Gå til innhold

Nye E39: Vegvesenet vil kutte bruken av veisalt ved bruk av solenergi


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvor mye varme kan egentlig et slikt oppsett skape midt på sommeren? Sånn for å sende vannet videre til andre ting? 

Sånn røffly i samme størrelseorden som det samme veiarealet trenger til å holde veien isfri hele vinteren (med unntak av sprengkulde, der det uansett hverken sluddes, snør eller saltes )

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Sånn røffly i samme størrelseorden som det samme veiarealet trenger til å holde veien isfri hele vinteren (med unntak av sprengkulde, der det uansett hverken sluddes, snør eller saltes )

Joda, men man trenger jo ikke varmen til det formålet på sommeren, så det hadde jo vært kjekt å sett om det kunne blitt brukt og spart på andre ting på sommeren. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Oppbevare varmen underjorisk fra sommer til vinter synes unødvendig komplisert. Går man langt nok ned holder jo grunnvannet naturlig en plusstemperatur om vinteren.

Legge vannrørene bare 5 centimeter ned i betongen gjør vel at de blir lett utsatt når vegslitasjen lager spor. Enda mer vanlig utenfor bykjerner hvor det ikke er noen piggdekkavgift. Før denne avgiften ble innført kunne sporene på hovedveger inn til eksempel hovedstaden slites så mye at det måtte reasfalteres hvert eneste år, og mye mer enn 5cm. Noe det ikke ble testet for ved testanlegget. I land hvor man ikke har piggdekk er sporslitasje et ikke-eksisterende fenomen.

Legge vannrørene så tett som på et baderom, (ifølge illustrasjonstegningen) er vel unødvendig når man bare skal heve temperaturen på vegen litt over pluspunktet og ikke til 22 grader.

Lenke til kommentar

Så spørs det om de som kjører saltbøssene gidder å trykke på "off" hver gang de kjører over ei bru eller gjennom et kryss med dette systemet. :p

 

Ikke noe problem når saltbøssene deres er tomme og alt saltet er sendt til matproduksjonen i veivesenet, slik at de har tvunget lunsj ved saltfisk og saltkjøtt annenhver dag laget av veisaltet :D

Lenke til kommentar

Oppbevare varmen underjorisk fra sommer til vinter synes unødvendig komplisert. Går man langt nok ned holder jo grunnvannet naturlig en plusstemperatur om vinteren.

Legge vannrørene bare 5 centimeter ned i betongen gjør vel at de blir lett utsatt når vegslitasjen lager spor. Enda mer vanlig utenfor bykjerner hvor det ikke er noen piggdekkavgift. Før denne avgiften ble innført kunne sporene på hovedveger inn til eksempel hovedstaden slites så mye at det måtte reasfalteres hvert eneste år, og mye mer enn 5cm. Noe det ikke ble testet for ved testanlegget. I land hvor man ikke har piggdekk er sporslitasje et ikke-eksisterende fenomen.

Legge vannrørene så tett som på et baderom, (ifølge illustrasjonstegningen) er vel unødvendig når man bare skal heve temperaturen på vegen litt over pluspunktet og ikke til 22 grader.

Personbiler forårsaker nesten ingen slitasje:

 

 

https://www.tu.no/artikler/hevder-de-store-tunge-elbilene-sliter-mer-pa-veien-avvises-av-fagfolkene/409400

 

:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

Lenke til kommentar

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

Han kom i i hvertfall med kilde for sitt utsagn :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

Det er to typer veislitasje: Asfaltslitasje og bærelagsslitasje. Sistnevnte er en mye større utgiftspost på samferdselsbudsjettet enn førstnevnte. Dvs. at hvis vi får ned bærelagsslitasjen litt så kan vi finansiere veldig mye reasfaltering med de midlene.

 

Biler med bare noen få tonn aksellast gir neglisjerbar bærelagsslitasje. Det er altså tungtransporten som virkelig koster i budsjettet for veislitasje.

 

Så på en måte har du rett: Ja, personbilers piggdekk spiller en rolle for asfaltslitasje, men bare en neglisjerbar rolle for veislitasje og totale slitasjekostnader.

 

Edit: Veikvalitet må også sees i sammenheng med trafikksikkerhet og miljø. Sporete veier gir risiko for vannplaning og avsporing, mens dårlige bærelag gir risiko for utglidninger, feil fall i svinger osv.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...