Gå til innhold

SpaceX skjøt opp mini-satellitter som skal gi internett over hele kloden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"I den opprinnelige søknaden ble Starlink beskrevet som et nettverk bestående av til sammen 4425 satellitter som vil gå i bane rundt Jorden – i en høyde på mellom 1110 og 1325 kilometer. Satellittene veier 386 kilogram per stykk inkludert solpaneler."

 

Går jo an å ha med oppdatert informasjon. Første fase er nå 1600 satellitter som veier 227 kg og vil plasseres i bane ved 550 km.

 

Kan også nevne at boosteren landet suksessfult. Vi får se om den gjenbrukes på neste Starlink-oppskytning også.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Betyr dette at internett vil være på plass på Mars allerede før kolonisering har startet?

Det ville ikke overraske meg om det plasseres noen satelliter ved mars før landing. Om det ikke plasseres satelitter som kan videresende kommunikasjon fra overflaten, så vil man ikke ha kontakt med jorden ca 50% av tiden.

 

Men mer sannsynlig i aerostasjonær bane (geostasjonær bane, men på mars), og trolig ikke helt denne typen satellitt. Og tilgangen til internett vil være litt problematisk. Det vil være en forsinkelse på noen minutter fra mars til jorden, så det kan hende man vil buffre en del nettsider i satellitten, slik at man vil f.eks kunne gå inn å lese nyheter fra jorden uten å oppleve den massive forsinkelsen. Videokonferanser og slikt vil være veldig upraktisk, så kommunikasjon vil foregå i tekstform, og kanskje videobrev-form.

 

Men Starlink har altså ingenting med det å gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det potensielle markedet er de 7,5 mrd som ikke har 1 Gb/s. Men reellt sett er nok SpaceX stort sett fornøyd med omkring 5 mill kunder. Da kan de ha ett overskudd på noe sånt som $3 mrd per år.

Det er $50 per kunde per måned i overskudd. En umulighet når du får bedre internett for lavere pris. Dette er nok et fiaskoprosjekt fra Musk. Ingen skjønner hvordan dette skal lønne seg. Bare infrastukturen som skal til for mottak er kjempedyrt.

Endret av uname -l
Lenke til kommentar

Det er $50 per kunde per måned i overskudd..En umulighet når du får bedre internett for lavere pris.

Det er ikke mange steder man får bedre nett for lavere pris. (Jeg antar Starlink vil tilbys til noe i området av $100/mnd) Selv i Norge er det snakk om ca $85/mnd i snitt, og ca 100 Mb/s i snitt. Tror mange kunne vurdert å oppgradere til 1 Gb/s for litt mer penger. Spesielt de som bor utenfor byene, og er heldig om de får 1 Mb/s. For ikke å snakke om markedet på hytter.

 

Og Norge er et land som stort sett rangeres ganske høyt i sammenligner på bredbånd. USA er på ca $66/mnd for ca 30 Mb/s.

Dette er nok et fiaskoprosjekt fra Musk. Ingen skjønner hvordan dette skal lønne seg. Bare infrastukturen som skal til for mottak er kjempedyrt.

Hvis du mener antennen, så er dette stort sett en engangskostnad. Akkurat som kostnadene man kan ha ved å få installert fiber. Endret av Espen Hugaas Andersen
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Det er ikke mange steder man får bedre nett for lavere pris. (Jeg antar Starlink vil tilbys til noe i området av $100/mnd) Selv i Norge er det snakk om ca $85/mnd i snitt, og ca 100 Mb/s i snitt. Tror mange kunne vurdert å oppgradere til 1 Gb/s for litt mer penger. Spesielt de som bor utenfor byene, og er heldig om de får 1 Mb/s. For ikke å snakke om markedet på hytter.

 

Og Norge er et land som stort sett rangeres ganske høyt i sammenligner på bredbånd. USA er på ca $66/mnd for ca 30 Mb/s.

Hvis du mener antennen, så er dette stort sett en engangskostnad. Akkurat som kostnadene man kan ha ved å få installert fiber.

Men sluttprisen for kunde kan ikke bli 50 USD per kunde per måned om man skal ha overskudd på tilsvarende. Hva skal månedspris bli og hvem gidder betale så mye for Internett? Jeg skjønner at det kan være bra for fattige områder uten infrastruktur, men de har jo ihvertfall ikke råd.

 

Edit: så 3 mrd i drift (inkludert utvikling) og 3 mrd i overskudd? Hmmm, jeg kjøper ikke den helt.

Endret av Slettet+45613274
Lenke til kommentar

Det er ikke mange steder man får bedre nett for lavere pris. (Jeg antar Starlink vil tilbys til noe i området av $100/mnd) Selv i Norge er det snakk om ca $85/mnd i snitt, og ca 100 Mb/s i snitt. Tror mange kunne vurdert å oppgradere til 1 Gb/s for litt mer penger. Spesielt de som bor utenfor byene, og er heldig om de får 1 Mb/s. For ikke å snakke om markedet på hytter.

Saken er at

 

De som har lyst på internett

og som har råd til internett

 

allerede har internett.

 

Prisene går bare én vei og man får bedre båndbredde og lavere latens med kablet.

 

Jeg vet ikke en gang hva jeg betaler og heller ikke hvor høy båndbredden er, annet enn at det er mer enn nok.

 

Musk-internett må omtrent være gratis for at noen gidder å skifte og installere en parabolantenne på balkongen.

 

Hele ideen er en økonomisk katastrofe. SpaceX har en bitteliten snøballs sjanse for å gjøre rakett-teknologien sin til en lønnsom geskjeft. Starlink er en garantist for at SpaceX må ut i nye runder med finansiering.

Lenke til kommentar

Hvis starlink skal kunne gi en gb/s kapasitet pr bruker. Hvilken kapasitet antar man så at hver satelitt skal ha og hvilken samtidighetsfaktor regner man.

 

Disse satelittene går i lav bane så man ser ikke mange av de om gangen. Mennesker bor ikke jevnt spredd over kloden, så for å kunne tilby så mye som 1 gb/s pr. abonnent kan du ikke anta at du kan ta samlet kapasitet for hele satelittflåten og dele på antall brukere. I tilegg er det grenser for hvor smal stråle man kan lage fra antennene. Kapasiteten pr. areal blir dermed ytterligere begrenset av hvor mye spektrum de har.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar

Hvis starlink skal kunne gi en gb/s kapasitet pr bruker. Hvilken kapasitet antar man så at hver satelitt skal ha og hvilken samtidighetsfaktor regner man.

Hver satellitt kan gjøre ca 17 Gb/s. Med 5.000 satellitter i kan man da overføre 85 terabit/s, eller ca 28 exabyte/mnd. Antar vi da at det er 5 millioner kunder som i snitt bruker 300 GB/mnd, så er det 1,5 exabyte og altså ca 5% utnyttet kapasitet. Eller ca 18% utnyttelse for satellittene som til enhver tid er over land.

 

Disse satelittene går i lav bane så man ser ikke mange av de om gangen.

550 km er ikke *så* lavt. Man vil se alle satellittene i ca 1600 km radius, om minimum elevasjon er 10 grader. Om man da har 5000 satellitter ved 550 km er det ca 86 synlige satellitter til enhver tid, antatt helt jevn fordeling. (Fordelingen vil nok ikke være helt jevn - det vil være færre i polområdene.)

 

Mennesker bor ikke jevnt spredd over kloden, så for å kunne tilby så mye som 1 gb/s pr. abonnent kan du ikke anta at du kan ta samlet kapasitet for hele satelittflåten og dele på antall brukere. I tilegg er det grenser for hvor smal stråle man kan lage fra antennene. Kapasiteten pr. areal blir dermed ytterligere begrenset av hvor mye spektrum de har.

Jeg kan se for meg at det vil være begrensinger både på GB/mnd og at hastigheten vil kunne være lavere hvis det er mye trafikk. Men SpaceX vil nok øke kapasiteten utifra etterspørsel. Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

550 km er ikke *så* lavt. Man vil se alle satellittene i ca 1600 km radius, om minimum elevasjon er 10 grader

Det er forskjell på hva som er over horisonten og hva man kan se (les: kommunisere med) Antennene som brukes vil nok ha begrensinger på hvilken vinkel de kan rettes*. Det er også begrensinger på hvor høy datartate som satelitten kan ha innen hver stråle og hva vinkelen på denne er. Effektivt kan brukerne innenfor synsfeltet fra en stråle ikke spatielt diskrimineres og alle må dele på båndbredden gitt av hva satelitten kan klare av datarate for det frekvensbåndet den har til rådighet.

 

Skal man stole på https://licensing.fcc.gov/myibfs/download.do?attachment_key=1190019

Så er footprint av VLEO satelittene 607000km^2 og man vil aldri kunne se mer enn tre og oftere en eller to. Innenfor hvert footprint kan hver satelitt styre stråler så smalt som 52km^2 I.e. brukere innenfor en slik stråle vil måtte dele på frekvensbåndet.

 

LEO satelittene har til sammenligning 4.5e6 km^2 footprint og minste stråleareal på 550km^2

 

Man kan naturligvis si at dette uansett er lite aktuelt for tettbebygde strøk da bakkeantennen må ha fri sikt oppover så de kan stort sett bare brukes utenfor tette byer, da du må ha fri adgang til tak eller annet område med fri sikt til himmelen og hvilken sidelengs vinkel man nå trenger å kreve i alle retninger.Innefor en by eller ett tettsted kan man likevel regne med at alle brukere vil måtte dele på frekvensresursene. I.e. ingen spatiell separasjon vil være mulig så totalt delt båndbredde er hva en satelitt kan gi i en stråle.

 

Jeg gjetter det er stort sett operatører av fly og skip som vil være intressert i å kjøpe disse tjenestene.

 

*) 35 grader over horisonten later til å være grensen.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar

Jeg er mer spent på antenne løsningene. Det trengs vell servostyring på patch panel antenne som skal motta signalene. En phase array antenne blir svært dyrt for en sluttbruker, det er alternativet for og ikke ha en antenne som trenger mye styring. Det at de bruker selv phase array på satellittene betyr at signalene vill bli sterke, lurer på hvor mange enkelstråler antennen takler.

 

Vill tro at det installeres bakkestasjoner i nabolag som blir brukt til og spre internett til sluttbrukerne.

Lenke til kommentar

Jeg er mer spent på antenne løsningene. Det trengs vell servostyring på patch panel antenne som skal motta signalene. En phase array antenne blir svært dyrt for en sluttbruker, det er alternativet for og ikke ha en antenne som trenger mye styring. Det at de bruker selv phase array på satellittene betyr at signalene vill bli sterke, lurer på hvor mange enkelstråler antennen takler.

 

Vill tro at det installeres bakkestasjoner i nabolag som blir brukt til og spre internett til sluttbrukerne.

 

Enig der, tviler sterkt på at hvermansen skal ha sin egen dedikerte disk med servostyring.

Her er det nok snakk om å bygge basestasjoner og infrastruktur i de områder som har dårlig dekning av mobilt bredbånd samt mangler bakkenett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er mer spent på antenne løsningene. Det trengs vell servostyring på patch panel antenne som skal motta signalene. En phase array antenne blir svært dyrt for en sluttbruker, det er alternativet for og ikke ha en antenne som trenger mye styring. Det at de bruker selv phase array på satellittene betyr at signalene vill bli sterke, lurer på hvor mange enkelstråler antennen takler.

 

Vill tro at det installeres bakkestasjoner i nabolag som blir brukt til og spre internett til sluttbrukerne.

Er nok snakk om en fasestyrt antenne per bruker. Det blir nok en ikke ubetydelig investering for kunden, men det koster også å få installert fiber, så konkurransemessig er det kanskje ikke et stort problem.

 

Tror også prisen blir bedre enn man kunne tro. Det er litt forskjell på å kjøpe 10 stk, og 1 million stk per år. Storskalaproduksjon er viktig for å få ned prisen på et produkt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan naturligvis si at dette uansett er lite aktuelt for tettbebygde strøk da bakkeantennen må ha fri sikt oppover så de kan stort sett bare brukes utenfor tette byer, da du må ha fri adgang til tak eller annet område med fri sikt til himmelen og hvilken sidelengs vinkel man nå trenger å kreve i alle retninger.Innefor en by eller ett tettsted kan man likevel regne med at alle brukere vil måtte dele på frekvensresursene. I.e. ingen spatiell separasjon vil være mulig så totalt delt båndbredde er hva en satelitt kan gi i en stråle.

 

Jeg gjetter det er stort sett operatører av fly og skip som vil være intressert i å kjøpe disse tjenestene.

Og folk med enebolig og/eller hytte.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ca. 50% av verdens befolkning har ikke tilgang til internet. Det er anslått at disse skal på nett innen de neste 10 årene. Det er et enormt marked

Dette stemmer ikke. 90% har tilgang på mobilt internett. Hastighet og utbredelse er i sterk vekst og prisene er i fritt fall.

 

Når det er brukt $10 milliarder og mange år på Starlink så kommer de til et marked som er mettet. Hvis de i det hele tatt kommer så langt. Dette må finansieres av noen som har tro på det.

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...