Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Homofil: Fortelle til foreldre, erfaringer?


Anbefalte innlegg

Hei! 

Jeg har da etter noen år funnet ut at jeg er homofil, og har egentlig visst dette en god stund, mange av vennene mine vet dette men ikke alle, sliter forsatt med å fortelle det til nye mennesker jeg møter/andre venner som virker negativ til homofili. 

Nå har jeg hatt en periode der jeg har vært sinna/irritert/lei meg pga en gutt og selve situasjonen med at jeg liker gutter, dette har da gått utover foreldre, venner og meg selv. 

 

Så lurer vel egentlig bare på hvordan jeg kan få sagt det til mine foreldre og hvordan andre som har gjort dette opplevde det som. 

Føler at de ikke kommer til å forstå, og at det blir en ganske klein stemning i ettertid. 

 

Takk for svar :)


Anonymous poster hash: 06622...d2a



Anonymous poster hash: 06622...d2a
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er akkurat det jeg ikke gjør, ingen tror eller kunne tenkt seg at jeg var homofil, prøvde å fortelle det til noen engang, men responsen var at de ikke trodde på meg og at jeg ikke var "sånn". 

 

Noe som gjør det hele litt vanskligere, ettersom at jeg virker så straight som du får det, så forventer ingen dette.

Føler jeg har et behov for å annonsere det pga at det går litt utover de nærmeste, ettersom jeg ofte er sinna/sur osv. Jeg vil snakke med de om hvorfor det er sånn, men føler jeg ikke kan pga hele homo greien at det blir vrient. 

Vet ikke hvor dømmende de er angående det, men har ikke fått særlige postive inntrykk. 


Anonymous poster hash: 06622...d2a



Anonymous poster hash: 06622...d2a
Lenke til kommentar

Nå kjenner ikke jeg deg eller dine foreldre overhodet, men bare fortell det... Jeg trente et jentelag i håndball, og storesøsteren til en av jentene var plutselig blitt lesbisk. Moren (som jeg kjenner veldig godt og er supergrei) fortalte at datteren hadde kjørt hele "komme ut av skapet og fortelle"-reglen. Grudd seg veldig. Først begynt å si "jeg har fått meg kjæreste". Moren var godt klar over det og spurte er det hun"xxx", som om det var det mest normale ting i verden (som det jo egentlig er). Så mulig du gruer deg for ingenting. Tror de fleste foreldre er glad nok i ungene sine uansett til at det ikke er noen big deal. Er et ordtak som heter at jo værre du tror problemet er, jo mer universelt er det, men min erfaring er nå hvertfall at de aller fleste stort sett tenker ok, flott at du forteller meg det. I'm happy for you...

 

Tror du skal annonsere det, mest for din egen del. Virker som dette er noe som går og eter deg litt opp innvendig. Og kanskje det er helt unødvendig at det gjør det? Har du venner som dømmer deg negativt for dette og ikke akksepterer deg for den du er (så lenge du ikke tråkker over grenser og sjekker dem opp liksom) så er det ikke venner du vil ha i livet ditt uansett.

Lenke til kommentar

I 2019 er de aller fleste av oss helt likegyldig i forhold til dette. Jeg tror fordommene som var før gradvis har forsvunnet i samfunnet. 

Bare du kjenner foreldrene dine godt nok til å svare på hvordan du skal fortelle det. 
Siden det virker som at det plager deg at du ikke har fått fortalt dette synes jeg også at du må finne en måte å si det på. 

Du sier ikke hvor gammel du er. Men det virker iallefall som du er gammel nok til å reflektere litt rundt dette med seksuell legning. Jeg tror derfor at det vil komme naturlig fram at du liker andre gutter, og jeg tipper at de aller fleste i nettverket ditt synes det er greit. Eller kanskje enda bedre: De bryr seg ikke hvilken legning du har.

 

Mitt råd er iallefall å være deg selv så vil du få det bedre med deg selv.

 

 

Hilsen en hetrofil mann på 28 som overhode ikke vet hva han snakker om :p

Endret av JFM
Lenke til kommentar

Har ingen egenerfaring, men mitt tips er å ikke bruke så mye energi på å definere legningen, heller bare si hvem som er kjæresten din eller hvem du skal på date når den tid kommer. At det er en fyr (som du vil fortelle om senere når forholdet et seriøst) eller spesifikt navn på fyren?

Lenke til kommentar

Nå er foreldre ganske forskjellige så det går ikke an å gi et fasitsvar.

 

Men generelt er det min oppfatning at folk ofte lager problemer for seg selv fordi plagene fra bekymringen/frykten gjerne overgår konsekvensene av en eller annen utfordring.

 

...det kan også være greit å ha i bakhodet at legning kun er en del av de enkeltes identiet. Den MÅ ikke ha hovedrollen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...