Jump to content
Adrian Jensen

Sol- og vindenergi gir nettproblemer: Statnett ser etter løsninger

Recommended Posts

Den reagerer mye på samme måte som en lastebil som kjører på en mygg på motorveien :)

Ganske lite altså :) men mer interessant å snu spørsmålet: Hvordan blir transientene påvirket? En mygg blir ganske påvirket av en lastebil...

Share this post


Link to post

Ganske lite altså :) men mer interessant å snu spørsmålet: Hvordan blir transientene påvirket? En mygg blir ganske påvirket av en lastebil...

Transientene og de harmoniske blir skalert av størrelsen på impedansen i generatoren. Ohms lov rett og slett.

 

Verdt å merke seg dog at en synkronmaskin har vanlig impedans i stasjonær tilstand (i både D- og Q-akse for feltgivende og aktiv strøm henholdsvis), samt transient og sub-transient reaktans i begge akser.

 

Sub-transient er kun i spill i de første 2-3 periodene av transiente utslag og «glir over til» transient reaktans som varer opp mot halvsekundet.

 

Poenget mitt er at maskinen vil oppleves ulikt for trege lastendringer enn for transienter og harmoniske av høyere orden, avhengig av frekvensen deres.

 

For spesielt interesserte kan man lese her: https://www.academia.edu/33648593/Evaluating_the_q-d_Axis_Parameters_of_Three_Phase_Salient_Pole_Synchronous_Machine_List_of_Symbols

Share this post


Link to post
Annonse

Transientene og de harmoniske blir skalert av størrelsen på impedansen i generatoren. Ohms lov rett og slett.

 

Verdt å merke seg dog at en synkronmaskin har vanlig impedans i stasjonær tilstand (i både D- og Q-akse for feltgivende og aktiv strøm henholdsvis), samt transient og sub-transient reaktans i begge akser.

 

Sub-transient er kun i spill i de første 2-3 periodene av transiente utslag og «glir over til» transient reaktans som varer opp mot halvsekundet.

 

Poenget mitt er at maskinen vil oppleves ulikt for trege lastendringer enn for transienter og harmoniske av høyere orden, avhengig av frekvensen deres.

 

For spesielt interesserte kan man lese her: https://www.academia.edu/33648593/Evaluating_the_q-d_Axis_Parameters_of_Three_Phase_Salient_Pole_Synchronous_Machine_List_of_Symbols

Lesestoff til seinere :) Takker og bukker!

 

Edit: dessuten aner jeg at dette knekker forutsetningene jeg gjorde i det første innlegget mitt.

Edited by mr. papp

Share this post


Link to post

 

Om det ikke regner, kommer det nok ikke til å blåse heller. Å satse på sol i dette nedsnødde vinterland utenfor hobbybruk og snøskuffe er det vel ikke så mange som tar til ordet for. Ellers er det kul med svinghjul i vakuum. Si ira når du har sett et og send et bilde. 

Snø har ingen betydning for solkraft. Om noe er den positiv. I de periodene snøen legger seg (desember-januar) og ikke raser av av seg selv er det så lite sol at produksjonen uansett ville vært minimal. I mars-april får vi netto tilskudd fra snøen da den reflekterer sola veldig godt og gir mer innstråling på panelene. Store deler av Norge er faktisk like bra solkraftmessig som nordre deler av Tyskland og der satses det hardt på sol. Selv har jeg fylt opp hustaket med paneler og produserer 14.000kWh i året. Det er over 50% av forbruket vårt, inkl. lading av to elbiler.

 

Svinghjul i vacuum er i bruk flere steder, se denne Wikipedia-artikkelen: 

https://en.wikipedia.org/wiki/Flywheel_storage_power_system

 

Tapene er visstnok nede i 5% per dag nå.  

 

Ellers er det vel ikke uvanlig at det blåser selv om det ikke regner. Synes det blåser hver eneste godværsdag jeg er på sjøen jeg ;)

Takk for bilde av vakuumsvinghjul. Jeg regner med at du ikke har sett et med dine egne øyne da bildet kommer fra wiki. Denne teknologien en naturligvis inadekvat og derfor ikke blitt til noe signifikant. Hjulet holder brukbar treghet i noen minutter og sist gang jeg så på kalenderen så er det 12 timer mellom soloppgang og solnedgang og godt og vel tre måneder i en norsk vinter. Dine paneler skaper uakseptable eksterne kostnader i form av forurensing, kraftelektronikk og halvlederressurser og det for ingen systemvinst overhodet. Ingen andre energikilder kommer til å bli overflødige bare fordi du leker med paneler og elbiler. Du er fortsatt helt avhengig av tilkoplet kraft for ikke å fryse i hjel i store deler av året. Du har bygd en parasitt på et optimalt fellessystem. Om du i tillegg skulle legge beslag på tonnevis av karbonstål ol for å ha ditt hjul igang, blir regnskapet og eksternalitetene enda mer negative. Skal hjulet ha større treghet, må det til friksjon og da blir det mer enn 5% tap. Sol kan knappest elevere mer enn 5% av totalen i Norge. Hvorfor holder dere på med alt dette når vi engang har et optimalt system ? Jo, det kan finnes andre regioner der det kan passe i greenfields. Men ta med dere leketøyet dit da.

Share this post


Link to post

Takk for bilde av vakuumsvinghjul. Jeg regner med at du ikke har sett et med dine egne øyne da bildet kommer fra wiki. Denne teknologien en naturligvis inadekvat og derfor ikke blitt til noe signifikant. Hjulet holder brukbar treghet i noen minutter og sist gang jeg så på kalenderen så er det 12 timer mellom soloppgang og solnedgang og godt og vel tre måneder i en norsk vinter. Dine paneler skaper uakseptable eksterne kostnader i form av forurensing, kraftelektronikk og halvlederressurser og det for ingen systemvinst overhodet. Ingen andre energikilder kommer til å bli overflødige bare fordi du leker med paneler og elbiler. Du er fortsatt helt avhengig av tilkoplet kraft for ikke å fryse i hjel i store deler av året. Du har bygd en parasitt på et optimalt fellessystem. Om du i tillegg skulle legge beslag på tonnevis av karbonstål ol for å ha ditt hjul igang, blir regnskapet og eksternalitetene enda mer negative. Skal hjulet ha større treghet, må det til friksjon og da blir det mer enn 5% tap. Sol kan knappest elevere mer enn 5% av totalen i Norge. Hvorfor holder dere på med alt dette når vi engang har et optimalt system ? Jo, det kan finnes andre regioner der det kan passe i greenfields. Men ta med dere leketøyet dit da.

Jeg tror du har misforstått hva svingmassen skal kompensere for. Det er nemlig ikke manglende energi fra vind og sol, men transienter i nettet. Man trenger svingmassen i under et sekund for å forhindre for store endringer i frekvens.

  • Like 1

Share this post


Link to post

I Sveits har det vært økende inngripen for og stabilisere nettet proporsjonalt med utbygging av vind og solkraft.

 

Swissgrid-antall-inngrep-1.jpg

 

Bilete frå Resett, ja. Tenkte meg det. Tippar nokon med påskeferie frå skuleavisa har prøvd å framstille det som noko negativt. I Resett er inkompetanse den viktigaste kvalifikasjonen.

 

Det er jo ingenting negativt med dette. Det er berre tal. Sveits har massevis av regulerbar vaskraft. Tippar du finn høge tal for Noreg òg. Sveits leverer massevis av reguleringskraft til Tyskland, Frankrike og Italia.

 

Tyskland og Danmark har dei mest stabile kraftnetta i verda. Dei ligg fleire klassar over Noreg.

 

I Tyskland har det vorte mykje mindre behov for inngripen etter at Aust-Vest-linja gjennom Thüringen kom i drift. I påska, når fornybar energi dekkja heile forbruket i lange periodar, var det ikkje behov for noko flytting av produksjon.

Share this post


Link to post

Bilete frå Resett, ja. Tenkte meg det. Tippar nokon med påskeferie frå skuleavisa har prøvd å framstille det som noko negativt. I Resett er inkompetanse den viktigaste kvalifikasjonen.

Så du leser ikke linkene som vedlegges, ikke så rart at du er så bastant i din oppfattelse. Er vel det vi kaller inkompetent nå man ikke har peil på hva man besvarer.

 

213011.jpg

Edited by Nautica

Share this post


Link to post

Bilete frå Resett, ja. Tenkte meg det. Tippar nokon med påskeferie frå skuleavisa har prøvd å framstille det som noko negativt. I Resett er inkompetanse den viktigaste kvalifikasjonen.

 

Kikket litt på hva Sturle S skriver i andre tråder også.

Kan glatt konkludere med at den gjennomsnittlige skoleavisskribent på grunnskolen går Sturle S en høy gang både når det gjelder faglig innhold, og bakgrunnsdokumentasjon.

Foreslår at han utvider lesekretsen litt ut over det ekkokammeret han åpenbart befinner seg i nå. Det skal lite til for å få betydelig bedre oversikt, og da opplever nok også han at tingenes tilstand ikke er fullt så sort/hvit som det gjerne fremstilles i enkelte ekko kammere. Å faktisk lese artikkelene det henvises til i diskusjonstrådene her er en god begynnelse.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...