Gå til innhold

Her er TUs podcaster om hydrogen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja, det er spennende med hydrogen som energibærer.

Har søkt på Internett om mer informasjon rundt bruken av hydrogen i transportsektoren, men det er egentlig overraskende lite å finne.

Kanskje TU sine lesere kan vise til mer informasjon enn det jeg klarer å finne.

Motorer, slik som vi kjenner de i biler og båter, har liten virkningsgrad, da 60% av energien ledes bort i kjølevann og eksos.

Tenk om vi kunne bruke hydrogenbrennere, som leverer varme opp mot 3000 grader, ved å brenne "Knallgass".

Ved å varme vann, som til dampmaskiner, kunne vi få trykk på en effektiv måte.

Dersom dampen så gikk gjennom en varmeveksler og tilbake til brenneren, slapp vi å varme opp kaldt vann.

Jeg tror mange har stusset over fenomenet, energibruk, når en koker krabbe i en 20 l panne.

Det tar lang tid med full effekt for å varme opp vannet, men når det koker må en stille brenneren helt ned.

Med andre ord bruker prosessen for å lage damp mindre energi enn å varme opp vannet.

Konklusjonen er da at dersom vannet blir tilbakeført til hydrogenbrenneren med temperatur rundt 100 grader, kreves det lite energi for å lage trykk for å drive en motor av typen "Dampmaskin", og det meste av energien som driver motoren blir gjenvunnet i varmeveksleren.

Hva er virkningsgraden på denne type motorer, er det noen som vet?

Lenke til kommentar

Ja, det er spennende med hydrogen som energibærer.

Har søkt på Internett om mer informasjon rundt bruken av hydrogen i transportsektoren, men det er egentlig overraskende lite å finne.

Kanskje TU sine lesere kan vise til mer informasjon enn det jeg klarer å finne.

Motorer, slik som vi kjenner de i biler og båter, har liten virkningsgrad, da 60% av energien ledes bort i kjølevann og eksos.

Tenk om vi kunne bruke hydrogenbrennere, som leverer varme opp mot 3000 grader, ved å brenne "Knallgass".

Ved å varme vann, som til dampmaskiner, kunne vi få trykk på en effektiv måte.

Dersom dampen så gikk gjennom en varmeveksler og tilbake til brenneren, slapp vi å varme opp kaldt vann.

Jeg tror mange har stusset over fenomenet, energibruk, når en koker krabbe i en 20 l panne.

Det tar lang tid med full effekt for å varme opp vannet, men når det koker må en stille brenneren helt ned.

Med andre ord bruker prosessen for å lage damp mindre energi enn å varme opp vannet.

Konklusjonen er da at dersom vannet blir tilbakeført til hydrogenbrenneren med temperatur rundt 100 grader, kreves det lite energi for å lage trykk for å drive en motor av typen "Dampmaskin", og det meste av energien som driver motoren blir gjenvunnet i varmeveksleren.

Hva er virkningsgraden på denne type motorer, er det noen som vet?

 

Det er litt vanskelig å svare kort og godt på spørsmålene dine, siden termodynamikk er et krevende fag de fleste bruker lang tid på å bygge opp en intuisjon for.

 

Observasjonene dine rundt krabbekoking er helt riktig, men dessverre trekker du gale konklusjoner. Du har rett i at det kreves en god del energi å varme opp vann til 100 grader, og mye mindre energi for å holde den temperaturen og danne en ubetydelig mengde damp (som ikke blåser lokket av kjelen). Skal du drive en dampmaskin trenger du derimot en stor mengde damp, helst under høyt trykk.

 

Som du sikkert har observert hvis du glemmer å skru ned gassen når vannet koker, fører det til at lokket hopper og spretter. Det er ikke dampen i seg selv som lager strøm i en damptrubin, men den samme kraften som rister på lokket som blir til bevegelse som generatoren lager strøm av. Dermed er det en direkte sammenheng mellom hvor mye gas du bruker, hvor mye damp som blir produsert, og hvor mye kraft som kan hentes ut av dampen.

Endret av Ivar Nesje
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ja, det er spennende med hydrogen som energibærer.

Har søkt på Internett om mer informasjon rundt bruken av hydrogen i transportsektoren, men det er egentlig overraskende lite å finne.

Kanskje TU sine lesere kan vise til mer informasjon enn det jeg klarer å finne.

Motorer, slik som vi kjenner de i biler og båter, har liten virkningsgrad, da 60% av energien ledes bort i kjølevann og eksos.

Tenk om vi kunne bruke hydrogenbrennere, som leverer varme opp mot 3000 grader, ved å brenne "Knallgass".

Ved å varme vann, som til dampmaskiner, kunne vi få trykk på en effektiv måte.

Dersom dampen så gikk gjennom en varmeveksler og tilbake til brenneren, slapp vi å varme opp kaldt vann.

Jeg tror mange har stusset over fenomenet, energibruk, når en koker krabbe i en 20 l panne.

Det tar lang tid med full effekt for å varme opp vannet, men når det koker må en stille brenneren helt ned.

Med andre ord bruker prosessen for å lage damp mindre energi enn å varme opp vannet.

Konklusjonen er da at dersom vannet blir tilbakeført til hydrogenbrenneren med temperatur rundt 100 grader, kreves det lite energi for å lage trykk for å drive en motor av typen "Dampmaskin", og det meste av energien som driver motoren blir gjenvunnet i varmeveksleren.

Hva er virkningsgraden på denne type motorer, er det noen som vet?

 

Det er litt vanskelig å svare kort og godt på spørsmålene dine, siden termodynamikk er et krevende fag de fleste bruker lang tid på å bygge opp en intuisjon for.

 

Observasjonene dine rundt krabbekoking er helt riktig, men dessverre trekker du gale konklusjoner. Du har rett i at det kreves en god del energi å varme opp vann til 100 grader, og mye mindre energi for å holde den temperaturen og danne en ubetydelig mengde damp (som ikke blåser lokket av kjelen). Skal du drive en dampmaskin trenger du derimot en stor mengde damp, helst under høyt trykk.

 

Som du sikkert har observert hvis du glemmer å skru ned gassen når vannet koker, fører det til at lokket hopper og spretter. Det er ikke dampen i seg selv som lager strøm i en damptrubin, men den samme kraften som rister på lokket som blir til bevegelse som generatoren lager strøm av. Dermed er det en direkte sammenheng mellom hvor mye gas du bruker, hvor mye damp som blir produsert, og hvor mye kraft som kan hentes ut av dampen.

Ja, ikke vanskelig å forstå sammenhengen, men hvordan er matematikken og virkningsgradsberegningene rundt dette?

Sett at dampen lager 20 bar trykk, driver en dampmaskin, og varmeveksleren bringer vannet tilbake til 100 grader.

Hvordan blir regnestykket, sammenlignet med en diesel eller bensinmotor?

Lenke til kommentar

Med andre ord bruker prosessen for å lage damp mindre energi enn å varme opp vannet.

Det fysiske begrepet du er ute etter kalles "enthalpy of vaporization" (dHvap) eller kanskje fordampingsvarme på norsk. Dette er energiøkningen du har i materie som endrer fase (fra væske) til damp uten å endre temperatur. Reverserer du prosessen (Kondednsering) må du avgi like mye energi.

 

For vann er dHvap=2.2kJ/g. Til sammenligning er spesifikk varme for flytende vann 4.2J/g/K. Vann har svært høy dHvap, så det kreves svært MYE energi å lage damp, mye mer enn å bare varme opp vannet til kokepunktet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...