Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg?

[Redaksjonen.]

Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg?

[Kajac]

Her gjør artikkelforfatter den klassiske feilen i å tro at bompenge-motstanderne også er motstander av miljøtiltak. Det er vi ikke. Vi er i mot en usosial skatt som rammer de svakeste hardest. Vi er i mot at kollektivtransport-finansiering skal være avhengig av bilismen. Vi er i mot at en alenemor som bor i utkanten og har gammel bil skal bli straffet fordi hun ikke har råd til å bo sentralt der det er godt kollektivtilbud, mens de godt bemidlede skal kunne kjøre hvor de vil og få veiene for seg selv.

 

Bompenger, i hvertfall i Bergen, har ingenting med miljø å gjøre. Det er til og med politikerne ganske åpen om selv. Det er for å få inn penger.

 

Slike artikler som dette bør en såpass stor publikasjon som TU holde seg for god til.

[Ingeniør]

Før eller siden vil folk få nok av avgiftstrykk. Norske politikere har vært bortskjemte med en befolkning som godtar mye uten altfor stor protest. Kan gjerne lære litt av Frankrike.

[joakimb]

Det er klart TU skal dekke klimaspørsmål, men kanskje mest som et teknisk magasin og ikke først og fremst som et ukeblad.

 

Slik sett er bompengehat og svenske unger som flyr verden rundt ikke spesielt relevant.

 

Fortsatt fokus på diskusjoner rundt tekniske løsninger er velkomment, gjerne med høyere kvalitet enn for eksempel å måle strømproduksjon i "husstander".

[The Very End]

Alle vil ha vei men ingen vil betale for den. Alle vil ha ned køene men er ikke villig til å kutte ut egen kjøring. Alle er flinke til å se hva som må gjøres mtp miljøet, bare det gjelder alle andre.
Livet er urettferdig, men at nordmenn som skummer fløten i den store verdenssammenheng skal sitte å skrike om urettferdighet gjør meg rett og slett litt forbanna.

 

 

At bom ikke treffer helt rettferdig iom. at alle betaler det samme uavhengig av evne er en ting som burde utredes (priser basert på inntekt ville vært en start), men om vi ser på kjøpekraft over tid blir denne stadig bedre og bedre. Det blir derfor provoserende å se mennesker som har råd til både en og to biler, ferier, lar barna delta på alt av aktiviteter og som generelt ha høyt forbruk påstå at det er bommene ene og alene som er årsak i lite penger på konto.

 

 

Og nei, jeg skal ikke generalisere, ikke alle passer i kategorien av mennesker jeg lister over, men mange har særdeles lite selvinnsikt på dette området. Kanskje en løsning er å ta dette over skatten, og istedenfor å kalle det veiavgift(er) kall det miljøavgift. Så må alle betale varierende bassert på boområde, inntekt, livssituasjon samt at midlene som hentes inn øremerkes til infrastruktur som vei, jernbane ol.


EDIT: Det er også "søtt" å se hvordan dere kynisk dytter frem lavinntekts-eksemplene som alene mor med begrensede penger for å fronte deres egen sak. Dere gir egentlig bra faen, det handler igrunnen om deres egen lommebok. Blir nesten kvalm. 
EDIT2: Og jo, biltrafikk er et miljøtiltak. Søker dere opp noen rapporter om utslipp på verdensbasis vil dere se at biltrafikk står for en god del % av de totale utslipp. Alle bekker små - dette lærte vi i barnehagen folkens. 

Endret 31. mai 2019 av The Very End

[Trestein]

Forstår ikke dette hat samfunnet. Må man hate ting man ikke er enig i? Jeg har fått bompenger for å komme meg til jobb nå men jeg går ikke rundt å tenker på det eller hater politikere.

 

Akkurat som jeg ikke liker dieselbiler, men jeg hater ikke dieselbiler av den grunn. Poenget er at jeg av åpenbare grunner forstår at dieselbiler vil fungere dårlig i de hastigheter og temperaturer vi har i Norge. De vil også bli dyre å reparere. Men jeg hater ikke dieselbiler.

 

Akkurat det samme for el biler. De bilene som er til salgs mangler det jeg ønsker i en bil. Men jeg går ikke rundt å hater el biler.

 

Jeg syntes det er uheldig at den norske bilparken blir stadig tyngre og at dette gir unødig økt energiforbruk. Men igjen jeg hater ikke batteribiler av den grunn. Jeg er helt sikker på at noen vil se galskapen i denne utviklingen.

 

Som sagt jeg forstår ikke at det må være enten eller. Går det ikke an å si at en el bil i noen tilfeller fungerer godt og at den i mange tilfeller er mye bedre enn en diesel bil. Men for en som kjører mye på Finnmarksvidda om vinteren fungerer en forbrenningsmotor bedre.

Endret 31. mai 2019 av Trestein

[aanundo]

Her gjør artikkelforfatter den klassiske feilen i å tro at bompenge-motstanderne også er motstander av miljøtiltak. Det er vi ikke. Vi er i mot en usosial skatt som rammer de svakeste hardest. Vi er i mot at kollektivtransport-finansiering skal være avhengig av bilismen. Vi er i mot at en alenemor som bor i utkanten og har gammel bil skal bli straffet fordi hun ikke har råd til å bo sentralt der det er godt kollektivtilbud, mens de godt bemidlede skal kunne kjøre hvor de vil og få veiene for seg selv.

 

Bompenger, i hvertfall i Bergen, har ingenting med miljø å gjøre. Det er til og med politikerne ganske åpen om selv. Det er for å få inn penger.

 

Slike artikler som dette bør en såpass stor publikasjon som TU holde seg for god til.

Bompengedebatten er også en del av miljødebatten ved at el-bil andelen i byene øker raskt og el-bilene ikke finansierer "Bypakkene".

Belastningen blir urettferdig, i den forstand at ikke alle betaler, og også ved at bilistene skal betale for kollektivtrafikk og sykkelveier.

Noen politikere tror det er bare å legge på avgifter, uten tanke for at innbyggerne sier "nok er nok".

Vi betaler ca 60% av lønnen vår tilbake til samfunnet, og kanskje %-andelen nærmer seg 70% dersom en familie er uheldig og må betale mye i bompenger.

Politikerne burde egentlig være fornøyde med 50% av lønnen, og kommer vi over det så kan det ikke bygges hverken kulturhus, rådhus, sykkelveier eller øke kollektivsatsingen uten at brukerne betaler.

[terje-lk]

Alle vil utvilsomt ha et godt klima og miljø.

Men det er fortsatt lov til å være uenige i retorikken, metodene og de ev. effektene disse har.

Så langt har miljø-partiet og -organisasjonene satt tonen for hva som er problemet og hva som er løsningene. Det har vært veldig liten plass til alternative synspunkt og ordskiftet har derfor blitt unødvendig tøft.

Selv de store mediahusene her i landet trykker alt som kommer fra overnevnte (til sitt bryst), og det ganske så ukritisk.

Og i det siste har selv TU begynt å bli tabloide i sin dekning av sk. grønne begreper.

Hvor blir det av den gode debatten?

[Simen1]

Ingen av bompengehaterne ser ut til å bry seg om at drivshuseffekten tiltar.

Denne generaliseringen og oppkonstruerte ultimatumet har jeg lite til overs for.

JEG bryr meg om klimaet og er nok godt over gjennomsnittlig opptatt av det, men jeg er likevel bompengemotstander.

Bompenger er en finansieringsmodell, ikke et klimatiltak. Bompenger handler om å melke befolkningen for ennå flere midler enn det vi allerede betaler gjennom generelle skatter og avgifter. Bompenger bør avskaffes over hele landet, men det er ikke dermed sagt at det må gå ut over klimasaken. Mer om det lengre ned her.

 

Sentrale myndigheter driver en utpressingskampanje mot Tromsø for tida. Partiene strides om det skal bli bompenger her eller ikke. Myndighetene sier at vi ikke får vår del av veibudsjett-kaka dersom vi ikke innfører bompenger. 66% av kommunestyret bor innenfor samme sone som rådhuset og ca halvparten av de resterende bruker enten kollektivtransport eller sykler til jobben. Det er altså bare rundt 17% som kjører bil til rådhuset. Egeninteressen er til å ta og føle på. Det er veldig lett å tvinge Tromsøs bilister til å svelge kameler hver dag for at de skal få penger til flere veier. Eller veier er nok å ta litt i for 60% av midlene fra bompengene og "belønningsordningen"/utpressingen fra myndighetene går ikke til bilveier. De går til parker, gang og sykkelveier, gjenmaling av sykkelfelt som ble malt i fjor og forsvant med brøytingen i vinter.

 

 

Så over fra finansieringsdebatten til den lite relaterte klimadebatten: Klimaet er IKKE i fokus. Fylkeskommunen hadde nylig en ny anbudsrunde på bussruter og går nå over fra 100% dieseldrevne diesel-hybridbusser til 100% dieseldrevne dieselbusser for den neste 4-årsperioden. SV og rødt er rørende enige om å stikke like mye kjepper i hjulene for nullutslippsbilistene som for eksosbilistene. Frp er mer opptatt av å stikke kjepper i hjulene for nullutslippsbilistene enn for eksosbilistene. De fornekter jo uansett klimautfordringene og vil helst kjøre 5-liters dieselpickuper med digre knastete ballongdekk med ispigger. Ap og H ligger litt lavt i terrenget og driter egentlig i klima, men får dollartegn i øynene straks noen nevner bompenger og "belønningsordning". Venstre påstår de prioriterer nullutslippsbiler, men gjør i praksis noe helt annet. De er også bruset av dieselbuss-tåka og vil ha mer av det. Sp holder litt lavere profil men er stort sett enige med Frp. Krf bryr seg egentlig ikke om klimasaken, men bruker den gjerne for å kjøpslå noen hestehandler om abortregler, religionsundervisning i privatskoler og sånt.

 

Sånn går no dagan. Kjøpslåing og penger er det som gir utslag i politikken. Grønnsnakket er kun til populistisk pynt og godprating i valgår. Mye prat og lite handling som Greta Thunberg sier.

[DirekteDemokrati]

Dette var for mye generalisering. Jeg er alt for miljø. Men motstander av bompenger.

 

De har ingenting med hverandre og gjøre. Hva enn noen prøver og si. Det er bare en måte og få kroner inn i kassa.

 

Rett og slett skuffende artikkel. 

 

Og det er relativt få ting en hater.. Det jeg kan komme på i farta er ananas på pizza. Det HATER jeg.

Ødelegge en perfekt god pizza slik...

Endret 31. mai 2019 av DirekteDemokrati

[tigerdyr]

Forstår ikke dette hat samfunnet. Må man hate ting man ikke er enig i? 

 

Problemet er et helt annet, nemlig at enhver korrekt og konstruktiv kritikk automatisk stemples som "hat" og de som kommer med kritikken er "hatere".  Det er ødeleggende for enhver dabatt for ingen har lyst å få et slik stempel. 

[Ole Petter Pedersen]

Her gjør artikkelforfatter den klassiske feilen i å tro at bompenge-motstanderne også er motstander av miljøtiltak. Det er vi ikke.

 

Hei, takk for godt innspill. Jeg har endret kommentaren på dette punktet; det er verken et viktig poeng for kommentaren som helhet, og det er dessuten altfor unyansert å anta en sammenheng mellom disse to standpunktene.

[Simen1]

Jeg syntes det er uheldig at den norske bilparken blir stadig tyngre og at dette gir unødig økt energiforbruk.

Jeg skjønner veldig godt den følelsen for jeg hadde samme mening selv for ca et tiår siden. Jeg lagde også en tråd her på forumet der jeg kritiserte tyngde som trafikkfarlig, klimafiendtlig og mye annet. Jeg lærte blant annet gjennom den tråden at tyngde har flere nyanser enn bare å være negativt. Senere har jeg mer og mer innsett at fordelene med tyngde må verdsettes høyere. Jeg skal forsøke å forklare.

 

Se for deg personbiler i størrelsene S, M, L og XL, med dertil hørende lengde, bredde, høyde, volum, vekt og luftmotstand. Dersom proporsjonene beholdes så skalerer luftmotstanden med lineær størrelse opphøyd i andre. Volum og vekt skalerer med lineær størrelse opphøyd i tredje. Men samtidig oppnår man større kollisjonssoner, høyere lastekapasitet for gods og personer. S-bilen er nok best egnet for 1-3 personer. M for 3-4, L for 5-7 og XL for 7-9. Tilsvarende med gods. Rullemotstanden er omtrent konstant uansett hastighet og dominerer bare i hastigheter opp til ca 50 km/t. Luftmotstanden dominerer i høyere hastigheter. Se så litt på markedet for disse bilene. Småbilene passer for bybruk, til og fra jobben og sånt. Større biler egner seg for å frakte gods og erstatte flyferien med bilferie. Elflyene har ikke kommet i kommersiell trafikk ennå, men elbilene har vært det lenge. Overfører vi kollektivtransport-logikken til biler i størrelsene S, M, L og XL så er selvsagt XL å foretrekke framfor 2-3 stk S. Samkjøring er nøkkelen til det, men bilene bør være nullutslipps eller plugin-hybrider for å ha en klimafordel sammenlignet med kollektivtransport. Høyere vekt (XL) kan altså ha en klimafordel sammenlignet med lett vekt (S). På grunn av større kollisjonssoner er de også tryggere i kollisjoner mot faste gjenstander (vegger, stolper, utforkjøringer etc).

 

Tunge vs lette biler er annen problemstilling som gjelder møteulykker og der har selvsagt tunge en fordel over lette, men så lenge tunge og lette legger på seg like mange prosent så utgjør det ingen forskjell i trafikksikkerhet ut over det større og bedre kollisjonssoner gir. Av trafikksikkerhetsgrunner skulle flere biler veid omtrent det samme, men det vil gå ut over miljøet at flere ikke finner bil i sin perfekte størrelse. Fjerner vi klassene S og XL så vil de som før valgte S måtte velge M og de som før valge XL må kanskje kjøpe to stk L for å få logistikken til å gå opp. Det blir tryggere, men på bekostning av miljøet.

 

Man må også se på tyngde relatert til løpende utslipp. En elbil på 2 tonn slipper lett ut mye mindre CO2 med norsk kraftmiks enn det en eksosbil på 1 tonn gjør. Derfor vil jeg oppfordre til å glemme vekt i klimasammenheng og heller se på utslipp uavhengig av vekt. Utslippstallene står på egne ben og trenger ikke støtte i form av vekt-argumenter. Høye priser på enkelte biler utløser raskt jantelov-argumenter som heller ikke har noe med klima å gjøre. Utslippstallene står som sagt på egne ben og trenger ingen jantelov i ryggen. Man må heller ikke falle for fristelsen til å regne om liter bensin og diesel til kWh i utslipp-sammenheng for produksjon og forbrenning av disse flytende drivstoffene har et helt annet utslippsbilde enn strøm fra det norske kraftnettet. Skal man regne om må man regne kWh per kg CO2 og f.eks liter bensin per kg CO2-ekvivalenter (NOx teller også inn der). Det blir mildt sagt et rotete og vaklende regnestykke.

 

Edit: Jeg ser behovet for en..

 

TLDR

Store og tunge biler er tryggere, har mer kapasitet og mindre energiforbruk per kapasitet enn små biler. Akkurat som en buss har mer kapasitet enn en bil, bare i mindre skala. Elbiler har mindre utslipp enn eksosbiler. Derfor kan man fint erstatte en to små og lette eksosbiler med en stor og tung elbil og bedre klimaregnskap og bedre trafikksikkerhet.

Endret 31. mai 2019 av Simen1

[Øyvin Hanssen]

Et merkelig sammensurium av en artikkel.

[Jens Kr. Kirkebø]

 

Og det er relativt få ting en hater.. Det jeg kan komme på i farta er ananas på pizza. Det HATER jeg.

Ødelegge en perfekt god pizza slik...

Pizza er da knapt spiselig uten ananas på. Ananans, pepperoni og grønn chili, da har man en perfekt pizza

[missi]

Skal si TU blir mer og mer tabloid... Hva med å heller levere solide vitenskapelige artikler enn å mene at biltrafikken må ned? TU er ikke magasinet for politiske standpunkt, men skal levere grunnsats for at andre skal kunne danne sine egne meninger, alt etter hva en ønsker å oppnå.

[Ketill Jacobsen]

"Derfor kan man også si at det er helt feil av Universitetet i Mons å gi Thunberg et æresdoktorat. Skal de ta henne på alvor, må de lage en plan for hvordan universitetet skal kutte egne klimagassutslipp betydelig". Sier artikkelforfatter.

 

 

Må vel være mye bedre om universitetet lager en utredning om hvordan verden kan gå fra å være avhengige av fossile brensler til å kvitte seg med dem (som flere universitet og forskningsinstitusjoner har gjort). Hva dette universitetet gjør med sine egne utslipp er meg revnende likegyldig, det betyr ingen ting til eller fra. Men det betyr tydelig mye for artikkelforfatter! Hvorfor?

 

 

Artikkelforfatter mener altså at Greta Thunberg ikke fortjener å bli æresdoktor. Denne jenta som kanskje er blant verdens viktigste personer (med stor påvirkningskraft) i fjor og i år er altså ikke verdig til å bli æresdoktor? Liv Ullmann er æresdoktor ved flere universiteter rundt i verden (uten å ha spesielle faglige kvalifikasjoner i forhold til hva som undervises). Poenget med æresdoktorer er å gjøre ære på og framheve folk som universitet mener har noe spesielt å si og gi oss og som har gjort en spesiell innsats.

 

 

Har artikkelforfatter andre æresdoktorer som burde fratas sin tittel (er det bare mangel på refleksjon som står bak dette utspillet)?

[Ibj]

Hvorfor denne voldsomme frykten for kritikk og protester? Så sterk er den at den imøtegås utelukkende emosjonelt, ved stempling som «hat». Forfatteren burde også vite at korrelasjon ikke automatisk gir kausalitet (økning av CO2 og økning i temperatur).

Endret 31. mai 2019 av Ibj

[kafar]

"Derfor kan man også si at det er helt feil av Universitetet i Mons å gi Thunberg et æresdoktorat. Skal de ta henne på alvor, må de lage en plan for hvordan universitetet skal kutte egne klimagassutslipp betydelig". Sier artikkelforfatter.

 

 

Må vel være mye bedre om universitetet lager en utredning om hvordan verden kan gå fra å være avhengige av fossile brensler til å kvitte seg med dem (som flere universitet og forskningsinstitusjoner har gjort). Hva dette universitetet gjør med sine egne utslipp er meg revnende likegyldig, det betyr ingen ting til eller fra. Men det betyr tydelig mye for artikkelforfatter! Hvorfor?

 

 

Artikkelforfatter mener altså at Greta Thunberg ikke fortjener å bli æresdoktor. Denne jenta som kanskje er blant verdens viktigste personer (med stor påvirkningskraft) i fjor og i år er altså ikke verdig til å bli æresdoktor? Liv Ullmann er æresdoktor ved flere universiteter rundt i verden (uten å ha spesielle faglige kvalifikasjoner i forhold til hva som undervises). Poenget med æresdoktorer er å gjøre ære på og framheve folk som universitet mener har noe spesielt å si og gi oss og som har gjort en spesiell innsats.

 

 

Har artikkelforfatter andre æresdoktorer som burde fratas sin tittel (er det bare mangel på refleksjon som står bak dette utspillet)?

 

Greta Thunberg er en frontfigur i et publisitetsstunt som takket være man blir hyllet for mye mer enn hun fortjener.

[Ketill Jacobsen]

 

"Derfor kan man også si at det er helt feil av Universitetet i Mons å gi Thunberg et æresdoktorat. Skal de ta henne på alvor, må de lage en plan for hvordan universitetet skal kutte egne klimagassutslipp betydelig". Sier artikkelforfatter.

 

 

Må vel være mye bedre om universitetet lager en utredning om hvordan verden kan gå fra å være avhengige av fossile brensler til å kvitte seg med dem (som flere universitet og forskningsinstitusjoner har gjort). Hva dette universitetet gjør med sine egne utslipp er meg revnende likegyldig, det betyr ingen ting til eller fra. Men det betyr tydelig mye for artikkelforfatter! Hvorfor?

 

 

Artikkelforfatter mener altså at Greta Thunberg ikke fortjener å bli æresdoktor. Denne jenta som kanskje er blant verdens viktigste personer (med stor påvirkningskraft) i fjor og i år er altså ikke verdig til å bli æresdoktor? Liv Ullmann er æresdoktor ved flere universiteter rundt i verden (uten å ha spesielle faglige kvalifikasjoner i forhold til hva som undervises). Poenget med æresdoktorer er å gjøre ære på og framheve folk som universitet mener har noe spesielt å si og gi oss og som har gjort en spesiell innsats.

 

 

Har artikkelforfatter andre æresdoktorer som burde fratas sin tittel (er det bare mangel på refleksjon som står bak dette utspillet)?

 

Greta Thunberg er en frontfigur i et publisitetsstunt som takket være man blir hyllet for mye mer enn hun fortjener.

Hvorfor får hun så stor oppmerksomhet? Kanskje det har noe med hennes personlighet og hennes måte å argumentere og stå fram på. Eller mener du at det en konspirasjon som "big oil" eller "big tobacco" eller liknende ressurssterke grupperinger står bak? I tilfelle får du navngi denne grupperingen og påvise konkret hva den har gjort i forhold til Greta Thunberg!

 

 

Om hun var et tilnærmet null, tror jeg verden fort hadde blitt lei av henne!