«Hvorfor bygger vi ikke havvind i stedet?» 10 vanlige spørsmål om vindkraft - og svar

[Jan Kjetil Andersen]

 

Det er godt at økonomi er eneste vektige argumentet mot havvind. Det er ikke lett å spå om fremtiden, men en ting som er rimelig bankers er at kostnadene faller dramatisk når man beveger seg fra enkeltinstallasjoner til industriell masseproduksjon.

 

Havet utenfor Norge har et enormt potensiale til vindkraft, og de miljømessige ulempene er små. Dette er en ressurs Norge kan leve godt på i fremtiden.

 

bygge og drifte ulønnsomme flytande turbiner, ja det kan oss nok leve "godt" på

Min spådom er at industriell masseproduksjon vil drive kostnadene såpass mye ned at vi får god lønnsomhet.

[fiskeskjaer]

tl;dr

 

Her er alt man trenger å vite: Vindkraft på land er veldig aktuelt nå fordi det har blitt lønnsomt uten subsidier. Det har gjort at utbyggere og investorer fatter interesse både for nye prosjekter og for prosjekter som har ligget på is i noen år.

 

De som bygger ut trenger ikke bo under dem.

[5V115MSQ]

 

Synes det viktigste spørsmålet er:

Hvorfor bygges så og si all vindkraft i uberørte naturområder? Det må vel blåse litt der det allerede er gjort naturinngrep, for eksempel i og rundt byer, langs veier, på jorder osv. Om produksjonen blir noe dårligere er det verdt det, for å slippe å rasere uberørt natur på denne måten. Helt utrolig at verdien av uberørt natur ikke verdsettes høyere.

Har du reflektert over hvor vi har bosatt oss i Norge? Historisk sett har vi holdt oss unna de mest værharde stedene, vi foretrekker steder som er mer beskyttet. Så ved en helt utrooolig tilfeldighet så er de stedene i Norge hvor vindmøller produserer best, steder det *ikke* bor folk..

 

 

Hva definerer du som 'urørt' natur forresten? Holder det at den tar seg godt ut på Instagram eller må det faktisk være litt vanskelig å finne spor etter menneskelig inngripen der, for en som vet hva han skal se etter..

Det jeg mener er at vi godt kan ofre at produksjonen blir noe lavere per vindmølle mot å spare urørt natur. Er helt sikker på at det finnes steder i Norge der det allerede er gjort store inngrep og det også blåser godt. Det er også mange fordeler ved å bygge ut vindkraft i mer urbane strøk, som eksisterende veier, strømlinjer, nærhet til arbeidskraft og nærhet til strømforbrukere.

[Aiven]

Valget står mellom å ødelegge vanvittige mengder uberørt natur eller å bygge to kjernekraftverk...

Vi trenger ikke flere kraftverk i Norge. Men det er klart at vi kan produsere litt mer vindkraft, på bekostning av naturen vår. I europeisk målestokk er produksjonen ubetydelig. Ønsket politikerne å få ned norsk forbruk, kunne de bare skattlegge strømmen 5-10% mer. Voila; lavere forbruk og norsk natur spart. Men dagens politiske regime tilber markedsguden.

 

Markedsguden er sulten på mer norsk myr, fjell, skog og fauna. Så nå må vi legge vårt langstrakte land foran idolets alter og la det kvernes opp bit for bit. I andre enden får vi ut betong, flis, singel og søppelhauger. Smil, du har gjort en god deal.

Endret 17. april 2019 av Aiven

[TronderOle]

Har en liten tilleggs-notis til punkt 2: Viktigste motargumenter til vindmøller: nåværende og fremtidige KOSTNADER og  PRIS!

 

Nye sjøkabler og enda mer energiproduksjon (flere vindmøller), betyr vel bare en ting: Salg av kraft til utlandet til gjeldende markedspris i de land det gjelder! Sertifikatprisen som belastes norske kraftkunder, medfører til slutt en omfattende norsk subsidiering av det tyske kraftmarkedet.

 

Sitat: En massiv utbygging av subsidiert vind- og solkraft i Nord-Eu­ropa forventes imidlertid å gi tidvis overkapasitet og lave priser i det nordiske kraftmarkedet på kort sikt. Det vil derfor være behov for støtteordninger også til norske vannkraftutbygginger, f. eks. en kom­binasjon av politiske stimuleringstiltak og videreføring av sertifikat­markedsordningen etter 2020, inntil utfasingen av 100 TWh/år tysk kjernekraft slår inn i markedet for fullt. Sammen med økt kvotepris på CO2 forventes det å gi betydelig høyere etterspørsel og kraftpris. Kraftmarkedet vil da igjen være den sterkeste drivkraften for nye utbygginger, og behovet for støtteordninger bør etter hvert falle bort. Men det vil være uheldig ikke å utnytte de unike mulighetene vann­kraftutbygging nå gir. Det kan stimulere en feilslått utbygging av ineffektive, ulønnsomme vindparker med sterkt variabel produksjon. Dette bidrar ikke til å løse utfordringene i markedet, men snarere for­sterke dem. (ref. Side 27 og side 37 i rapporten «Det norske energisystemet mot 2030» av Kjell Bendiksen i Uio ENERGI https://www.duo.uio.no/handle/10852/38734)

 

Som kjent fører dette til at krafttilbyderne selger strømmen dit prisen er høyest! Dette medfører vel at vi norske forbrukere også må betale det samme som «De andre». Vi så dessverre tendensen her hjemme i Midt-Norge i 2018 da totalprisen på kraftprisene (før nettleie) samlet beløp seg til 82% høyere enn i 2017, selv om vi samlet endte opp i en netto eksport (2018) av over 7000 GWh. Merkelig! (Ref: https://www.ssb.no/statbank/table/08583/)

 

I tillegg kommer El.sertifikatene som koster forbrukerne 3,2 øre pr kWh. Dette for igjen å svekke konkuranseevnen til Norsk industri???

 

Vi eksportert også mest i de periodene vannkraftmagasinene var som høyest, men kom aldri over 75 % fyllingsgrad i noen av magasinene. Kunne ikke denne eksporten vært balansert slik at vi kunne slippe all importen i vinterhalvåret desember, januar og februar? (Perioden da vi nordmenn trenger strømmen mest). Er det slik at vi IKKE kan fylle opp til 90-100% fyllingsgrad med den begrunnelse at faren for flom, for rask tømming etc ikke gjør dette mulig? Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2017 er 84,9 prosent.(ref: https://www.distriktsenergi.no/artikler/2018/9/21/kraftig-okning-i-magasinfyllingen-fyllingsgraden-i-norske-vannmagasiner-er-695-prosent/)

 

 Har dessverre en mistanke om at kraftprodusentene ser en «Vinn/Vinn»-situasjon her, for seg selv vel og merke! Stort salg til utlandet når vi har «høy fyllingsgrad», og høy pris «fordi vi må importere» når vi i vintersesongen har «lav fyllingsgrad». Prisen pr kWh fra vindmøller kan ikke sammenliknes her, da den allikevel er dyrere enn importert strøm (pr. i dag).Igjen: Er det vi forbrukerne som skal «betale regninga» for at utlandet/ EU skal få mer «miljøvennlig strøm»?

 

Skjønner at energiselskapene i stor grad eies av kommunene (Inkludert tyske kommuner!), men se på det som en økt eiendoms-skatt daJ, med «dårligere utbytte» av ekstrakostnadene den økte strømregningen medfører vanlige forbrukere.

 

Et annet spørsmål er: Tjener virkelig norsk industri på høyere strømpris? Hipp som happ hvis strømmen koster det samme i Tyskland som i Norge. Jeg tenker da på aluminiums-/ smelteverk, hydrogenproduksjon (når den tid kommer) og annen energikrevende produksjon der Norge har hatt fordel av lave strømpriser tidligere? Her snakker vi 2,9-3,1 terrawatt pr. mnd!

 

PS: Er 100% for at Norge skal satse på produksjon av utstyr til fornybar energi (inkludert vindmøller), og all «know how» denne teknologien medfører, men montasjen av disse kan vel skje i eller i nærhet av de landene som har behov da, både med tanke på pris og lokal-miljø!

[DirekteDemokrati]

Støynivå på 40 Db er gjennomsnitt/år. Det betyr at det i periode er opptil 80-100 DB i perioder? En må endre regler her slik at det er maks 40 Db.

I områder med hytter bør grensen settestil 30 Db, dette fordi det er mindre bakgrunnsstøy i hytte/fritidsområder.

Er vel en 20 desibel en hører løv rasle om høsten, synd om man ikke kan sitte på hytta og høre naturen uten during fra vindturbiner. Turbinene er alltid der, kjakan som kjører med vannscootern sin kjører ikke 24/7. 365 dager i året.

 

Huff, kan de ikke bare lage noen få atom reaktorer i stede for og ødelegge så mye? Begynn med og få solceller på alle tak, så se hva vi mangler og bygg reaktorer der etter. Så slipper vi og lage så vanvittig stort fotavtrykk på naturen.

Endret 17. april 2019 av DirekteDemokrati

[aanundo]

Bra artikkel! Flott at TU forsøker å informere kommentargjengen sin.

 

Uendelig å ta av som kan diskuteres men det forsøkes å gi noen kritiske bemerkninger i alle fall.

 

Men behovet på 70 twh er pga. plattformene som ikke er elektrifisert, evt. Svalbard, overgang fra fossilbiler og industri til elektriske biler og industri, samt hydrogen der kun elektrisitet ikke holder?

 

Da lurer jeg litt på, hvor mye tap er det snakk om å satse på vindturbiner o.l. til havs? Sett opp mot at det er et potensielt enormt vekstmarked, at det vil sysselsette en rekke nordmenn som vil utvikle veldig relevant kompetanse og gi de lønn m.m., som ikke alltid er inkludert i en ren lønnsomhetsanalyse sett med årets inntekter og utgifter til statskassen sine øyne.

 

Samt når det kommer til balansering av kraftmarkedet. ..for å utnytte fornybar vindenergi som blir produsert uavhengig av behovet. Hva lønner det seg å benytte overskuddsstrøm til? Er produksjon av hydrogen det mest lønnsomme, eller er det f.eks. pumpe opp vann for bruk til vannkraft når behovet oppstår, lagring på ulike former for batteri? Altså hva gir den beste virkningsgraden og lønnsomheten rundt overproduksjon av energi? Bare selge det direkte til det land som måtte ha behov for det muligens i og med at vi har vannkraft og derigjennom fordelen med å kunne magasinere store mengder kraft til salg når det lønner seg...

Det er fint med artikler i TU som prøver å gå litt i dybden for å løse problemet med global oppvarming.

Det er aksept for å bruke havet, slik at vi unngår nedbyggingen av norsk natur med vindturbiner.

Da er det rart at ikke NVE vurderer alle løsningene som finnes når alternativene på havet blir utredet.

Det at en ikke skiller mellom bunnfaste og flytende installasjoner sier litt om kvaliteten på utredningene.

Som du påpeker er det en side av saken som ikke berøres, nemlig fremtidige arbeidsplasser.

Signalene er at fornybar energi er et marked i vekst, og at de store energimengdene finnes på havet.

Samtidig er det lite konflikter dersom en satser på flytende anlegg og unngår fiskeområdene.

Det at Hywind er den eneste teknologien som blir vurdert sier noe om kvaliteten på utredningene.

Det ligger i kortene at fremtiden er kombinasjonsanlegg mellom fiskeoppdrett og energi, og at dette blir en stor industri om noen 10-år.

Allerede i dag er fiskeoppdrett en industri med god inntjening, og vindturbiner på en slik havmerd kan selge strømmen billigere enn det vindturbinene på land klarer.

Ved å plassere kombinasjonsanlegg i nærheten av DC-plattformen på Utsurahøyden har vi fornybar energi som kan konkurrere i pris allerede i dag.

[bojangles]

Synes det viktigste spørsmålet er:

Hvorfor bygges så og si all vindkraft i uberørte naturområder? Det må vel blåse litt der det allerede er gjort naturinngrep, for eksempel i og rundt byer, langs veier, på jorder osv. Om produksjonen blir noe dårligere er det verdt det, for å slippe å rasere uberørt natur på denne måten. Helt utrolig at verdien av uberørt natur ikke verdsettes høyere.

 

 

Ja det blir veldig spesielt med vindparker i uberørt natur. Vanlig meningmann blir i noen tilfeller bøtelagt for en 15 minutters filmsnutt fra en drone i uberørt natur - da skal vi virkelig passe på naturen og gi bøter som skremmer vannet av turfolk, naturfotografer og alle andre som kanskje får lyst på en video i fugleperspektiv tatt med el-drone nærmest i lommeformat. 

 

Men en forbanna vindpark med anleggsveier og betongkolosser det har vi vist nærmest ubegrenset plass til i vår norske natur. Forstå seg på det?

 

Det er vel som alltid det. Pengene som rår. Og det er direkte skammenlig at vi lar kommersielle aktører bygge ut vindparker i uberørt natur og langt til fjells. Denne naturen er vårt felles gode og noe vi må forvalte og ta ansvar for også for våre etterkommere. Men nei, vi lar kommersielle selskaper få rettigheter til å forringe og ødelegge vår felles arv slik at eierne kan fylle lommene sine. 

 

Det merkelige er jo at om vi hadde sagt konsekvent nei til vindpark på land og sagt at de får søke om havvind så hadde jo noen selskaper hoppet på den muligheten også - men det virker som politikerne er så lettlurte el lettkjøpte(?) at de faller for aktørenes jamring om at det koster for mye å bygge til havs. Om de ikke klarer å se lønnsomhet i havvind så kan de for min del pakken ned butikken og stikke. 

Endret 19. april 2019 av bojangles

[Simen1]

5. Hvorfor anbefaler ikke NVE mer vindkraft i Troms, som har så gode vindressurser?

Selv om produksjonsforholdene er veldig gode, er kapasiteten i kraftnettet for dårlig. Dessuten er det mye reindrift i området, og NVE har vært restriktive i samiske områder.

Skulle tro samene bare var glad til om vindturbinene knertet ørnebestanden..

[Simen1]

En kan lett redusere 10GWh, det enkleste tiltak er å innføre minimumspris på strøm, bensin, kull, gass. (Nederland). Og vi må forby 200 liters beredere, innføre lavtemperatur løsninger. Forby data senter og smelteverk i skauen som kaster spillvarme.

Her var det mange rare påstander å ta tak i. Nesten så man skulle tro det kom fra MDGs ekkokammer.

 

- Minimumspris på strøm har ingen hensikt. Strøm er ikke et miljøproblem.

- Minimumspris på bensin, kull og gass er også meningsløst. Det er ikke disse stoffene i seg selv som er problemet men forbrenningsproduktet CO2. Det har vi allerede en avgift på. Du får heller foreslå at de som er fritatt CO2-avgift ikke får fritaket likevel og at avgiften må gjøres lik uansett hvor det slippes ut og hva som er kilden.

- Forbud mot 200 liters beredere har absolutt ingenting for seg. Folk bør ha frihet til å dimensjonere berederne slik de ønsker. Jo større bereder desto bedre er det for reguleringen av strømforbruk, men alle har dessverre ikke mulighet for enorme beredere.

- Lavtemperaturløsninger insinuerer legionella. Det er absolutt ikke noe man vil ha i hus. Få opp temperaturen til legionellafritt område i det minste.

- Forby datasenter og smelteverk å drives på en av verdens mest klimavennlige strøm-mikser? Det gir heller ingen mening. Jo større andel av slikt forbruk vi klarer å få over på norsk kraftmiks desto bedre.

[Simen1]

Et annet spørsmål er: Tjener virkelig norsk industri på høyere strømpris? Hipp som happ hvis strømmen koster det samme i Tyskland som i Norge. Jeg tenker da på aluminiums-/ smelteverk, hydrogenproduksjon (når den tid kommer) og annen energikrevende produksjon der Norge har hatt fordel av lave strømpriser tidligere? Her snakker vi 2,9-3,1 terrawatt pr. mnd!

Hvis solceller i Tyskland kan konkurrere med prisen på norsk vannkraft så nei, da er det ikke kraftprisen i seg selv noe argument for å ha kraftkrevende industri i Norge. Men smelteverk krever mer enn bare billig "reservekraft" når vinden blåser og sola skinner. Den krever stabilitet hele året gjennom. Mister den strømmen et døgn så fryser ovnene til og kan ikke restartes. Eneste løsning er å la ovnene kjøle seg ned, meisle de opp i biter og bygge ovnene fra grunnen av. Det blir fort en milliardkostnad per smelteverk og minst 1-2 år uten drift. Smelteverk kan sees på som en bunnlast som alltid må ligge inne og ikke kan kobles ut i mer enn et par timer i absolutt nødsfall. Det er nettopp her kombinasjonen norsk vannkraft og smelteverk er så fantastisk. Det er både en særdeles ren kraftmiks og ekstremt regulerbar. Vi kan trygge disse smelteverkene med vår stabilitet. Det er mye vanskeligere i f.eks Tyskland der de er helt avhengig av dyr import når egenproduksjonen er lav.

 

Når det gjelder lønnsomheten til smelteverkene så tror jeg vi må se på prisen i kombinasjon med forsyningssikkerheten.

[Kahuna]

Det jeg mener er at vi godt kan ofre at produksjonen blir noe lavere per vindmølle mot å spare urørt natur. Er helt sikker på at det finnes steder i Norge der det allerede er gjort store inngrep og det også blåser godt. Det er også mange fordeler ved å bygge ut vindkraft i mer urbane strøk, som eksisterende veier, strømlinjer, nærhet til arbeidskraft og nærhet til strømforbrukere.

Har du noen forslag til gode lokasjoner? Mulig det blåser greit over Ekebergsåsen men det er vel egentlig umulig å plassere kun *en* av de store møllene der uten at tusenvis av boliger havner innen støysonen, og skulle en vinge brekke av ligger hundrevis av boliger i nedslagsfeltet. Er dette en grei pris å betale for å bruke et allerede urbanisert område?

[Christian Lysholm]

Alvorlige problemer med vindkraft er utelatt. Noen eksempler eksempler:

Veier og oppstillingsplasser punkterer torv og myr. Dette frigjør store mengder CO2.

 

Erosjon på turbin bladene produserer store mengder mikroplast, mikrofibre og nanopartikler som sprer seg utover økosystemer og drikkevann. Slike partikler kan være giftige i seg selv, eller kan binde til seg tungmetaller og bakterier. Fibre kan være kreftfremkallende.

 

Infralyd er skadelig for mennesker. Undersøkelser i Finland viser at mennesker kan skades ut til 15 km avstand.

 

Hvorfor har TU utelatt slike problemer? Jeg håper det er pga uvitenhet!

[Kahuna]

Alvorlige problemer med vindkraft er utelatt. Noen eksempler eksempler:

Veier og oppstillingsplasser punkterer torv og myr. Dette frigjør store mengder CO2.

 

Erosjon på turbin bladene produserer store mengder mikroplast, mikrofibre og nanopartikler som sprer seg utover økosystemer og drikkevann. Slike partikler kan være giftige i seg selv, eller kan binde til seg tungmetaller og bakterier. Fibre kan være kreftfremkallende.

 

Infralyd er skadelig for mennesker. Undersøkelser i Finland viser at mennesker kan skades ut til 15 km avstand.

 

Hvorfor har TU utelatt slike problemer? Jeg håper det er pga uvitenhet!

Um, kanskje TU har utelatt disse 'problemene' fordi de ikke er reelle? Vis meg gjerne kilde på at infralyd fra vindmøller kan være skadelig på 15km avstand.

[Christian Lysholm]

Um, kanskje TU har utelatt disse 'problemene' fordi de ikke er reelle? Vis meg gjerne kilde på at infralyd fra vindmøller kan være skadelig på 15km avstand.

 

Du skjønner at punktering av torv og myr fører til nedbryting av torv, mose og planterester, dermed frigjøring av CO2?

Du skjønner at mikroplast etc fra erosjonen av rotorbladene må falle ned et sted? Kan bli transportert i lufta flerfoldige km, men blir avsatt på bakken og i vann.

Du skjønner at trykkbølger, altså infralyd kan nå langt, også i luft? 90 km er nevnt i litteraturen, når det gjelder infralyd fra vindturbiner. 900 km når det gjelder Concorde (fra Heathrow til Jæren). Når det gjelder infralyd fra vindturbiner og helseplager finnes mye stoff. Ganske ferskt og ganske nære oss er disse undersøkelsene i Finland. 

https://www.eike-klima-energie.eu/2019/03/14/der-infraschall-von-windstromanlagen-ist-erst-ab-15km-entfernung-nicht-mehr-schaedlich-fuer-bewohner/

https://www.wind-watch.org/documents/health-problems-in-finland-caused-by-infrasound-from-wind-turbines/

Finnene vil undersøke mere: https://syte.fi/2019/04/14/bulletin-syte-starts-measuring-infrasound-from-wind-turbines-in-finland/

Litt om hjertet:

http://www.epaw.org/victims.php?lang=en&article=n424

[Kahuna]

Du skjønner at punktering av torv og myr fører til nedbryting av torv, mose og planterester, dermed frigjøring av CO2?

Jeg er litt usikker på hva du mener med 'punktering' men det er velkjent at *drenering* av myrer gjør at vannivået synker, torven blir eksponert for oksygen, begynner å råtne og dermed frigjør CO2.

 

Dette debattinnlegget vil kanskje interessere deg:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/aw3V94/Vindkraftutbygging-i-torvmyr-kan-gi-negativ-klimaeffekt--Anders-Lyngstad-og-Hans-K-Stenoien

 

Jeg har hatt en vag mistanke om at NVE kanskje ikke har levert topp arbeid i denne rapporten og nå ser det altså ut som de ikke har tatt med negativ klimaeffekt av å bygge i myrområder, til tross for at det er innarbeidet praksis i andre land å ta hensyn til dette.

 

Du skjønner at mikroplast etc fra erosjonen av rotorbladene må falle ned et sted? Kan bli transportert i lufta flerfoldige km, men blir avsatt på bakken og i vann.

Hvilke mengder snakker vi om her? Kan det sammenlignes med mengden mikroplast vi får fra bildekk og kunstgressbaner?

[DirekteDemokrati]

Her var det mange rare påstander å ta tak i. Nesten så man skulle tro det kom fra MDGs ekkokammer.

 

- Minimumspris på strøm har ingen hensikt. Strøm er ikke et miljøproblem.

- Minimumspris på bensin, kull og gass er også meningsløst. Det er ikke disse stoffene i seg selv som er problemet men forbrenningsproduktet CO2. Det har vi allerede en avgift på. Du får heller foreslå at de som er fritatt CO2-avgift ikke får fritaket likevel og at avgiften må gjøres lik uansett hvor det slippes ut og hva som er kilden.

- Forbud mot 200 liters beredere har absolutt ingenting for seg. Folk bør ha frihet til å dimensjonere berederne slik de ønsker. Jo større bereder desto bedre er det for reguleringen av strømforbruk, men alle har dessverre ikke mulighet for enorme beredere.

- Lavtemperaturløsninger insinuerer legionella. Det er absolutt ikke noe man vil ha i hus. Få opp temperaturen til legionellafritt område i det minste.

- Forby datasenter og smelteverk å drives på en av verdens mest klimavennlige strøm-mikser? Det gir heller ingen mening. Jo større andel av slikt forbruk vi klarer å få over på norsk kraftmiks desto bedre.

Tipper han tenkte på at datasentere skal bygges slik at de bruker spill varme til noe nyttig og ikke bare fyrer for kråkene som de fleste gjør. Leste noe om google som hadde laget et super effektivt datasenter for ei tid tilbake, men det er vel langt fra normen.

 

Og jeg må jo si meg enig i. At vi burde still krav til datasentere om effektivitet. Jeg  har 2 Minere/(En data med mye datakraft) jeg bygget selv som varmeovner i min bolig. De gjør arbeid som jeg får betalt for, også varmer de opp min bolig som biprodukt.

 

Smelteverk er det vel også mye rom for effektivisering, stål og annet blir som regel helt ut i sandformer også avkjølt for kråkene etc. Mye spillvarme som evt kunne blitt brukt. Samt alt slagg som blir dumpet it slaggsenga. 

 

Kan jo ikke si det er noen revolusjonerende mengder energi vi sparer med dette, men når man effektiviserer overalt så ser man plutselig forandringer.

Endret 9. mai 2019 av DirekteDemokrati

[Del]

Jeg er skuffet over hvor bastant artikkel forfatterne er her. Hvis man aksepterer klimaendringene, så bør man også innse at disse har betydning for kraftproduksjon og kraftbehov.

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733

[snafu0601]

Det var da en god formulering, regner med at den var ironisk

 

Takk for gode ord.  Det var dels ironisk ja "alle vil ha synda - men me vil ikkje ha ho i fargar"

[Svein M]

Tysk rettsvesen har bestemt at kravet til avstand mellom de nye store vindturbinene (5 MW) og nærmeste bebyggelse skal min. være 3,5 km. Dette på grunn av lavfrekvent støy. Dette er miljøkonsekvenser som norske vindturbiner ikke er pålagt, men som vil komme også i Norge, dersom det tyske kravet blir lagt til grunn. Danmark har også en grenseverdi for lavfrekvent støy. Innendørs lavfrekvent støynivå skal ikke overstige LAeq 20 dBA (Energistyrelsen – Danmark).

Hva da med 4.2MW turbinene som f.eks skal bygges på Haramsøya. Burde ikke det være krav med tanke på lavfrekvent støy også i Norge. Og hva burde da minste avstand til bebyggelse være.

 

Endret 12. juni 2020 av Svein M