Gå til innhold

Nordsjøen er det nye Silicon Valley for havvind. Ett land glimrer med sitt fravær [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"– I Skottland sier det det rett ut: De gjør det for å utvikle en global leverandørindustri som skal være aktiv de neste hundre årene. Den erkjennelsen tar vi ikke inn over oss her i Norge."

 

"Det er typisk norsk å være god", sa Gro i sin tid, men god bør forandres til "selvgod".

Det er mye skryt over hvor flinke vi er innen maritim teknologi, og rett nok har vi mye å vise til, men vi er neppe best i verden.

Nordlaks sin satsing i Kina er det som imponerer meg mest, da havmerder også er et marked i vekst.

Verden trenger både mer mat og mer fornybar energi.

Skulle tro at våre beste ingeniører og politikere så at en havmerd som er 400 m lang og 60 m bred også kan brukes som fundament for vindturbiner, men har ikke sett signaler som tyder på at dette er noe Norge ser muligheter i.

Dersom vi ikke bruker våre naturgitte fortrinn er det nok andre land som ser muligheten for industriarbeidsplasser i kombinasjonen fiskeoppdrett og energiopptak.

Jeg hører til de som helst ønsker debatt om de konkrete tekniske løsningene, og har derfor vist bilde av havmerden, som også tar opp energi fra vind og bølger.

Det er store dimensjoner, og havmerden er designet for 800 000 qm volum, 13 000 tonn slaktefisk i året og 40 MW effekt fra vind og bølger.

Flytende anlegg av denne type har ideell plassering på en rekke i Norskerenna, og kanskje 60 km fra kysten skulle være OK.

Grunnen er at bølgeenergien blir høstet langs en bølgefront.

Da jeg har vist bilde av denne havmerden her på TU mer enn 10 ganger, sletter TU innleggene mine dersom den vises flere ganger, så derfor ikke bilde denne gang.

Tilhørende regneark viser 20% fortjeneste på investert kapital, dersom strømprisen på Nord Pool er 30 øre/kWh.

Synes egentlig det er rart at ikke dette er av interesse for noen med mye penger, men det skylles nok at investeringene trolig er over 2 mrd.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Denne artikkelen er mest å anse som en PR-jippo for vindkraftindustrien, hvor TU bidrar til å spre villedende informasjon.

Når det oppgis at 70 GW vindkraft fra Nordsjøen er 750 ganger størrelsen på Alta-kraftverket, så er det fullstendig misvisende, når vi må anta at vindkraften kun leverer strøm i 1/3-del av tiden, til forskjell fra vannkraft som kan levere i 90-100% av tiden.

Det skrytes uhemmet i artikkelen om at prisen på havvind er falt dramatisk, men det er en pris per kWh som er fiktiv, i den forstand at den ikke inkluderer flere skjulte kostnader. Variabel strøm fra vindkraft, både på land og til havs, har kun kommersiell verdi når den kan leveres som jevn strøm fra et strømnett, hvor regulerbar kraft sørger for å både jevne ut svingningene, samt å opprettholde spenning og frekvens. Disse systemtjenestene betaler ikke vindkraften for idag og når en også legger til kostnader for oppgradering av strømnettet, som vindkraften heller ikke betaler fullt ut for, blir prisen en helt annen (trolig minst + 50%).

Artikkelen omtaler at eieren av den påtenkte Havsul vindparken er i dialog med Gassco om å levere strøm til Nyhamna gassterminal. Her gis det inntrykk av at vindkraft leveres direkte til et industrianlegg, men det er selvsagt ikke tilfelle. Alle strømkunder kjøper kun strøm som er tilgjengelig 100% av tiden, dvs. strømmen hentes ut fra den nærmeste tilknytningen til strømnettet. En direkte strømavtale med en vindkraftleverandør må derfor ha som forutsetning at den variable strømmen blir konvertert (gratis idag) og levert som jevn strøm, innenfor strenge krav til spenning og frekvens.

Drømmen om at Nordsjøen skal bli et Silicon Valley for havvind bør overlates til andre enn Norge, som ikke trenger vindkraft. Og argumentet om av havvind skal bli "den nye oljen" for deler vår leverandørindustri holder ikke, når det hele er basert på en forutsetning om statlig subsidiering.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Denne artikkelen er mest å anse som en PR-jippo for vindkraftindustrien, hvor TU bidrar til å spre villedende informasjon.

Når det oppgis at 70 GW vindkraft fra Nordsjøen er 750 ganger størrelsen på Alta-kraftverket, så er det fullstendig misvisende, når vi må anta at vindkraften kun leverer strøm i 1/3-del av tiden, til forskjell fra vannkraft som kan levere i 90-100% av tiden.

Her bommar du grovt. Når artikkelen seier at verknadsgrada for havvind er 60%, reknar eg med dei meiner at kapasitetsfaktoren til havvind er 60%. Dvs at kraftverket vil produsere i snitt 60% av full kapasitet over året. Kor mykje det produserer til iekvar tid vil variere, men det er ikkje slik at der er på ein time og heilt av i to timar. Det vil stort sett produsere ein stad mellom litt og mykje heile tida.

 

Til samanlikning er kapasitetsfaktoren til Alta-kraftverket 58%.

 

Alta-kraftverket er meir regulerbart oppover, i alle fall so lenge det er vatn i magasinet. Mange vasskraftverk er derimot ikkje regulerbare, eller har svært liten reell reguleringskapasitet, slik som dei fleste kraftverka nedover Glomma. Det er difor kraftprisen går i kjellaren kvar gong det er mykje regn på Austlandet.

 

Det skrytes uhemmet i artikkelen om at prisen på havvind er falt dramatisk, men det er en pris per kWh som er fiktiv, i den forstand at den ikke inkluderer flere skjulte kostnader. Variabel strøm fra vindkraft, både på land og til havs, har kun kommersiell verdi når den kan leveres som jevn strøm fra et strømnett, hvor regulerbar kraft sørger for å både jevne ut svingningene, samt å opprettholde spenning og frekvens. Disse systemtjenestene betaler ikke vindkraften for idag og når en også legger til kostnader for oppgradering av strømnettet, som vindkraften heller ikke betaler fullt ut for, blir prisen en helt annen (trolig minst + 50%).

No diktar du mykje her. Dette stemte for 15 år sidan, då mange små vindturbinar køyrde synkrone generatorar rett på straumnettet. Slik er det jo ikkje lenger. Vindkraftverka leverer systemtenester like godt som andre kraftverk, og deltek i marknaden for (ned-)reguleringskraft.

 

Dei lagrar ikkje kraft, men det har vi jo andre kraftverk til. Vi let jo ikkje vere å byggje vasskraftverk i elver berre fordi dei ikkje an lagre kraft. Vi treng annan kraftproduksjon enn den regulebare, for å spare på den dyre regulerbare til ho trengst.

 

Drømmen om at Nordsjøen skal bli et Silicon Valley for havvind bør overlates til andre enn Norge, som ikke trenger vindkraft. Og argumentet om av havvind skal bli "den nye oljen" for deler vår leverandørindustri holder ikke, når det hele er basert på en forutsetning om statlig subsidiering.

Billig kraft og sikker forsyning har alltid vore ein norsk fordel som har gjeve industrien bein å stå på trass høgt kostnadsnivå. Når vi gjev frå oss den fordelen, er det mange industriverksemder som neppe ser nokon grunn til drive vidare i Noreg. Norsk kraftforsyning er fullstendig avhengig av nedbør, og vi har allereie opplevd forsyningsproblem i kalde vintrar med lite nedbør året før. Vinden bles best om vinteren når elvene er frosne, og er det perfekte supplement til magasinert vasskraft. Danmark har hatt lågare straumpris enn Noreg om vinteren i mange år pga utbygging av vindkraft. Grunnlaget for mykje norsk industri er i ferd med å forsvinne.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Denne artikkelen er mest å anse som en PR-jippo for vindkraftindustrien, hvor TU bidrar til å spre villedende informasjon.

Når det oppgis at 70 GW vindkraft fra Nordsjøen er 750 ganger størrelsen på Alta-kraftverket, så er det fullstendig misvisende, når vi må anta at vindkraften kun leverer strøm i 1/3-del av tiden, til forskjell fra vannkraft som kan levere i 90-100% av tiden.

Når du skal belære oss andr om hva som er riktig, hører det ikke hjemme med vendinger som "vi må anta", tvert om er det her du fremlegger omhyggelig statistikk for vindforholdene. olje og sjøfart/fiske er en stor industri og sysselsetter mange, og mange som ikke har vært i Nordsjøen kjenner folk som har. Og når jeg spør hvor mye vindstille det er i Nordsjøen, fikk jeg til svar at det typisk er et par dager på sommeren. Bortsett fra det, blåser det jevnt mye der. Ut fra det finer jeg påstanden om 1/3 temmelig usannsynlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...