Gå til innhold

Vokser planeter som annet liv?


Anbefalte innlegg

Hei jeg er litt ny til forumer og slikt.

Har en tanke om at planeter vokser slik som alt annet liv, blir til stjerner og sprer mer liv osv.

Kan dere være snill og uemosjonell og komme med motargumenter til meg slik at jeg får avkreftet denne tanken? Så kan jeg kanskje futilt prøve og argumentere for at jeg har rett. Håper dere kan holde dere uemosjonell og til tema.

Takk for all framtidig hjelp.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg påstår ikke jeg har rett for å bevise noe til noen andre. Det er mer en reise i fantasien og vitenskapen jeg kan for å se hvor kreativ jeg er. For de som ønsker å være med å kanskje komme med motstikk så hadde det vært hyggelig. Men noen beviser har jeg vel ikke mer enn noen annen ide/teori annet enn men egen reise i tankeverden.

 

Jeg påstår jo heller ikke å ha noen beviser jeg spør bare etter noen å diskutere med

Endret av Universial
Lenke til kommentar

All teoretisk vitenskap er vel bare fantasi basert på det man vet fra før av om noe man ikke har bevist enda. Men kanskje du kan rette meg til rett forum for dette om det blir feil her.

 

Edit: Og uansett hva er vel vitenskapen uten fantasi, mange vitenskapsfolk liker jo sci fi :)

Endret av Universial
Lenke til kommentar

All teoretisk vitenskap er vel bare fantasi basert på det man vet fra før av om noe man ikke har bevist enda. Men kanskje du kan rette meg til rett forum for dette om det blir feil her

 

Jeg tror spørsmålet er allerede besvart.

Matte forteller at en planet ikke har nok masse til å bli en stjerne. Ergo kan ikke en planet bli det. Man kan gjerne underholde en slik hypotese men man vil vel ha et voldsomt berg av motstridende vitenskapelige teorier som avkrefter den.

 

Eneste måten å møte din tolkning, etter mitt syn, er som jeg beskrev over - hvis man ønsker å tenke at en planet skal gå over i nye faser (av stor betydning).

 

med mindre man vil tenke seg til at planeten (relativt raskt) blir tilført ny masse slik at den går ut av sin bane og faller inn i sin stjerne. Sånt sett kunne antagelig en planet "blitt en stjerne", men jeg regner ikke med at det å tilføre sin masse til en eksisterende stjerne var retningen du dro i.

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

i den forstand at når en stjerne sprækker så spres all materie (fra selve stjernen og de øvrige planeter) ut i verdensrommet hvor det før eller senere tiltrekkes en ny gravitasjonsbrønn og tar del i en ny syklus.

 

Jeg tenker at dette skjer uten at stjernen nødvendigvis trenger å sprenges. At syklusen er mer stabil

Lenke til kommentar

Jeg tror spørsmålet er allerede besvart.

Matte forteller at en planet ikke har nok masse til å bli en stjerne. Ergo kan ikke en planet bli det. Man kan gjerne underholde en slik hypotese men man vil vel ha et voldsomt berg av motstridende vitenskapelige teorier som avkrefter den.

 

Eneste måten å møte din tolkning, etter mitt syn, er som jeg beskrev over - hvis man ønsker å tenke at en planet skal gå over i nye faser (av stor betydning).

 

med mindre man vil tenke seg til at planeten (relativt raskt) blir tilført ny masse slik at den går ut av sin bane og faller inn i sin stjerne. Sånt sett kunne antagelig en planet "blitt en stjerne", men jeg regner ikke med at det å tilføre sin masse til en eksisterende stjerne var retningen du dro i.

Kan du kanskje omformulere dette? Sjønnte ikke helt. (Jeg tenker at himmellegemene blir tilført masse hele tiden fra støv og asteroider fra de er støv til asteroidertil de blir måner og så planeter, gaskjemper og stjerner

 

Faseovergangen i tanken er at fissjon i kjerna av himmellegemene deler partikler over tid fra tung til lett.

 

Takk for at du diskuterer med meg på en ordentlig måte dette er noe jeg trenger å få ut av systemet mitt

Endret av Universial
Lenke til kommentar

Jeg tenker at dette skjer uten at stjernen nødvendigvis trenger å sprenges. At syklusen er mer stabil

 

det er rett og slett ikke mulig.

Som thekims først sa; nukleær fission krever en definert masse som presser atomer til en posisjon som tillater oppstarten av en stjerne. En planet har ikke denne massen. (I den forstand at en planet i denne diskusjonen er et legeme i bane rundt en eksisterende stjerne).

 

Siden stjerner da oppstår ved at materie samles i en gravitasjonsbrønn inntil massen blir stor nok for fission så går alle stjerner på et tidspunkt igjennom alle faser - men dersom det allerede eksisterer en gravitasjonsbrønn på nivå med en lokal stjerne så vil denne stjernen trekke inn planeten lenge før den vil kunne starte fission av seg selv siden planetens bane er et resultat av dens masse og hastighet som tillater planeten å konstant falle. Endres en av disse faktorer seg betydelig så vil planeten enten gå ut av banen og forsvinne eller falle inn i stjernen.

 

Derfor er det utenkelig at en planet vil bli til en stjerne slik det høres ut som du beskriver.

Lenke til kommentar

det er rett og slett ikke mulig.

Som thekims først sa; nukleær fission krever en definert masse som presser atomer til en posisjon som tillater oppstarten av en stjerne. En planet har ikke denne massen. (I den forstand at en planet i denne diskusjonen er et legeme i bane rundt en eksisterende stjerne).

 

Siden stjerner da oppstår ved at materie samles i en gravitasjonsbrønn inntil massen blir stor nok for fission så går alle stjerner på et tidspunkt igjennom alle faser - men dersom det allerede eksisterer en gravitasjonsbrønn på nivå med en lokal stjerne så vil denne stjernen trekke inn planeten lenge før den vil kunne starte fission av seg selv siden planetens bane er et resultat av dens masse og hastighet som tillater planeten å konstant falle. Endres en av disse faktorer seg betydelig så vil planeten enten gå ut av banen og forsvinne eller falle inn i stjernen.

 

Derfor er det utenkelig at en planet vil bli til en stjerne slik det høres ut som du beskriver.

Thekims sa FUSiON og jeg sier fission det er en meget stor forskjell. Fission deler partikler for å skape energi. fusion er en såvitt så jeg vet en teoretisk metode der man setter partikler sammen for å skape energi. Jeg sier ikke at fusion ikke er mulig, men så langt har vi ikke klart å skape mer energi gjennom fusion på jorda enn det man bruker for å få det til.

 

Jeg tenker at det du kaller gravitasjonsbrønn er i sentre at planeter/stjerner

 

Edit: skrivefeil

Endret av Universial
Lenke til kommentar

Thekims sa FUSiON og jeg sier fission det er en meget stor forskjell. Fission deler partikler for å skape energi. fusion er en såvitt så jeg vet en metode der man setter partikler sammen for å skape energi.

 

Jeg tenker at det du kaller gravitasjonsbrønn er i sentre at planeter/stjerner

 

Edit: skrivefeil

 

 

okay. 

Jeg leser om dette i en kombinasjon av språk samt leser om flere forskjellige temaer uten å være annet enn en lekmann så terminologien kan nok stokke seg til tider. Jeg snakker om fusjon og det gjør nok han også.

 

Poenget er uansett at stjerner oppstår som følge av en masse som tiltrekker seg stadig større mengder materie inntill trykket blir stort nok til å skape fusjon. Det får man ikke i en planet.

Lenke til kommentar

Alt jeg leser peker i retning av at materie man trenger for å skape en stjerne med fisjon på naturlig vis ikke er realistisk da det ikke eksisterer nok materiale, naturlig, til å starte dette.

 

Ellers er dette langt over mitt nivå siden jeg blir forvirret når jeg leser artikler om emnet - men alt jeg finner går iallefall raskt fra å avfeie naturlig fisjon for å skape en stjerne til å diskutere hvorvidt man kunstig kunne gjort det. Da forstår jeg iallefall saken slik at det ikke er aktuelt å underholde en tanke om at dette er vanlig selv om det kanskje kan ha skjedd en gang eller to.

Lenke til kommentar

Alt jeg leser peker i retning av at materie man trenger for å skape en stjerne med fisjon på naturlig vis ikke er realistisk da det ikke eksisterer nok materiale, naturlig, til å starte dette.

 

Ellers er dette langt over mitt nivå siden jeg blir forvirret når jeg leser artikler om emnet - men alt jeg finner går iallefall raskt fra å avfeie naturlig fisjon for å skape en stjerne til å diskutere hvorvidt man kunstig kunne gjort det. Da forstår jeg iallefall saken slik at det ikke er aktuelt å underholde en tanke om at dette er vanlig selv om det kanskje kan ha skjedd en gang eller to.

Tenker at store asteroider/månestørrelse som flyr nært sola (Nermere enn mercury) får starta fission prosessen slik i kjerna si (med energi fra sola). Er usikker på hvordan nuclear fission (tenk atomreaktor) starter på jorda siden jeg ikke vil søke om evnet pga paranoiditet

Endret av Universial
Lenke til kommentar

Det er vel også det problemet av planeter består av et materiale som vanskelig lar seg fusjonere. Det er en grunn til at stjerner består av / fusjonere de letteste elementene som H, He osv og ikke en planet kjerne av Fe.

Så planeter har tunge metaller som jern "Fe" disse tenker jeg blir fissjonert til de lette elementene. Såvitt som jeg vet er det ikke bevist at en stjernes kjerne er drevet av fusion, jeg sier ikke at det er feil eller umulig. Men det kommer vi kanskje nermere svar på når "parker solar probe" fullfører sin missjon

Endret av Universial
Lenke til kommentar

Hei jeg er litt ny til forumer og slikt.

Har en tanke om at planeter vokser slik som alt annet liv, blir til stjerner og sprer mer liv osv.

Kan dere være snill og uemosjonell og komme med motargumenter til meg slik at jeg får avkreftet denne tanken? Så kan jeg kanskje futilt prøve og argumentere for at jeg har rett. Håper dere kan holde dere uemosjonell og til tema.

Takk for all framtidig hjelp.

 

Planeter er stein, som er slått sammen av asteroider, som er formet av støv, rester fra det store smellet.

 

Men det ble også dannet aminosyrer fra det store smellet, som finnes på asteroider. Noen aminosyrer har overlevd nedslag på planeter med ideelle forhold for liv, og dermed har vi oppstått her. Derfor har liv oppstått.

 

Vann finnes også i verdensrommet, som is, men jeg er litt usikker på hvordan det fungerer. Tror det må være både trykk og tyngdekraft før vann i flytende form kan oppstå. Om ikke bare tyngdekraft. Men trykk kan ikke oppstå før oksygen oppstår, og oksygen kommer av fotosyntese fra trær (men som også er et grunnstoff som finnes i verdensrommet som gass), som ikke kan oppstå før det oppstå før man har vann i flytende form. Så jeg tror det kun krever tyngdekraft. Og varme.

 

Så for å svare direkte på spørsmålet ditt: Planeter vokser, men ikke som organisk liv, det vokser med tanke på at asteroider konstant slår ned i dem. Jorda bombarderes med, tror det var ca 500 000 tonn mineraler (asteroider) fra verdensrommet hvert år. Men dét er ganske lite med tanke på hvor mye jorda veier, ca 6 000 000 000 000 000 000 000 000 kilo.

 

https://forskning.no/universet-spor-en-forsker/spor-en-forsker-blir-jorden-tyngre/366356

 

50 000 tonn var det.

 

Veldig interessant med kosmologi og planetenes oppbygging. Kjemi og alkymi er også svært interessant.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...