Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Burde jeg slå opp eller gi ham en sjangse til?


Anbefalte innlegg

Hei, jeg er en jente på 23 år og typen er 29 år (om det har noe å si).

Vet ikke hvor det blir riktig å starte, men jeg bare begynner en plass og håper noen har gode råd til meg om hva jeg burde gjøre.

Jeg og samboeren min har vært sammen i et og et halvt år +, og for ca. et halvt år siden så kjøpte vi hus sammen.

Jeg har mitt å slite med, men henger sjeldent med gjeipen for jeg vet å holde hodet oppe og prøve å se framover så godt jeg kan. Men samboeren min er ikke sånn.

Han jobber på sjøen og er ute i ca en måned og hjemme i ca en måned, og da sitter jeg hjemme alene med to pusekatter og jobber stort sett fra morgen til kveld hver dag.

Nå i desember som var så har jeg begynt å se litt hva som foregår i rundt meg. Siden sent august så har jeg følt meg tråkket på av samboeren min, og jeg har skrevet veldig detaljert i dagboken min om hvordan jeg har hatt det.

Det verste han har sagt til meg er 3 ting.

Fikk høre av han at han ikke stolte på meg, og grunnen var at han har hatt venner som har snudd ryggen til han. Jeg har ikke gjort noe som helst for at han ikke skal kunne stole på meg, og jeg har alltid vært der for han når han har trengt meg og jeg har ingen venner å gå ut med, så han har jo ingen grunn til å ikke kunne stole på meg og han sier at det er bare sånn fordi det ligger i hodet han.

Han var veldig deprimert i noen dager og ville ikke fortelle meg noe som helst enda jeg satt meg ned ved siden av han og holdt rundt han og snakket rolig. Og til slutt så holdt jeg på å gå på veggen for det ble ekstremt ukomfortabelt for meg også, men til slutt så fikk jeg han til å si noe. Jeg spurte hva som var galt, og han svarte med en lav aggressiv tone "du", og det føltes som om han stakk en kniv rett i hjertet mitt når han sa det, men jeg beholdt roen og prøvde å få mer ut av ham, og oppsummering av det som var galt med meg var at det ikke var nok sex. Vi har sex 1-2 ganger i uken. Han ville at det skulle være som da vi var nyforelsket og var som gale kaniner. Jeg forklarte ham på en fin og rolig måte at sånt er helt normalt at i noen forhold så er man ikke like aktiv som i begynnelsen, og det så ut som om han forsto det og alt var plutselig helt bra, men det har vært noen ganger der jeg har måttet forklare på nytt.

Fikk også høre av ham for en måned siden at jeg ikke tok nok initiativ, og det eneste jeg kom til å tenke på at jeg kunne ha bidratt litt mer med var å hjelpe til mer å pusse opp ene soverommet, men da jeg spurte, så sa han at han ikke visste hva jeg skulle ta mer initiativ til, og han ble sint når jeg prøvde å spørre rundt det han sa, så jeg lot være å spørre mer om det, for jeg blir redd når folk inkludert han blir sint og hever stemmen sånn.

 

Hvordan kan han si sånne ting uten å ha noen forklaring eller grunn for den saks skyld til meg? Han er ute på sjøen nå, og jeg hadde lyst å snakke med han i desember om det som har såret meg og spørre om det er noe jeg kan gjøre som jeg ikke har gjort bra nok som jeg kan rette opp i som jeg ikke har noen anelse på hva kan være, men så skulle mamma og kjæresten hennes feire jul hjemme hos oss, og så kom jula og nyttår og han reiste på sjøen.

Jeg ville ikke lage noe drama hvis det skulle bli drama rett før jul, og nå sitter jeg og gråter nesten hver dag, for jeg er så fortvila på hva jeg skal gjøre, om jeg skal la han få en sjangse til å rette på seg (noe jeg har dårlig tro på at han kommer til å gjøre sånn som han er) eller om jeg skal si til han, at dette går bare ikke så lenge du ikke stoler på meg?

Jeg elsker ham, og jeg vil han bare alt godt, og liker ikke følelsen av at han skal bli såret hvis det blir slutt.

 

Det er så mye mer å fortelle, men dere får heller spørre hvis det er noe, for disse tingene er de største hovedpunktene til at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg omtrent. Håper dere kan hjelpe meg å sette litt perspektiv på ting, og takker på forhånd for svar <3

 

Anonymous poster hash: 1a2ab...238

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ingen framtid om dere ikke kan snakke sammen. Men kanskje du kan hjelpe han på vei litt.

Det virker som at han har høyere seksualdrift enn deg. Dere har sex 1-2 ganger i uken, og kanskje også det er primært han som må få dette i gang? Dersom han samtidig helst skulle hatt sex litt oftere, så vil dette være veldig slitsomt for han. Han vil isåfall føle at han nærmest tvinger deg med på sex, og han vil over tid føle seg mindre og mindre attraktiv. Dette vil i sin tur underbygge en usikkerhetsfølelse, og det er veldig vanskelig å dele dette med sin partner uten at det virker negativt på hensikten: En partner som får høre at vedkommende har "for lav" seksualdrift, vil ofte låse seg ned og føle seg utilstrekkelig selv, slik at problemet eskalerer. Så under antakelsen at hovedproblemet dere har er at dere har forskjellig seksualdrift (etter kommunikasjonsproblemene såklart), så er det noen ting du kan tenke på:
 

Sørg for at du også oppmuntrer til å sex omtrentlig så ofte som han oppmuntrer til å ha sex, basert på hvor ofte dere faktisk har sex. Du kan ikke slå ned alle forsøkene fra hans side, og dere kan ikke kun ha sex de gangene han oppmuntrer til det. Det blir ikke nødvendigvis mer sex av dette, men opptrinnet til sex forandrer seg og det føles mye mer som at det er noe dere ønsker like mye når det skjer. Dette er viktig. Du kan også vise at sex med han er viktig for deg også, på en annen måte. Det kan gjerne være å foreslå og tenke på fetisjer dere kan ha sammen, eller lignende. Igjen så betyr det ikke nødvendigvis at dere har mer sex, men du tar en mer aktiv del i sexlivet deres og det vil øke intimitet mellom dere, og da igjen gi større tillit.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg som delte innlegget.

Ja han tar mer initiativ til sex enn meg men jeg tar jo initiativ selv også, og vi har hatt rolige diskusjoner om dette, og han har vist forståelse der og da de gangene vi har snakket om det, og jeg er jo gira på sex med han men han vil mer og da er jeg ikke bra nok, for det blir så dumt at hvis det er det som er det største problemet for han (ikke vet jeg for han vil ikke si meg noe) så skjønner jeg ikke hvorfor han fortsatt holder ut med meg hvis det gjør han så deprimert at han velger å stenge seg inne på rommet.

 

Anonymous poster hash: 1a2ab...238

Lenke til kommentar

La oss si dere har hatt sex 100 ganger, etter en lengre periode. Hvor mange av disse 100 gangen er ved at han har tatt iniativ til sex, og hvor mange av disse 100 gangene er ved at du har tatt iniativ til sex?

 

At dere har hatt rolige diskusjoner om det hvor han har vist forståelse, kan bety så mangt. Det kan like godt være at han har blitt passiv fordi han føler at han ikke kan si hva han mener fordi han tror det vil såre deg for mye.

Lenke til kommentar

Jeg vil si at jeg tar initiativ 40 av 100,og når vi har snakket om det temaet så har han blirr i bedre humør akkurat der og da, fordi jeg har hørt på det han har å si og svart på det jeg kan tilbake uten at det har blitt noe styr ut av det. Men det kan jo ikke bare være sexen som plager han så mye?

Å si at jeg er et problem, ikke til å stole på å at jeg må ta mer initiativ uten noen videre forklaring på det, det sårer meg veldig mye, og hvis det er kun sex han har fokus på i forholdet her noe jeg ikke håper han har, så får han finne sei en anna kanin å bolle med.

Jeg skal snakke med ham når har kommer hjem igjen i februar, men jeg vet ikke om jeg skal tørre å fortsette i forholdet hvis det er sånn det skal være, men jeg elsker han og jeg vil prøve å reparere hva jeg nå enn har gjort galt for å få dette til å fungere, men det er vanskelig for meg når jeg ikke har noen anelse på hva jeg gjør galt en gang..

 

Anonymous poster hash: 1a2ab...238

Lenke til kommentar

Om det er sex som er hovedproblemet, så er det ikke sånn at han "kun har fokus på sex". Selvfølgelig får et forhold ringproblemer dersom det står dårlig til med sex og kommunikasjonen rundt det.

 

Det kan være mange andre ting, selvfølgelig, men det er hva jeg fanget opp.

 

Edit: 40/100 er forsåvidt ikke gale.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Det at han ble sint når du prøvde å grave mer er en form for manipulasjon. Han er klar over at du ikke liker det når folk hever stemmen (antar at han vet siden dere er der dere faktisk bor sammen) og bruker det til å få deg til å holde kjeft. Menn er klar over at de har overtaket fysisk og drittsekker liker å bruke det for å få viljen sin (å bli sint, rope, slå hull i vegger/slå i stykker ting, gjøre seg fysisk stor mens dere krangler, alle metoder for å skremme deg til å la deg manipuleres, de telegraferer at alternativet til å holde kjeft og droppe det er mye verre for deg).

Det er mest sannsynlig ikke du som er problemet, han lar det bare gå utover deg. 

Hvis du virkelig er glad i han og vil at det skal funke mellom dere så foreslå parterapi, men slik jeg ser det er du ikke lykkelig og det virker ikke som om han er interessert i å hjelpe deg med å være det. Du er din egen lykkesmed and all that shit, men han her retter sitt sinn og aggresjon helt tydelig mot DEG, og det blir så feil. Han har ikke noe sepsifikt å utdype for han projiserer disse følelsene over på deg som er egentlig hans egne (jeg lurer på om han er utro siden han virker så sjalu all of the sudden, folk som gjør sånt selv blir som regel suuupermistenksomme om at partner gjør det samme, for de er en dritt så da er de livredde for at partner kan være en like stor drittsekk tilbake) eller så ønsker han å såre deg, begge deler er fucked up.

Hvis han nekter parterapi eller noe annet du kommer til han med for å forbedre deres relasjon så bare gå fra han. Du har fortsatt så mye tid på deg, ikke si deg tilfreds med noen som ikke behandler deg bra. 

Lenke til kommentar

Tusen takk for et fantastisk svar <3

Tviler sterkt på at han er utro, for han kjenner ingen her utenom to kompiser.

Jeg vil foreslå at vi snakker sammen med vår felles fastlege hvis han ikke klarer å si noe til meg om hva problemet hans er, for han har snakket med fastlegen siden vi flyttet inn fordi jeg foreslo det, og det er jo positivt, men d er lite positivt når jeg ser at det heller går nedover (i hvertfall for min del).

 

Setter stor pris på svaret ditt og hjelpen <3

 

Anonymous poster hash: 1a2ab...238

Lenke til kommentar

Det er ingen framtid om dere ikke kan snakke sammen. Men kanskje du kan hjelpe han på vei litt.

 

Det virker som at han har høyere seksualdrift enn deg. Dere har sex 1-2 ganger i uken, og kanskje også det er primært han som må få dette i gang? Dersom han samtidig helst skulle hatt sex litt oftere, så vil dette være veldig slitsomt for han. Han vil isåfall føle at han nærmest tvinger deg med på sex, og han vil over tid føle seg mindre og mindre attraktiv. Dette vil i sin tur underbygge en usikkerhetsfølelse, og det er veldig vanskelig å dele dette med sin partner uten at det virker negativt på hensikten: En partner som får høre at vedkommende har "for lav" seksualdrift, vil ofte låse seg ned og føle seg utilstrekkelig selv, slik at problemet eskalerer. Så under antakelsen at hovedproblemet dere har er at dere har forskjellig seksualdrift (etter kommunikasjonsproblemene såklart), så er det noen ting du kan tenke på:

 

Sørg for at du også oppmuntrer til å sex omtrentlig så ofte som han oppmuntrer til å ha sex, basert på hvor ofte dere faktisk har sex. Du kan ikke slå ned alle forsøkene fra hans side, og dere kan ikke kun ha sex de gangene han oppmuntrer til det. Det blir ikke nødvendigvis mer sex av dette, men opptrinnet til sex forandrer seg og det føles mye mer som at det er noe dere ønsker like mye når det skjer. Dette er viktig. Du kan også vise at sex med han er viktig for deg også, på en annen måte. Det kan gjerne være å foreslå og tenke på fetisjer dere kan ha sammen, eller lignende. Igjen så betyr det ikke nødvendigvis at dere har mer sex, men du tar en mer aktiv del i sexlivet deres og det vil øke intimitet mellom dere, og da igjen gi større tillit.

 

Godt svar. Og hvis det mot formodning skulle være noe annet enn sex, er dette i stor grad overførbart til alt som er viktig for en person i et forhold og/eller knyttet til ens selvfølelse.

 

Trådstarter: Det er sannsynligvis ikke slik at han ønsker å være en drittsekk mot deg. Men når man har én eller to ting som er gale, så har alt lett for å bli galt og vondt og vanskelig. Og når man først har kjørt seg fast i en negativ kommunikasjon, er det også ofte vanskelig å komme ut av det. At han for eksempel har kalt deg et problem, kan være noe han angrer på og som får ham til å føle seg skamfull, selv om han ikke får seg til å si det.

 

Men hvis ikke du får ham med på terapi eller dere får til å løse problemene deres på egenhånd, spiller det selvsagt ingen rolle hva han egentlig ønsker. Da er det bare å avslutte forholdet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...