Hvordan kunne en norsk rettsak mot IS-deltagere blitt?

[lada1]

Ville en norsk rettsak (i Norge) mot IS-terrorister blitt en diskret sak uten å hente inn offre fra Syria/Irak ? En påtale-myndighet henta fra Lofoten med erfaring hovedsaklig  fra torskefiske?  En fremstilling der terrorister blir fremstilt nærmest som offre for omstendigheter og det norske samfunnet?

 

Eller ville en slik rettsak kunne bli en spektakulære "reise" i ondskap og forkvakla religion? Vil en hente inn offre i stor stil og fremføre en omfattende dokumentasjon til alminnelig skue? En påminnelse om potensiell islamittsk forfølgelse og fortrengelse av anerledes tenkende når anledningen byr seg?

 

Jeg tipper det første alternativet (?) En vil nærmest dysse ned sakene og ignorere offrene? 5 års fengsel (hotell-opphold) inkludert et mikrofon-stativ i form av forfattere som vil skrive bok og artikler om disse mødre-/terrorist-skjebnene? :-)  

Endret 5. juni 2019 av lada1

[The Avatar]

Det kjem heilt ann på, og kanskje særleg kjem det ann på kva paragraf IS-krigaren blir sikta etter.

Behovet for å hente inn offer kjem ann på kva bevis ein har og på om det er relevant for straffesaka.

 

Det vil være stor forskjell på å bli sikta for § 101 folkemord (30 års fengsel), § 120 angrep på norske og allierte styrker (15 års fengsel), eller berre § 136 deltakelse i terrororganisasjon (6 års fengsel).

 

 

Det er ikkje utenkeleg at ein IS-kriger kan bli sikta berre etter § 136. Dersom saka dreier seg om ein har vært med i ein terrororganisasjon eller ikkje så er det ikkje nødvendigvis relevant å innhente vitnesbyrd om kva handlingar terrororganisasjonen har utført sidan dette ikkje har betydning for straffespørsmålet med mindre den tiltalte personleg har deltatt i handlingar som gir rom for å utvide siktelsa.

At ein IS-kriger som gjennom tilståingsdom eller anna samarbeidsvilje får eit års strafferabatt på strafferamma på 6 år og derfor blir dømt til fengsel i 5 år er ikkje utenkeleg.

[lada1]

Det kjem heilt ann på, og kanskje særleg kjem det ann på kva paragraf IS-krigaren blir sikta etter.

Behovet for å hente inn offer kjem ann på kva bevis ein har og på om det er relevant for straffesaka.

 

Det vil være stor forskjell på å bli sikta for § 101 folkemord (30 års fengsel), § 120 angrep på norske og allierte styrker (15 års fengsel), eller berre § 136 deltakelse i terrororganisasjon (6 års fengsel).

 

 

Det er ikkje utenkeleg at ein IS-kriger kan bli sikta berre etter § 136. Dersom saka dreier seg om ein har vært med i ein terrororganisasjon eller ikkje så er det ikkje nødvendigvis relevant å innhente vitnesbyrd om kva handlingar terrororganisasjonen har utført sidan dette ikkje har betydning for straffespørsmålet med mindre den tiltalte personleg har deltatt i handlingar som gir rom for å utvide siktelsa.

At ein IS-kriger som gjennom tilståingsdom eller anna samarbeidsvilje får eit års strafferabatt på strafferamma på 6 år og derfor blir dømt til fengsel i 5 år er ikkje utenkeleg.

 

Noen rettsaker har mer offentlighetens interesse enn andre. Jeg lurer på om eventuelle slike rettsaker vil se på forbrytelsene som individuelle "feiltrinn" uten noen videre kontekst der systematisk ideologisk begrunna utryddelse av folkegrupper er vesentlig - en "slo til" med ekstrem vold så fort en hadde anledning.

 

Rettsaker kan jo ha en funksjon som "folke-opplysning". De ideologiske røttene til volden kunne belyses. Men ville en ha slike rettsaker?

Endret 7. juni 2019 av lada1

[nightowl]

Har da vært noen sånne saker allerede:

 

https://www.nrk.no/troms/terrortiltalt-fembarnsfar-fra-norge-domt-til-fengsel-for-is-deltakelse-1.14311740

 

https://www.nrk.no/norge/forste-kvinne-i-norge-domt-for-is-medvirkning-1.14456629

 

Straffene kunne gjerne vært høyere.

[0laf]

Som nevnt ovenfor, flere er dømt for dette allerede i Norge, så du trenger neppe spekulere, du kan se på de rettssakene som har vært !

[lada1]

Som nevnt ovenfor, flere er dømt for dette allerede i Norge, så du trenger neppe spekulere, du kan se på de rettssakene som har vært !

 

Der er det lite offentlighet om systematikken og talerett for offrene. Det hele blir nærmest fremstilt som en "norsk greie".  Dette kan forklares ut fra at disse rettsakene nesten bare angår enkelte individers brudd på norske lover?   

 

Noen ganger virker det som at det er OK å være med på væpna bankran så lenge man bare deltar i form av  å utføre "snille oppgaver" mens gutta trekker på avtrekkeren. Ved bare å være "snill" og "dum" og gjerne et offer så kan man kanskje slik definere seg ut av bankranet :-)  Noe tilsvarende kan være en smart forsvars-strategi  for "IS-kvinnene" når de skal forsvare seg i en settsal. Så får man satt premissene. Dette blir spesielt lettere dersom rettsakene skal være "rent norsk".

 

Her er en ide for team som tenker på å utføre væpna bankran: lad noen av våpnene med løs-ammunisjon - så blir det vanskeligere for politiet å bevise at en spesiell person har drept noen.  Si gjerne at alle trodde de brukte løs-ammunisjon. Kanskje blir det mindre straff ut av dette? Bare uflaks/vådeskudd? :-)

Endret 8. juni 2019 av lada1