Gå til innhold

Å velge mellom en jobbmulighet eller studie som planlagt


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Jeg har et lite dilemma angående veien videre med jobb/utdanning.

 

Her må alle gjerne bidra, ung som gammel, setter pris på alle råd.

 

Til info er jeg en mann på 25, fagbrev som automatiker, jobbet som automatiker siden læretiden var ferdig. På fritiden har jeg de siste årene tatt opp vgs. Fag for å få generell + spesiell studiekompetanse da jeg har lyst å studere videre.

Det er en mastergrad i kybernetikk og robotikk på NTNU jeg har siktet meg inn på og tror jeg kan klare å komme inn til neste år, altså studiestart høst 2020.

 

Nå har jeg fått et tilbud om en internasjonal service jobb som automatiker, i olje & gass næringen. Dette er en jobb som inkluderer rundt 150-160 reisedøgn i året, mye selvstendig arbeid, gjerne arbeid hvor man leder og koordinerer arbeid ute på anlegg/rigger og en lønn på +/- 1 million.

Jeg vil få mye fri til å kunne jobbe med fag og dyrke hobbier, god lønn, god erfaring fagmessig, gjerne en del ledelseserfaring og ser for meg at det vil være god vekstmulighet, sånn personlig messig. I tillegg styrker jeg bakgrunnen min betraktelig erfaringsmessig, både for å ha noe å falle tilbake på samt å ha noe å bygge videre på (teknisk innsikt).

Dersom jeg tar denne jobben ser jeg fortsatt for meg kyb, men da med studiestart høst 2021, slik at jeg får 1.5 – 2 år i den nye jobben.

Til info ønsker jeg meg via utdanningen egentlig litt vekk i fra oil & gas segmentet og kan se for meg å jobbe innenfor forskning, fornybar energi, medisinsk teknologi o.l, i hvert fall noe som er mer fremtids- og miljørettet. Kanskje ledelse i det lange løp, da mer på den tekniske siden.

 

Men jeg føler på valgets kvaler, som kan kategoriseres slik:

 

Karriere

Hvordan vil en sånn jobb påvirke (negativt/positivt) videre karrieremuligheter med en siv.ing i kyb, evt. En annen liknende siv. Ing? Det er jo ikke tvil om at ingeniører med fagbrev og praktisk bakgrunn er noe som er positivt, men vil ikke dette bare være til en viss grad?

Burde jeg bare komme i gang med utdanningen så fort som mulig? For hvert ekstra år som går før jeg starter på graden er jo ekstra år hvor jeg ikke jobber direkte mot det jeg vil oppnå med en grad egentlig.

 

Alder

Dette er to-delt.

Sosialt: Jeg føler litt på at jeg vil være "gammel" når jeg starter på studie. Dette får meg til å ville skynde meg i gang. Jeg har en overbevisning om at jo eldre jeg er, jo vanskeligere vil det være å ha det bra sosialt i studietiden. Dette er en viktig ting for meg og jeg er redd for å gå glipp av den fantastiske studietiden med alt det gøye og sosiale alle snakker så mye om.

Hva slags erfaringer har dere på forumet med dette?

Karrieremessig: Med overnevnte start, vil jeg være enten 31 eller 32 ved fullført studie. Risikerer jeg å rett og slett være litt "utdatert" ifht. Mine mye yngre medstudenter i en ansettelsessituasjon? Yngre personer vil jo ha flere år på å fordype seg i feltet på enn jeg. En av mine største frykter er å satse på et studie for å så komme ut av dette uten å få jobb i etterkant..

Jeg vil jo ha en god bakgrunn i ryggen (jeg har jo ikke sittet og ikke gjort noe før studie akkurat), men hvor mye har dette å si? Bakgrunnen min tilsier jo at jeg skal fortsette i oil & gas segmentet og at det gjerne er der jeg evt. kan høste fordeler av å ha jobbet før, men det er jo ikke der jeg vil tilbake til.

Jeg klarer ikke å vurdere om denne service jobben vil bidra positivt eller negativt her. Hva hjelper det liksom at jeg har jobbet x år som automatiker og hatt en del ansvar og vil være flink med selvstendig arbeid etter service tiden min, dersom jeg skal jobbe på et sykehus med medisinske maskiner?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eg ville tatt jobben.

 

Sidan du har eit fagbrev og dermed har formell utdanning i botnen så har du som minumum dette å falle tilbake på.

Ein slik jobb vil ta seg bra ut på CV'en, då jobben både gir leiarerfaring, fagansvar og personleg utvikling. Dette er også ein arbeidserfaring som stikk seg ut i mengda.

Dersom du har lyst til å prøve ein slik jobb så er det no du må gjere det, det å reise så langt og så mykje åleine, jobbe sjølvstendig, og antageligvis være på jobb nesten heile tida blir langt tøffare når du blir eldre og treng meir tid på å snu døgnet. For ikkje å snakke om at du om nokre år kanskje vil stifte familie, og då er det ikkje like kult å være vekkreist mesteparten av året.

Det du skriver om frykta for å gå glipp av studietida medan du er ung, gjeld i aller høgste grad appelen med å reise verden rundt og få moglegheita til å møte nye folk og oppleve nye stadar. 

Sjølv om du som student i slutten av 20-åra vil være litt eldre enn mange av dei andre studentane, så vil du garantert ikkje være den eldste studenten. Kva du får ut av studietida kjem også mykje ann på kva du gjer den til sjølv. Din store fordel vil være at du har vært i jobb og tent litt pengar slik at du faktisk har råd til å være med på alt det sosiale og gøye som skjer i studentmiljøet. Dei fleste andre studentane må prioritere fordi dei ikkje har råd til å være med på alt.

 

Vanlegvis ville det vært hensiktsmessig å gjennomføre utdanninga så raskt som mulig for å raskast mulig begynne å klatre på lønnsstigen, men når du får tilbod om ein slik jobb så er du alt langt på veg oppover på lønnsstigen utan å ha ingeniørgraden.

 

Dersom du ser på denne jobben som ei muligheit til å få unik erfaring i 1 til 2 år og kanskje også samtidig legge deg opp litt pengar, så er du betre rusta til å studere etterpå.

 

Det er langt ifrå uvanleg å søke jobb med ein fersk mastergrad som 35 åring. Det er færre og færre som fullfører utdanning på normaltid, og fleire og fleire som velger å ta etterutdanning i voksen alder. For deg får det ingen karrieremessig betydning at du er litt opp i alder før du kan søke din fyrste jobb som krever mastergrad så lenge du har andre ting å vise til på CV'en. 

 

 

Eg vil også påstå at du er langt tryggare i yrkeslivet med arbeidserfaring på CV'en enn med utdanning åleine. Ein person med mykje utdanning kan legge fram bevis for kunnskapsnivå, men manglar bevis for at ein fungerer i yrkeslivet.

Ein person med arbeidserfaring kan bevise at ein fungerar som arbeidstakar, og i tillegg at ein reint praktisk har vært i stand til å løyse arbeidsoppgåvene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Twinflower her på forumet tok vel 3 årig bachelor samtidig som han jobbet offshore som service ingeniør for deretter å ta 2 årig master så vidt jeg husker. Dette er den lette veien. En bachelor er gratis i forhold til en mastergrad. Går du ut med A i snitt fra bacheloren, regn med C-er på mastern. Er du relativt oppegående og interessert i faget er ikke en bachelor noe problem.

 

Gikk selv 3 årig bachelor i automatiseringsteknikk i Trondheim på heltid, og nå 2-årig master i kybernetikk. Overgangen er litt hard med tanke på arbeidsmengde og matematisk modenhet, men fullstendig overkommelig og en legger ned litt arbeid. De anbefaler forsåvidt å ta 2-årig master over 3 år. De er veldig imøtekommende for å tilpasse studieplanen for deg. Eneste problemet jeg kan tenke meg er lab-øvingene noe som krever obligatorisk oppmøte, men det kan sikkert løses på en eller annen måte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...