Gå til innhold

Danske meteorologer avviser varmerekord på Grønland


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette beviser både at klimaforskere er kritiske til egne målinger, og at media publiserer korrigeringene.

 

Dermed sitter klimafornekterne uten argumenter mot alle de dokumenterte målingene som viser at klimaet i verden endrer seg.

 

NRK har ikke publisert noen korrigering, og de kjørte denne saken på topp.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

NRK har ikke publisert noen korrigering, og de kjørte denne saken på topp.

 

"I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at det ble målt rekordhøye 4,7 grader på toppen av innlandsisen på Grønland. Rekorden er senere blitt underkjent etter en kontrollmåling utført av Danmarks meteorologiske institutt (DMI), og det er derfor ikke snakk om en ny varmerekord ved Summit."

https://www.nrk.no/urix/fem-grunner-til-at-isen-pa-gronland-smelter-sa-fort-1.14647940

Endret av Frobe
  • Liker 6
Lenke til kommentar

 

NRK har ikke publisert noen korrigering, og de kjørte denne saken på topp.

 

"I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at det ble målt rekordhøye 4,7 grader på toppen av innlandsisen på Grønland. Rekorden er senere blitt underkjent etter en kontrollmåling utført av Danmarks meteorologiske institutt (DMI), og det er derfor ikke snakk om en ny varmerekord ved Summit."

https://www.nrk.no/urix/fem-grunner-til-at-isen-pa-gronland-smelter-sa-fort-1.14647940

Det er en ganske mangelfull korrigering når de fortsatt har i ingressen at temperaturen var 17 grader høyere enn normalt. De burde skrevet en ny artikkel.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ikke rekord denne gang altså, men ti grader over normalen er fortsatt varmt.

Forstår ikke folk snart at vêr aldri er normalt? Juster og jeg har påpekt mange ganger at det er unormalt at en måneds temperatur tilfeldigvis skulle treffe normalen. Det er sannsynlig at det er like normalt at temperaturen i område er -35 som -15 en måned. Uansett er de 10 grader vekk fra normalen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis jeg starter å slå terning for å få flest mulig 6-ere på rad, så vil jeg på et tidlig tidspunkt sette rekorden 1. Så etter noe lengre tid vil jeg sette ny rekord, 2. osv. uten at det betyr at jeg får stadig mer flaks.

 

Starter man å måle makstemperatur på Grønlandsisen i år X så vil man ved første måling sette rekord, så tar det en stund og ny rekord kommer, så tar det en noe lengre tid og så kommer ny rekord osv osv.

 

Stadig flere målestasjoner bygges, stasjonene foretar stadig oftere målinger (i gamle dager måtte en person fysisk gå ut og lese av kvikksølvet f.eks 1 gang i døgnet).

 

Nå tviler jeg ikke på at temperaturen er generelt på vei oppover, men hvor stor andel av rekordene skyldes nettopp dette statistiske fenomenet?

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Blir stadig utført fleire målinger samt at mange stasjonære målere viser seg å være feil. Såleis har eg mest tiltru til satellitt-målinger da di blir dobbelt-sjekka med værballonger. Det gir større målesikkerhet og mindre feilmålinger.

 

At vi vil sjå temp-rekorder etter kvart som tida går er nærmast garantert. Litt synd at kulderekorder ikkje er like moro å fortelle om. Naturlige klimaendringer har ikkje ein normal og vil såleis stadig forandre seg.

Lenke til kommentar

Blir stadig utført fleire målinger samt at mange stasjonære målere viser seg å være feil. Såleis har eg mest tiltru til satellitt-målinger da di blir dobbelt-sjekka med værballonger. Det gir større målesikkerhet og mindre feilmålinger.

 

At vi vil sjå temp-rekorder etter kvart som tida går er nærmast garantert. Litt synd at kulderekorder ikkje er like moro å fortelle om. Naturlige klimaendringer har ikkje ein normal og vil såleis stadig forandre seg.

 

Hvilken relevans har temperaturene i stratosfæren med temperaturene ved jordoverflaten?

Vi måler ikke temperaturen i bilkupeen for å sjekke om sjåføren har feber...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forstår ikke folk snart at vêr aldri er normalt? Juster og jeg har påpekt mange ganger at det er unormalt at en måneds temperatur tilfeldigvis skulle treffe normalen. Det er sannsynlig at det er like normalt at temperaturen i område er -35 som -15 en måned. Uansett er de 10 grader vekk fra normalen.

Det er vel ingen som påstår at været skal være på normalen? Normalen i værsammenheng er gjennomsnittet over en 30-årsperiode, f.eks. 1971-2000 eller 1981-2010. Som med alle statistiske variabler finnes det en sannsynlighetsfordeling, f.eks. for temperatur ikke så langt fra en normalfordeling, og for nedbørsintensitet ganske nær en poissonfordeling. Det er ikke noe som sier at normalen skal være det samme som modalverdien, og ikke heller medianen.

Det som derimot skjer når vi har en trend med økende temperatur er selvfølgelig at det blir alt vanligere med verdier over normalen. Det vil altså IKKE være like sannsynlig med verdier 10 grader under normalen som over.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Blir stadig utført fleire målinger samt at mange stasjonære målere viser seg å være feil. Såleis har eg mest tiltru til satellitt-målinger da di blir dobbelt-sjekka med værballonger. Det gir større målesikkerhet og mindre feilmålinger.

 

At vi vil sjå temp-rekorder etter kvart som tida går er nærmast garantert. Litt synd at kulderekorder ikkje er like moro å fortelle om. Naturlige klimaendringer har ikkje ein normal og vil såleis stadig forandre seg.

Alle målinger er nyttige. Det finnes ikke en type målinger som er best. Alle har forskjellige fordeler og ulemper, og alle datasett blir hele tiden sammenlignet mot hverandre. Det er en naturlig del av forskningen og kvalitetssikringen av all instrumentasjon.

Når det gjelder satellittdatasett er styrken at de måler over (nesten) hele kloden, men det er store utfordringer med f.eks. begrenset levetid til de individuelle satellittene hvilket fører til at instrumentasjonen varierer over tid. Dette gjør det vanskelig å bruke satellittdatasett til å beregne trender.

Tradisjonelle stasjonære målestasjoner er fortsatt veldig viktige for å kvalitetssikre satellittdata.

Nå vet jeg ikke om du tenkte på et spesifikt datasett når du mente at satellittdata blir "dobbelsjekket med værballonger", men de måler også forskjellige ting. Å sammenligne fjernmålte kvantiteter (over areal- eller volum) og in-situ-målinger (i et punkt) er også en vitenskap, men generelt gjelder at det er bare bedre jo flere målinger som blir gjort.

 

Kulderekorder blir selvfølgelig også rapportert, men siden temperaturen går opp er det vanligere med varmerekorder.

Lenke til kommentar

Alle målinger er nyttige. Det finnes ikke en type målinger som er best. Alle har forskjellige fordeler og ulemper, og alle datasett blir hele tiden sammenlignet mot hverandre. Det er en naturlig del av forskningen og kvalitetssikringen av all instrumentasjon.

Når det gjelder satellittdatasett er styrken at de måler over (nesten) hele kloden, men det er store utfordringer med f.eks. begrenset levetid til de individuelle satellittene hvilket fører til at instrumentasjonen varierer over tid. Dette gjør det vanskelig å bruke satellittdatasett til å beregne trender.

Tradisjonelle stasjonære målestasjoner er fortsatt veldig viktige for å kvalitetssikre satellittdata.

Nå vet jeg ikke om du tenkte på et spesifikt datasett når du mente at satellittdata blir "dobbelsjekket med værballonger", men de måler også forskjellige ting. Å sammenligne fjernmålte kvantiteter (over areal- eller volum) og in-situ-målinger (i et punkt) er også en vitenskap, men generelt gjelder at det er bare bedre jo flere målinger som blir gjort.

 

Kulderekorder blir selvfølgelig også rapportert, men siden temperaturen går opp er det vanligere med varmerekorder.

Det er noe jeg lenge har lurt på. Du høres ut som en som kanskje vet svaret.

 

Hvor mange målestasjoner fantes for 100-150 år siden? Hvor var de plassert (f.eks. Europa)? Hva med havet, som dekker 70% av kloden? Det finnes vel også forskjell på bakke -og atmosfærenivå?

 

Poenget mitt er. Hvordan kan noen faktisk vite at den globale temperaturen har steget med 0,8-1 grad de siste 100 årene?

 

Hvis andre type målinger, så blir jo også disse lokale. Man måler bare på det ene stedet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Hvis jeg starter å slå terning for å få flest mulig 6-ere på rad, så vil jeg på et tidlig tidspunkt sette rekorden 1. Så etter noe lengre tid vil jeg sette ny rekord, 2. osv. uten at det betyr at jeg får stadig mer flaks.

 

Starter man å måle makstemperatur på Grønlandsisen i år X så vil man ved første måling sette rekord, så tar det en stund og ny rekord kommer, så tar det en noe lengre tid og så kommer ny rekord osv osv.

 

Stadig flere målestasjoner bygges, stasjonene foretar stadig oftere målinger (i gamle dager måtte en person fysisk gå ut og lese av kvikksølvet f.eks 1 gang i døgnet).

 

Nå tviler jeg ikke på at temperaturen er generelt på vei oppover, men hvor stor andel av rekordene skyldes nettopp dette statistiske fenomenet?

 

Nå er ikke dette sammenliknbare system. Ved terningkast er antall seksere på rad ubegrenset når antall kast går mot uendelig, mens i et system uten klimaendringer er rekordtemperaturen øvre begrenset (en øvre skranke, alttså ikke den minste øvre skranken, men en skranke, på Grønnland er for eksempel 100 grader Celcius).

 

Det er ikke samme statistiske fenomen som styrer de to systemene.

 

Ved terningkast får du flere og flere seksere på rad, og en økende og økende rekord, fordi grensen når antall kast går mot uendelig er ubegrenset.  Eller sagt på en annen måte: Funksjonen fra antall terningkast til forventet antall seksere har ikke noe makspunkt!

 

Ved temperaturmålinger må en være litt forsiktig, men det er ikke urimelig å påstå at i et system uten klimaendringer vil funksjonen som tar et tidspunkt og avbilder det på temperaturen ved det tidspunktet ha en maksimumsverdi (iallfall hvis man ser på verdien midlet over et lite tidsintervall). Man kan forvente å komme nærmere og nærmere denne maksimumspunktet hvis man tar nok sampler (og samplene blir gjort uniformt), man kan derimot ikke forvente at  makstemperaturen vil øke ubegrenset, og man vil kunne forvente at forskjellen mellom hver målte rekord blir mindre ettersom tida går mot uendelig.

 

Dette ignorerer selvfølglig effekten av mer nøyaktig måleutstyr, men det kan gi motsatt effekt: At måleutstyret tidligere var mindre nøyaktig kan også medføre at tidligere rekorder var ved feil målt til å være for høye.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar

Det er riktig at det ikke er samme statistiske sannsynlighetsfordeling, men det er uinteressant flisespikking.

 

Poenget er at selv om forventningsverdien "gjennomsnittet" er det samme hele tiden så vil variansen gjøre at man vil få flere rekorder desto mer man måler. Det at man måler stadig høyere rekorder over tid behøver altså ikke å bety at gjennomsnittet øker. Eller sagt på en annen måte: Når det fra tid til annen slåes temperaturrekorder på Grønland så vil alltid noe av årsaken være at måleserien økes.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Det er riktig at det ikke er samme statistiske sannsynlighetsfordeling, men det er uinteressant flisespikking.

 

Poenget er at selv om forventningsverdien "gjennomsnittet" er det samme hele tiden så vil variansen gjøre at man vil få flere rekorder desto mer man måler. Det at man måler stadig høyere rekorder over tid behøver altså ikke å bety at gjennomsnittet øker. Eller sagt på en annen måte: Når det fra tid til annen slåes temperaturrekorder på Grønland så vil alltid noe av årsaken være at måleserien økes.

Misforsto du hele poenget om at den ene var ubegrenset og dermed ikke hadde noe maksimum?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...