Gå til innhold

Jaktet i tre år på intelligente vesener i rommet - fant ingenting


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

De VIRKELIG intelligente vesnene der ute kringkaster neppe sin eksistens til omverdenen, fordi det neppe kun er snille intelligente vesner i universet. Derfor er det intet å høre. Faktisk kan stillheten tyde på at det virkelig ER superintelligente vesner i universet ...

Nja, problemet med det argumentet er at det forutsetter at *alle* sivilisasjoner der ute har full kontroll hele tiden og at for eksempel ET-Trump ikke blir valgt på et program som sier at de nå skal kringkaste sin eksistens til stjernene.. ;)

 

Alt vi vet så langt er egentlig bare at vi ikke har sett noe..

Lenke til kommentar

De VIRKELIG intelligente vesnene der ute kringkaster neppe sin eksistens til omverdenen, fordi det neppe kun er snille intelligente vesner i universet. Derfor er det intet å høre. Faktisk kan stillheten tyde på at det virkelig ER superintelligente vesner i universet ...

Vi er nok noe primitive for og være av interesse i så fall.

 

Er ikke akkurat slik at vi tar oss tid til og slå av en prat med en maur når vi ser den.

 

Når man tenker og gammelt universet er, la oss si noen var der vi er nå for 1 milliard år siden. Hvor er de i dag? Kanskje døde, men også kanskje de lever på en annen dimensjon i dag vi 3D mennesker ikke fatter.

 

Kanskje full kontroll over tid og rom osv. Blir vanskelig og forestille seg. 

 

Men enkleste er nok og kikke etter Type 2 sivilisasjoner. Og se etter stjerner som har skygge på dem pga en sivilisasjon som høster energi fra stjernen.

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Selv har vi kun sendt i litt over 100 år, med andre ord kan våre signaler kun oppfattes i en forsvinnende liten radius av ditto litt over 100 lysår. Om vår nærmeste nabo skulle være bare 105 lysår borte og selv begynte å transmittere for 100 år siden så er det fortsatt 5 år til vi hører noe som helst, gitt at de da sendte i det spekteret vi lytter i. Selv har de kanhende enda ikke oppfattet vår eksistens.

Men nå er det slik at vi som de endrer over tid hvilket frekvensspekter vi sender i. Dvs at en såkalt inteligent verden kanskje kun er hørbar i det spekteret vi lytter i innenfor ett begrenset tidsvindu. Slike vindu kan ha passert uten at vi var i stand til å lytte. Skjønner mao veldig godt at det er vanskelig å få noe treff på denne måten her.

Endret av EremittPåTur
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Mesteparten av jordens levetid har det utelukkende vært encellet liv her. Og av alle artene jorden har bragt frem er det bare én som sender radiosignaler, og vi har bare gjort det i veldig kort tid, og vi vet ikke hvor lenge vi kommer til å fortsette. Det kan myldre av liv der ute selv om vi ikke får inn radiosignaler.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Med I dette regnestykket om man skal noensinne oppdage signaler fra hvilke som helst intelligente vesner bør man ta følgende faktorer... der hver av de egentlig reduserer sjansen for å finne noe:

 

- Universets størrelse, som per dagens dato er anslått til å være c 13 milliarder lysår, uten at noen kan gå god for at den ikke er større. Våre "nærmeste naboer" (dvs stjerner innen vår egen galakse) er litt over 1 lysår unna. Altså bare størrelsen er så stor at rent tidsmessig hvis man tenker hvor lenge vi i det hele tatt hadde den kapasiteten å motta det vi kan motta og bearbeide i dag (eks: fra da man fant opp radiomottagere til i dag - rundt 100 år) er beskjeden, dette ganget størrelse og sannsynlighet at det finnes noe etc.

- Effekten som disse signalene kanskje ville vært sendt med - selv tilsiktet - fra store avstander, at de er rettet mot jorden, at noe i det hele tatt når frem, igjen dette med universets størrelse etc.

- Mtp nettopp størrelsen, selv størrelsen til vår egen galakse, er egentlig samtlige signaler i hele spekteret man kjenner til fra de mest lavfrekvente radiosignalene til gammastråling så forplanter seg disse signalene med ca lysets hastighet. Det vil si på kosmisk skala tragisk sakte, og upraktisk sakte. Personlig tror jeg ikke at vi kommer til å motta noe som helst for hvis det finnes noe kommunikasjonsmetode så må den innebære noe som går adskillig raskere, eller ordet "raskere" bør i såfall kastes ut av vinduet for tiden som den fjerde dimensjonen er nettopp i veien, så noe som ikke tar noe tid i vår oppfatning til å nå frem fra punkt A til punkt B hadde vært det beste, men sånt kan ikke vi i dag og ikke sikkert vil kunne det noensinne.

Universet utvider seg stradig raskere grunnet såkalt "mørk energi" så signalene f.eks. helt fra utkanten av universet vil faktisk ikke bare ta lang tid å nå frem... de vil aldri nå frem, siden den "fjerneste kanten av universet" i forhold til vår planet går fra oss i så å si en hastighet raskere enn lyset... ikke tilfellet sånn per fysikkens lover som så men i praksis nettopp tilfellet.

- Sannsynligheten for liv, og enda verre intelligent liv, er egentlig ukjent og kan i noen teorier være stor, i andre liten, og i praksis har vi på ingen måter i det hele tatt registrert noe som helst annet enn (i aller beste fall) noe som ligner potensielt organiske kjemiske forbindelser div steder, men absolutt ikke en eneste utenomjordisk celle så langt. Og ikke har vi snøring på om det kan finnes liv basert på andre prinsipper enn de vi kjenner til her. Så uten å grave i den klassiske "Star Trek" teorien om å ikke bli kontaktet til vi er avanserte nok, uten å grave i diverse andre rent hypotetiske konsepter, så vet vi egentlig nada og alle våre beste ideer er ren spekulasjon. For alt vi vet er resten av universet bare stjerner, svarte hull, og diverse planeter som ikke er noe annet enn døde legemer som surrer rundt hverandre.

 

På den litt optimistiske og samtidig litt tragiske siden har vi mottatt det som kan per definisjon tolkes som korte "radarpulser", siden de ligner voldsomt på våre egne radarer som er nokså kraftige og brukes til å bla.a. måle avstander til nærmeste himmellegemer som månen, asteroidene, satellitter rundt jorden, potensielle raketter rettet mot div land ifbm dette med varsling av atomangrep... men disse signalene ble mottatt en gang og aldri igjen. Har noe å gjøre med at slike radarer er retningsbestemte og driver ikke å kringkaste "overalt hele tiden". Men disse signalene kom en gang og aldri siden, dermed kan ikke de bekreftes.

Finnes også en hel haug med diverse rariteter som "millisecond radio bursts" og andre ting som kunne stamme fra intelligent liv, men som tiden har vist så klarer man til slutt å forbinde alle slike ting til naturlige fenomener så langt, bare at det tok litt tid.

Sånn sett spiller vi "galaktisk lotto" - for vi kan hverken si om vi "vinner", hva vi "vinner", og om vi egentlig "spiller med" i det hele tatt. Kan ta mange tusen år, kan aldri skje.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med I dette regnestykket om man skal noensinne oppdage signaler fra hvilke som helst intelligente vesner bør man ta følgende faktorer... der hver av de egentlig reduserer sjansen for å finne noe:

 

- Universets størrelse, som per dagens dato er anslått til å være c 13 milliarder lysår, uten at noen kan gå god for at den ikke er større. Våre "nærmeste naboer" (dvs stjerner innen vår egen galakse) er litt over 1 lysår unna. Altså bare størrelsen er så stor at rent tidsmessig hvis man tenker hvor lenge vi i det hele tatt hadde den kapasiteten å motta det vi kan motta og bearbeide i dag (eks: fra da man fant opp radiomottagere til i dag - rundt 100 år) er beskjeden, dette ganget størrelse og sannsynlighet at det finnes noe etc.

- Effekten som disse signalene kanskje ville vært sendt med - selv tilsiktet - fra store avstander, at de er rettet mot jorden, at noe i det hele tatt når frem, igjen dette med universets størrelse etc.

- Mtp nettopp størrelsen, selv størrelsen til vår egen galakse, er egentlig samtlige signaler i hele spekteret man kjenner til fra de mest lavfrekvente radiosignalene til gammastråling så forplanter seg disse signalene med ca lysets hastighet. Det vil si på kosmisk skala tragisk sakte, og upraktisk sakte. Personlig tror jeg ikke at vi kommer til å motta noe som helst for hvis det finnes noe kommunikasjonsmetode så må den innebære noe som går adskillig raskere, eller ordet "raskere" bør i såfall kastes ut av vinduet for tiden som den fjerde dimensjonen er nettopp i veien, så noe som ikke tar noe tid i vår oppfatning til å nå frem fra punkt A til punkt B hadde vært det beste, men sånt kan ikke vi i dag og ikke sikkert vil kunne det noensinne.

Universet utvider seg stradig raskere grunnet såkalt "mørk energi" så signalene f.eks. helt fra utkanten av universet vil faktisk ikke bare ta lang tid å nå frem... de vil aldri nå frem, siden den "fjerneste kanten av universet" i forhold til vår planet går fra oss i så å si en hastighet raskere enn lyset... ikke tilfellet sånn per fysikkens lover som så men i praksis nettopp tilfellet.

- Sannsynligheten for liv, og enda verre intelligent liv, er egentlig ukjent og kan i noen teorier være stor, i andre liten, og i praksis har vi på ingen måter i det hele tatt registrert noe som helst annet enn (i aller beste fall) noe som ligner potensielt organiske kjemiske forbindelser div steder, men absolutt ikke en eneste utenomjordisk celle så langt. Og ikke har vi snøring på om det kan finnes liv basert på andre prinsipper enn de vi kjenner til her. Så uten å grave i den klassiske "Star Trek" teorien om å ikke bli kontaktet til vi er avanserte nok, uten å grave i diverse andre rent hypotetiske konsepter, så vet vi egentlig nada og alle våre beste ideer er ren spekulasjon. For alt vi vet er resten av universet bare stjerner, svarte hull, og diverse planeter som ikke er noe annet enn døde legemer som surrer rundt hverandre.

 

På den litt optimistiske og samtidig litt tragiske siden har vi mottatt det som kan per definisjon tolkes som korte "radarpulser", siden de ligner voldsomt på våre egne radarer som er nokså kraftige og brukes til å bla.a. måle avstander til nærmeste himmellegemer som månen, asteroidene, satellitter rundt jorden, potensielle raketter rettet mot div land ifbm dette med varsling av atomangrep... men disse signalene ble mottatt en gang og aldri igjen. Har noe å gjøre med at slike radarer er retningsbestemte og driver ikke å kringkaste "overalt hele tiden". Men disse signalene kom en gang og aldri siden, dermed kan ikke de bekreftes.

Finnes også en hel haug med diverse rariteter som "millisecond radio bursts" og andre ting som kunne stamme fra intelligent liv, men som tiden har vist så klarer man til slutt å forbinde alle slike ting til naturlige fenomener så langt, bare at det tok litt tid.

Sånn sett spiller vi "galaktisk lotto" - for vi kan hverken si om vi "vinner", hva vi "vinner", og om vi egentlig "spiller med" i det hele tatt. Kan ta mange tusen år, kan aldri skje.

En interessant og lang betraktning.

Hørte på radio for noen dager siden en som forsket på universet, og hadde fått en pris for arbeidet sitt.

Det er dimensjonene som er ubegripelige: 13 mrd. lysår og det at universet utvider seg med lysets hastighet blir noe utenfor vår fatteevne.

Vi må kanskje bare innse at det er ikke gitt oss mennesker å forstå evighet og uendelighet, så kanskje finnes det en skaper(Gud) som med sin vilje har kontrollen.

Han som forsket på dette brukte et bilde av en skaper som har trekt seg tilbake, og sammenlignet skaperen med kontrollrommet i PC-verden.

Jorden er som et støvkorn i universet, og sannsynligheten for at vår jord med alle sine herligheter er blitt til av seg selv er nærmest lik 0.

Når vi ikke forstår må vi tro, og vi har egentlig bare 2 alternativ: er jorden blitt til av ingen ting for 14 mrd. år siden, eller noe på størrelse med en ert, eller er det en vilje bak?

De som forsker på genene våre støter også på det ubegripelige, ved at all informasjonen som skal til for å skape intelligent liv er i en knøttliten celle.

Ved å lese i Bibelen får en innblikk i det ubegripelige, som at Jesus er den 1. som er blitt levende etter sin død.

Det skjedde i et millisekund, og bildet kan vi se på Likkledet i Torino.

Ganske ubegripelig, men vitenskapen skygger unna når de kommer til det punktet at de er nødt til å tro det de ser, men mangler forklaringer.

Spesielt det å akseptere alternativet med en skaper(Gud) sitter langt inne.

Skulle tro Bibelen sine profetier, som går i oppfyllelse mens vi lever var egnet til å skape en gudstro, men slik er det ikke.

Lenke til kommentar

En interessant og lang betraktning.

Hørte på radio for noen dager siden en som forsket på universet, og hadde fått en pris for arbeidet sitt.

Det er dimensjonene som er ubegripelige: 13 mrd. lysår og det at universet utvider seg med lysets hastighet blir noe utenfor vår fatteevne.

Vi må kanskje bare innse at det er ikke gitt oss mennesker å forstå evighet og uendelighet, så kanskje finnes det en skaper(Gud) som med sin vilje har kontrollen.

Han som forsket på dette brukte et bilde av en skaper som har trekt seg tilbake, og sammenlignet skaperen med kontrollrommet i PC-verden.

Jorden er som et støvkorn i universet, og sannsynligheten for at vår jord med alle sine herligheter er blitt til av seg selv er nærmest lik 0.

Når vi ikke forstår må vi tro, og vi har egentlig bare 2 alternativ: er jorden blitt til av ingen ting for 14 mrd. år siden, eller noe på størrelse med en ert, eller er det en vilje bak?

De som forsker på genene våre støter også på det ubegripelige, ved at all informasjonen som skal til for å skape intelligent liv er i en knøttliten celle.

Ved å lese i Bibelen får en innblikk i det ubegripelige, som at Jesus er den 1. som er blitt levende etter sin død.

Det skjedde i et millisekund, og bildet kan vi se på Likkledet i Torino.

Ganske ubegripelig, men vitenskapen skygger unna når de kommer til det punktet at de er nødt til å tro det de ser, men mangler forklaringer.

Spesielt det å akseptere alternativet med en skaper(Gud) sitter langt inne.

Skulle tro Bibelen sine profetier, som går i oppfyllelse mens vi lever var egnet til å skape en gudstro, men slik er det ikke.

Astrofysikk er en omfattende, høyst seriøs, utrolig komplisert, teknologisk sett banebrytende vitenskap som graver i universet... deriblant graver den seg så farlig nær skapelsen at vi vet allerede med nokså stor sikkerhet hvordan det skjedde, ikke vet vi alt men jammen mye, og noen av jordens klokeste hoder desikerer ofte hele livet sitt til dette slik at vi som en sivilisasjon går teknologisk sett fremover som utdannede og velinformerte, og ikke uvitende og spekulative.

Å blande slik menneskeskapt idioti som religion i det hele, noe som har aldri bidratt med noe som helst positivt i sitt hele eksistens er et hån av denne enorme jobben.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ved å lese i Bibelen får en innblikk i det ubegripelige, som at Jesus er den 1. som er blitt levende etter sin død.

Det skjedde i et millisekund, og bildet kan vi se på Likkledet i Torino.

Ganske ubegripelig, men vitenskapen skygger unna når de kommer til det punktet at de er nødt til å tro det de ser, men mangler forklaringer.

Spesielt det å akseptere alternativet med en skaper(Gud) sitter langt inne.

Skulle tro Bibelen sine profetier, som går i oppfyllelse mens vi lever var egnet til å skape en gudstro, men slik er det ikke.

 

Selv om vitenskapen ikke har svar betyr ikke det at man skal supplere med gamle eventyr.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...