Gå til innhold

Norges første elfly nødlandet i Arendal med Avinor-sjefen bak spakene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nødlandet?     

 

Synes jeg så flyet ligge opp/ned i vannet.  Betyr ikke dette per definisjon at flyet krasjet?   Evt. krasjlandet?

 

Merkelig at VG, Dagbladet ++  kaller det for nødlanding. 

Det var ei kontrollert landing på vatnet. Her har piloten hatt kontroll på både flyet og terrenget heile vegen, berre ikkje motorkraft til å nå fram til flyplassen. Han landa akkurat der han bestemte seg for å naudlande, og begge kom seg uskadd ut. Flyet tippa over under naudlandinga på vatnet, og det er å forvente når hjula går ned i vatnet og bremsar det vesle flyet brått.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det var ei kontrollert landing på vatnet. Her har piloten hatt kontroll på både flyet og terrenget heile vegen, berre ikkje motorkraft til å nå fram til flyplassen. Han landa akkurat der han bestemte seg for å naudlande, og begge kom seg uskadd ut. Flyet tippa over under naudlandinga på vatnet, og det er å forvente når hjula går ned i vatnet og bremsar det vesle flyet brått.

 

Dette vet du fordi du har lest det i avisene, eller fordi du overserverte det hele?

 

 

Flyet gikk rundt, flyet var ikke lenger mulig å fly pga skader, terrenget hindret flyet i å stoppe kontrollert på normal måte.

 

Hva er en krasjlanding, om ikke dette kvalifiserer?    Er tap av liv nødvendig?

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det var ei kontrollert landing på vatnet. Her har piloten hatt kontroll på både flyet og terrenget heile vegen, berre ikkje motorkraft til å nå fram til flyplassen. Han landa akkurat der han bestemte seg for å naudlande, og begge kom seg uskadd ut. Flyet tippa over under naudlandinga på vatnet, og det er å forvente når hjula går ned i vatnet og bremsar det vesle flyet brått.

 

Dette vet du fordi du har lest det i avisene, eller fordi du overserverte det hele?

Prøv å lese artikkelen du kommenterer. Det er absolutt ingen grunn til å tru at naudlandinga arta seg på ein annan måte enn det som er skildra her.

 

Flyet gikk rundt, flyet var ikke lenger mulig å fly pga skader, terrenget hindret flyet i å stoppe kontrollert på normal måte.

Har du landa på Gullknapp? Det har eg. Rundt Gullknapp er det for det meste skog. Rett vest for plassen er det ei høgspentlinje. Det vesle som er av terreng utan skog er kupert, og ikkje mogeleg å lande på. Motoren ga seg i berre 1000 fot over plassen, og då når ein ikkje langt. Dag Falk-Petersen valde då å setje flyet ned på eit lite vatn. Når du landar eit slikt mikrofly med hjul på eit vatn, vippar det rundt. Hjula bremsar understellet brått, og tyngdepunktet på eit fly med nasehjul sit ganske høgt og langt framme.

 

Hva er en krasjlanding, om ikke dette kvalifiserer?  Er tap av liv nødvendig?

Du tykkjer det er merkeleg at alle kallar det for ei naudlanding. Dette var definitivt ei naudlanding. Skade på flyet er vanleg etter ei naudlanding. (Eit uskadd fly må sjeldan naudlandast i utgangspunktet.) Poenget er å få flyet ned med minst mogeleg skade på passasjerar og materiell. https://snl.no/n%C3%B8dlanding

 

Krasjlanding trur eg ikkje har nokon definisjon. Det vert mest brukt i overført tyding. Ei ukontrollert landing som fører til skade på fly og/eller passasjerar vil eg kalle ei krasjlanding. Dette var ikkje ei ukontrollert landing.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Stort sett bare i Norge man er så dum og gjør dette fordi man er blitt forblindet av elbilene. Mens de store og seriøse aktørene ser til hydrogen som fremtiden for fly.

 

:rofl:

 

Ingen store aktørar vurderer hydrogen som framtida for fly. TU intervjua nyleg teknologisjef for elektrifisering i Airbus, og han hadde veldig liten tru på hydrogen. Hydrogen tek for stor plass og er eksplosivt. Syntetisk drivstoff og ulike variantar av biodrivstoff er aktuelt for dei lange rutene. For kort og mellomdistanse er det batteri som gjeld.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nødlanding eller krasj...

Havarikommisjonen skal nå undersøke dette flyet. Sjekker havarikommisjonen alle fly som har nødlandet? Hva om vi kaller dette en nødlanding som endte i et havari? ?

Det er vanleg at havarikommisjonen etterforskar naudlandingar. Flyet hadde pr. definisjon havarert lenge før det landa. Motorhavari var årsak til at flyet naudlanda, so havarikommisjonen hadde starta etterforskning uavhengig av korleis det gjekk med flyet etter at det landa. Dersom flyet ikkje har havarert kallar ein det vanlegvis ei førevarslanding, ikkje naudlanding. (Media gjerne kallar alle landingar utanom ruteplanen for naudlanding, for då får dei fleire klikk.)
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

:rofl:

 

Ingen store aktørar vurderer hydrogen som framtida for fly. TU intervjua nyleg teknologisjef for elektrifisering i Airbus, og han hadde veldig liten tru på hydrogen. Hydrogen tek for stor plass og er eksplosivt. Syntetisk drivstoff og ulike variantar av biodrivstoff er aktuelt for dei lange rutene. For kort og mellomdistanse er det batteri som gjeld.

Slutt å lyv. Airbus er blitt medlem av Hydrogen Council.
Slutt å oppføre deg som om du er fire år. Eg sa ingenting om Hydrogen Council. Sjølvsagt er Airbus med der. Dei er jo snart dei einaste som framleis produserer rakettar med flytande hydrogen som drivstoff.

 

Dersom Airbus utviklar passasjerfly som skal gå på hydrogen, har ikkje sjefen for elektrifisering fått det med seg. Han ramsar derimot opp ein heil del problem med hydrogen. Du kan lese TU-artikkelen her:

https://www.tu.no/artikler/airbus-sjef-helelektrisk-lufttransport-mye-naermere-enn-folk-tror/466063

 

Boeing startet allerede i 2008 med å fly deres første hydrogenfly, og var først ute med brenselsceller på det området. I 2016 så startet Boeing tester gjennom det Amerikanske forsvaret på teknologien deres angående hydrogen og brenselsceller. De har nok kommet et stykke siden 2008.

Skal eg ramse opp alle mislukka og nedlagde hydrogenprosjekt dei siste 30 åra? Berre sjå på bilprodusentane. BMW produserte hydrogenbilar for 12 år sidan. Det har dei ikkje gjort sidan. Ei demonstrasjonsflyging med eit Diamod-fly (ikkje Boeing) for meir enn ti år sidan er lite relevant i dag. Det har ikkje skjedd noka utvikling sidan.

 

Derimot har Boeing kjøpt seg inn i og samarbeider med Zunum, eit av mange selskap som utviklar elfly og reknar med å vere på vengjene i 2022.

 

I Mai i år, så er NASA også involvert i et prosjekt, sammen med MIT, Boeing, med flere om å lage langdistanse fly på hydrogen. 

Langdistanse med hydrogen er ikkje praktisk mogeleg pga det høge volumet hydrogenet tek opp. Ikkje gjev det nokon miljøgevinst heller, pga dei høge utsleppa knytt til produksjon og nedkjøling av hydrogen. Sjølv med gratis hydrogen gjev det lite meining, fordi det er enkelt å konvertere hydrogenet til mykje meir energitett og sikrare flytande drivstoff.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ikke vet jeg. Men skulle da tru at elfly generelt sett er nødt til å snu litt rundt på regler. 

 

Hvordan ser reglene ut for multicoptere og droner, som en haug av forskjellige firma designer nå om dagene? 

Jeg vil tro de løser det enkelt med å ikke registrere flyet som et mikrofly. Det er ingen nedre vektgrense i andre kategorier, så de kan heller registreres der.

 

Mikrofly kan blant annet bare fly VFR (Visual Flight Rules), altså må været være godt nok til å fly uten instrumenter. Det er lite kompatibelt med passasjertransport.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det selvsagt flytende hydrogen som er det fremtidsrettete. Men selv med trykktanker, så kan man oppnå kurant rekkevidde og lave priser med hydrogenfly.

 

 

While we've been seeing a few efforts at making battery-powered electric aircraft, that technology still isn't especially viable because of the size and weight of the batteries that are currently available. Every pound of battery you have to sling up off the ground is one less pound that the plane can carry in people or cargo.

 
The beauty of ZeroAvia's system is that hydrogen fuel cells are relatively compact, as are the electric motors that they drive. The hydrogen that makes the system work can be stored in a series of compact carbon fiber tanks that weigh less and take up less space than batteries.
Take that and add in the fact that filling tanks with hydrogen is much faster than charging a battery, and you have an almost ideal situation for short-hop flights. 
 
Short is the key word because ZeroAvia's system is good for a claimed 500 miles. That makes it ideal for an LA to San Francisco trip, or maybe New York to Boston. Though the company claims that half of all flights globally are under 500 miles.
 
Currently, the ZeroAvia test plane is using compressed hydrogen gas, which is less dense than liquid hydrogen, but with some further safety testing the company thinks that liquid hydrogen and the increased range that it would, in theory, provide would be worth it.

https://www.cnet.com/roadshow/news/zeroavia-hydrogen-fuel-cell-aircraft-startup/

https://www.forbes.com/sites/jeremybogaisky/2019/08/14/zeroavia-alakai-hydrogen-fuel-cell/

Endret av gamlefar
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vanleg at havarikommisjonen etterforskar naudlandingar. Flyet hadde pr. definisjon havarert lenge før det landa. Motorhavari var årsak til at flyet naudlanda, so havarikommisjonen hadde starta etterforskning uavhengig av korleis det gjekk med flyet etter at det landa. Dersom flyet ikkje har havarert kallar ein det vanlegvis ei førevarslanding, ikkje naudlanding. (Media gjerne kallar alle landingar utanom ruteplanen for naudlanding, for då får dei fleire klikk.)

Så dette flyet fikk et motorhavari i luften og totalhavari på bakken. Havarert -nødlanding blir definisjonen på denne landingen! ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det selvsagt flytende hydrogen som er det fremtidsrettete. Men selv med trykktanker, så kan man oppnå kurant rekkevidde og lave priser med hydrogenfly.

Eg høgnar med:

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_electric_aircraft

 

Det er for mange til å ramse opp. Boeing kjøpte seg nyleg inn i ein batteriprodusent òg, forresten. Li-S er ein lovande teknologi for fly med utskiftbare batteri. Førebels ladar dei seint (eller degraderer fort), men kapasiteten er allereie godt over 400 Wh/kg. Det er det som skal til for passasjerfly med rekkjevidde på over 500 km. Kommersielt tilgjengelege Litium-ionebatteri er allereie betre enn komprimert hydrogen i Wh/l nyttbar energi, sjølv utan å rekne med hydrogentankane. Tankane er utgjer mesteparten av vekta og mykje av volumet i eit hydrogenlager, so det er igrunn meiningslaust å rekne utan, men det illustrerer jo stoda veldig godt. Batteri vert stadig betre, men dei fysiske eigenskapane til hydrogen endrar seg ikkje.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Poenget er å finne et ord som passer til denne landingen. Fly nødlander stadig vekk og landingene er ofte helt som normalt.

Kan du gje eit døme på ei naudlanding (ikkje førevarslanding) som er heilt som ei normal landing? Eit fly naudlandar jo ikkje med mindre det er i ein naudsituasjon, som regel fordi det har ikkje lenger har framdrift. Ein medisinsk naudsituasjon vert heller ikkje rekna som naudlanding. Då melder piloten pan pan på radio (hastemelding), ikkje mayday mayday (naudmelding).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...