Klimautfordringen: Ikke regn med fangst og lagring av CO2

[WiiBoy]

Planter er en form for lagring, men lagringstida varierer. Dyrker man skog bare for å hogge den til ved og "biobrensel" så er lagringstida kanskje bare 30-40 år. Dyrker man skog for for å produsere planker er lagringstida kanskje 100 år før det blir avfall og brennes. Dyrker man skog fordi man vil ha en levende skog med det mangfold et man får ved naturlig elding, så er lagringstida kanskje 100 år, med den ulempen at noe blir til CO2 og metan under forråtnelsen. Dyrker man skog for å produsere trekull til bruk som jordforbedringsmiddel så slipper man ut noe CO2 i prosessen, men kullet kan forbli bundet og fast i tusenvis av år.

 

Lang lagring er selvsagt å foretrekke framfor kort lagring, men noe lagring er i hvert fall bedre enn ingen lagring.

 

Du har et veldig sort hvitt syn på hva som er kort og langt kretsløp. Det er en stor gråsone mellom kort og lang, men all lagring hjelper på.

Først kaller du innlegget mitt for «tøv», så skriver du omtrent det samme.

Jeg har dessuten ikke et sort/hvitt syn på det. Oljen vi henter opp og brenner, har ligget permanent lagret. Skal det bindes opp av planter må vi ha vesentlig mer planter. Skal det lagres som torv, må vi ha en svært strukturert plan for det og sette av enorme landområder til det.

 

Alger vokser raskt og kan, relativt enkelt, lagres permanent i de lagrene vi hentet oljen fra.

Endret 9. juni 2019 av WiiBoy

[SivIng HH]

Hjelper det egentlig om vi i Europa prøver oss på CO2 fangst når kineserene kjører sitt eget løp:

 

China’s power industry calls for hundreds of new coal power plants by 2030 (https://unearthed.greenpeace.org/2019/03/28/china-new-coal-plants-2030-climate/)

[Bjarte71]

Om vi omgjør biologisk avfall via pyrolyse til Biokull, så kan vi bruke dette til CO2 lagring og jordforbedring for bønder, samt bruke overskuddsvarmen annet sted. #Biokull https://www.facebook.com/groups/121660841731349/

 

Men vi må også redusere forbruk, og om bompenger rammer usosialt, oppleves frihetsbegrensende og fordyrende, så er Klimabelønning(karbonavgift til fordeling) et bedre alternativ for fremme av overgang til fornybar samfunnet.

 

Andre land har kommet lengre en Norge, og Canada har allerede innført Fee and

Dividend: https://www.oa.no/debatt/miljopartiet-de-gronne/veg/kan-klimaavgifter-bli-populare/o/5-35-785886

[Simen1]

Bjarte: Enig i at bokull til lagring og jordforbedring er en god ting, men bompenger har dessverre lite med klimapolitikk å gjøre. Det er en ren ekstraskatt, melkeku og pengeomfordeling.

 

Vil man ha klimatiltak så setter man i gang klimatiltak. Vil man ha ekstraskatt så setter man i gang med bompenger. Det er to vidt forskjellige ting.

[Gavekort]

Moderatormelding

4 6 innlegg forsvant pga. Off-topic. Husk å holde klimadebatten relatert til topic, alle andre emner er velkommen i sin egen tråd som dere kan lage her.

 

Tilbakemelding tas på PM

Endret 11. juni 2019 av Gavekort

[aasATuio]

Det der er bare tøys WiiBoy. Det som teller er CO2-innholdet i atmosfæren, ikke hvorvidt noen mennesker klassifiserer fast karbon til å tilhøre det korte eller lange karbon-kretsløpet.

 

Det er irrelevant for klimaet om det faste karbonet ligger lagret på jordoverflaten eller en kilometer nedi.

 

Hovedpoenget er at eksisterende teknologi kan hjelpe oss med karbonfangst, om vi slutter å tenke på CO2-fangst og i stedet begynner å tenke på kullfangst og lagring. Ikke med å gå veien via planter, men med å ta i bruk solenergi til å drive kullfangst direkte med kjemiske prosesser som for eksempel Kværner-prosessen.

[aasATuio]

 

Planter er en form for lagring, men lagringstida varierer. Dyrker man skog bare for å hogge den til ved og "biobrensel" så er lagringstida kanskje bare 30-40 år. Dyrker man skog for for å produsere planker er lagringstida kanskje 100 år før det blir avfall og brennes. Dyrker man skog fordi man vil ha en levende skog med det mangfold et man får ved naturlig elding, så er lagringstida kanskje 100 år, med den ulempen at noe blir til CO2 og metan under forråtnelsen. Dyrker man skog for å produsere trekull til bruk som jordforbedringsmiddel så slipper man ut noe CO2 i prosessen, men kullet kan forbli bundet og fast i tusenvis av år.

 

Lang lagring er selvsagt å foretrekke framfor kort lagring, men noe lagring er i hvert fall bedre enn ingen lagring.

 

Du har et veldig sort hvitt syn på hva som er kort og langt kretsløp. Det er en stor gråsone mellom kort og lang, men all lagring hjelper på.

Først kaller du innlegget mitt for «tøv», så skriver du omtrent det samme.

Jeg har dessuten ikke et sort/hvitt syn på det. Oljen vi henter opp og brenner, har ligget permanent lagret. Skal det bindes opp av planter må vi ha vesentlig mer planter. Skal det lagres som torv, må vi ha en svært strukturert plan for det og sette av enorme landområder til det.

 

Alger vokser raskt og kan, relativt enkelt, lagres permanent i de lagrene vi hentet oljen fra.

Hovedpoenget er at eksisterende teknologi kan hjelpe oss med karbonfangst, om vi slutter å tenke på CO2-fangst og i stedet begynner å tenke på kullfangst og lagring. Ikke med å gå veien via planter, men med å ta i bruk solenergi til å drive kullfangst direkte med kjemiske prosesser som for eksempel Kværner-prosessen.

[aasATuio]

"Fortums anlegg på Klemetsrud at prisen for å fange, transportere og lagre CO2-en vil være 3-500 euro/tonn. Det tilsvarer 15 til 25 ganger kvoteprisen."

 

Kopiert fra artikkelen hvor Kristin Halvorsen ble intervjuet, som egentlig sier at CCS er noe som ikke vil komme i vesentlig grad.

Pengeinteressene bestemmer, og det er nærmest en umulighet å få til frivillige ordninger som skader fossilindustrien.

Vi kan se på oss selv og våre politikere. Hvor mange vil slutte med leting etter olje og gass?

 

Det ville vera til stor hjelp dersom Equinor kunne akseptere ein tiårshorisont for slutte å leite etter olje og gass, i staden for stadig å snakke om tretti år.

[Simen1]

Hovedpoenget er at eksisterende teknologi kan hjelpe oss med karbonfangst, om vi slutter å tenke på CO2-fangst og i stedet begynner å tenke på kullfangst og lagring. Ikke med å gå veien via planter, men med å ta i bruk solenergi til å drive kullfangst direkte med kjemiske prosesser som for eksempel Kværner-prosessen.

Hva er gevinsten av å bruke maskiner til karbonfangst i stedet for trær? Hvordan skalerer kapasiteten i forhold til trær?

Endret 11. juni 2019 av Simen1

[Gjest Slettet+5132]

 

Trevirke som er i ferd med å dø eller allerede dødt kan fjernes og lagres tørt. Eventuelt bli til produkter som etter endt livsløp lagres tørt og permanent. Eller pyrolyseres til kull som brukes som jordforbedringsmiddel.

 

Dette høres ut som en VELDIG kostbar prosess.

[uname -i]

"Fortums anlegg på Klemetsrud at prisen for å fange, transportere og lagre CO2-en vil være 3-500 euro/tonn. Det tilsvarer 15 til 25 ganger kvoteprisen."

Det er allikevel et kupp sammenlignet med det som betales for CO2-reduksjoner gjennom elbil-insentivene.

 

Kanskje prisen for CCS vil gå drastisk ned etterhvert som man får litt mer greie på det? Kanskje man sitter igjen med konkurransedyktig teknologi, kompetanse og arbeidsplasser?

 

Kopiert fra artikkelen hvor Kristin Halvorsen ble intervjuet, som egentlig sier at CCS er noe som ikke vil komme i vesentlig grad.

Pengeinteressene bestemmer, og det er nærmest en umulighet å få til frivillige ordninger som skader fossilindustrien.

Vi kan se på oss selv og våre politikere. Hvor mange vil slutte med leting etter olje og gass?

Denne antipatien mot oljeindustrien virker lite sunn og konstruktiv.

Endret 11. juni 2019 av uname -l

[uname -i]

 

Ifølge FNs klimapanel har vi bare 11 år igjen på å halvere verdens utslipp av klimagasser hvis vi skal begrense klodens temperaturøkning til halvannen grad.

 

Vi har sterk befolkningsvekst og samtidig har vi et mål om å bringe flest mulig ut av fattigdom(mer forbruk). Gitt dette faktum, kan noen forklare hvordan man klarer å halvere utslippet av klimagasser på bare 11 år? Og hva prisen vil bli, ikke bare i kroner og øre men også de menneskelige omkostningene?

 

Hva med å plukke fram plan B? Å ha et bærekraftig tempo i innføringen av miljøtiltak og heller koste på oss det som skal til for å leve med 1,5 grader temperaturstigning.

Endret 11. juni 2019 av uname -l

[Nautica]

Vi har sterk befolkningsvekst og samtidig har vi et mål om å bringe flest mulig ut av fattigdom(mer forbruk). Gitt dette faktum, kan noen forklare hvordan man klarer å halvere utslippet av klimagasser på bare 11 år? Og hva prisen vil bli, ikke bare i kroner og øre men også de menneskelige omkostningene?

 

Hva med å plukke fram plan B? Å ha et bærekraftig tempo i innføringen av miljøtiltak og heller koste på oss det som skal til for å leve med 1,5 grader temperaturstigning.

Vi klarer det ikke uten at alle på jorden forandrer livsstilen radikalt, og det er nok flere land som ikke ønsker å gjøre det, samt befolkningen i de landene som ønsker og gjøre det.

 

Du kan lese denne artikkelen angående konsekvenser.

Endret 11. juni 2019 av Nautica

[Gavekort]

Var et innlegg som sklei forbi. Følgende gjelder fortsatt:

 

Moderatormelding

Innlegg forsvant pga. Off-topic. Husk å holde klimadebatten relatert til topic, alle andre emner er velkommen i sin egen tråd som dere kan lage her.

 

Tilbakemelding tas på PM

 

Husk at tråden handler om CO2-fangst.

[Oneeye]

"I TU mener vi – selvfølgelig – at riktig bruk av teknologi vil være helt nødvendig for å håndtere klimaknipen."

 

Hva med planter? Hvordan er det kullet på Svalbard ble til, aliens?

 

Og det merkelig med planeter er at de utnytter CO2 og produserer oksygen. Men planter må vi for Guds skylde ikke ha? Det mest katastrofale som kan skje hvis CO2-nivået forsetter å stige er at jorden blir grønnere og dermed kan mette en stadig større befolkning. Og vi er... redde?

[Gunnar Littmarck]

CO2 lagras i allt större takt genom mänsklig aktivitet.

 

https://www.nasa.gov/feature/ames/human-activity-in-china-and-india-dominates-the-greening-of-earth-nasa-study-shows

 

Nu mer kräver storskalig avsaltning av havsvatten bara 2,5 kWh / kubikmeter så alla varma öknar kommer odlas upp.

 

Märk att den globala medeltemperaturen vore betydligt lägre om inte lika stor ökenyta som Amazonas förvandlats till skog och plantager de senaste 20 åren för den globala medeltemperaturen påverkas av ändrade temperaturskillnader.

[Karl Johan Grimstad]

Fangs og lagring av CO2 det greier naturen sel å lagre, helt bortkastede midler,

[Trestein]

Fangs og lagring av CO2 det greier naturen sel å lagre, helt bortkastede midler,

 

Norske skoger tar opp 50% av alle våre CO2 utslipp. Så metoden har er klar. Helt unødvendig å gjøre dyre tiltak. 

 

 

https://forskning.no/skog-bioforsk-partner/skog-binder-stadig-mer-karbon/790994

[Simen1]

Jeg frykter bare at noen skogeiere ser profitt framfor klimatiltak og planlegger å sende karbonet rett i retur til atmosfæren.

[Trestein]

Hva skulle hensikten med å sette fyr på all skogen være? Å heve forsikringspenger?

F

Når granskog felles blir det byggematerialer som igjen er en måte å lagre co2.

Endret 13. juni 2019 av Trestein