Gå til innhold

NVE skjerper vindkraftkrav


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er dritt lei disse vindkraftverkene på land. Få de ut til havs.

Bor du nært et av dem?

For min del har jeg nettop kommet hjem fra Danmark der de har vindturbiner over alt uten at jeg så langt har hørt en eneste en av dem, hverken lavfrekvent brumming eller annen støy.

Vinden derimot var ikke lydløs.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi kan vel gratulere gjengen på Frøya for at utbygging blir tatt mer alvorlig og det blir rettet tiltak som evaluerer en eventuell utbygging mer grundig.

Absolutt. Så får en håpe at lokalpolitikere og byråkrater ikke lar seg kjøpe med høye smørbrød, lysløyper og oppmerksomhet som har til hensikt å blåse opp den enkeltes ego.

 

Skulle tro at den største gevinsten for almuen er at politikerne nå ser tydelig at det kan være en stor politisk risiko ved å gå inn for slikt svineri.

Lenke til kommentar

Bor du nært et av dem?

For min del har jeg nettop kommet hjem fra Danmark der de har vindturbiner over alt uten at jeg så langt har hørt en eneste en av dem, hverken lavfrekvent brumming eller annen støy.

Vinden derimot var ikke lydløs.

Ja danskene er overveldet av lykke når de får slike nær seg.

 

https://www.tu.no/artikler/plukker-ned-vindmoller-danskene-skal-fjerne-rundt-2500-turbiner-pa-land/442958

 

Kanskje derfor de er ledende på havvind?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Fordi det ikkje stemmer at det er billigare å byggje flytande vindkraftanlegg på havet.

Jeg regner ikke med at du støtter andre meninger enn dine egne, men jeg kan jo prøve.

Håper du kan regneark, og matematikken er den samme uansett hvem som regner, så da koker uenigheten ned til en debatt om parametrene som brukes stemmer med virkeligheten eller ikke.

Det er et samarbeid mellom energi og oppdrett som skaffer oss billigere energi fra havet enn på land.

Nordlaks sin havmerd er 400 m lang og 60 m bred, og er et godt utgangspunkt for et samarbeid.

Den bygges i Kina og koster 1,5 mrd.

I regnearket bruker jeg 3 mrd., som trolig er mer enn det som kreves av forandringer for at vindturbiner kan plasseres på flåter, men her er regnearket som gir mer enn 20% avkastning på investert kapital.

 

Samlet volum fiskemerd: 800 000 qm

Slaktefisk pr. år: 13000 tonn

Driftsutgifter fiskemerd: kr 40,- pr. kg 

Salgspris laks: kr 60,- pr. kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot lån: 6%

Energiopptak fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Salgspris strøm på Nord Pool: 30 øre/kWh

Driftskostnader energi: 10 øre/kWh

 

Rett nok er regnearket laget for anlegget med 3 vindturbiner i tillegg til energiopptak for bølger, men dersom en bruker Nordlaks sin flåte og 12 MW energiopptak fra vind blir regnestykket enda bedre, da investeringene er mindre(2 mrd.). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg regner ikke med at du støtter andre meninger enn dine egne, men jeg kan jo prøve.

Håper du kan regneark, og matematikken er den samme uansett hvem som regner, så da koker uenigheten ned til en debatt om parametrene som brukes stemmer med virkeligheten eller ikke.

Det er et samarbeid mellom energi og oppdrett som skaffer oss billigere energi fra havet enn på land.

Nordlaks sin havmerd er 400 m lang og 60 m bred, og er et godt utgangspunkt for et samarbeid.

Den bygges i Kina og koster 1,5 mrd.

I regnearket bruker jeg 3 mrd., som trolig er mer enn det som kreves av forandringer for at vindturbiner kan plasseres på flåter, men her er regnearket som gir mer enn 20% avkastning på investert kapital.

 

Samlet volum fiskemerd: 800 000 qm

Slaktefisk pr. år: 13000 tonn

Driftsutgifter fiskemerd: kr 40,- pr. kg 

Salgspris laks: kr 60,- pr. kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot lån: 6%

Energiopptak fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Salgspris strøm på Nord Pool: 30 øre/kWh

Driftskostnader energi: 10 øre/kWh

 

Rett nok er regnearket laget for anlegget med 3 vindturbiner i tillegg til energiopptak for bølger, men dersom en bruker Nordlaks sin flåte og 12 MW energiopptak fra vind blir regnestykket enda bedre, da investeringene er mindre(2 mrd.). 

Oppdrett må på land, de kan ikke bruke havet som sin søppel plass. Ikke bærekraftig. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bor du nært et av dem?

For min del har jeg nettop kommet hjem fra Danmark der de har vindturbiner over alt uten at jeg så langt har hørt en eneste en av dem, hverken lavfrekvent brumming eller annen støy.

Vinden derimot var ikke lydløs.

 

 

Nei heldigvis bor jeg ikke i umiddelbar nærhet til en vindkraftpark. Men jeg bruker ofte naturen i områder med vindkraft. Og det kan være en prøvelse. For lyden er et helvete. Nå vet jeg ikke hvor du var i Danmark, men kan anbefale deg å ta turen til et av de norske anleggene i sommer så du kan oppleve støyen selv. Eller om du bedriver "grense-handel" som mange av oss gjør så kan du ta en tur til søta bror og forsøke å nyte stillheten under solgangsbrisen. 

 

Det værste er jo at det trenger ikke engang være veldig kraftig vind for at støyen blir plagsom. 

 

På toppen av dette med støy så en jo vindkraft på fastlandet helt forferdelig i forhold til artsmangfold og inngrep i uberørt natur. Anleggsveier, sprenging av fjell, fylling av myr, etc. Og det arealet vindkraften krever på land, det er jo i praksis ubrukelig for både mennesker og dyr etterpå. Og mtp på lyd, ikke bare det umiddelbare arealet men også nærliggende områder blir berørt av støyen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fordi det ikkje stemmer at det er billigare å byggje flytande vindkraftanlegg på havet.

 

 

At det er kostnader forbundet med havvind er ikke engang et argument. Det var kostnader også med olja. Men vi løste det. Og vi kan løse det med havvind også. Men vi trenger politikere med gangsyn som er visjonære og som er opptatt av å sikre våre felles verdier på best mulig måte. 

Lenke til kommentar

Nåja denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens

produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør.

Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen..

Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land.

Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nåja denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens

produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør.

Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen..

Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land.

Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter

Har mer troen på fusjon. Tenk om samtlige verdens land gikk sammen og sa. Nå skal vi bruke 1% BNP på og løse fusjon.

 

Ganske sikker på vi hadde løst det kjapt. Projekter som ITER har jo alt for lite penger og rutte med, de pengene de har under hele sin utviklingstid frem til 2035 er nok penger til og drive den amerikanske hær en måned.

 

Så om vi kunne prøvd og prioritere noe annet en krig for og skape innovasjon hadde vært fint. Se til rommet og finn en felles utfordring der i stede for og knive her på om hvem som har de største atomvåpen, de kjappeste missilene etc.

Lenke til kommentar

Nei heldigvis bor jeg ikke i umiddelbar nærhet til en vindkraftpark. Men jeg bruker ofte naturen i områder med vindkraft. Og det kan være en prøvelse. For lyden er et helvete. Nå vet jeg ikke hvor du var i Danmark, men kan anbefale deg å ta turen til et av de norske anleggene i sommer så du kan oppleve støyen selv. Eller om du bedriver "grense-handel" som mange av oss gjør så kan du ta en tur til søta bror og forsøke å nyte stillheten under solgangsbrisen. 

 

Det værste er jo at det trenger ikke engang være veldig kraftig vind for at støyen blir plagsom.

Hva som er plagsomt er ofte veldig subjektivt der noen plages voldsomt av at lyden er der uten at den trenger å være høy fordi man ønsker ikke at lyden skal være der.

Som en som har hatt tinnitus nå i over 20 år så er lyder noe jeg ikke lar meg plage av, det hele er bare en sinnstilstand der jeg kan velge å la meg plage av det eller ikke mens atter andre holder på å gå på veggen av det.

Forskjellen er at jeg har akseptert dette mens de som plages ikke aksepterer det og vil ha lyden bort.

blir litt det samme med vindturbiner der de som ønsker dem bort lar seg plage ekstra mye av at de er der.

 

 

På toppen av dette med støy så en jo vindkraft på fastlandet helt forferdelig i forhold til artsmangfold og inngrep i uberørt natur. Anleggsveier, sprenging av fjell, fylling av myr, etc. Og det arealet vindkraften krever på land, det er jo i praksis ubrukelig for både mennesker og dyr etterpå. Og mtp på lyd, ikke bare det umiddelbare arealet men også nærliggende områder blir berørt av støyen.

Nå tar du vel litt mye i her for de eneste artene som faktisk lider av vindturbiner er fugler som før et ublidt møte med et av rotorbladene mens resten av dyrelivet klarer seg godt.

Det er jo ikke slik at det er trafikk på disse anleggsveiene etter at turbinene er på plass og i drift.

Endret av perpyro
Lenke til kommentar

Det er opp til deg å bagatellisere bort støy. Men den forsvinner ikke av den grunn. Uten sammenligning forøvrig: Naboen bedriver gaming. Lyden plager meg ikke voldsomt, men det gjør vibrasjonene og duringen av bassen.

 

Anleggsveiene vil fortsatt bli brukt når anleggene har kommet i drift. Hvis ikke ville de ha blitt pålagt å fjerne de på samme måte som det har blitt gjort ved opprusting av enkelte damanlegg for vannkraft. Midlertidig anleggsvei som blir fjernet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Like mye som det er opp til meg å bagatellisere bort støy så er det like mye opp til hvert enkelt individ å la seg plage av lyden.

Om du vil lar du deg sikkert plage av all lyd rundt deg men du burde så absolutt ikke gjøre det, til det er livet alfor kort.

 

Og anngående anleggsveiene, hvem vil brukerne av anleggsveiene være ser du for deg og vil det bli mye trafikk på dem?

Jeg ser for meg at det kan være lurt å kunne ha adgang til vindturbinene for service og vedlikehold med bil uten at det blir noe mye trafikk av den grunnen og veiene vil stort sett bli ubrukte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...