Gå til innhold

Forsker advarer Norge: – Kull er lagt for hat. Naturgass er neste


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skal man gjennomføre endringen til fornybar kraftforsyning så har man en liten utfordring ved at vind og sol er upålitelige.

 

Det kan løses på 3 måter:

1)Bygge mye mer enn man trenger (dyrt og plasskrevende)

2)Bygge store batterier (teknologien som eksisterer er veldig dyr i dag)

3)Beholde en viss mengde gasskraft i reserve. (de finnes allerede)

 

Den siste løsningen er den eneste åpningen vi har for fortsatt norsk gasssalg, og det blir som professor Bolkesjø nevner, det blir få driftstimer og lave volumer. Det virker ikke som et godt argument for å bygge nye gassledninger akkurat.

Lenke til kommentar

Det kan løses på 3 måter:

1)Bygge mye mer enn man trenger (dyrt og plasskrevende)

2)Bygge store batterier (teknologien som eksisterer er veldig dyr i dag)

3)Beholde en viss mengde gasskraft i reserve. (de finnes allerede)

4) Vannkraftmagasiner som reserve. Eiere av vannkraftverk kan spekulere i prissvingningene og kun hente ut fra dammene når det er lite sol/vind.

5) Tidevann. Hvordan ligger vi an der? Hva er kraftpotensiale ved å feks temme Sognefjorden? Vindmølleprotester blir ingenting i forhold.

 

Atomkraft driver vel de fleste og faser ut. Det er vel også mer kostbart enn sol pr kwh

Endret av andemann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Neppe for hat på kort eller mellomlang sikt pga. gasskomfyrer og behovet for oppvarming. Gass avlaster både peak produksjon av strøm og dimensjonering av av strømnettet. Behovet for oppvarming i Midt/Sør Europa er en kort vinter, det å bygge ut fornybar produksjon for å håndtere denne peaken vil bli svært dyrt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Det er bare 30 år til utslippene skal være så godt som borte."

 

Likevel fortsetter Norge å bruke 25 mrd./år av offentlige penger til leting etter mer olje og gass.

Er det noe vi ikke har forstått?

Det som vi eventuelt finner er ikke på markedet før om 10-20 år, og hva med lønnsomheten dersom markedet i Europa forsvinner?

Utenom MDG er det vel ingen av partiene på Stortinget som vil slutte med leting etter mer olje og gass etter neste stortingsvalg.

Fokus på olje og gass de siste 10-årene har hindret oss i å være aktive innen fornybar energi, hvor det ligger store muligheter ved at vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone.

Det er en myte at fornybar energi fra havet er kostbar energi, og trolig skapt av Equinor som viser til Hywind. Har Equinor økonomiske interesser i at politikerne tror vindenergien fra havet er kostbar?

Vi har brukt store ressurser på renseteknologi, hvor signalene peker i retning av at vi satser på noe markedet ikke vil ha.

Hvorfor analyserer vi ikke markedet som åpner seg med havmerder av typen Nordlaks bygger?

En konstruksjon på havet som er 400 m lang og 60 m bred kan også brukes til vindturbiner.

Hvorfor har vi ikke analysert denne muligheten?

Når jeg som privatmann kan lage et regneark som viser at vi får energi fra havet til 30 øre/kWh og samtidig får 20% avkastning på kapitalen, burde vår ekspertise kunne tilbakevise denne matematikken dersom det ikke stemmer.

Skulle tro vi hadde lært av besteforeldrene våre som bygget vannkraftverkene i sin tid, og skaffet landet evigvarende pengemaskiner, men det ser ikke slik ut.

Dansen rundt oljekalven skal fortsette, og en ordning som er bra både for miljøet og lommeboken, el-sertifikatene, skal bort i 2021.

Har lite lyst til å stemme på MDG, da jeg mener vi endelig er kommet i gang med å bygge gode veier i dette landet, noe MDG motarbeider.

Men har vi noe valg vi som mener "nok er nok" innen oljevirksomhet.

Vi burde pumpe opp det som er funnet og være fornøyde med pengesekken på 9000 mrd.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Noe annet som kan bli "svært dyrt" er om vi ikke tar dette innover oss tidlig. Det er ikke bare grønne krefter som kan gi motstand, men også anti-Putin. Hvis det i tillegg kommer prismekanismer eller andre forbrukerorienterte grunner til at polske kjøkken skal koke på strøm, da kan dette gå veldig fort.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Når det gjelder teknologi og energi. Olje energi, men også en ressurs. De som jobber for nedleggelse av oljeindustrien. Legger i neste omgang også ned fornybar energi. Vindmølle bladene er laget i plastkompositt som er ett olje produkt. Solceller har også olje i seg og trenger skjedne materialer i seg. Pluss masse aluminium som er energi krevende å lage. Fremtiden er fortsatt mass kull og atomkraft. Til fusjonskraft blir tilgjengelig. Alle planer og ideer om fremtiden er kun prognoser. Det er ingen som vet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ser bare at det kommer en dag da disse aktivistene vil legitimere rendyrket forfølgelse og avstraffelse av de som de mener står for forurensing, det være seg multimilliard-konsern eller uansvarlige familier i dieselbil. Bare se på argumentasjonen i skolestreiken og plakatene de bærer rundt. Når de ser at de ikke kommer dit de tror den rette vei skal føre de så tar de makta i egen hånd.

 

Jeg ser kun en repetisjon av menneskehetens blodige fortid hvor massene hauses opp i massesuggesjon, hvor informasjonsflyten er kontrollert og og man legitimerer for seg selv nødvendigheten av å gå kraftig til verks på bekostning av andre. Målet helliger alle midler kan du vel si.

 

Når man ikke vil stikke fingern i den sure jorda så finner man heller ikke svar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Atomkraft driver vel de fleste og faser ut. Det er vel også mer kostbart enn sol pr kwh

 

Nix. Britene vil bygge et konvensjonelt atomkraftverk på Hinkley Point. Finnene holder fremdeles på med et stort kraftverk ved Helzinki.

 

Det de fleste ser for seg er at det kommer modulære reaktorer basert på flytende salt i løpet av 10-20 år. Muligens ikke mer enn 5 år. Hvor lang tid det tar kommer an på hva slags teknologi som blir brukt. De som bruker kjent teknologi vil være raskere i produksjon enn de som velger avansert og ikke godkjent teknologi.

 

Det er firmaer som allerede er i gang med å få godkjent reaktorene sine.

 

I Kina som vistnok vil bruke kjent og enkel teknologi så sies det at første kraftverk vil ta to år å bygge mens neste vil ta ett år.

 

Canada håper å gjøre det bra med disse reaktorene. https://www.nrcan.gc.ca/energy/uranium-nuclear/21183

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Europa skal bruke mindre gass på sikt. Det er bare 30 år til utslippene skal være så godt som borte.

 

Europa skal altså legge ned all atomkraft, all kullkraft, og all oppvarming og matlaging og strømproduksjon fra olje og gass innen 30 år. Og det skal de bytte ut med hva, varme tanker og bønn?

Endret av likferd
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det ingen grense for hvor mye sludder og pølsevev man blir servert i TU? Her er ett prakteksempel på en uttalelse som burde kontres av journalisten med kritiske spørsmål

 

"Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det."

 

Er det ingen av de ansatte som skjønner at ca 80 % av verdens energibehov dekkes av hydrokarboner -. som dere helt usaklig henger ut med det ladede "fossile brensler".

 

Sol og vind dekker ikke merr enn ca 3 % av verdens energibehov og dette kommer ikke til å øke vesentlig de neste 20-30 årene ifølge de som gjør analyser på verdens energibehov. Sol og vind har de tilleggsutfordringene at de ikke dekker energibehovet når folk flest trenger energien, og at den balansekraften som trengs for å dekke energibehovet er nødt til å komme fra et sted som IKKE er sol og vind.

 

Med mindre TU-journalistene finner sin plass i tredemøllen så betyr det atomkraft eller olje, gass og kull som har det til felles at de resirkulerer CO2 tilbale til atmosfæren hvor det i geologisk skala er en kritisk mangel på denne livgivende gassen (antar da at noen av de TU-ansatte har en viss aning om at det eksisterer noe som heter fotosyntese hvor CO2 er råvare).

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Skal man gjennomføre endringen til fornybar kraftforsyning så har man en liten utfordring ved at vind og sol er upålitelige.

 

Det kan løses på 3 måter:

1)Bygge mye mer enn man trenger (dyrt og plasskrevende)

2)Bygge store batterier (teknologien som eksisterer er veldig dyr i dag)

3)Beholde en viss mengde gasskraft i reserve. (de finnes allerede)

 

Den siste løsningen er den eneste åpningen vi har for fortsatt norsk gasssalg, og det blir som professor Bolkesjø nevner, det blir få driftstimer og lave volumer. Det virker ikke som et godt argument for å bygge nye gassledninger akkurat.

 

Leste at dersom USA gikk over til fornybar uten energilager da må de de bygge ut 300% peak for å kunne forsyne etterspørsel (100%). Selv med 300% peak kapasitet vil en ikke oppnå forsyningssikkeret mer enn i 99% av tiden. I regnestykket var mesteparten av produksjonen forsyningen basert på sol og vind, og hydro, og produksjonsanleggene spredt over hele USA.

Lenke til kommentar

Er det ingen grense for hvor mye sludder og pølsevev man blir servert i TU? Her er ett prakteksempel på en uttalelse som burde kontres av journalisten med kritiske spørsmål

 

"Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det."

 

Er det ingen av de ansatte som skjønner at ca 80 % av verdens energibehov dekkes av hydrokarboner -. som dere helt usaklig henger ut med det ladede "fossile brensler".

 

Sol og vind dekker ikke merr enn ca 3 % av verdens energibehov og dette kommer ikke til å øke vesentlig de neste 20-30 årene ifølge de som gjør analyser på verdens energibehov. Sol og vind har de tilleggsutfordringene at de ikke dekker energibehovet når folk flest trenger energien, og at den balansekraften som trengs for å dekke energibehovet er nødt til å komme fra et sted som IKKE er sol og vind.

 

Med mindre TU-journalistene finner sin plass i tredemøllen så betyr det atomkraft eller olje, gass og kull som har det til felles at de resirkulerer CO2 tilbale til atmosfæren hvor det i geologisk skala er en kritisk mangel på denne livgivende gassen (antar da at noen av de TU-ansatte har en viss aning om at det eksisterer noe som heter fotosyntese hvor CO2 er råvare).

Problemet er at det er mentaliteten du legger for dagen som har styrt politikken i mange 10-år.

De store pengene har ligget i olje og gass og slik ønsker sterke økonomiske krefter at det fortsatt skal være.

Equinor sin Hywind viser at energi fra havet er kostbart, og politikere og folk flest godtar dette, men det stemmer ikke med fakta.

Matematikken lyver ikke når faktorene som brukes er korrekte, og både fiskepriser og strømpriser er noe alle kan kontrollere.

Kanskje ikke alle kan regneark, men de 11 faktorene som viser økonomien i energi fra havet slår bein under påstanden om at fornybar energi fra havet er dyrt.

Problemet er at vi kommer ikke igang med det grønne skiftet uten at holdningene til det store flertallet, som du representerer, blir mer positiv.

Folket velger politikerne, og så lenge vi ikke investerer i fornybar energi kan vi selvsagt vise til den store prosentdelen fossil energi om 50 år også.

En annen artikkel i TU viser at vi kan bruke elektrolyse for å lagre fornybar energi på en effektiv måte, men også på dette området går omstillingen unødvendig sakte.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skal man gjennomføre endringen til fornybar kraftforsyning så har man en liten utfordring ved at vind og sol er upålitelige.

 

Det kan løses på 3 måter:

1)Bygge mye mer enn man trenger (dyrt og plasskrevende)

2)Bygge store batterier (teknologien som eksisterer er veldig dyr i dag)

3)Beholde en viss mengde gasskraft i reserve. (de finnes allerede)

Jeg skjønner at du mener internasjonale forhold og da skal jeg unngå å liste opp vannkraftmagasinene våre som kjempeløsning, men det finnes langt mer kostnadseffektive "batterier" som kan brukes ellers i verden. Det er bare å se litt på hvordan energien brukes. Veldig mye brukes til oppvarming (tappevann, bygg, industri etc) eller kjøling (AC, fryselagre, kjølelagre, kjøleskap etc). Disse tingene har en masse lagrer kulden eller varmen. Effektutjevning kan altså gjøres på forbrukssiden. Tradisjonelt tenker mange at det bare er produksjonssiden eller forsyningssiden som kan effektutjevnes. Den myten må falle snart. Forbrukssiden kan også effektutjevnes og dødmassen til et varmelager er en utrolig billig form for batteri.

 

Bare for å ta et illustrerende eksempel: En 300L varmtvannsbereder koster 5000 kr og kan inneholde 24 kWh varme. Et 24 kWh Li-ion batteri koster ~10x så mye. Man får til ganske mye last-utjevning med 24 kWh bare ved å slå av varmekolben når det er en tipp i effektbruken ellers. Tilsvarende med f.eks fryselager. Setter man det til -22 grader om natta så magasinerer det kulde (høy effekt når det er effektbunn i nettet) og til -20 grader om dagen (aggregatene slår seg av når det er effekttopp i nettet).

 

Omtrent halvparten av verdens elektriske energibruk brukes i form av varme eller kulde. Det finnes en masse forskjellige former for varmemagasiner og de fleste er veldig mye billigere enn li-ion batterier.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Europas forbruk av gass er 500 mrd kbm/år. Energiinholdet i denne gassen er 5000 TWh som er nesten dobbelt av samlet elkraftproduksjon i Europa. Gass brukes til koking og oppvarming over hele Europa, bare ikke i Norge, og med høy virkningsgrad. Å tro at Europa i løpet av en eller to generasjoner legger om hele sitt energisystem til vindmøller er ren fantasi. Når det i tillegg sies at gassnettene etter hvert vil stenges pga. mangel på gass så er det renspikket tøv - der finnes uhorvelige mengder gass rundt i verden. Kjente forekomster i Russland kan alene forsyne Europa i hundre år. Tror Mathiesen at tyskerne bygger Nord Stream 2 for å importere 50 mrd kbm/år russisk gass, eller at amerikanerne bygger ut enorm kapasitet for eksport av LNG, fordi de ser slutten på gass? Det at skolebarn er skremt til sterke meninger og mareritt, gjør ikke miljøhysteriet til sannhet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

.

 

Bare for å ta et illustrerende eksempel: En 300L varmtvannsbereder koster 5000 kr og kan inneholde 24 kWh varme. Et 24 kWh Li-ion batteri koster ~10x så mye. Man får til ganske mye last-utjevning med 24 kWh bare ved å slå av varmekolben når det er en tipp i effektbruken ellers. Tilsvarende med f.eks fryselager. Setter man det til -22 grader om natta så magasinerer det kulde (høy effekt når det er effektbunn i nettet) og til -20 grader om dagen (aggregatene slår seg av når det er effekttopp i nettet).

 

Omtrent halvparten av verdens elektriske energibruk brukes i form av varme eller kulde. Det finnes en masse forskjellige former for varmemagasiner og de fleste er veldig mye billigere enn li-ion batterier.

 

Svar til Simen1:

Du overser det enkle faktum at nesten all oppvarming av bolig, vann og til koking i verden skjer med gass, ikke med strøm. Det er bare i vårt land, med rikelig med vannkraft, at vi bruker en edel form for energi som elektrisitet til noe så primitivt som oppvarming. Dessuten koster 1 KWh gass energi til forbruker i Europa 50 øre, mens strøm koster 1,50 kr/KWh, og til oppvarming er gass omtrent like effektiv som elektrisitet. Før teknologi til å lagre enorme energimengder er tilgjengelig, er billig nok, og som kan brukes etter behov, er det umulig for sol og vind å erstatte fossil energi.

Lenke til kommentar

Flere ting jeg fikk lyst til å kommentere på her.

Proton1 skriver at «Det at skolebarn er skremt til sterke meninger og mareritt, gjør ikke miljøhysteriet til sannhet.»

 

Det er naturligvis helt riktig. Grunnlag for bekymring rundt klima er:

1) CO2 er en drivhusgass

2) Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker som følge av menneskelig virksomhet

3) Jordens temperatur øker i øyeblikket med ca 0.2C per tiår

 

Når man legger til at det ikke er noe annet fenomen som i dag bidrar til global oppvarming, så bør det ikke være spesielt vanskelig å se sammenhengen. Skolebarna har full faglig dekning for å være bekymret.

 

Nå er det jo opplagt at å håndtere dette problemet vil bli utfordrende, men la oss slutte å late som dette ikke er et problem.

 

Så til fornybar energi:

Disse energikildene er naturligvis ustabile, men problemet er ikke så stort som det ofte gis inntrykk av. Har du et integrert energisystem så vil du ofte ha sol eller vind et eller annet sted i systemet. Innslag av vannkraft vil også løse mye av problemet. Ved veldig høyt innslag av sol og vind blir ting litt mer krevende, men absolutt ikke umulig.

 

Så til Geir Aaslid som skriver om å henge ut med det ladede begrepet "fossile brensler". Jeg tror det er første gang jeg har sett noen kalle "fossil brensel" et ladet begrep, men det er kanskje en riktig observasjon. Jeg ser på dette som framskritt!

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...