Jump to content
Odd R. Valmot

Frykt for ulykker har stoppet utviklingen av denne utslippsfrie energien

Recommended Posts

Dette var trist lesning. Moderatoren i reaktoren har ikke som oppgave å bremse og eventuelt stoppe reaktoren, men er tvert i mot en forutsetning for å holde den i gang. Moderatoren bremser nøytronene som frigis til et energinivå hvor det er størst sannsynlighet for at de fanges inn og gir opphav til en ny spalting. Tar du bort moderatoren stopper kjedereaksjonen opp.

 

Ikke bare trist tenker jeg. Riktignok er artikkelen veldig overfladisk, og har attpåtil en elementær feil ved at moderasjon blandes sammen med absorbsjon, men det er bra at det settes fokus på kjernekraft.

 

Når vi etter all satsingen på vind og sol ennå ikke har oppnådd mer enn to prosent av verdens energiproduksjon fra disse kildene bør vi se etter alternativer sim kan de-karbonisere energiforsyningen hurtigere. Gunnar Littmarck viser til et utmerket alternativ.

  • Like 2

Share this post


Link to post

 

Spørsmålet er om man ønsker regulerbar ren kraft i store mengder for og skifte ut tilsvarende mengde uren regulerbar kraft.

Dette med synkrongeneratorer med mye "svingmasse" er debattert ganske grundig i en annen tråd.

Dersom poenget med atomenergi er "svingmasse", kan Norge bidra vesentlig mer enn i dag ved å satse på pumpekraftverk.

Vi har et batteri i form av vannmagasiner på over 80 TWh, og ved å øke generatoreffekten og derigjennom mer "svingmasse" kunne vi være med på å øke frekvesstabiliteten på Nord Pool vesentlig, uten bruk av atomkraft. 

Du tar til ordet for å bygge ut eller å importere vindkraft som skal pumpe vann tilbake i magasinene og begrunner det både med at fallressursene kan økes og at sikkerhetsmarginalene kan økes. Dette skjer allerede idag. Til dette er det følgende å si : 1) Skal total installert vannkraftkapasitet økes, kreves enten nyutbygging og/eller mer effektive turbiner. Sistnevnte er er godt tiltak uansett andre parametre. 2) Vis oss empirisk via korrigerte tidsserier hvor mye magasinressurs som kan fornyes per installert navnplateeffekt. Mye tyder på at vi er nede på 4% allerede før pumpehuset. På veien opp og ned igjen åker vi nok ned til 1% om ikke mindre. 3) Vis oss totalkostnadene for møller + pumper og at pumpingen kan skjemalegges innenfor de sesongmessige begrensningene på magasinfyllingen. 4) Vis oss at møllene ikke eventyrer svingmassereservene for hele systemet om feks målet er å øke fallressursene med 10%.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Alt hva alle synes er vel mer eller mindre subjektivt. Selvsakt inkludert ditt innlegg som jeg overhodet ikke ser poenget med.For eksempel hva de 8 har med dette å gjøre sånn direkte.

 

Det var min subjektive kommentar.

Ja takk det samme :) Eneste jeg så poenget med i din kommentar var din takk til Odd og litt historie. Resten var vas. 

 

Hvor sier jeg at de super rike har noe med dette direkte og gjøre? Er vel det at de ikke har noe direkte med dette og gjøre som er problemet... Vi må få de inn på banen, noe de ikke gjør før vi viser dem at det kan være lønnsomt.

 

Og ITER er det steget.

 

Olje sektoren er verdens største industri, og det som generer mest penger. Jeg kan skjønne hvorfor de trenerer. 

Det er veldig økonomisk gunstig og holde på med olje, en sikker investering.

 

Samt mange land gir fortsatt subsidier til olje sektoren når det gjelder leting etter mer olje osv. Trenger de virkelig offentlig støtte når de har så mye penger alt? Blir vel litt smør på flesk?

Edited by DirekteDemokrati

Share this post


Link to post
Annonse

Du tar til ordet for å bygge ut eller å importere vindkraft som skal pumpe vann tilbake i magasinene og begrunner det både med at fallressursene kan økes og at sikkerhetsmarginalene kan økes. Dette skjer allerede idag. Til dette er det følgende å si : 1) Skal total installert vannkraftkapasitet økes, kreves enten nyutbygging og/eller mer effektive turbiner. Sistnevnte er er godt tiltak uansett andre parametre. 2) Vis oss empirisk via korrigerte tidsserier hvor mye magasinressurs som kan fornyes per installert navnplateeffekt. Mye tyder på at vi er nede på 4% allerede før pumpehuset. På veien opp og ned igjen åker vi nok ned til 1% om ikke mindre. 3) Vis oss totalkostnadene for møller + pumper og at pumpingen kan skjemalegges innenfor de sesongmessige begrensningene på magasinfyllingen. 4) Vis oss at møllene ikke eventyrer svingmassereservene for hele systemet om feks målet er å øke fallressursene med 10%.

Pumpekraftverk er et interessant tema, spesielt i Norge med høye fjell og mange vann.

Vi må ha et stort vann å pumpe fra, og aller helst et like stort vann å pumpe til.

Dersom vannet ikke allerede brukes av eksisterende kraftverk kan det være mye netto energi å hente på denne måten.

Et godt eksempel er tilfellet Bygdin og Tyin:

Bygdin(høyde over havet)                                          1050 m

Tyin(høyde over havet)                                               1070 m

Formel som må brukes: P=Q*g*h

Vannmengden som pumpes fra Bygdin til Tyin:  1000 qm

Bruker samme tid(24 timer) ved pumping og tapping av vannet.

Effekt ved pumping: P=1mil. Liter*9,81*(1070-1050)= 196 MW

Effekt ved tapping av samme vatnet ved Sognefjorden:

P= 1 mil. Liter*9,81*1070= 10 GW

 

Vi får med andre ord 51 ganger mer energi ut enn det vi putter inn.

 

Problemet er at spesielt Bygdin vil bli regulert opp/ned ganske mye, som turistnæringen ikke er særlig begeistret for.

På plussiden er at dette ville redusere flomfaren i Lågen og Glomma.

I snøsmeltingen kan ikke kraftverkene i Lågen og Glomma bruke alt vannet, så vi ville også fått et nettobidrag til strømforsyningen ved å sende vannet til Vestlandet.

  • Like 2

Share this post


Link to post

 

Du tar til ordet for å bygge ut eller å importere vindkraft som skal pumpe vann tilbake i magasinene og begrunner det både med at fallressursene kan økes og at sikkerhetsmarginalene kan økes. Dette skjer allerede idag. Til dette er det følgende å si : 1) Skal total installert vannkraftkapasitet økes, kreves enten nyutbygging og/eller mer effektive turbiner. Sistnevnte er er godt tiltak uansett andre parametre. 2) Vis oss empirisk via korrigerte tidsserier hvor mye magasinressurs som kan fornyes per installert navnplateeffekt. Mye tyder på at vi er nede på 4% allerede før pumpehuset. På veien opp og ned igjen åker vi nok ned til 1% om ikke mindre. 3) Vis oss totalkostnadene for møller + pumper og at pumpingen kan skjemalegges innenfor de sesongmessige begrensningene på magasinfyllingen. 4) Vis oss at møllene ikke eventyrer svingmassereservene for hele systemet om feks målet er å øke fallressursene med 10%.

Pumpekraftverk er et interessant tema, spesielt i Norge med høye fjell og mange vann.

Vi må ha et stort vann å pumpe fra, og aller helst et like stort vann å pumpe til.

Dersom vannet ikke allerede brukes av eksisterende kraftverk kan det være mye netto energi å hente på denne måten.

Et godt eksempel er tilfellet Bygdin og Tyin:

Bygdin(høyde over havet)                                          1050 m

Tyin(høyde over havet)                                               1070 m

Formel som må brukes: P=Q*g*h

Vannmengden som pumpes fra Bygdin til Tyin:  1000 qm

Bruker samme tid(24 timer) ved pumping og tapping av vannet.

Effekt ved pumping: P=1mil. Liter*9,81*(1070-1050)= 196 MW

Effekt ved tapping av samme vatnet ved Sognefjorden:

P= 1 mil. Liter*9,81*1070= 10 GW

 

Vi får med andre ord 51 ganger mer energi ut enn det vi putter inn.

 

Problemet er at spesielt Bygdin vil bli regulert opp/ned ganske mye, som turistnæringen ikke er særlig begeistret for.

På plussiden er at dette ville redusere flomfaren i Lågen og Glomma.

I snøsmeltingen kan ikke kraftverkene i Lågen og Glomma bruke alt vannet, så vi ville også fått et nettobidrag til strømforsyningen ved å sende vannet til Vestlandet.

Du driver med venstrehåndsberegninger på ungdomsskolenivå. Ta utgangspunkt i de pumpeverkene som skal være igang og som visstnok skal powres av vindkastene, vis til artikler fra eksperter som indikerer at dette kan gi noe som helst av betydning gitt begrensningene som infrastrukturen allerede setter. Dine påstander om systemvinster mhp flom er totalt tatt ut av løse lufta.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Du driver med venstrehåndsberegninger på ungdomsskolenivå. Ta utgangspunkt i de pumpeverkene som skal være igang og som visstnok skal powres av vindkastene, vis til artikler fra eksperter som indikerer at dette kan gi noe som helst av betydning gitt begrensningene som infrastrukturen allerede setter. Dine påstander om systemvinster mhp flom er totalt tatt ut av løse lufta.

Du får beregne du som kan da?

Alle med sin sunne forstand i orden forstår at tar vi vann fra nedslagsfeltene til Glomma og pumper vannet over til Vestlandet, så minker vannmengdene i Glomma.

Share this post


Link to post

 

Du driver med venstrehåndsberegninger på ungdomsskolenivå. Ta utgangspunkt i de pumpeverkene som skal være igang og som visstnok skal powres av vindkastene, vis til artikler fra eksperter som indikerer at dette kan gi noe som helst av betydning gitt begrensningene som infrastrukturen allerede setter. Dine påstander om systemvinster mhp flom er totalt tatt ut av løse lufta.

Du får beregne du som kan da?

Alle med sin sunne forstand i orden forstår at tar vi vann fra nedslagsfeltene til Glomma og pumper vannet over til Vestlandet, så minker vannmengdene i Glomma.

Var det ikke KLM som drev med fjordflytting ? Jeg er absolutt ikke ekspert på nettbalansen. En del nøkkeltall er enkle å få tak på men de svært komplekse fasitsvarene blir ikke publisert, om statistikken finns overhodet. Jeg tror ikke noen påstår seg ha full oversikt over syntetisk svingmasse og konklusjonene på systemnivå heller. Portugisiske forskeres tall som indikerer NULL substitusjon fra vindkraft er fra 2014. Estimatorene finner du i denne publikasjonen. Lykke til.

https://www.wind-watch.org/documents/have-fossil-fuels-been-substituted-by-renewables-an-empirical-assessment-for-10-european-countries/

Share this post


Link to post

fusjons reaktoren som blir bygget i Frankrike er uansett en slags prototype. Slike reaktorer må industrialiseres og skaleres ned før de blir lønnsomme. Prosjektet i Frankrike er uansett ikke beregnet for å være lønnsomt i starten. Det vil ta flere tiår å få den teknologien kommerialisert om det hele tatt er mulig som jo er ett av poenget med prosjektet å finne ut pluss andre forskningsresultater.

Share this post


Link to post

 

Lønnsomhet er nøkkelen til utvikling. Klimaspørsmål veies tydeligvis mot økonomisk lønnsomhet. Det betyr at der det er mer lønnsomt å forurense, som f.eks kullkraft, så benyttes kullkraft.

Frankrike har 75% kjernekraft, og en strømpris som er nesten halvparten av Tyskland. Tyskland bygger ned kjernekraftverkene sine, og erstatter med vidkraft, bl.a i Norge av alle steder. Strømprisen stiger både i Tyskland og i Norge.

 

Kjernekraft er den sikreste måten å produsere energi på. Uten tvil. Problemet er at folk FØLER at det er utrygt, og det virker som det er det hensynet som blir ivaretatt i stedet for realitetene.

Så langt i denne tråden heier en på atomkraftverkene, men er atomkraft sikrest og billigst, slik du hevder?

Skulle ønske atomkrafttilhengerne var mer opptatt av å lete etter fakta, som viser at for fornybar energi er både sikrest og billigst.

Elvekraftverk kan vise til utbygginger med LCOE rundt 30 øre/kWh, vindkraft på land 40 øre/kWh, bunnfast vindkraft på havet 50 øre/kWh og atomkraft 60 øre/kWh.

I atomkraften sitt tilfeller er ikke utgifter til opprydding etter endt levetid tatt med.

Skal vi debattere sikkerhet tror jeg ikke tilhengerne finner mye støtte utenom tilhengerskaren selv.  

Synes det aller beste er å forholde seg til realistiske tall og godt begrunnet fakta jeg. Atomkraft leverer stabil energi fra et lite areal. Enorme områder med vinkraft leverer lite energi og i realiteten uten mulighet til å lagre strømmen noe sted til perioder med lite vind. Så vindkraft gir en svært ineffektiv strømforsyning. 40 øre/kWh er målt i nedoverbakke og medvind;) Moderne atomreaktorer har god sikkerhet og tar langt færre liv enn det vindmøller gjør. Bare i 2011 døde 14 personer i England i ulykker relatert til vindkraft .Samme året døde ca 3000 England alene av kullkraft. Ingen av atomkraft. I Usa regner man med at vindkraft dreper mellom 140.000-330.000 fugler hvert år. Pr kwh dreper atomkraft med god margin minst mennesker og dyr. Med atomkraft slipper man også unna store stygge inngrep i naturen sammenlignet med vann og vindkraft.

Atomavfall er et problem man jobber med å løse gjennom blant annet å brenne avfallet i nye reaktorer. I dag lagrer vi avfallet på så sikre steder som mulig. Kan vi leve med det fram til vi finner måter å uskadeliggjøre avfall eller vil vi heller leve med inneffetiv vindkraft som utrydder fuglearter og dreper minst like mange mennesker? Atomkraft kan også erstatte kull, som dreper 10 tusenvis hvert år gjennom forrurensing og etterhvert mer pga global oppvarming. Er det virkelig verdt å la så mange dyr og mennesker dø hvert år pga kunnskapsløshet og irrasjonell frykt for atomkraft?

  • Like 3

Share this post


Link to post

Synes det aller beste er å forholde seg til realistiske tall og godt begrunnet fakta jeg. Atomkraft leverer stabil energi fra et lite areal. Enorme områder med vinkraft leverer lite energi og i realiteten uten mulighet til å lagre strømmen noe sted til perioder med lite vind. Så vindkraft gir en svært ineffektiv strømforsyning. 40 øre/kWh er målt i nedoverbakke og medvind;) Moderne atomreaktorer har god sikkerhet og tar langt færre liv enn det vindmøller gjør. Bare i 2011 døde 14 personer i England i ulykker relatert til vindkraft .Samme året døde ca 3000 England alene av kullkraft. Ingen av atomkraft. I Usa regner man med at vindkraft dreper mellom 140.000-330.000 fugler hvert år. Pr kwh dreper atomkraft med god margin minst mennesker og dyr. Med atomkraft slipper man også unna store stygge inngrep i naturen sammenlignet med vann og vindkraft.

Atomavfall er et problem man jobber med å løse gjennom blant annet å brenne avfallet i nye reaktorer. I dag lagrer vi avfallet på så sikre steder som mulig. Kan vi leve med det fram til vi finner måter å uskadeliggjøre avfall eller vil vi heller leve med inneffetiv vindkraft som utrydder fuglearter og dreper minst like mange mennesker? Atomkraft kan også erstatte kull, som dreper 10 tusenvis hvert år gjennom forrurensing og etterhvert mer pga global oppvarming. Er det virkelig verdt å la så mange dyr og mennesker dø hvert år pga kunnskapsløshet og irrasjonell frykt for atomkraft?

Bare den vesle reaktoren i Halden skaper stor problemer for Norge, da det er snakk om 20 år og store omkostninger for å tå hånd om avfallet.

Det er farene forbundet med atomkraft som gjør at Tyskland vil avvikle atomkraften sin, så det er nok mange som har en annen virkelighetsforståelse av farene med atomkraft enn deg.

Skal verden få nok mat i årene fremover må vi ta havet i bruk i langt større grad enn i dag.

Når vi først bygger havmerder av typen Nordlaks ønsker å bygge er det ikke noe teknologisk problem å plassere en eller to vindturbiner på en konstruksjon som er 400m lang og 60m bred.

Utviklingen går mot anlegg lengre og lengre bort fra kysten, og langt ute på havet er det lite fugler.

Vi har allerede teknologi for å lagre fornybar energi i form av hydrogen, metanol og syntetisk diesel.

Energi er det nok av på havet i forma av vind og bølger, så vi har egentlig ikke behov for atomkraft.

  • Like 1

Share this post


Link to post

 

Synes det aller beste er å forholde seg til realistiske tall og godt begrunnet fakta jeg. Atomkraft leverer stabil energi fra et lite areal. Enorme områder med vinkraft leverer lite energi og i realiteten uten mulighet til å lagre strømmen noe sted til perioder med lite vind. Så vindkraft gir en svært ineffektiv strømforsyning. 40 øre/kWh er målt i nedoverbakke og medvind;) Moderne atomreaktorer har god sikkerhet og tar langt færre liv enn det vindmøller gjør. Bare i 2011 døde 14 personer i England i ulykker relatert til vindkraft .Samme året døde ca 3000 England alene av kullkraft. Ingen av atomkraft. I Usa regner man med at vindkraft dreper mellom 140.000-330.000 fugler hvert år. Pr kwh dreper atomkraft med god margin minst mennesker og dyr. Med atomkraft slipper man også unna store stygge inngrep i naturen sammenlignet med vann og vindkraft.

Atomavfall er et problem man jobber med å løse gjennom blant annet å brenne avfallet i nye reaktorer. I dag lagrer vi avfallet på så sikre steder som mulig. Kan vi leve med det fram til vi finner måter å uskadeliggjøre avfall eller vil vi heller leve med inneffetiv vindkraft som utrydder fuglearter og dreper minst like mange mennesker? Atomkraft kan også erstatte kull, som dreper 10 tusenvis hvert år gjennom forrurensing og etterhvert mer pga global oppvarming. Er det virkelig verdt å la så mange dyr og mennesker dø hvert år pga kunnskapsløshet og irrasjonell frykt for atomkraft?

Bare den vesle reaktoren i Halden skaper stor problemer for Norge, da det er snakk om 20 år og store omkostninger for å tå hånd om avfallet.

Det er farene forbundet med atomkraft som gjør at Tyskland vil avvikle atomkraften sin, så det er nok mange som har en annen virkelighetsforståelse av farene med atomkraft enn deg.

Skal verden få nok mat i årene fremover må vi ta havet i bruk i langt større grad enn i dag.

Når vi først bygger havmerder av typen Nordlaks ønsker å bygge er det ikke noe teknologisk problem å plassere en eller to vindturbiner på en konstruksjon som er 400m lang og 60m bred.

Utviklingen går mot anlegg lengre og lengre bort fra kysten, og langt ute på havet er det lite fugler.

Vi har allerede teknologi for å lagre fornybar energi i form av hydrogen, metanol og syntetisk diesel.

Energi er det nok av på havet i forma av vind og bølger, så vi har egentlig ikke behov for atomkraft.

Halden reaktoren var et labratorium hvor man blant annet forsket på materialer og forskjellige typer brensel. Det er ikke sammelignbart med et atomkraftverk som produserer strøm og det er ikke gratis å utvikle ny teknologi.

 

Forholder meg til fakta og historiske tall her, ikke hva man mener i teorien kan gjennomføres. Tyskland og andre bygger ned atomkraft basert på irrasjonell frykt og kunnskapløshet hos velgere og de som blir valgt av disse. Tyskerene har begått store politiske feil før. Det finnes ikke i dag effektive måter å lagre strøm på, det betyr at selv om vi har måter å lagre energien på så er det så ineffektivt at det ikke vil lønne seg økonomisk eller miljømessig. To mini vindmøller stablet oppe på en 400x60(vanlige møller trenger 560 meter mellom hver, optimalt 1120) meter merde langt ute til havs løser ikke energiproblemet til feks 1 mrd Indere på vei ut av fattigdom. Det finnes ikke nok plass på havet til så mange vindmøller til å dekke energibehovet som kommer i tiden framover. Vindmøller og solceller er nødvendig, men de har i praksis svært begrenset ytelse i overskuelig framtid og vil ikke løse miljø og energi utfordingene alene.

 

Jeg synes det er helt på jordet at vi sitter med teknologien til å unngå klimakrisen men ikke vil bruke den på grunn av argumenter som ikke henger på greip.

  • Like 5

Share this post


Link to post

Rettelse; det finnes nok hav til å dekke verdens energibehov med møller, men vi trenger 3 mill kvm2.

Med andre ord er Norskehavet og Nordsjøen et stort nok område alene.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Interessant vinklet artikkel.

Tydeligvis stor spredning i kommentarene.

.

Redakjsjonen bør plukke opp noen løse tråder når støvet legger seg.

 

Foreslår strukturering som følger .

1:

Atomkraft ,

State of the art typer , utbredelser fordeler og ulemper.

2

Ballansekraft for å matche uregulerbar kraft og stabllisere nettet med ny mix av kraftproduksjon. ,

 

Vindkraft,

Bølgekraft,

pumpekraf

Kjernekraft

 

3.

Pumpekraftverk

Norge har flere kombinerte pumpekraftverk .

Det er kymringsfult stille om dette tema.

Ikke nødvendig å drømme opp nye alternativer , se heller på mulighetene i eksisterende struktur.

4

Konspirsatorisk innspill fra min side :.

Ligger det fristelser til prismanipulsjon på kraftprisen og interesskonflikter mellom netteiere for sentralnett, netteiere på kommunalt plan, kraftptodusenter, eksport/importkabler og fiskale interesser i bunnen her ?

 

Selv med årets høyeste spotpriser er strømregningen for vår husholdning preget av nettleier og avgifter.

Sistenevnte ca 60%.

Minner om at husholdningens strømforbruk er ca 40 twh pr år men industriens forbruk er de resterende 100 twh i tillegg til kraftutvekslinger sett over året.

Share this post


Link to post

Pumpekraftverk er et interessant tema, spesielt i Norge med høye fjell og mange vann.

Vi må ha et stort vann å pumpe fra, og aller helst et like stort vann å pumpe til.

Dersom vannet ikke allerede brukes av eksisterende kraftverk kan det være mye netto energi å hente på denne måten.

Et godt eksempel er tilfellet Bygdin og Tyin:

Bygdin(høyde over havet)                                          1050 m

Tyin(høyde over havet)                                               1070 m

Formel som må brukes: P=Q*g*h

Vannmengden som pumpes fra Bygdin til Tyin:  1000 qm

Bruker samme tid(24 timer) ved pumping og tapping av vannet.

Effekt ved pumping: P=1mil. Liter*9,81*(1070-1050)= 196 MW

Effekt ved tapping av samme vatnet ved Sognefjorden:

P= 1 mil. Liter*9,81*1070= 10 GW

 

Vi får med andre ord 51 ganger mer energi ut enn det vi putter inn.

 

Problemet er at spesielt Bygdin vil bli regulert opp/ned ganske mye, som turistnæringen ikke er særlig begeistret for.

På plussiden er at dette ville redusere flomfaren i Lågen og Glomma.

I snøsmeltingen kan ikke kraftverkene i Lågen og Glomma bruke alt vannet, så vi ville også fått et nettobidrag til strømforsyningen ved å sende vannet til Vestlandet.

 

Har du sett Bygdin.??? Vannet er allerede regulert. Greit med fin strand, men fint er det ikke.

Share this post


Link to post

Atomkraftverk er noe som faktisk kan bidra mye til renere klima. Erstatte kull, olje og gass for produksjon av energi. Norge burde hatt et stort nasjonalt prosjekt på å utvikle atomkraftverk med Thorium som hoved-brennstoff. Da kunne vi solgt atomkraftverk, og drivstoff til disse. Dette er noe som kan monne stort sett i globalt perspektiv. Vindkraft og solkraft monner lite i forhold, samt problemet med at de er prisgitt været for å kunne produsere kraft.

 

Share this post


Link to post
Quote

Sannsynligheten er stor for at kullkraft forårsaker mye mer skade, spesielt hvis man regner inn effekten av luftforurensingen, og ikke minst hvor mye COkullkraft slipper ut.

Sannsynligheten er stor ja. Det var jo en måte å skrive det på. Bare én av de store gruvelykkene, som ulykken i Soma i Tyrkia i 2014 med 301 omkomne, har drept flere mennesker enn kjernekraft har gjort i ulykker samlet sett. Dette er bare noen av flere tusen drepte i kullgruveulykker i moderne tid. Om vi så regner med sykdom blant kullgruvearbeidere, så tar det livet av rundt 25 000 mennesker hvert år, på verdensbasis. Da har vi ikke engang begynt å snakke om sykdom blant befolkingen generelt. Det er selvfølgelig vanskelig å anslå hvor stor del av dødsfall fra luftforurensing som skyldes kull, men anslagene går fra flere hundre tusen til flere millioner såkalte "tidlige dødsfall" på verdensbasis hvert år fra forurensing fra fossile energikilder.

 

Så ja, "sannsynligheten er stor".

Edited by likferd
  • Like 2

Share this post


Link to post

Problemet med atomreaktorer er at dekommiseringa tar 10 år og koster omtrent en milliard dollar!

https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=33792

I tillegg genererer den store mengder medium og lav radioaktivt avfall.

Alt av metall i reactoren, rørledninger, heat exchanger osv, har blitt radioaktivt og må håndteres. Dette er i tillegg til det høy aktive brenselet.

Hvis man tar med kostnadene for bygging, resirculering av brensel og dekommisjonering av verket blir kostnadene astronomiske....

  • Like 1

Share this post


Link to post

hmm? hvorfor snakker folk om atomkraftverk som regulerbar kraft her? Jeg trodde det var nokså uregulerbar kraft og at man derfor uansett trenger andre kilder for å regulere ulike strømbehov?

fukushimaulykken er estimert å koste 600 milliarder kroner.

"The Energy Department's projected cost for cleanup jumped from $383.78 billion in 2017 to $493.96 billion in a financial report issued in December 2018."

Så i USA fant man plutselig ut på et års tid at det kommer til å koste 1000 milliarder kroner mer å rydde opp i atomavfallet deres enn antatt. Nærmere 5000 milliarder tilsammen her altså om det ikke øker igjen til neste rapport.

Alt det sagt, så lenge man priser inn alt dette og atomkraft fortsatt er en god deal, også om man tenker inn "Klimakur" rapporten og at atomkraft er billigere enn 1500 kr per tonn CO2 utslipp i merkostnad så er jeg helt for! Sikkerheten ved drift er jeg ikke spesielt bekymret for lenger.

 

Share this post


Link to post

Er det noen som vet hvordan det går med den nye atomreaktoren i Russland på 1200MW som planlegges bygd i Ural? Det siste jeg hørte var at byggingen skulle påbegynnes i 2020 og at reaktoren ville produsere veldig lite atomavfall. Er det i det hele tatt mulig å gjennomføre det grønne skifte uten bruk av atomkraft? Russland forlenger nå levetiden til sine gamle atomkraftverk bla på Kola-halvøya. (Mens Norge har bygd et stort gasskraftverk på Melkøya i 2007/2011 med samlet utslipp tilsvarende alle norske varebiler, og spyr ut varmeenergi, sot og CO2 utover Barentshavet et stykke syd for der hvor iskanten går, men siste år har det trolig vært lavere utslipp fra Melkøya pga en mild vinter og iskanten har beveget seg sydover).

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...