Bibelen - Fysikk, Språk, Matematiske og geometrisk design

[Capitan Fracassa]

Misforstod deg ift. oversettelsen. Vedkommende som har laget dette har misforstått. Her det korrekte som beviser at det du forsøker forklare er feil:

Screen Shot 2019-02-16 at 22.09.59.png

Men denne er jo også feil. Det ser ut som om alle ordene er med denne gangen, men ἀρχῇ har jo i din nye tabell fått verdien 719, i stedet for 709. I følge tabellen din er verdien av ordet:

ἀ=1

ρ=100

χ=600

ῇ=8

sum=109, altså var verdien av dette ordet rett i den første tabellen din. Det betyr at din nye tabell får summen 3617, ikke 3627, og alt som følger av denne er dermed feil.

[Arve Synden]

Misforstod deg ift. oversettelsen. Vedkommende som har laget dette har misforstått. Her det korrekte som beviser at det du forsøker forklare er feil:

Screen Shot 2019-02-16 at 22.09.59.png

TheNiceOne har allerede påpekt feilen i tabellen din, men her er litt flere detaljer. Istedenfor å regne ut hvert eneste ord manuelt (med alle feilkilder det involverer) skrev jeg kjapt et lite program i Python for å regne det ut for meg:

 

#!/usr/bin/env python3

gr = {
    'Α': 1, 'Β': 2, 'Γ': 3, 'Δ': 4, 'Ε': 5, 'Ζ': 7, 'Η': 8, 'Θ': 9,
    'Ι': 10, 'Κ': 20, 'Λ': 30, 'Μ': 40, 'Ν': 50, 'Χ': 60, 'Ο': 70, 'Π': 80,
    'Ρ': 100, 'Σ': 200, 'Τ': 300, 'Υ': 400, 'Φ': 500, 'Χ': 600, 'Ψ': 700, 'Ω': 800,
}

while True:
    try:
        line = input('>>> ')
    except EOFError:
        break
    words = line.split()
    data = [(w, [gr.get(c.upper(), 0) for c in w]) for w in words]
    totalsum = 0
    for word, values in data:
        wordsum = sum(values)
        totalsum += wordsum
        print('{} = {}'.format(word, wordsum), end=' (')
        print('; '.join('{}={}'.format(c, v) for c, v in zip(word, values)), end='')
        print(')')
    print()
    print('{} = {}'.format(' '.join(words), totalsum))
    print()

 

Og her er resultatet:

 

$ ./gr2num.py
>>> Εν αρχη ην ο λογος και ο λογος ην προς τον θεον και θεος ην ο λογος  
Εν = 55 (Ε=5; ν=50)
αρχη = 709 (α=1; ρ=100; χ=600; η=8)
ην = 58 (η=8; ν=50)
ο = 70 (ο=70)
λογος = 373 (λ=30; ο=70; γ=3; ο=70; ς=200)
και = 31 (κ=20; α=1; ι=10)
ο = 70 (ο=70)
λογος = 373 (λ=30; ο=70; γ=3; ο=70; ς=200)
ην = 58 (η=8; ν=50)
προς = 450 (π=80; ρ=100; ο=70; ς=200)
τον = 420 (τ=300; ο=70; ν=50)
θεον = 134 (θ=9; ε=5; ο=70; ν=50)
και = 31 (κ=20; α=1; ι=10)
θεος = 284 (θ=9; ε=5; ο=70; ς=200)
ην = 58 (η=8; ν=50)
ο = 70 (ο=70)
λογος = 373 (λ=30; ο=70; γ=3; ο=70; ς=200)

Εν αρχη ην ο λογος και ο λογος ην προς τον θεον και θεος ην ο λογος = 3617

Og som TheNiceOne konkluderer programmet mitt med at sluttsummen er 3617, ikke 3627. Endret 17. februar 2019 av Arve Synden

[AnArv]

Men denne er jo også feil. Det ser ut som om alle ordene er med denne gangen, men ἀρχῇ har jo i din nye tabell fått verdien 719, i stedet for 709. I følge tabellen din er verdien av ordet:

ἀ=1

ρ=100

χ=600

ῇ=8

sum=109, altså var verdien av dette ordet rett i den første tabellen din. Det betyr at din nye tabell får summen 3617, ikke 3627, og alt som følger av denne er dermed feil.

 

 

 

TheNiceOne har allerede påpekt feilen i tabellen din, men her er litt flere detaljer. Istedenfor å regne ut hvert eneste ord manuelt (med alle feilkilder det involverer) skrev jeg kjapt et lite program i Python for å regne det ut for meg:

 

Og som TheNiceOne konkluderer programmet mitt med at sluttsummen er 3617, ikke 3627.

 

 

Vedkommende har igjen vært slurvete og jeg dobbeltsjekket ikke arbeidet. Han har utelatt "ι" det andre ordet fra originalteksten derfor mangler 10. Dette er fra to uavhengige kilder:

 

[Capitan Fracassa]

Vedkommende har igjen vært slurvete og jeg dobbeltsjekket ikke arbeidet. Han har utelatt "ι" det andre ordet fra originalteksten derfor mangler 10. Dette er fra to uavhengige kilder:

 

Screen Shot 2019-02-18 at 11.09.21.png

Screen Shot 2019-02-18 at 11.09.52.png

Merkelig. Alle kildene Arve Synden lenket til, og alle du har hatt så langt, mangler denne "ι" i det andre ordet. Det er nesten så jeg kunne tro at du har lagt til en ekstra bokstav nå som det er påpekt at regnestykket ikke stemmer. Men slik kan det vel ikke være, må jo være alle de andre kildene som vi kan gå til og sjekke selv som er feil, ikke din posting av et bilde uten referanse...

[AnArv]

Merkelig. Alle kildene Arve Synden lenket til, og alle du har hatt så langt, mangler denne "ι" i det andre ordet. Det er nesten så jeg kunne tro at du har lagt til en ekstra bokstav nå som det er påpekt at regnestykket ikke stemmer. Men slik kan det vel ikke være, må jo være alle de andre kildene som vi kan gå til og sjekke selv som er feil, ikke din posting av et bilde uten referanse...

 

Og dette tror jeg er alt annet enn tilfellet. Ikke at jeg tror Arve Synden gjør noe feil fordi han er normalt sett eksemplarisk ift. kildehenvisninger og forklaringer. Dette er en bevist unnlatelse og se her:

 

https://www.quora.com/Greeks-Can-you-read-the-gospel-of-John-in-the-original-Koine-text-If-so-how-should-John-1-1-be-translated-into-English?share=1

 

https://www.biblegematria.com/pearls-of-wisdom.html

 

Uansett regnestykket er korrekt og dette beviser bibelen.

[slemskurk]

rall rall rall

Du er enten gal; eller genial.

 

Kanskje begge deler.

 

Vim eller emacs?

[Arve Synden]

Vim eller emacs?

Vim eller emacs?

[Arve Synden]

Vedkommende har igjen vært slurvete og jeg dobbeltsjekket ikke arbeidet. Han har utelatt "ι" det andre ordet fra originalteksten derfor mangler 10.

Det er jo bra du selv innrømmer at vedkommende har vært slurvete. Har du lært noe av dette?

 

Dette er fra to uavhengige kilder:

 

Screen Shot 2019-02-18 at 11.09.21.png

Screen Shot 2019-02-18 at 11.09.52.png

 

Den første er en skjermdump fra Quora hvor noen skriver "αρχηι" og oppgir ikke referanse. Den andre er fra en webside som diller med numerologi med utgangspunkt i bibelen. Heller ikke her gis det noen referanse, så vidt jeg kan se.

 

I min søken etter hva som egentlig står, på "originalt gresk", fant jeg altså disse kildene, som alle sier at det i Joh 1:1 står αρχη:

• https://archive.org/details/holybibleinorig00lettgoog/page/n201 (ΑΡΧΗ)
• https://biblehub.com/interlinear/apostolic/john/1.htm (αρχή)
• https://www.academic-bible.com/en/online-bibles/novum-testamentum-graece-na-28/read-the-bible-text/bibel/text/lesen/stelle/53/10001/19999/ (ἀρχῇ)
• http://www.greekbible.com/index.php (ἀρχῇ) [ Fyll ut John 1:1 og trykk Go ]
• Biblehub.com gir deg også muligheten til å søke etter ord. Jeg søkte etter "αρχη" og fant at det i denne versjonen av bibelen finnes følgende former av αρχη:
  • ἀρχαὶ — 2 Occ.
  • ἀρχαῖς — 4 Occ.
  • ἀρχὰς — 4 Occ.
  • ἀρχὴ — 12 Occ.
  • ἀρχὴν — 7 Occ.
  • ἀρχῆς — 27 Occ.

Klikker vi litt videre, finner vi flere varianter: Ἀρφαξάδ, ἀρχάγγελος, ἀρχαγγέλου,ἀρχαῖα,ἀρχαίῳ,ἀρχαίων, ἀρχαίοις, ἀρχαῖος, ἀρχαίου, Ἀρχέλαος, ἀρχαῖς, ἀρχὰς, ἀρχὴ, ἀρχὴν, ἀρχῆς, ἀρχηγὸν, ἀρχιερατικοῦ, ἀρχιερέα, ἀρχιερεῖ og ἀρχιερεῖς. Men altså ikke αρχηι. Prøver vi å søke etter αρχηι får vi ingen treff.

 

OK. Neste forsøk. Vi søker etter "αρχηι" på nett.

 

Google: Før Google presenterer resultatene spør den "Did you mean: αρχη". Finner ingen treff på αρχηι på de 5 første sidene.

 

Bing: Whoah! Her var det faktisk noen treff! Det første treffet er en bloggposting som ikke har noe med bibelen å gjøre, men om økonomi, skrevet av en økonom. Treff nummer to er fra en side som skriver noe på japansk (ihvertfall er boksen øverst japansk, resten er uleselig her). Så kommer AnArvs to "beviser" (1, 2), som altså ikke gir noen kilde for hvor de har hentet den ekstra ioaten fra.

 

Men så kommer gullkornet! Et "epaper" i form av et PDF-dokument fra Universitetet i Birmingham som beskriver hvordan man leser gammel gresk handskrift. Det gjør det gjennom en bibel fra 1100-tallet. Rull ned til side 3 i dokumentet. Der ser vi at i første linje av Joh 1:1 står det αρχη. I kommentarene til linje 1 står det (side 4): "Note the different ways that η has been written at the end of αρχη and at the beginning of the next word, ην." I linje 3, derimot, står det annotert αρχηι, mens kommentarene sier:

In some minuscule manuscripts, what we regularly see as iota subscript is

written as iota adscript. In this line, εν αρχῃ is written as εν αρχηι, with a very small iota (they are often smaller than a regular iota). Iota adscript should be recorded. Ignore iota subscript.

Men dette er altså i Joh 1:2, ikke i Joh 1:1, som hele greia dreier seg om. Så det teller altså ikke.

 

Videre kommer flere treff på japansk, og steder som omhandler gematria. På side 4 fant jeg et av bildene som AnArv har lenket til. Også dette uten referanser. Kun med påstander, og altså ikke underbygget.

 

Litt klikking på Wikipedia, og jeg fant et bilde av en papyrus fra ca år 175-225. Det er litt vanskelig å lese, men også her står det ΑΡΧΗ (uten iota) i Joh 1:1:

 

 

Videre, papyrus 66 fra år 200 skriver også ΑΡΧΗ:

 

 

Konklusjonen er altså at iotaen som gematria-folket hauser opp virker å kanskje være en slags aksent på en η [Edit: altså en såkalt adscript iota]. Men ingen steder har jeg klart å finne dette i Joh 1:1. Og altså heller ikke i papyruser, så langt tilbake til "originalen" man kan komme. Det er begrenset hvor mye tid jeg skal orke å holde på med å lete. Nå har jeg gjort en seriøs og ærlig innsats for å finne en kilde som sier at det faktisk står "αρχηι" i Joh 1:1, men jeg har ikke funnet noen (ut over Gematria-kilder, som på ingen måte ser ut til å gi kildehenvisninger eller fortelle hvor de har dette fra).

 

Så, AnArv, ballen er din. Vis oss et sted hvor vi kan se at det faktisk bekreftes at det står αρχηι i Joh 1:1! Put up or shut up!

 

Edit: en presisering pluss noe fiksing av formattering

Endret 18. februar 2019 av Arve Synden

[AnArv]

Det er jo bra du selv innrømmer at vedkommende har vært slurvete. Har du lært noe av dette?

 

 

Den første er en skjermdump fra Quora hvor noen skriver "αρχηι" og oppgir ikke referanse. Den andre er fra en webside som diller med numerologi med utgangspunkt i bibelen. Heller ikke her gis det noen referanse, så vidt jeg kan se.

 

I min søken etter hva som egentlig står, på "originalt gresk", fant jeg altså disse kildene, som alle sier at det i Joh 1:1 står αρχη:

• https://archive.org/details/holybibleinorig00lettgoog/page/n201 (ΑΡΧΗ)
• https://biblehub.com/interlinear/apostolic/john/1.htm (αρχή)
• https://www.academic-bible.com/en/online-bibles/novum-testamentum-graece-na-28/read-the-bible-text/bibel/text/lesen/stelle/53/10001/19999/ (ἀρχῇ)
• http://www.greekbible.com/index.php (ἀρχῇ) [ Fyll ut John 1:1 og trykk Go ]
• Biblehub.com gir deg også muligheten til å søke etter ord. Jeg søkte etter "αρχη" og fant at det i denne versjonen av bibelen finnes følgende former av αρχη:
  • ἀρχαὶ — 2 Occ.
  • ἀρχαῖς — 4 Occ.
  • ἀρχὰς — 4 Occ.
  • ἀρχὴ — 12 Occ.
  • ἀρχὴν — 7 Occ.
  • ἀρχῆς — 27 Occ.

Klikker vi litt videre, finner vi flere varianter: Ἀρφαξάδ, ἀρχάγγελος, ἀρχαγγέλου,ἀρχαῖα,ἀρχαίῳ,ἀρχαίων, ἀρχαίοις, ἀρχαῖος, ἀρχαίου, Ἀρχέλαος, ἀρχαῖς, ἀρχὰς, ἀρχὴ, ἀρχὴν, ἀρχῆς, ἀρχηγὸν, ἀρχιερατικοῦ, ἀρχιερέα, ἀρχιερεῖ og ἀρχιερεῖς. Men altså ikke αρχηι. Prøver vi å søke etter αρχηι får vi ingen treff.

 

OK. Neste forsøk. Vi søker etter "αρχηι" på nett.

 

Google: Før Google presenterer resultatene spør den "Did you mean: αρχη". Finner ingen treff på αρχηι på de 5 første sidene.

 

Bing: Whoah! Her var det faktisk noen treff! Det første treffet er en bloggposting som ikke har noe med bibelen å gjøre, men om økonomi, skrevet av en økonom. Treff nummer to er fra en side som skriver noe på japansk (ihvertfall er boksen øverst japansk, resten er uleselig her). Så kommer AnArvs to "beviser" (1, 2), som altså ikke gir noen kilde for hvor de har hentet den ekstra ioaten fra.

 

Men så kommer gullkornet! Et "epaper" i form av et PDF-dokument fra Universitetet i Birmingham som beskriver hvordan man leser gammel gresk handskrift. Det gjør det gjennom en bibel fra 1100-tallet. Rull ned til side 3 i dokumentet. Der ser vi at i første linje av Joh 1:1 står det αρχη. I kommentarene til linje 1 står det (side 4): "Note the different ways that η has been written at the end of αρχη and at the beginning of the next word, ην." I linje 3, derimot, står det annotert αρχηι, mens kommentarene sier:

In some minuscule manuscripts, what we regularly see as iota subscript is

written as iota adscript. In this line, εν αρχῃ is written as εν αρχηι, with a very small iota (they are often smaller than a regular iota). Iota adscript should be recorded. Ignore iota subscript.

Men dette er altså i Joh 1:2, ikke i Joh 1:1, som hele greia dreier seg om. Så det teller altså ikke.

 

Videre kommer flere treff på japansk, og steder som omhandler gematria. På side 4 fant jeg et av bildene som AnArv har lenket til. Også dette uten referanser. Kun med påstander, og altså ikke underbygget.

 

Litt klikking på Wikipedia, og jeg fant et bilde av en papyrus fra ca år 175-225. Det er litt vanskelig å lese, men også her står det ΑΡΧΗ (uten iota) i Joh 1:1:

 

 

 

Videre, papyrus 66 fra år 200 skriver også ΑΡΧΗ:

 

 

 

Konklusjonen er altså at iotaen som gematria-folket hauser opp virker å kanskje være en slags aksent på en η [Edit: altså en såkalt adscript iota]. Men ingen steder har jeg klart å finne dette i Joh 1:1. Og altså heller ikke i papyruser, så langt tilbake til "originalen" man kan komme. Det er begrenset hvor mye tid jeg skal orke å holde på med å lete. Nå har jeg gjort en seriøs og ærlig innsats for å finne en kilde som sier at det faktisk står "αρχηι" i Joh 1:1, men jeg har ikke funnet noen (ut over Gematria-kilder, som på ingen måte ser ut til å gi kildehenvisninger eller fortelle hvor de har dette fra).

 

Så, AnArv, ballen er din. Vis oss et sted hvor vi kan se at det faktisk bekreftes at det står αρχηι i Joh 1:1! Put up or shut up!

 

Edit: en presisering pluss noe fiksing av formattering

 

 

You've asked a very good question about the confusion surrounding the iota subscript.

 

Originally the letter iota at the end of a word was written as it is in John 1:1 αρχηι.

 

Over time, Greek pronunciation has changed slightly, and the iota has become more and more obsolete. In the first stages of this obsolescence, the iota was written as a subscript, as again in John 1:1 ἀρχῇ. Can you see it, It's so small it's hard to even notice.

 

ῇ

 

Now you can see it hidden away at the base of the letter eta.

 

Some manuscripts use the subscript, whilst others use the more obvious iota at the end of the word. But here's the thing: They both have exactly the same gematria value. The iota subscript, though seemingly insignificant, still counts in the gematria the same as a standard iota. It still counts as a letter.

 

Try it for yourself, copy and paste each variant of the above word into this gematria calculator, and you will see they each have the same value of 719.

 

http://www.ridingthebeast.com/gematria-calculator/

 

In modern Greek, the iota subscript has largely disappeared, but in our study of Bible gematria, we study the original Greek, and not as it is written today.

 

Sorry if this sounds complicated. You can read more if you follow these links.

 

 

The Iota Subscript

 

  The Iota Subscript

Richard Amiel McGough

The Iota Subscript unlocked the divine structure of the Divine Prologue, John 1.1-5

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Iota_subscript

 

Game, set, match, Arve Synden?

[Arve Synden]

Game, set, match, Arve Synden?

Du kommer ikke med noe nytt. Akkurat det der er velkjent, og det du kommer med er intet annet enn utenomsnakk, og du svarer ikke på spørsmålet. Du har hele tiden presisert at denne iotaen er i "originalene". Den finnes ikke i bibelen fra 1888 som jeg lenket til. Der var det etaer med aksenter, som regnes om eta, ikke eta-iota. I bibelen fra 1100-tallet var det ingen iota i Joh 1:1. I papyrusene fra ca 200-tallet var det ingen. Så hvor er de? Du påstår altså her at alle etaer skal etterfølges av en iota, selv om de ikke er der (som i papyrusene)? Vis oss dokumentene som har eta-iota.

[AnArv]

Du kommer ikke med noe nytt. Akkurat det der er velkjent, og det du kommer med er intet annet enn utenomsnakk, og du svarer ikke på spørsmålet. Du har hele tiden presisert at denne iotaen er i "originalene". Den finnes ikke i bibelen fra 1888 som jeg lenket til. Der var det etaer med aksenter, som regnes om eta, ikke eta-iota. I bibelen fra 1100-tallet var det ingen iota i Joh 1:1. I papyrusene fra ca 200-tallet var det ingen. Så hvor er de? Du påstår altså her at alle etaer skal etterfølges av en iota, selv om de ikke er der (som i papyrusene)? Vis oss dokumentene som har eta-iota.

 

Nå forstår jeg hvorfor du gir f*** i gutteklubben grei i Frimurerlosjen; du er jo katolikk. Dette er jo løpeguttene dine og de lystrer ordre blindt slik at du ikke skal bekymre deg. Ettersom du kan bibelen såpass godt hadde jeg jo en mistanke. Dette er et ganske enkelt spørsmål; disse to versjonene fra original gresk αρχηι og ἀρχῇ er feil?

 

Ettersom du hevder at dette ikke er noe nytt (altså antar du refererer til problemstiling), hvordan i all verden skal jeg produsere noe som ingen andre har?

[Arve Synden]

Nå forstår jeg hvorfor du gir f*** i gutteklubben grei i Frimurerlosjen; du er jo katolikk.

Hæ? Går du på syre? Har du røkt sokkene dine? Har du flippa totalt? Synes du jeg virker religiøs overhodet? Har jeg virkelig feilet så fullstendig i å få frem at jeg er ateist? Har du forresten forstått hva en ateist er for noe?

[AnArv]

Hæ? Går du på syre? Har du røkt sokkene dine? Har du flippa totalt? Synes du jeg virker religiøs overhodet? Har jeg virkelig feilet så fullstendig i å få frem at jeg er ateist? Har du forresten forstått hva en ateist er for noe?

 

La meg omforme spørsmålet noe; hvem kjenner bibelen best om man tar vekk Gud Jesus Kristus?

[AnArv]

 

 

The original doesn't exist, so there is no proof whether John used the adscript (standard iota) or the subscript.

 

The oldest fragment is of the Rylands manuscript, which used capitalized letters. It's likely John did also. For capitalized letters, the adscript is used.

 

But whatever, the words are essentially the same. Same spelling. Same gematria. 

 

Bibleworks has 60 Greek manuscripts, and all use the subscript. 

 

I use the Textus Receptus, on which the KJV was based.

 

 

Bible works 7.0 used the adscript for the TR, but the updated Bibleworks 8.0 uses the subscript.

 

Game, set, match nå?

[Arve Synden]

La meg omforme spørsmålet noe; hvem kjenner bibelen best om man tar vekk Gud Jesus Kristus?

Dersom du har noe å si, si det. Ikke snakk i gåter.

[AnArv]

Dersom du har noe å si, si det. Ikke snakk i gåter.

 

Dette var et helt ærlig spørsmål. Om du ikke har ett forslag var det nesten overraskende ettersom du har en mening om mangt.

[Arve Synden]

The original doesn't exist, so there is no proof whether John used the adscript (standard iota) or the subscript.

Siden dere ikke har "originalen" og ikke kan bevise hva som står der, så kan dere altså ikke si sikkert hva som står der. Fint at dere innrømmer det, for det er jo hele tiden "originalen" du mener skal "bevise" noe. Altså: uten original, ingen bevis, men kun gjettinger og antakelser.

 

The oldest fragment is of the Rylands manuscript, which used capitalized letters. It's likely John did also. For capitalized letters, the adscript is used.

Hvilket fragment er dette? Papyrus 52? Den har fragmenter av Joh 18:31-33 og 37-38. Altså ikke Joh 1:1. Dine kilder skriver at "it's likely John did also". Altså er dere ikke/kan dere ikke være sikre. Og dere har altså ingen bevis. Kun antakelser. Papyrus 52 ser slik ut:

 

Papyrusene jeg lenket til har store bokstaver, men ingen aksenter/subscript/adscript, ivhertfall ikke i Joh 1:1. Og disse er fra rundt omkring år 200, fra omtrent samme tid som Rylands-fragmentet. Noen har ikke aksenter/subscript/adscript, noen har kanskje. Så hva er mest originalt? Dere innrømmer jo selv at dere ikke vet. Altså har dere ikke noe bevis.

 

But whatever, the words are essentially the same. Same spelling. Same gematria. 

Men ikke samme staving som de papyrusene jeg lenket til. Igjen, hvem er eller har beholdt den mest "originale" avskriften? Igjen, siden dere innrømmer at dere ikke har en "original", så blir det kun ren gjetting hva denne originalen måtte ha. Og altså ingen bevis.

 

Bibleworks has 60 Greek manuscripts, and all use the subscript. 

Kanskje de bruker det, men bruker de det i Joh 1:1? Og hva hadde originalen, subscript eller ikke subcript? Dere vet ikke.

 

I use the Textus Receptus, on which the KJV was based.

Og hva har King James-bibelen med dette å gjøre? Ingenting. Forsøk på "proof by association", som er en uformell slutningsfeil.

 

Game, set, match nå?

På ingen måte. Dere innrømmer jo selv at dere ikke har originalen, altså kan dere ikke vise eksakt hva som står der. Ingen original, ikke noe bevis.

 

Dette over er bare én av antakelsene dere gjør, og som dere presenterer som "bevis". Dere gjør mange andre antakelser også, som å anta at visse tall har nær magiske egenskaper og at dere kan utlede informasjon fra en algoritme med ørtogfjørti frie parametre, og som er oppfunnet for å komme fram til et bestemt resultat. Juster parametrene helt til dere får et resultat du liker, så kaller dere det et bevis.

[Arve Synden]

Dette var et helt ærlig spørsmål. Om du ikke har ett forslag var det nesten overraskende ettersom du har en mening om mangt.

Jeg kan nok ha meninger om mye, men det følger ikke av det at jeg har meninger om alt. Spesielt når du pakker spørsmålene inn i kryptiske vendinger som krever at jeg må anta og gjette.

[Frode1969]

Hæ? Går du på syre? Har du røkt sokkene dine? Har du flippa totalt? Synes du jeg virker religiøs overhodet? Har jeg virkelig feilet så fullstendig i å få frem at jeg er ateist? Har du forresten forstått hva en ateist er for noe?

Husk at det er ateister som forholder seg til "den vitenskaplige metoden" som er religiøse. Disse som tar bibelen bokstavlig, og tror 100% på gud, er ikke religiøse. Dette er i følge AnArv selv.

 

Edit: En av AnArvene.

Endret 19. februar 2019 av Frode1969

[AnArv]

Dette over er bare én av antakelsene dere gjør, og som dere presenterer som "bevis". Dere gjør mange andre antakelser også, som å anta at visse tall har nær magiske egenskaper og at dere kan utlede informasjon fra en algoritme med ørtogfjørti frie parametre, og som er oppfunnet for å komme fram til et bestemt resultat. Juster parametrene helt til dere får et resultat du liker, så kaller dere det et bevis.

 

Du beskriver jo Einstein! Gratulerer.

 

"But whatever, the words are essentially the same. Same spelling. Same gematria." Som du viser til selv er det eneste man med sikkerhet kan si at man ikke kan vite med sikkerhet at John 1:1 benyttet akkurat det samme. Det logiske ville naturligvis være at han gjorde dette, men siden logikken har flydd rett ut vinduet eller bedre sagt blitt banket ut av skallen mens jorden spinner i vill fart, forventer jeg heller ikke at du klarer se dette.

 

At alle formlene og fysikk etc. kan beskrives i biblen bare man leter lenge nok etter de og sjansen for man fant bare en brøkdel av disse var nesten utopisk, ja da kan man kalle det et mirakel!

 

Siden du ikke engang vil foreta en kvalifisert gjetting på hvem som kjenner bibelen best er det nesten slik at man kan tro du er flere enn en. Du kjenner bibelen mer en godt nok til at du kunne foreslå noe. Akkurat her er det såpass bredt spekter at ingen forslag er fullstendig feil. I alle fall ikke fra deg siden du normalt har en eller annen brukbar argumentasjon for hva du mener. 

 

EDIT: 

@Frode1969: Religion er menneskeskapt. At du igjen gir oss holdninger ut i fra eget hode er bekymringsverdig. Ikke gi oss meninger og egenskaper vi ikke tilkjennegir. Om du enda ikke har fattet dette; Gud og deg er 1vs1, ikke en flokkmentalitet. Religion=flokkmentalitet

Endret 19. februar 2019 av AnArv