Jump to content
Redaksjonen.

Bruker teknologi fra oljebransjen: Nedlagt gruve blir energilager med trykkluft

Recommended Posts

Så vidt jeg skjønner er det det vannets stillingsenergi som egentlig lagrer energien, ikke trykklufta. Et nedre og et øvre reservoar som de flytter vann i mellom. Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd. Vil det ikke gi bedre virkningsgrad å ha en tradisjonell pumpekraftstasjon ved det nedre vannreservoaret? Trykkluft har jo som de nevner store energitap i form av varme fra komprimeringen. Vann er jo tilnærmet inkompressibelt så her vil man ikke få varmetap. Vannturbiner er så vidt jeg vet også mer energieffektive enn luft-turbiner.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Blir som å lagre energi i stålplater, enda et firma som prøver å utnytte og tjene grovt med kroner på global oppvarminghysteriet.

 

Skriver hysteri siden mange statsråder er villige til å bruke penger uten en veloverveid utredning.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd.

Vann kan du ikke komprimere så vannet funksjon er nok bare for og forandre mengde volum i lagringskammeret.

  • Like 3

Share this post


Link to post

I TU, som henvender seg til lesere med en viss teknologisk innsikt, bør ikke det forekommer bubuer som å oppgi et batteri med en effekt på 100 MW, fordi det sier fint lite om batteriet. Kan det levere 100 MW i ett sekund, en time eller et år? En laser eksempelvis kan levere en effekt som lett overgår vår totale vannkraftkapasitet, men fordi den varer i nanosekunder er den ikke egnet til å overta for våre kraftverk. Skjerp dere!!!

  • Like 1

Share this post


Link to post

Så vidt jeg skjønner er det det vannets stillingsenergi som egentlig lagrer energien, ikke trykklufta. Et nedre og et øvre reservoar som de flytter vann i mellom. Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd. Vil det ikke gi bedre virkningsgrad å ha en tradisjonell pumpekraftstasjon ved det nedre vannreservoaret? Trykkluft har jo som de nevner store energitap i form av varme fra komprimeringen. Vann er jo tilnærmet inkompressibelt så her vil man ikke få varmetap. Vannturbiner er så vidt jeg vet også mer energieffektive enn luft-turbiner.

 

Energien lagres i det økte lufttrykket; vannet, slik jeg forstår det, brukes som en slags fleksibel propp som holder luften i kavernene. Og alt dette fordi en gass (luft) kan komprimeres mens en væske kan ikke, dvs med en komprimerbar fluid (luft) kan du lagre mye energi i lite volum - det kan du ikke med vannet.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Vann kan du ikke komprimere så vannet funksjon er nok bare for og forandre mengde volum i lagringskammeret.

Joda, men her er det vel vannets stillingsenergi som skaper eller opprettholder det trykket i utgangspunktet. Energien er altså representert ved trykk * løftehøye på vannet, der trykket er proporsjonalt med mengden vann som er presset opp. Lufttrykk og vannets stillingsenergi er altså to sider av samme sak.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Er ikke $100/kWh dyrt? Som batteri for frekvensstabilisering er ikke prisen så ille, heller ikke for døgnlagring et sted med solkraft men når lagringstiden for energi strekker seg utover 12 timer så bør vi kanskje ha noe som er vesentlig billigere?

  • Like 1

Share this post


Link to post

Så vidt jeg skjønner er det det vannets stillingsenergi som egentlig lagrer energien, ikke trykklufta. Et nedre og et øvre reservoar som de flytter vann i mellom. Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd. Vil det ikke gi bedre virkningsgrad å ha en tradisjonell pumpekraftstasjon ved det nedre vannreservoaret? Trykkluft har jo som de nevner store energitap i form av varme fra komprimeringen. Vann er jo tilnærmet inkompressibelt så her vil man ikke få varmetap. Vannturbiner er så vidt jeg vet også mer energieffektive enn luft-turbiner.

 

Må si jeg har mer tro på steinblokker som heises opp og ned enn denne ideen. Langt enklere konsept, lavere konverteringstap og lavere kompetanse-krav.

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Share this post


Link to post

Joda, men her er det vel vannets stillingsenergi som skaper eller opprettholder det trykket i utgangspunktet. Energien er altså representert ved trykk * løftehøye på vannet, der trykket er proporsjonalt med mengden vann som er presset opp. Lufttrykk og vannets stillingsenergi er altså to sider av samme sak.

 

Ja, jeg tolker det også som at det er vannets vekt som driver dette. Man pumper vannet opp og ned ved hjelp av trykkluft i "luftturbin" oppe på bakken istedet for vannturbin nede i gruva. Jeg antar de har valgt løsningen slik for å få alt det tekniske utstyret oppe på bakken, men jeg tror egentlig det ville vært rimeligere og mer effektivt med en pumpekraftstasjon nede i gruva. Men igjen, det kan være mange faktorer er, for eksempel at vannet plukker opp mye sedimenter gjennom gruvegangen som igjen sliter ut turbinen eller at det ikke er plass i eksisterende gruveganger til å få delene ned.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Ja, jeg tolker det også som at det er vannets vekt som driver dette. Man pumper vannet opp og ned ved hjelp av trykkluft i "luftturbin" oppe på bakken istedet for vannturbin nede i gruva. Jeg antar de har valgt løsningen slik for å få alt det tekniske utstyret oppe på bakken, men jeg tror egentlig det ville vært rimeligere og mer effektivt med en pumpekraftstasjon nede i gruva. Men igjen, det kan være mange faktorer er, for eksempel at vannet plukker opp mye sedimenter gjennom gruvegangen som igjen sliter ut turbinen eller at det ikke er plass i eksisterende gruveganger til å få delene ned.

Tja, det kan være grunner til det, men en turbin burde være lett å få ned selv i gruveganger med vanlig tverrsnitt. Eventuelt kan det kjøres ned flere mindre som kan jobbe parallelt. Men jeg tror ikke det er snakk om de helt store størrelsene her. Sedimenter er antagelig lettere å håndtere siden det burde være en smal sak å lage en slags skraperist som samler sedimenter nederst i sjakta og nederst i reservoaret. Selve sjaktveggene antar jeg dekkes med armert kraftig presenning på samme måte som en del vannkraft-tuneller (Hensikten der er vanligvis redusert friksjon)

Share this post


Link to post

Er ikke $100/kWh dyrt? Som batteri for frekvensstabilisering er ikke prisen så ille, heller ikke for døgnlagring et sted med solkraft men når lagringstiden for energi strekker seg utover 12 timer så bør vi kanskje ha noe som er vesentlig billigere?

100 $/kWh installasjonskostnad er Teslas uttalte mål for pris på Li-ion batteriene sine. Det er uvisst om de har klart å nå ned til den prisen ennå. Det skal i hvert fall konkurransedyktig mot Li-ion batteier om det inkluderer generatorer o.l.

 

Må si jeg har mer tro på steinblokker som heises opp og ned enn denne ideen. Langt enklere konsept, lavere konverteringstap og lavere kompetanse-krav.

Jeg liker den idéen, men tenker at den egner seg best langs fjellsider eller i gruver med porøse bergarter. Her har de en tett gruve. Da kan det egne seg med vann siden det har bedre fyllfaktor. Det fyller gruvegangens volum 100%. Steinblokker har vanligvis en tetthet på rundt 2,5 men kan antagelig bare fylle under halve volumet av gruva. Altså omtrent samme energimengde per volum gruve. (E=mgh) Mulig det gir bedre virkningsgrad og fyllfaktor om gruva er en diger loddrett sjakt, men hvis man må begynne med togvogner så forsvinner noe av virkningsgraden og fyllfaktoren.

Edited by Simen1

Share this post


Link to post

"Væsken i lageret hjelper til med å holde gasstrykket oppe, og når man har behov for ytterligere lagringsrom kan man ganske enkelt pumpe ut mer vann" 

Det er vel luften som presser vannet ut her. Har forfatteren forstått hva han skriver om?

Hvilken grad av nøyaktighet kan man forvente i en artikkel som er publisert i Teknisk Ukeblad? Jeg forventer litt mer. Dette nivået er mer i klassen "Vi menn". 

Edited by Tek-847740
  • Like 1

Share this post


Link to post

Et naivt spørsmål fra en som kun har hatt 2 vekttall med kjemi:

 

Finnes det ikke noen gode alternativer til hydrogen for å lagre energi med elektrolyse? For stasjonær lagring kan man jo gå ned på energitetthet så lenge andre parameter er gode(installasjonskost, lagringstap , tilgjengelighet, vedlikehold. osv)

  • Like 1

Share this post


Link to post

Så vidt jeg skjønner er det det vannets stillingsenergi som egentlig lagrer energien, ikke trykklufta. Et nedre og et øvre reservoar som de flytter vann i mellom. Tryklufta er bare et medium for å konvertere vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Men akkurat det håper jeg noen kan forklare for jeg skjønner ikke hensikten med å bruke trykkluft som mellomledd. Vil det ikke gi bedre virkningsgrad å ha en tradisjonell pumpekraftstasjon ved det nedre vannreservoaret? Trykkluft har jo som de nevner store energitap i form av varme fra komprimeringen. Vann er jo tilnærmet inkompressibelt så her vil man ikke få varmetap. Vannturbiner er så vidt jeg vet også mer energieffektive enn luft-turbiner.

 

Ja, skulle jo tro det måtte noe trykk til før det i det hele tatt skjedde stort.

Må kanskje gi lufta en slags forspenning.

Når man tvinner en strikk er det slett ikke allt en får brukt til noe.

Men gir berget etter, da blir verden større.?

Share this post


Link to post

Er det ikke bedre å bygge masse solenergi på hustak i byer, forsteder og ved vannkraftværk slik at behovet for strøm på dagtid minker og man kan bruke mer strøm for å pumpe vann tilbake i bassengene til eksisterende vannkraftværk, slik at vi kan bruke vannkraftværkene mer som batterier... Dette vil resultere i at man kan bruke ekstisterende infrastruktur på en mer fleksibel måte...

Share this post


Link to post

Dette er konstant-trykk CAES. Energien lagres i lufttrykket, vannet bare jevner ut trykket. Virkningsgraden hjelpes av varmevekslerne. Både virkningsgrad og energi pr volum er langt lavere enn hvis du hadde satt et vann-pumpekraftverk på bunn av hullet. Men en fordel er at du slipper å sende noen ned i hullet når det er feil, turbin/pumpe står oppe i dagen. Et slikt anlegg må finansieres av forskjellen mellom prisen man betaler for energi i pumpedrift og prisen man får for energi når man selger den (og har tapt 40% pga virkningsgraden). Det blir interessant å se om det lønner seg.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Er det ikke bedre å bygge masse solenergi på hustak i byer, forsteder og ved vannkraftværk slik at behovet for strøm på dagtid minker og man kan bruke mer strøm for å pumpe vann tilbake i bassengene til eksisterende vannkraftværk, slik at vi kan bruke vannkraftværkene mer som batterier... Dette vil resultere i at man kan bruke ekstisterende infrastruktur på en mer fleksibel måte...

Det er jo akkurat det dette er. Et "batteri".

Share this post


Link to post

I TU, som henvender seg til lesere med en viss teknologisk innsikt, bør ikke det forekommer bubuer som å oppgi et batteri med en effekt på 100 MW, fordi det sier fint lite om batteriet. Kan det levere 100 MW i ett sekund, en time eller et år? En laser eksempelvis kan levere en effekt som lett overgår vår totale vannkraftkapasitet, men fordi den varer i nanosekunder er den ikke egnet til å overta for våre kraftverk. Skjerp dere!!!

 

Om en skulle ha nevnt energimengden i et slikt lager, så hadde vel ikke artikkelen blitt skrevet (svært lite energi og mye effekt over noen sekunder opp til minutter).

 

 

Det står i artikkelen "energilageret skal bidra med treghet og frekvensregulering i strømsystemet". Altså er det snakk om effekt i sekunder og opp til halv time for eksempel. I artikkelen står det også: "fjellgrunnen skal lades når strømprisen er lav, slik at de kan gi stabil og prisgunstig energi når forbruket er som størst". Her er det altså snakk om å forsyne kunder med strøm over flere timer. En smule forvirrende.

 

 

Artikkelen er oversatt fra svensk Energilageret skal underlette for å inkludere mer fornybar energi i strømsystemet. Underlette er et kjent svensk ord, men finnes ikke på norsk. Som ordspesialister burde journalister klare å oversette et slikt ord til norsk!

Share this post


Link to post

 

Er det ikke bedre å bygge masse solenergi på hustak i byer, forsteder og ved vannkraftværk slik at behovet for strøm på dagtid minker og man kan bruke mer strøm for å pumpe vann tilbake i bassengene til eksisterende vannkraftværk, slik at vi kan bruke vannkraftværkene mer som batterier... Dette vil resultere i at man kan bruke ekstisterende infrastruktur på en mer fleksibel måte...

Det er jo akkurat det dette er. Et "batteri".

Med fare for å repetere meg selv... man kan bruke eksisterende infrastruktur på en mer fleksibel måte... fremfor å bygge ny infrastruktur...

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...