak flisene. Det er misfarging på fuger i dusjsonen, men for meg betyr det bare manglende vask og vedlikehold. Kjøpe en flaske med noe rens så er det sikkert ok igjen. Selv hjørnene/silikonen ser hele og fine ut.

 

Eget soverom er noe jeg ikke har hatt på maange år, så ja, det ville nok vært en stor psykologisk boost, slippe å høre kjøleskapet dure og slippe å sove med silikonørepropper i øra.

 

Det er mulig disse to faktorene og det du skriver er det som gjør at jeg velger den fremfor den i sentrum.

 

 

 

Fordi rente på sparepengene og BSU er høyere enn boliglånsrenten. Da får man betalt for å ha lånt penger. Bandt boliglånsrenten på 2,23%, BSU på 4%

 

 

Jeg skjønte ikke dette helt ^^ Men har ikke BSU. Dette er penger fra en forsikring. Har fått en total nedbetalingsplan fra Husbanken som må følges. Den er vel utsatt for rentesvingninger som alle andre banker, men sikkert litt snillere.. men det er jo sikkert desimalprosentpoeng det dreier seg om.

 

 

 

Derfor er det lurt å ikke sprette BSU-en med mindre man må (men det må du gjerne om du ligger tett opptil hva du kan betale).

 

Jeg ville gått for den store, men jeg kan ikke velge for deg.

Jeg antar etter beskrivelsen at den første er selveier, mens den andre er andelsleilighet?

 

En andelsleilighet er en fordel i og med at du ikke trenger betale tinglysning.

Men det kan være det foreligger forkjøpsrett, noe du må ta høyde for.

 

Som skrevet over, har ikke BSU. Tok hull på den for 15 år siden fordi livet var bare kaos .. og det har det vært til nå, hvor det forhåpentligvis blir bedre.

 

Begge er selveier, skal redigere.

 

Bød på en sist uke, hvor jeg fikk øverste pris, men den ble tatt på forskjøpsrett ja. En mor med ansiennitet fra 80-tallet som kjøpte til sin datter. Min far mente han overhørte at ho sa at ho kom til å kjøpe den så lenge den ikke gikk over 2 millioner ^^ Så jeg vurderte å by opp til 1.8 bare på trass, for å koste dem mer penger ^^ Men jeg var usikker, første gang jeg har budt på noe, og var i en stresset situasjon. Leiligheten var fin, OBOS, men trengte nytt kjøkken, badet var relativt lite, og det lå godt utenfor byen. Så 1.8 ville vært i øverste prislag for meg. 300 000 i fellesgjeld var det også, og 4000 i felleskostnader hver måned. Så igjen, dyrt nok.

 

De jeg ser på nå trenger ingen nært forestående oppgradering, ut fra hva jeg kan se.

 

 

 

Takker for alle svar. Begynner å by i dag tidlig, uansett. Skal oppdatere når tiden er inne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

bilder / link til finn annonser ? 

 

Det har jeg dessverre ikke lyst til. Beklager det. Vil holde meg anonym, inntil videre.

 

 

Foreløpig har jeg kommet opp med en god budstrategi, når man har flere boliger man ikke klarer å bestemme seg for.

 

Jeg bød lavt på den i sentrum først, fikk avslag.

 

Så bød jeg "lavt" (i forhold til prisantydning og takst, men ikke så lavt i forhold til hvor lenge den har ligget på markedet og bud som har kommet inn), på den større leiligheten. Det ble ikke forkastet. Jeg gav dem frist til over helga.

 

Hvis dét ikke blir godtatt, så byr jeg litt høyere på den første igjen. Jeg gir dem en dags frist hver gang, for å la ting gå sin gang, -og- for å legge psykologisk press på eieren/megleren av den andre leiligheten hver gang. La tiden gå litt og skape litt press.

 

Grunnen til denne metoden er

 

1) For å avdekke den riktigste prisen,

 

og 2) Ved å innvilge tillit og gi god tid, så legger jeg ekstra press til å akseptere budet hvis ingen andre skulle by. Det er gambling, men det er det uansett. Hvis jeg gir en kort tidsfrist, så kan det oppleves som respektløst, og da kan man fremkalle en mer innesluttet holdning hos eieren, og man kan gå glipp av sjansen til å få den billigere. Handel har jo også noe med tillit å gjøre, og oppleves man som tillitsfull og respektfull, så mener jeg det kan påvirke selger til å godta en lavere pris, for de føler seg tryggere. Men jeg forstår at en profesjonell megler ikke vil la seg påvirke av slike "metoder", men likevel, det er gambling uansett hvordan man gjør det, om man gir kort tidsfrist, så vil likevel alle interesserte få beskjed, og selger er uansett ikke tvunget til å godta. Man har alltid mer å tjene på å fremstå og aller helst -være- tillts- og respektfull.

 

Man står like fullt i en risiko til å fremprovosére en budrunde hvis det er lav tidsfrist, fordi man gjør andre interesserte nervøse og presser frem bud. Ved å gi god tid, gir man dem tid til å se på andre eiendommer, og får en sjans til å avlede oppmerksomheten. Uansett er det risiko begge veier.

 

Sånn kommer jeg til å pendle frem og tilbake enten til min maksgrense er nådd hos begge to og dét blir avslått, eller til jeg får aksept fra én av dem.

 

Skulle jeg miste begge to, så finnes det alltids flere som kommer på markedet. Det er noen flere der, som er litt mer shabby og "upålitelige" (med tanke på styresett og sosiale forhold), men de er igjen veldig billige (ca 1 200 000), så jeg ville ikke nølet med å by om det skulle bli sånn.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

Du gjør det også antagelig betydelig enklere for de å avslå, "det er bare X tusen fra det vi avslo sist"

 

De kan like gjerne bruke budtiden som en måte å identifisere om det er flere budgivere der ute, som lar seg påvirke av press. Når man legger press, kan man tvinge frem handling. Og hvis det ikke kommer bud, kan det påvirke selger til å godta. Så ved å øke litt og litt, og la det gå tid mellom hver gang, kan man -kanskje- skape en viss ustabilitet i sikkerheten deres. Man har jo alltid bare en liten sjans, jeg er klar over det. Men en liten sjans er bedre enn ingen sjans. Jeg har ikke lyst til å betale full pris når de ikke får bud på uker og måneder. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

De kan like gjerne bruke budtiden som en måte å identifisere om det er flere budgivere der ute, som lar seg påvirke av press. Når man legger press, kan man tvinge frem handling. Og hvis det ikke kommer bud, kan det påvirke selger til å godta. Så ved å øke litt og litt, og la det gå tid mellom hver gang, kan man -kanskje- skape en viss ustabilitet i sikkerheten deres. Man har jo alltid bare en liten sjans, jeg er klar over det. Men en liten sjans er bedre enn ingen sjans. Jeg har ikke lyst til å betale full pris når de ikke får bud på uker og måneder. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre.

Dårlig taktikk. Ring til en megler å spør når du skal gi de et ultimatum før du trekker deg..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sier ikke at du trenger å by det boligen ligger ute for, men å starte for lavt, så jobbe seg sakte men sikkert opp kan være kontraproduktivt.

 

Jeg innsér det, at det har sine risikomomenter. Men jeg tror gevinsten veier ut risikoen. Men man har aldri garanti for noe som helst. Blir spennende å se til uka.

 

 

 

Nå er eiendom investering, så du investerer bare mer. Altså, du 'sparer' det i bolig istedet for å ha det på konto - ofte med bedre avkasting.

 

Det er jo greit nok det, men jeg er ikke millionær og vil gjerne sitte igjen med litt på kontoen, ikke være raka fant når alt er over ^^ Det vil ta 20-30 år før jeg har betalt ned 1 million. Da står man også med større risiko hvis renta skyter i været, eller om et vannrør ryker og jeg må betale 300 000 for reparasjoner.

 

 

 

En taktikk kan også være å by litt lavt, og hvis dem ikke godtar tilbudet lar du det ligge og se om dem kommer med motbud.

 

Ja, jeg lurer jo litt på det også, om de kanskje sier "vi godtar 25 000 over dette". Målet mitt er å avdekke hva de vil godta, og den skjulte faktoren; Om det er noen interesse i markedet. Prøver å tvinge frem en løsning, som gjør det billigst for meg. For jeg er ikke steinrik.

 

 

 

Dårlig taktikk. Ring til en megler å spør når du skal gi de et ultimatum før du trekker deg..

 

Kan vel ikke trekke bud? Kan bare sette tidsfrist, ettersom jeg har forstått?

 

https://www.dinside.no/bolig/kan-du-angre-pa-budet/62470196

 

"Det er INGEN angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom. Når budet er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan altså ikke budet kalles tilbake.

Hvor lenge er budet bindende?

Budet er bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger, eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen."

 

 

Hehe, for å være skikkelig drittsekk, kunne jeg jo gi 1-2 timers frist hver eneste gang da ^^ Og by 5 ganger hver dag xD hahaha, det hadde nok fått nervene på spill hos dem ^^ eller jeg hadde blitt sett på som en useriøs klovn. Men et bud er et bud ^^

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...