Flytende vindkraft – et spørsmål om politisk vilje

[Redaksjonen.]

Flytende vindkraft – et spørsmål om politisk vilje

[B4PD8799]

Gå i markedet. Er det lønnsomt vil markedet investere. Det er overhodet ingen grunn til å gamble med folks skattepenger på slike eventyr.

[Proton1]

Vindmøller generelt, og flytende konstruksjoner på havet er hver for seg godt utviklede teknologier. Behovet for sterk, offentlig subsidiering for storstilt utbygging av flytende vindkraft i Norge for utvikling av slike teknologier er derfor unødvendig sløsing med våre skattepenger. Inntil flytende vindkraft har demonstrert reell lønnsomhet, noe som kanskje aldri skjer, bør planer om flytende vindkraft i Norge legges bort.

[WJXE2X83]

Kva land i verden kan betale 4. gonger norsk kraftpris ?

 

"Den store utfordringen er at kostnadene fortsatt er høye. Menon estimerer at strøm fra flytende havvind i dag koster rundt fire ganger så mye som norsk kraftpris."

 

Å kaste 36 milliarder , er ein dyr øvelse.

[Proton1]

Flytende vindkraft er ikke et spørsmål om politisk vilje, men om økonomisk fornuft.

[Prototyper]

Hei Pål, jeg blir dessverre ganske provosert når jeg leser innlegget ditt. Årsaken til at jeg skriver dessverre er at jeg tror vi har samme motivasjon, men det er ikke slik at alt som kles opp i grønt er klimavennlig og bærekraftig. Den siste tidens økende interesse for havvind, både i klimaperspektiv og økonomisk, er i stor grad basert på et urealistisk grunnlag og forutsetninger som bokstavelig talt ikke holder vann.

 

Eksempel 1. Hywind Tampen. 5 MRD (minst) for å produsere i 300 000 - 350 000 (@ best) MWh/år. Dette relativt optimistiske regnestykket gir en effektiv produksjonspris nord for 1.2 NOK/kWh, gitt at alt går på skinner og man klarer nær perfekt oppetid - midt i Nordsjøen. Selv under de beste og mest optimistiske forutsetninger gir dette en kostnad for å redusere CO2-utslipp i størrelsen 1500 NOK/tonn (ca. 10 ganger dagens kvotepris, og det markedet per definisjon er villig til å investere i CO2 reduksjon), og dette er når kraftproduksjonen kan erstatte den mest skitne kraftproduksjonen i Skandinavia. Norge og verden forøvrig hadde vært mer tjent med å bruke disse milliardene hvor man kan redusere utslipp i langt større omfang for samme prisen.

 

Eksempel 2: Rapporten fra Menon, benytter et urealistisk lavt avkastningskrav på 7%, uten høyde for praktisk- og teknologisk risiko, og legger seg dermed godt under det man ser for bunnfaste parker - som er vesentlig enklere å prosjektere og simulere. At leverandørindustrien i Norge synes dette høres fornuftig ut, som det påpekes i rapporten er vell og bra, men det gjør det ikke for en storskala investor. For kommersielle bunnfaste utbygginger (som er enklere) ligger avkastningskravet normalt mellom 10 og 13%. Dette gjør effektivt at kostnadene for den produserte energien vil være over 50% høyere, da avkastningen på den investerte kapitalen nødvendigvis må speile den reelle risikoen i prosjektet. En forventet levetid på turbinen på 25 år er også høyst tvilsomt og det vil være behov for større utskiftninger i løpet av levetiden, spesielt på forankringssystemet. Dette er ikke med i analysen og gir enorm økning av kostnaden for den produserte energien.

 

I tillegg er det regnet med læringsrater, en ren teoretisk framskriving av kostnadsreduksjon, men denne er ikke realitetssjekket. Dessverre begrenses potensialet til kostnadsreduksjon av fysiske begrensninger og ikke på mangel av erfaring og skalering. For flytende vind er dette tungt knyttet til kostnader av fundament og forankring da turbin og tårn er relativt likt (standard offshore turbiner). Fundamentet må flyte, være vanntett og i tillegg forankres. Så lenge man bruker konvensjonelle materialer som stål og betong, vil dette innebære mer material enn det som er nødvendig i fundamentet for en bunnfast turbin. Resultatet innebærer at selv om installasjon og sammenstilling var gratis så er det fortsatt dyrere enn bunnfast. Mao. det vil aldri kunne konkurrere, og produsert kraftpris vil alltid ligge over det vi har fra vannkraft og sol. - dvs. flytende vindkraft egner seg bare i svært begrensede områder hvor man ikke har tilgang på "noen" annen fornybar kraft. Markedsutsiktene er dermed svært overdrevet. Det gjelder også estimatene for hvor mye norsk leverandørindustri kan tenkes å bidra i prosjektene, hvor det blant annet i et optimistisk scenario benyttes 90% - selv om det i et avsnitt tidligere påpekes at det er urealistisk at Norge vil kunne ta del i turbinproduksjonen som står for 20-30%.

 

Tilsammen gjør dette at potensialet som skisseres i rapporten til et gedigent luftslott hvor teknologisk risiko er neglisjert, det globale markedet er overvurdert og det samme gjelder for det nasjonale bidraget.

 

Eksempel 3: Det har vært en utvilsom positiv bølge for flytende havvind den siste tiden. Vi har den første og største demoparken, elektrifisering av oljeplattformer. Historiens største Enova-tilskudd. - Vi er gode på å føle oss gode, men dessverre er vi også for vane å være ganske så naive her på berget. Jeg tillater meg derfor å stille spørsmålet: Hvilket konkurransefortrinn og hvilket hjemmemarked? Norge har kraftbalanse, og et betydelig potensial til å bygge ut både landbasert vind og vannkraft. Begge renere og rimeligere enn flytende havvind, både nå, og på sikt. På konkurransesiden har vi, nasjonalt sett, vært med å prosjektere et par demoparker, og levert noen få bunnfaste substasjoner. Det har ikke vært så mye publisitet på det, men både Spania og USA har flere demoer og energiselskaper som tester ut langt flere konsepter en vårt ene. De har også sett noe som Norge knapt har åpnet øynene for, at de store potensialene ligger i såkalt mellomdypt vann - for dypt for bunnfast, men grunnere enn feks. dypgangen til en sparbøye som Hywind, da overføringssystemet til strømnettet er en vesentlig del av investeringskostnaden og større dypgang betyr normalt lengre fra land.

 

Men, Norge har 2 fordeler, enorme ressurser og prosjekteringsmiljøer som er ledende. Dessverre er sistnevnte lite skalerbar og eksporterbar, og de eneste som tjener på en storstilt satsning på havvind er nevnte miljøer. Resten av Norge og verden forøvrig er mer tjent med at pengene benyttes på områder som har større påvirkning og potensial, både innen miljø og økonomisk gevinst.

 

"Kjapt" oppsummert, Vi sitter ikke på gjerdet å venter, men har akseptert at flytende havvind ikke er en god klimaløsningen og ikke et relevant industrieventyr Norge bør subsidiere med 10-talls milliarder kroner da disse ressursene bør brukes på andre ting med større nytte. Flytende havvind er og vil forbli en dyr måte å produsere fornybar energi på, og bør aldri bygges ut i større skala for å supplere fastlands Norge. Det eneste som er realistisk å eksportere er prosjekteringsarbeid og eller vedlikeholds fartøy (hvor markedet er større), men dette begrenser seg beklageligvis til <5% av det skisserte estimatet - og er ikke avhengig av at vi selv bygger ut storskala havvind i Norge, et land med verdens billigste og reneste kraft.

[aanundo]

Vi burde hatt en debatt omkring flytende havvind for flere år siden, men bedre sent enn aldri.

Det har festet seg et inntrykk av at flytende havvind er kostbart, men stemmer det?

En viser til Hywind, som om dette er den eneste måten å gjøre det på.

Så langt har jeg ikke sett noen rapport som analyserer muligheten i å kombinere fiskeoppdrett med energiopptak fra vind og bølger.

Skulle tro en havmerd av typen Nordlaks bygger i Kina er stor nok for vindturbiner.

Jeg tegnet Nordlaks sin havmerd med en 6 MW vindturbin, og det virket som havmerden er noe smal.

For å få bedre stabilitet tegnet jeg derfor en bredere havmerd, men med samme volum.

Skulle ønske ingeniørene som leser TU tok del i denne debatten, og at eventuelle problemer ble debattert.

Er det noe av teknisk karakter som er til hinder for vindturbiner på havmerder?

Vi er ledende innen oppdrett, og oppdrett forsvarer byggekostnader på 1,5 mrd. alene.

Ville ikke både oppdrett- og energiselskaper tjene på et samarbeid?

Jeg laget regneark for å se på økonomien i et slikt samarbeid, og brukte tilgjengelige data fra oppdrett og energiproduksjon.

Regnearket viser at det er en myte at strømmen blir kostbar fra flytende vindkraft, da de 11 parametrene viste at 30 øre/kWh ga 20% fortjeneste på kapitalen.

Kanskje vi går glipp av et industrieventyr dersom politikerne har samme oppfatning som "Prototyper".

 

[Fri diskusjon og kunnskap]

Kva land i verden kan betale 4. gonger norsk kraftpris ?

 

"Den store utfordringen er at kostnadene fortsatt er høye. Menon estimerer at strøm fra flytende havvind i dag koster rundt fire ganger så mye som norsk kraftpris."

 

Å kaste 36 milliarder , er ein dyr øvelse.

Nå er det jo land i verden som har  minst 1/4 av norske husstanders energi-behov. Så slikt sett burde det ikke være for dyrt for disse landenes husstander. Som heller ikke fryser ræva av seg om de sparer på strømmen, som i Norge.

Men "Hvis politikerne ikke tør å satse"  blir litt feil . Det er  (for ) lett ( for politikere ) å satse med andres penger, for å samle stemmer.  Så kunne man heller prøve å få norske innbyggere til å kjøpe aksjer i selskaper som satser. Med fratrekk for skatting dersom det feiler.  ( Det er jo 32 prosent skatt på gevinst av aksjesalg, så det er naturlig. )

Og selg gjerne strøm til andre land, fra vindturbiner langt til havs, med flytende installasjoner. Det er kompetente folk som arbeider med dette, og har mange gode løsninger.  Går det med underskudd så skattes det ikke.  Som alt annet av næringsliv.

Men bland ikke dette regnskapet inn i nedbetalt vannkraft til norske husstander i vinterlandet Norge.

Endret 1. oktober 2019 av Fri diskusjon og kunnskap

[aanundo]

Nå er det jo land i verden som har  minst 1/4 av norske husstanders energi-behov. Så slikt sett burde det ikke være for dyrt for disse landenes husstander. Som heller ikke fryser ræva av seg om de sparer på strømmen, som i Norge.

Men "Hvis politikerne ikke tør å satse"  blir litt feil . Det er  (for ) lett ( for politikere ) å satse med andres penger, for å samle stemmer.  Så kunne man heller prøve å få norske innbyggere til å kjøpe aksjer i selskaper som satser. Med fratrekk for skatting dersom det feiler.  ( Det er jo 32 prosent skatt på gevinst av aksjesalg, så det er naturlig. )

Og selg gjerne strøm til andre land, fra vindturbiner langt til havs, med flytende installasjoner. Det er kompetente folk som arbeider med dette, og har mange gode løsninger.  Går det med underskudd så skattes det ikke.  Som alt annet av næringsliv.

Men bland ikke dette regnskapet inn i nedbetalt vannkraft til norske husstander i vinterlandet Norge.

Dersom besteforeldrene våre hadde tenkt på samme måte som deg så hadde vi ikke hatt vannkraftverkene.

[B4PD8799]

Dersom besteforeldrene våre hadde tenkt på samme måte som deg så hadde vi ikke hatt vannkraftverkene.

 Jo. Fordi regnestykket for vannkraften viste at det var veldig lønnsomt. Spesielt gitt tiden med Birkeland/Eyde prosessen og senere med produksjon av aluminium osv. 

 

Regnestykket for vindkraft er et helt annet. Så sammenligningen du gjør holder ikke.

[dguzs]

 

Dersom besteforeldrene våre hadde tenkt på samme måte som deg så hadde vi ikke hatt vannkraftverkene.

 Jo. Fordi regnestykket for vannkraften viste at det var veldig lønnsomt. Spesielt gitt tiden med Birkeland/Eyde prosessen og senere med produksjon av aluminium osv. 

 

Regnestykket for vindkraft er et helt annet. Så sammenligningen du gjør holder ikke.

Javel, så de tok og regnet inn den negative verdien av ødelagte vassdrag på 20, 30 og 50-tallet altså, slik som du vil det skal gjøres for vindkraft? Tviler på det.

Landbasert vindkraft er lønnsom idag, dette er et faktum. Enda mer lønnsom er den i Norge med gode vindressurser og mye fleksibel regulerkraft i nettet. Den har såklart ulemper men det hadde vannkraft også den gangen og ny kraft trenger vi. Alternativet er kjernekraft og den er umulig å få bygget i Norge.

 

https://www.facebook.com/725032850925067/posts/2514807535280914/

[Durango Farer]

Ja, det står om viljen til å betale 3 ganger mere for en energi som i tillegg destabiliserer kraftnettet med sine hurtige svingninger slik at det blir umulig å holde 50Hz uten å betale noen for å forbruke strøm når det blåser mye.

[Pål Revheim]

Å forvente konkurranseevne fra noe som fortsatt er på pilotstadiet er urealistisk. For å få ned prisene kreves det oppskalering og storskala utbygging, dette er en prosess alle andre energiteknologier også har vært gjennom. Spørsmålet, som jeg dels også stiller her, er om utgiften for å få til oppskalering og prisfall bør tas i markedene som har behov for flytende havvind som energikilde, eller av land som ønsker å bygge opp flytende havvind som en eksportindustri. I mine øyne er potensialet i flytende havvind stort, men jeg er usikker på om risk/reward er god nok til at det er noe Norge bør satse tungt på. Det viktigste for meg er likevel å få fram at politikere som tror at flytende havvind er en gratis lunsj hvor alt er fint og flott må få opp øynene. Mulighetene er der, men dette koster masse penger og skal man lykkes kreves langt tyngre prioriteringer enn luftige målsettinger og festtaler.

[Pål Revheim]

Vi burde hatt en debatt omkring flytende havvind for flere år siden, men bedre sent enn aldri.

Det har festet seg et inntrykk av at flytende havvind er kostbart, men stemmer det?

En viser til Hywind, som om dette er den eneste måten å gjøre det på.

Så langt har jeg ikke sett noen rapport som analyserer muligheten i å kombinere fiskeoppdrett med energiopptak fra vind og bølger.

Skulle tro en havmerd av typen Nordlaks bygger i Kina er stor nok for vindturbiner.

Jeg tegnet Nordlaks sin havmerd med en 6 MW vindturbin, og det virket som havmerden er noe smal.

For å få bedre stabilitet tegnet jeg derfor en bredere havmerd, men med samme volum.

Skulle ønske ingeniørene som leser TU tok del i denne debatten, og at eventuelle problemer ble debattert.

Er det noe av teknisk karakter som er til hinder for vindturbiner på havmerder?

Vi er ledende innen oppdrett, og oppdrett forsvarer byggekostnader på 1,5 mrd. alene.

Ville ikke både oppdrett- og energiselskaper tjene på et samarbeid?

Jeg laget regneark for å se på økonomien i et slikt samarbeid, og brukte tilgjengelige data fra oppdrett og energiproduksjon.

Regnearket viser at det er en myte at strømmen blir kostbar fra flytende vindkraft, da de 11 parametrene viste at 30 øre/kWh ga 20% fortjeneste på kapitalen.

Kanskje vi går glipp av et industrieventyr dersom politikerne har samme oppfatning som "Prototyper".

 

 

 

Equinor har jobbet i flere år med mulige kombinasjoner av offshore vindkraft og oppdrett. Jeg tror det vil være en veldig god kombinasjon, og er igrunn overrasket over at det enda ikke har dukket opp som annet enn konsepter og tegninger. Vet det har blitt vurdert i flere av de større norske havmerd-konseptene, men er usikker på hvorfor det ikke har blitt realisert. Strukturer er utenfor mitt fagområde, men jeg har vanskelig for å se hvordan f.eks. Ideol sin floater skiller seg vesentlig fra noe som kunne vært brukt til oppdrett. Min beste gjetting er at det skyldes at dagens lagringsteknologi ikke er god nok til at anleggene vil kunne kjøres på vind alene, og at det er lett å gå full disel hvis man uansett må ha et dieselagregat. Mulig et videre prisfall på hydrogenteknologi kan løse opp i dette. Håper virkelig at dette er en kombinasjon vi får se om ikke veldig lenge.

[Pål Revheim]

Hei Pål, jeg blir dessverre ganske provosert når jeg leser innlegget ditt. Årsaken til at jeg skriver dessverre er at jeg tror vi har samme motivasjon, men det er ikke slik at alt som kles opp i grønt er klimavennlig og bærekraftig. Den siste tidens økende interesse for havvind, både i klimaperspektiv og økonomisk, er i stor grad basert på et urealistisk grunnlag og forutsetninger som bokstavelig talt ikke holder vann.

 

Eksempel 1. Hywind Tampen. 5 MRD (minst) for å produsere i 300 000 - 350 000 (@ best) MWh/år. Dette relativt optimistiske regnestykket gir en effektiv produksjonspris nord for 1.2 NOK/kWh, gitt at alt går på skinner og man klarer nær perfekt oppetid - midt i Nordsjøen. Selv under de beste og mest optimistiske forutsetninger gir dette en kostnad for å redusere CO2-utslipp i størrelsen 1500 NOK/tonn (ca. 10 ganger dagens kvotepris, og det markedet per definisjon er villig til å investere i CO2 reduksjon), og dette er når kraftproduksjonen kan erstatte den mest skitne kraftproduksjonen i Skandinavia. Norge og verden forøvrig hadde vært mer tjent med å bruke disse milliardene hvor man kan redusere utslipp i langt større omfang for samme prisen.

 

Eksempel 2: Rapporten fra Menon, benytter et urealistisk lavt avkastningskrav på 7%, uten høyde for praktisk- og teknologisk risiko, og legger seg dermed godt under det man ser for bunnfaste parker - som er vesentlig enklere å prosjektere og simulere. At leverandørindustrien i Norge synes dette høres fornuftig ut, som det påpekes i rapporten er vell og bra, men det gjør det ikke for en storskala investor. For kommersielle bunnfaste utbygginger (som er enklere) ligger avkastningskravet normalt mellom 10 og 13%. Dette gjør effektivt at kostnadene for den produserte energien vil være over 50% høyere, da avkastningen på den investerte kapitalen nødvendigvis må speile den reelle risikoen i prosjektet. En forventet levetid på turbinen på 25 år er også høyst tvilsomt og det vil være behov for større utskiftninger i løpet av levetiden, spesielt på forankringssystemet. Dette er ikke med i analysen og gir enorm økning av kostnaden for den produserte energien.

 

I tillegg er det regnet med læringsrater, en ren teoretisk framskriving av kostnadsreduksjon, men denne er ikke realitetssjekket. Dessverre begrenses potensialet til kostnadsreduksjon av fysiske begrensninger og ikke på mangel av erfaring og skalering. For flytende vind er dette tungt knyttet til kostnader av fundament og forankring da turbin og tårn er relativt likt (standard offshore turbiner). Fundamentet må flyte, være vanntett og i tillegg forankres. Så lenge man bruker konvensjonelle materialer som stål og betong, vil dette innebære mer material enn det som er nødvendig i fundamentet for en bunnfast turbin. Resultatet innebærer at selv om installasjon og sammenstilling var gratis så er det fortsatt dyrere enn bunnfast. Mao. det vil aldri kunne konkurrere, og produsert kraftpris vil alltid ligge over det vi har fra vannkraft og sol. - dvs. flytende vindkraft egner seg bare i svært begrensede områder hvor man ikke har tilgang på "noen" annen fornybar kraft. Markedsutsiktene er dermed svært overdrevet. Det gjelder også estimatene for hvor mye norsk leverandørindustri kan tenkes å bidra i prosjektene, hvor det blant annet i et optimistisk scenario benyttes 90% - selv om det i et avsnitt tidligere påpekes at det er urealistisk at Norge vil kunne ta del i turbinproduksjonen som står for 20-30%.

 

Tilsammen gjør dette at potensialet som skisseres i rapporten til et gedigent luftslott hvor teknologisk risiko er neglisjert, det globale markedet er overvurdert og det samme gjelder for det nasjonale bidraget.

 

Eksempel 3: Det har vært en utvilsom positiv bølge for flytende havvind den siste tiden. Vi har den første og største demoparken, elektrifisering av oljeplattformer. Historiens største Enova-tilskudd. - Vi er gode på å føle oss gode, men dessverre er vi også for vane å være ganske så naive her på berget. Jeg tillater meg derfor å stille spørsmålet: Hvilket konkurransefortrinn og hvilket hjemmemarked? Norge har kraftbalanse, og et betydelig potensial til å bygge ut både landbasert vind og vannkraft. Begge renere og rimeligere enn flytende havvind, både nå, og på sikt. På konkurransesiden har vi, nasjonalt sett, vært med å prosjektere et par demoparker, og levert noen få bunnfaste substasjoner. Det har ikke vært så mye publisitet på det, men både Spania og USA har flere demoer og energiselskaper som tester ut langt flere konsepter en vårt ene. De har også sett noe som Norge knapt har åpnet øynene for, at de store potensialene ligger i såkalt mellomdypt vann - for dypt for bunnfast, men grunnere enn feks. dypgangen til en sparbøye som Hywind, da overføringssystemet til strømnettet er en vesentlig del av investeringskostnaden og større dypgang betyr normalt lengre fra land.

 

Men, Norge har 2 fordeler, enorme ressurser og prosjekteringsmiljøer som er ledende. Dessverre er sistnevnte lite skalerbar og eksporterbar, og de eneste som tjener på en storstilt satsning på havvind er nevnte miljøer. Resten av Norge og verden forøvrig er mer tjent med at pengene benyttes på områder som har større påvirkning og potensial, både innen miljø og økonomisk gevinst.

 

"Kjapt" oppsummert, Vi sitter ikke på gjerdet å venter, men har akseptert at flytende havvind ikke er en god klimaløsningen og ikke et relevant industrieventyr Norge bør subsidiere med 10-talls milliarder kroner da disse ressursene bør brukes på andre ting med større nytte. Flytende havvind er og vil forbli en dyr måte å produsere fornybar energi på, og bør aldri bygges ut i større skala for å supplere fastlands Norge. Det eneste som er realistisk å eksportere er prosjekteringsarbeid og eller vedlikeholds fartøy (hvor markedet er større), men dette begrenser seg beklageligvis til

 

Hei, Langt kommentar! Jeg tror egentlig vi er ganske enige, men at du leser meg vel kritisk. Menon sine forutsetninger får stå for deres regning. Jeg er uenig i deler av metodebruken, bl.a. hvordan globalt potensiale er beregnet og i 90% som du også trekker frem, men uavhengig av hva vi måtte mene er denne typen tall noe som går hjem hos politikere. Jeg tror du undervurderer potensialet for prisreduksjon. Jeg tror CAPEX kan komme ned på nivå med bunnfast vindkraft ved store utbygginger, men er langt mer bekymret for hvordan man skal få ned OPEX og er overrasket over at det tilsynelatende ikke er sterkere fokus på dette. Jeg har for øvrig også i flere tidligere tekster pekt på fordelene med grunnere floatere enn Hywind har hatt til nå. Jeg er for øvrig usikker på om Norge bør satse det jeg tror trengs for å henge med på flytende havvind, primært fordi vi innenlands har bedre alternativer i vann og landfast vind. En storstilt utbygging av flytende havvind som kraftforsyning til Norge er i mine øyne en dårlig løsning. Mitt hovedpoeng med denne teksten er at politikere som tror at flytende havvind er en gratis lunsj hvor alt er fint og flott, og kaster om seg med hårete ambisjoner, bør få opp øynene. Skal vi komme noen vei kreves det store investeringer og harde prioriteringer, usikkerheten er stor og motargumentene er vektige.

[Del]

Eksempel 1. Hywind Tampen. 5 MRD (minst) for å produsere i 300 000 - 350 000 (@ best) MWh/år. Dette relativt optimistiske regnestykket gir en effektiv produksjonspris nord for 1.2 NOK/kWh, gitt at alt går på skinner og man klarer nær perfekt oppetid - midt i Nordsjøen. Selv under de beste og mest optimistiske forutsetninger gir dette en kostnad for å redusere CO2-utslipp i størrelsen 1500 NOK/tonn (ca. 10 ganger dagens kvotepris, og det markedet per definisjon er villig til å investere i CO2 reduksjon)

Med andre ord mer enn ti ganger billigere CO2-reduksjon enn avgiftslettelsene til elbiler. Hvorfor ser jeg deg ikke bringe argumentene dine i de utallige trådene om elbiler på tu.no? Det får meg til å undre, bryr du deg egentlig om klima-utslipp?

 

Det er opplagt at flytende vindmøller ikke står på egne ben i dag, men det er en av håpene vi har til å skape ny bærekraftig industri i Norge. Hvis du har forslag til noe som er mer lovende, så er dette mulighetenes tid. Flytende vindmøller vil ikke bli stort nok til å erstatte oljebransjen selv om det lykkes med å bli lønnsomt. Hva ville du satset på?

[aanundo]

Equinor har jobbet i flere år med mulige kombinasjoner av offshore vindkraft og oppdrett. Jeg tror det vil være en veldig god kombinasjon, og er igrunn overrasket over at det enda ikke har dukket opp som annet enn konsepter og tegninger. Vet det har blitt vurdert i flere av de større norske havmerd-konseptene, men er usikker på hvorfor det ikke har blitt realisert. 

Savner fagmiljøer som Equinor i slike debatter, da det er overvekt av folk i kategorien "synsere".

Når en leser kommentarene har de fleste liten tro på flytende havvind, men det mangler saklige argumenter som underbygger den negative holdningen.

Innvendingene er generelle ved at en mener det er kostbart og vanskelig, men hvorfor er det kostbart og vanskelig, det er det fagmiljøer som kan gi svar på.

Dersom Equinor faktisk har jobbet i flere år med kombinasjonen vindturbiner på havmerder, hadde det vært interessant om TU kunne finne ut mer om dette og lage en artikkel med faglige argumenter for/mot.

Ikke minst økonomien i et slikt samarbeid ville det vert verdifullt å få en faglig vurdering av.

Dersom en lykkes er det snakk om mange arbeidsplasser i en eksportindustri, og det er noe TU sine lesere er opptatt av. 

[Prototyper]

 

Eksempel 1. Hywind Tampen. 5 MRD (minst) for å produsere i 300 000 - 350 000 (@ best) MWh/år. Dette relativt optimistiske regnestykket gir en effektiv produksjonspris nord for 1.2 NOK/kWh, gitt at alt går på skinner og man klarer nær perfekt oppetid - midt i Nordsjøen. Selv under de beste og mest optimistiske forutsetninger gir dette en kostnad for å redusere CO2-utslipp i størrelsen 1500 NOK/tonn (ca. 10 ganger dagens kvotepris, og det markedet per definisjon er villig til å investere i CO2 reduksjon)

Med andre ord mer enn ti ganger billigere CO2-reduksjon enn avgiftslettelsene til elbiler. Hvorfor ser jeg deg ikke bringe argumentene dine i de utallige trådene om elbiler på tu.no? Det får meg til å undre, bryr du deg egentlig om klima-utslipp?

 

Det er opplagt at flytende vindmøller ikke står på egne ben i dag, men det er en av håpene vi har til å skape ny bærekraftig industri i Norge. Hvis du har forslag til noe som er mer lovende, så er dette mulighetenes tid. Flytende vindmøller vil ikke bli stort nok til å erstatte oljebransjen selv om det lykkes med å bli lønnsomt. Hva ville du satset på?

Det stemmer, skatteletten på elbil er ekstremt dyr, men også planlagt avsluttet ila. noen år. Som du også påpeker er debatten på dette området et vepsebol med skyttergraver. At jeg ikke har involvert meg er en enkel vurdering på potensial for reell påvirkning.

Jeg er enig med deg i at vi trenger ny og bærekraftig industri. Oljå står for omtrent 50% av verdiskapningen vår. Dette vil reduseres med tiden fremover. Det vil ikke velferdskostnadene våre.

 

Norge er prisgitt unike naturressurser, på flere fronter. Sett bort fra sokkelen har vi allerede et ekstremt volum og potensial for ren og rimelig kraft, enten det er vann, vind eller sol. Vannkraften er uten sidestykke den rimeligste og den med minst klimaavtrykk – og en av de største potensialene for videre utbygging hvis vi får et økende kraftbehov fremover.

Personlig mener jeg at vi bør øke vår kraftproduksjon så mye som overhode mulig såfremt dette har mindre klimapåvirkning enn andre metoder i andre land. Parallelt med dette bør vi utvikle mer kraftkrevende industri med fokus på varer og ressurser som ikke skal transporteres verden rund. Norge opererer nå i stor grad som en råvareprodusent. Dette er ikke optimalt, spesielt ikke med tanke på våre nest største industrier som er marin matproduksjon, bygg og anlegg.

 

Ulempen vår er høyde personalkostnader. Dette krever høy grad av automatisering og energi for å bli konkurransedyktig. Eksempel på interessante markeder som er større og mer interessante enn havvind er broer andre større havgående fartøy. Volumproduksjonen av disse gjøres nå i stor grad i Asia, med relativt skitten kraftmix, før de skippes og taues halve jorden rundt. Dette kan redusere utslippene med 20-40% alene, og er potensielt gratis – hadde vi bare hatt kapasitet og infrastruktur til å håndtere prosjektene. Slik planlegging og innkjøp gjennomføres kommer prosjektene på relativt kort varsel, og det er urealistisk å bygge opp en hel produksjonsinfrastruktur i tidsrommet fra tildeling til oppstart. Dette er en industri som er etablert, med et betydelig marked, som vi per nå kjøper primært fra utlandet.

 

Men, det er viktig å satse på flere nivå. Jeg personlig står for, er å styrke kapasitet og kompetanse på leverandørnæringen i etablerte markeder, som vi nå har enorm handelslekkasje mot og som vi har klare komparative fortrinn til å lykkes med. Dette er relativt lav risiko og det er enkelt å beregne potensial og hva som må til. Reduksjon av global transport og forflytting av masser er slik jeg ser det, en av de enkleste måten å redusere en betydelig andel av de globale utslippene, samtidig som vi kan styrke Norsk industri og verdiskapning.

 

For å sikte på et større potensial bør man også investere mer på målrettet forskning og utvikling for utslippsreduksjon. Et spesielt interessant område er alternativer til sement i betong, som alene står for over 5% av de globale årlige utslippene. Vi er verdensledende (delvis var) på betong, og har sterke forskningsmiljøer. Et nasjonalt initiativ til utvikling av alternative materialer kunne vært ekstremt lukrativt, og bra for planeten. Merk, dette er høyrisiko og vil trolig ikke ha avkastning før på lang sikt – og forutsetter fornuftig styring og prioritering. – så, egentlig ikke egnet for en politisk agenda: P

[Ketill Jacobsen]

Det burde ikke være nødvendig med store havvindutbygginger i Norge de nærmeste årene (så det må satses kraftig på land de første årene). Tampenutbyggingen holder lenge som egensatsing på teknologien. Skottland var villige til å la Equinor bygge sin vindpark til tross for svært høy betaling til Equinor (ca kr 2,50 per kWh). Jeg tror at vi vil se mange andre land vil være villige til å la Equinor bygge stadig nye og større vindparker basert på flytende vindturbiner. Dette vil gi teknologisk og øvrig utvikling slik at denne strømmen vil komme ned på et prisnivå som vi i Norge også kan akseptere.

[DirekteDemokrati]

Javel, så de tok og regnet inn den negative verdien av ødelagte vassdrag på 20, 30 og 50-tallet altså, slik som du vil det skal gjøres for vindkraft? Tviler på det.

Landbasert vindkraft er lønnsom idag, dette er et faktum. Enda mer lønnsom er den i Norge med gode vindressurser og mye fleksibel regulerkraft i nettet. Den har såklart ulemper men det hadde vannkraft også den gangen og ny kraft trenger vi. Alternativet er kjernekraft og den er umulig å få bygget i Norge.

 

https://www.facebook.com/725032850925067/posts/2514807535280914/

Må si neitakk til dette..

 

 

Ser ut til at mer sol og atom energi er veien fremover. Om det er så økonomisk ugunstig med turbinene til havs.

 

Ganske sikker på at den norske befolkning ikke vil tillate massiv utbygging av vind på land nå som vi vet litt mer om det. Og har litt statistikk og ta fra. Selv om det er veldig store mørketall på hvor mye de dreper.