Norges største vindpark åpnes i dag

[Ellen Viseth]

Norges største vindpark åpnes i dag

[aanundo]

Godt det er noen vindturbiner som eies av Statkraft også, slik at ikke alle subsidiepengene havner i Tyskland.

Kanskje det OK for befolkningen på Fosenhalvøya med vindturbiner i utmarksområdene.

En får jo veier, slik at det er lettere for befolkningen å ferdes, men aller helst tror jeg folk flest ønsker vindturbinene på havet, utenfor synsranden.

[KEO1ZKL6]

Siden vi nærmest har et kraftoverskudd i Norge betyr det at kraften må eksporteres.

Mao vi plasserer vindturbiner i norsk natur for eksport.

Hvorfor da ikke sette opp vindturbinene nærmere kundene. Der er mer enn nok plass på dansk og norsk kontinentalsokkel som er grunn nok til bunnfaste installasjoner.

[Rune Chr. Tollefsen]

"...har en installert effekt på 255,6 MW og vil årlig produsere 900 GWh som primært vil forsyne Trøndelag. "

Innstallert effekt og vil produsere. Hvordan kan de påstå noe slikt? Dette er vel tall som er basert på teoretiske beregninger om vinden blåser 100% effektivt 100% av tiden. Hva er de reelle tallene som kommer ut av disse møllene. Det blåser ikke hele tiden. fasefeil i nettet osv. Hva er den netto brukseffekten de produserer som kan hentes ut i kontakten. Teoretiske tall er fine på papiret men de reelle fakta noe helt annet.

TU kan dere oppklare litt på dette feltet?

[Hopperesque]

Og folk klagde på monstermaster i Hardanger...

[Sturle S]

Siden vi nærmest har et kraftoverskudd i Norge betyr det at kraften må eksporteres.

Mao vi plasserer vindturbiner i norsk natur for eksport.

Hvorfor da ikke sette opp vindturbinene nærmere kundene. Der er mer enn nok plass på dansk og norsk kontinentalsokkel som er grunn nok til bunnfaste installasjoner.

Det norske kraftoverskotet er langt nok sikkert, sidan vi er 98% avhengige av nedbør og forbruket aukar kvart år. Spesielt ein kald vinteren etter ein tørr haust kan det vere veldig vanskeleg. Det fekk vi m.a. erfare i 2010.

 

Vindturbinar produserer uavhengig av nedbør. Sidan vinden er kraftigast om vinteren, frå september til mars, produserer dei mest når forbruket er høgast og tilsiget i magasina minst. Dei er dermed eit perfekt supplement til norsk vasskraft.

[Sturle S]

"...har en installert effekt på 255,6 MW og vil årlig produsere 900 GWh som primært vil forsyne Trøndelag. "

Innstallert effekt og vil produsere. Hvordan kan de påstå noe slikt? Dette er vel tall som er basert på teoretiske beregninger om vinden blåser 100% effektivt 100% av tiden.

Det var ein bastant påstand. Då tenkjer eg skal hjelpe deg litt med utrekninga di..

 

255,6 MW * 24 timar * 365.25 dagar (skotår kvart 4. år) = 2240589,6 MWh = ca 2241 GWh.

 

900 / 2241 = ca 0,4 = ca 40%

 

Dvs at dei har lagt til grunn ein kapasitetsfaktor på 40%. Den har dei nok rekna ganske grundig på, basert på lokale vindforhold og geografi.

 

Hva er de reelle tallene som kommer ut av disse møllene. Det blåser ikke hele tiden. fasefeil i nettet osv. Hva er den netto brukseffekten de produserer som kan hentes ut i kontakten. Teoretiske tall er fine på papiret men de reelle fakta noe helt annet.

TU kan dere oppklare litt på dette feltet?

900 GWh i året er sannsynlegvis veldig nær faktiske tal, men fasit får vi ikkje før vindparken har vore i drift i fleire år.

[Sturle S]

Og folk klagde på monstermaster i Hardanger...

Dei produserer ingenting, og dessutan hadde det vore fullt mogeleg å leggje ein kabel i fjorden i staden. No vil NorthConnect leggje kabel til Storbritannia i akkurat den same fjorden som Statnett hevda var umogeleg å kable. Ein liten avstikkar til Samnanger, so vert alle monstermastene overflødige og ein får betre redundans enn med monstermastene. (Kraftforsyning frå to kantar – Skottland og Sima.)

[Kahuna]

Hvis jeg har lyst til å oppleve gleden av å rusle rundt blant monstermøller og føle hvordan der er å ha dem tett innpå meg, hvor bør jeg dra? Hvor ligger vindmølleparkene med *store* møller og enkel tilgang?

[EHDisen]

 

Siden vi nærmest har et kraftoverskudd i Norge betyr det at kraften må eksporteres.

Mao vi plasserer vindturbiner i norsk natur for eksport.

Hvorfor da ikke sette opp vindturbinene nærmere kundene. Der er mer enn nok plass på dansk og norsk kontinentalsokkel som er grunn nok til bunnfaste installasjoner.

Det norske kraftoverskotet er langt nok sikkert, sidan vi er 98% avhengige av nedbør og forbruket aukar kvart år. Spesielt ein kald vinteren etter ein tørr haust kan det vere veldig vanskeleg. Det fekk vi m.a. erfare i 2010.

 

Vindturbinar produserer uavhengig av nedbør. Sidan vinden er kraftigast om vinteren, frå september til mars, produserer dei mest når forbruket er høgast og tilsiget i magasina minst. Dei er dermed eit perfekt supplement til norsk vasskraft.

Vindturbinane kjem ikkje til å auke magasinreservane. Det er ikkje noko som tyder på at det har vorti meir vassfylling sidan dei logga vindkrafttimane har vekst dei siste åra. Empiriske bevis for at vindkraft auker magasinreservane måste gjerast med avanserte estimatorar på finopplauste produksjonsdata korrigert for ei mengd fenomen som flaum, nedbørsprofil, osv og ikkje berre som venstrehandsberekningar på årsdata. Om ein gjer dette korrekt, vil resultata sannsynlegvis verte som dei i Europa frå portugisiske forskarar : Det vert brend marginalt MEIR kull med vind enn utan. I Australia har vinden berre føre til 4% mindre kullbrenning men så har dei også hatt dårligere nettstabiiitet.

[dguzs]

 

Og folk klagde på monstermaster i Hardanger...

Dei produserer ingenting, og dessutan hadde det vore fullt mogeleg å leggje ein kabel i fjorden i staden. No vil NorthConnect leggje kabel til Storbritannia i akkurat den same fjorden som Statnett hevda var umogeleg å kable. Ein liten avstikkar til Samnanger, so vert alle monstermastene overflødige og ein får betre redundans enn med monstermastene. (Kraftforsyning frå to kantar – Skottland og Sima.)

Å kable Sima-Samnanger med AC kabel kontra luftledning hadde vært et alternativ med desidert størst arealbehov, man måtte ha hugget plass til minst 3 anlegg i fjordkanten for reaktiv kompensering - med tilhørende vei, kraftforsyning osv. Ikke å snakke om at det hele ville koste mye mye mer enn å bygge luftledning.

Om det var teknisk mulig å legge AC kabel pga dybden kan jeg ikke noe om. Ser at DC kabel kan legges på 1600 m dyp (Italia - Sardinia). Når Northconnect sier de får det til, må man nesten spørre Statnett om hvorfor de sa det ikke var mulig.

Å lage multi-terminal DC av Sima-Samnanger (-Skottland) har aldri vært et tema, hvis det var det du siktet til.

[Sturle S]

Vindturbinane kjem ikkje til å auke magasinreservane. Det er ikkje noko som tyder på at det har vorti meir vassfylling sidan dei logga vindkrafttimane har vekst dei siste åra.

Norsk vindkraft utgjer berre 2% av kraftproduksjonen, og har neppe synleg effekt. Dansk vindkraft har derimot stor innverknad. I vår har vi importert veldig mykje billig vindkraft frå Danmark, og det er veldig tydeleg på magasinreservane.

 

Empiriske bevis for at vindkraft auker magasinreservane måste gjerast med avanserte estimatorar på finopplauste produksjonsdata korrigert for ei mengd fenomen som flaum, nedbørsprofil, osv og ikkje berre som venstrehandsberekningar på årsdata.

Du kan gejre det, eller du kan berre sjå på faktiske data. Til dømes smanhalde importen frå Danmark med fyllingsgrada i magasina. Då vert det veldig lett å sjå. I mars, som var ein månad med svært god vind, var magasinfyllinga i NO2 nesten flat, og gjekk frå å liggje under til over medianen for 1993-2018. Det var lenge før snøsmeltinga starta.

 

Om ein gjer dette korrekt, vil resultata sannsynlegvis verte som dei i Europa frå portugisiske forskarar : Det vert brend marginalt MEIR kull med vind enn utan. I Australia har vinden berre føre til 4% mindre kullbrenning men så har dei også hatt dårligere nettstabiiitet.

Då tenkjer eg dei portugisiske forskarane har oversett noko veldig viktig.

 

Du kan sjå til Tyskland og Storbritannia. I den tidlegare kol-bastionen Storbritannia, er kol i praksis heilt eliminiert. Gasskraftproduksjonen har òg gått ned. Det er berre fornybar som går opp. Tyskland var kolkraftproduksjonen i fyrste kvartal i år 19% lågare enn i fyrste kvartal i fjor. Den direkte årsaka er meir vindkraft. Vindkraftproduksjonen i Tyskland var 16% høgare i fyrste kvartal i år enn i fyrste kvartal i fjor.

 

Kva dei driv med i Australia anar eg ikkje. At kolkraftverk fører til dårleg stabilitet i nettet er velkjent, men i Australia har dei kompensert for det med både batteri og gasskraft. Batteriet berga kraftforsyninga etter berre nokre dagar, då eit stort kolkraftverk datt ut av nettet. Hadde ikkje batteriet slege inn med høg effekt rett etter utfallet, og helde oppe forsyninga til gasskraftverka kunne kompensere for utfallet, hadde nettet brote saman i store delar av Sør-Australia.

 

Nettet i Tyskland, som lenge har hatt mykje kolkraft, kan utan problem klare 80-90% tilfeldig fornybar kraft i miksen før dei treng ekstra reguleringsressursar. Dei har reguleringskapasiteten frå før, sidan kol- og kjernekraftverka som før stod for det meste av produksjonen, ikkje er eigna til regulering.

[Sturle S]

 

 

Og folk klagde på monstermaster i Hardanger...

Dei produserer ingenting, og dessutan hadde det vore fullt mogeleg å leggje ein kabel i fjorden i staden. No vil NorthConnect leggje kabel til Storbritannia i akkurat den same fjorden som Statnett hevda var umogeleg å kable. Ein liten avstikkar til Samnanger, so vert alle monstermastene overflødige og ein får betre redundans enn med monstermastene. (Kraftforsyning frå to kantar – Skottland og Sima.)

Å kable Sima-Samnanger med AC kabel kontra luftledning hadde vært et alternativ med desidert størst arealbehov, man måtte ha hugget plass til minst 3 anlegg i fjordkanten for reaktiv kompensering - med tilhørende vei, kraftforsyning osv. Ikke å snakke om at det hele ville koste mye mye mer enn å bygge luftledning.

AC-kabel hugsar eg ikkje at det var snakk om, men eg tvilar ikkje på at Statnett ville snakke om det som dyrt og upraktisk.

 

Om det var teknisk mulig å legge AC kabel pga dybden kan jeg ikke noe om. Ser at DC kabel kan legges på 1600 m dyp (Italia - Sardinia). Når Northconnect sier de får det til, må man nesten spørre Statnett om hvorfor de sa det ikke var mulig.

Å lage multi-terminal DC av Sima-Samnanger (-Skottland) har aldri vært et tema, hvis det var det du siktet til.

Det var nok mange alternativ som ikkje vart lufta offentleg. Statnett hadde bestemt seg for luftleidning. Dei meinte at kabel var umogeleg, og ville ikkje diskutere kabel-løysingar.

[EHDisen]

 

Vindturbinane kjem ikkje til å auke magasinreservane. Det er ikkje noko som tyder på at det har vorti meir vassfylling sidan dei logga vindkrafttimane har vekst dei siste åra.

Norsk vindkraft utgjer berre 2% av kraftproduksjonen, og har neppe synleg effekt. Dansk vindkraft har derimot stor innverknad. I vår har vi importert veldig mykje billig vindkraft frå Danmark, og det er veldig tydeleg på magasinreservane.

 

Så etter mange flere år med kabler til danske møller, er mars 2019 det eneste datapunktet og indisiet på at vind fyller netto i magasinene. Men det er altså forskjell på dansk og norsk vind, i den forstand at den norske vinden ikke fyller magasinene (sarkasme). Vi har bare din påstand for at snøsmeltingen ikke begynte i mars. Ærlig talt, det burde være a walk in the park å fremlegge robust statistikk over de siste 10 år om det fantes en god korrelasjon. Naturligvis bør tap til standby, spinnreserve, tapping osv også tallsettes og korrigeres bort før regresjonskoeffen kommer fram. Iom at en slik robust sammenheng ikke er publisert og burde være et trumfkort for fornybart, kan vi trygt gå ut i fra at den ikke finns.

 

 

Du kan sjå til Tyskland og Storbritannia. I den tidlegare kol-bastionen Storbritannia, er kol i praksis heilt eliminiert. Gasskraftproduksjonen har òg gått ned. Det er berre fornybar som går opp. Tyskland var kolkraftproduksjonen i fyrste kvartal i år 19% lågare enn i fyrste kvartal i fjor. Den direkte årsaka er meir vindkraft. Vindkraftproduksjonen i Tyskland var 16% høgare i fyrste kvartal i år enn i fyrste kvartal i fjor.

 

Du regner såkalt netto dvs subtrahert den tida de står standby. En manipulasjon for å skjule det som går tapt. Dessuten normaliserer du ikke til en konstant årsproduksjon. Energiforbruket i Tyskland går vel noe ned fordi prisene fører til sparing, misære og utkoplinger. Du bare slenger rundt deg med diverse løsrevne siffer. Vi går ikke på sånt. Tror du det går å lure alle sammen hele tida med cherrypicking uten linker ?

 

Kva dei driv med i Australia anar eg ikkje. At kolkraftverk fører til dårleg stabilitet i nettet er velkjent, men i Australia har dei kompensert for det med både batteri og gasskraft. Batteriet berga kraftforsyninga etter berre nokre dagar, då eit stort kolkraftverk datt ut av nettet. Hadde ikkje batteriet slege inn med høg effekt rett etter utfallet, og helde oppe forsyninga til gasskraftverka kunne kompensere for utfallet, hadde nettet brote saman i store delar av Sør-Australia.

 

Hornsdalebatteriet er bare en vits som ikke har stoppet noen blackout noensinne, det er det bare dieselbackup som kan. https://www.energycouncil.com.au/analysis/sa-s-big-battery-a-look-at-its-performance/

 

Nettet i Tyskland, som lenge har hatt mykje kolkraft, kan utan problem klare 80-90% tilfeldig fornybar kraft i miksen før dei treng ekstra reguleringsressursar. Dei har reguleringskapasiteten frå før, sidan kol- og kjernekraftverka som før stod for det meste av produksjonen, ikkje er eigna til regulering.

Det resonnementet er komplett kafka. Selve forbruket endrer seg ikke raskere enn at kull og kjernekraft kan henge med. Det er selvfølgelig vindkastene som er skyld i ustabiliteten. Vi resonnerer rundt investeringer i mangehundremilliardklassen som aldri var et problem før hverken økonomisk eller teknisk. Dere økonomer eller hva det det er for slags kommunikasjons- eller miljøkaste som styrer nå, holder på å ødelegge forutsetningen for velstand og industri og i tillegg pantsette gård og grunn. For nothin`

[missi]

Miljøsvineri! Det var ett sted i hele Trøndelag som hadde vakker og mektig natur. Nå er den ødelagt av vindmøller. Dyr subsidiert strøm som raserer naturen for generasjoner fremover. Fy fader for en ynkelig gjeng som har vedtatt og bygget dette.

[dguzs]

Miljøsvineri! Det var ett sted i hele Trøndelag som hadde vakker og mektig natur. Nå er den ødelagt av vindmøller. Dyr subsidiert strøm som raserer naturen for generasjoner fremover. Fy fader for en ynkelig gjeng som har vedtatt og bygget dette.

 

Nå er innebyggere i Roan lite enige med deg slik som NRK skrev i dag.

I forhold til brunkull-svineriet, oljeutslippene og CO2-utslipp er en vindpark på Trøndelagskysten flisespikeriet å regne. Den dagen man får havvinden til å bli moden i Norge eller kjernekraften til å bli akseptert, så kan man ta disse turbinene ned, fylle veiene og naturen gjør jobben sin på 10-20 år

Dett er IKKE irreversible naturinngrep. Hiss deg heller opp for noe som virkelig betyr noe.

[dguzs]

 

 

 

Og folk klagde på monstermaster i Hardanger...

Dei produserer ingenting, og dessutan hadde det vore fullt mogeleg å leggje ein kabel i fjorden i staden. No vil NorthConnect leggje kabel til Storbritannia i akkurat den same fjorden som Statnett hevda var umogeleg å kable. Ein liten avstikkar til Samnanger, so vert alle monstermastene overflødige og ein får betre redundans enn med monstermastene. (Kraftforsyning frå to kantar – Skottland og Sima.)

Å kable Sima-Samnanger med AC kabel kontra luftledning hadde vært et alternativ med desidert størst arealbehov, man måtte ha hugget plass til minst 3 anlegg i fjordkanten for reaktiv kompensering - med tilhørende vei, kraftforsyning osv. Ikke å snakke om at det hele ville koste mye mye mer enn å bygge luftledning.

AC-kabel hugsar eg ikkje at det var snakk om, men eg tvilar ikkje på at Statnett ville snakke om det som dyrt og upraktisk.

 

Om det var teknisk mulig å legge AC kabel pga dybden kan jeg ikke noe om. Ser at DC kabel kan legges på 1600 m dyp (Italia - Sardinia). Når Northconnect sier de får det til, må man nesten spørre Statnett om hvorfor de sa det ikke var mulig.

Å lage multi-terminal DC av Sima-Samnanger (-Skottland) har aldri vært et tema, hvis det var det du siktet til.

Det var nok mange alternativ som ikkje vart lufta offentleg. Statnett hadde bestemt seg for luftleidning. Dei meinte at kabel var umogeleg, og ville ikkje diskutere kabel-løysingar.

Klart at luftledning var å foretrekke, for ellers ville ha man måttet å legge ned flere andre prosjekter bare for å finansiere HVDC i Hardanger, altså Ørskog-Fardal, Nea-Järpen m.fl. Eller såklart gå til NVE med ny økt sentralnettariff, noe som du vel skjønner hadde neppe være populært.

[Sturle S]

Det resonnementet er komplett kafka. Selve forbruket endrer seg ikke raskere enn at kull og kjernekraft kan henge med. Det er selvfølgelig vindkastene som er skyld i ustabiliteten.

 

Du får kontakte sjefen for den tyske systemoperatøren 50Hertz (tilsvarande Statnett i Noreg) og idiotforklare han:

https://www.tagesspiegel.de/wirtschaft/energiewende-80-prozent-erneuerbare-sind-kein-problem/13688974.html

 

Dersom du trur at vindkast er eit problem for noko som helst, då tenkjer eg du finn den største idioten mellom tastaturet ditt og stolen du sit i. I Danmark er det vanleg at vindkraftverk deltek i marknaden for reguleringskraft, då spesielt nedregulering. Dei kan finregulere produksjonen ved å vri på rotorblada og variere turtalet.

 

Då Vattenfall selde brunkolkraftverka sine i Tyskland, fylgde det med mange hundre MW med pumpekraft (vasskraft). Dei må brukast for å regulere den i praksis uregulerbare brunkolkrafta. Brunkol- og kjernekraftverk er i praksis på eller av. Dei må regulere med annan kraftproduksjon/forbruk.

 

Vi resonnerer rundt investeringer i mangehundremilliardklassen som aldri var et problem før hverken økonomisk eller teknisk. Dere økonomer eller hva det det er for slags kommunikasjons- eller miljøkaste som styrer nå, holder på å ødelegge forutsetningen for velstand og industri og i tillegg pantsette gård og grunn. For nothin`

Etter krisevinteren 2010 kjøpte Statnett to reservekraftverk til 2,1 milliardar, som vi betaler gjennom nettleiga. Dei kostar fleire titals millionar kroner i året i vedlikehald og eigedomsskatt, og vi tener ikkje ei krone på dei. Dette vindkraftverket gjer jobben veldig mykje billigare – faktisk lønsamt. 900 GWh ekstra i året, det meste om vinteren, i den regionen som hadde nesten tomme magasin og mangla kraft vinteren 2010.

 

I 2017 hadde NO3 kraftunderskot på 3.619.118,7 MWh, som måtte dekkjast inn med import frå andre regionar og Sverige. 900 GWh ekstra produksjon dekkjer inn ca 25% av det underskotet.

[FrydenlundSandefj]

Ja.

Dette Blir en flott kommune å bo i når hele kraftbehovet, som det står i talen i åpnings seremonien, til kommunens innbyggere dekkes opp av produksjonen. I tillegg skal de ta vare på noe av strømmen og selge den til Finland.

Vi får håpe på at det er blåser såpass de neste 15-25 årene, og at det ikke blir vindstille dager, uten strøm.

Hva har innbyggerne gjort ved perioder med vindstille. Fått installert vedfyring, med vannvarmer Og feks LED-lys på batteri. Men det er vel en annen sak, som en ikke trenger å opplyse om her.

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Kahuna skrev (På 22.5.2019 den 15.24):

Hvis jeg har lyst til å oppleve gleden av å rusle rundt blant monstermøller og føle hvordan der er å ha dem tett innpå meg, hvor bør jeg dra? Hvor ligger vindmølleparkene med *store* møller og enkel tilgang?

Narvik. Vindmølleparken ligger rett ved siden av veien mot Kiruna.
I Havøysund kan du også kjøre tett innpå vindmøllene, og spise en middag av ypperste klasse på Arctic View restaurant etterpå. Anbefales, om du er i området (noe de færreste er...;) )

Endret 1. mai 2020 av Jens Kr. Kirkebø