Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Matsemann skrev (23 timer siden):

Fikk forøvrig takst på leiligheten forrige uke i forbindelse med flytting av lån. Potensielt økt med 1,2M på 2 år. Helt hinsides. Digg for oss, men politisk føles det veldig feil at jeg og andre huseiere skal bli rikere

Folk bor i det samme huset og mange tar opp mer lån for banken sier de er blitt "rikere", selv er jeg litt i tvil om hvor mye "rikere" vi som ikke driver med bank eller eiendomsmegling blir av økningen. Veldig få får realisert "rikdommen", da flertallet fortsetter å bo. Oppmerksomheten rundt eiendomspriser er helt hinsides all fornuft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
logaritmemannen skrev (22 minutter siden):

 
- Jeg kommer til å ha ca. 1 mill. i indeksfond på slutten av året

Hvor mye går indeksfond opp/ned frem til da?

Du er den første jeg hører om som synes ca 900k er så mye at de reduserer jobbing.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (29 minutter siden):

Hvor mye går indeksfond opp/ned frem til da?

Du er den første jeg hører om som synes ca 900k er så mye at de reduserer jobbing.

Frem til slutten av året er det innskudd fra diverse kilder som kommer til å øke verdien til fondet mest, ikke avkastningen. Poenget mitt er at jeg trenger ikke å ha masse penger investert for å jobbe mindre i fremtiden når jeg kan jobbe mindre allerede i dag.

Edit: Jeg kommer i utgangspunktet ikke til å ta ut penger fra beholdningen min når jeg går ned til 80 %, kun hvis det er ytterst nødvendig. 

Endret av logaritmemannen
  • Liker 3
Lenke til kommentar
PgUp skrev (10 timer siden):

Var det vanskelig å endre stilling? Hvilken type jobb er det snakk om?

Foreløpig har eg redusert pga. små barn og for å få meir tid med familie. Det står i loven at ein har rett til det, så sant det ikkje medfører for store problem for bedrifta. I ei liten bedrift er det kanskje vanskelegare. Eg jobbar offshore i eit større selskap, så det var ikkje noko problem å få det godkjent. Eg eig framleis ein 100%-stilling og kan gå opp igjen.

Fast inntekt sidan eg var 18 og etter kvart ganske god inntekt har vore nødvendig, men eg har spart ganske mykje opp gjennom åra, i første omgang ved å betale ned lån og siste ni åra ved å spare i fond.

Mag ne skrev (18 minutter siden):

Hvor mye går indeksfond opp/ned frem til da?

Du er den første jeg hører om som synes ca 900k er så mye at de reduserer jobbing.

Kan ikkje prate for andre, men for min del så er eg ikkje avhengig verdiar i fond. Det er meir pensjonspengar og sikkerheit. Målet er å ha utgiftsnivå som er lågt nok til å kunne leve godt med redusert inntekt. FIRE i Norge med familie har eg ikkje mål om. Då kunne eg ikkje redusert eller slutta i arbeid før oppi 40-åra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
38 minutes ago, Mag ne said:

Hvor mye går indeksfond opp/ned frem til da?

Du er den første jeg hører om som synes ca 900k er så mye at de reduserer jobbing.

Det gir jo 90 KNOK i året ved 10 prosent avkastning så de er jo endel. Skal mye spinking og sparing, eller ekstra jobbing til for noen å ta igjen det. Gir jo ca. 7,5 kNOK ekstra hver måned, så det er et betydelig beløp.

Dessuten nevner han arv. Jeg er selv i den posisjonen at jeg kommer til å arve så mye at det i seg selv fornuftig investert gjør meg FI. For å gjøre "situasjonene verre" har jeg ikke noe barn, slik at alt overskytende jeg tjener og ikke bruker er totalt meningsløst... Så burde egentlig starte å trappe ned jobbinga allerede nå. Men jeg holder meg til jobben siden det gir meg en sosialiseringsverdi, samt at jeg får skapt noe for andre. Det kan være veldig ulikt hvor mye penger man trenger, avhengig av arv og ønsker/mulighet til å gi pengene videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du kan ikkje forvente 10% avkastning på lang sikt og så må du i tillegg betale skatt for beløpet når ein tar ut meir enn det som er putta inn. Ser ein over mange tiår så er det vel 5-6%, og etter skatt blir det fort halvparten av 90k.

Ein risiko med å basere inntekta på fond er i tillegg dei dårlege åra. Om det kjem eit krakk som tar fleire år å hente inn igjen så påverkar det både det ein kan ta ut og det som deretter er igjen. Det kan bli nødvendig å jobbe igjen ein periode.

Om ein baserer seg på å ikkje ta ut meir per år enn det ein historisk hadde fått i avkastning så kan åra med overskot bli ståande og gjere deg betre rusta for dårlege tider.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Zeph skrev (30 minutter siden):

Du kan ikkje forvente 10% avkastning på lang sikt og så må du i tillegg betale skatt for beløpet når ein tar ut meir enn det som er putta inn. Ser ein over mange tiår så er det vel 5-6%, og etter skatt blir det fort halvparten av 90k.

Ein risiko med å basere inntekta på fond er i tillegg dei dårlege åra. Om det kjem eit krakk som tar fleire år å hente inn igjen så påverkar det både det ein kan ta ut og det som deretter er igjen. Det kan bli nødvendig å jobbe igjen ein periode.

Om ein baserer seg på å ikkje ta ut meir per år enn det ein historisk hadde fått i avkastning så kan åra med overskot bli ståande og gjere deg betre rusta for dårlege tider.

Det vanlige er å regne med 7%. Men lurt å kutte ned i dårligere tider ja. Tenker jo skulle ting går dårlig etter man er fire burde det være ganske greit å komme tilbake i jobb. Bare å drive en blogg og ha et enkeltmannsforetak halvveis gående så får man ikke hull i CV. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som jeg skrev lengre opp er jeg faktisk ikke avhengig av avkastning på fondene mine for å jobbe 80 %. Faktisk trenger jeg ikke pengene til det i det hele tatt. Som for Zeph blir disse pengene buffer, sikkerhet og pensjonssparing for meg. Og på grunn av fremtidig arv gir det heller ikke mening å "anstrenge" meg på jobb kun for penger. Nei, da vil jeg heller bruke den økte fritiden min på egne prosjekter som gir større avkastning i form av personlig utvikling/glede enn det å arbeide 100 % gir. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
9 hours ago, Zeph said:

Du kan ikkje forvente 10% avkastning på lang sikt og så må du i tillegg betale skatt for beløpet når ein tar ut meir enn det som er putta inn. Ser ein over mange tiår så er det vel 5-6%, og etter skatt blir det fort halvparten av 90k.

Siden han ikke har tenkt å bruke pengene så må man regne nåverdien av skatten så den blir forholdsvis lav.

Edit:

F.eks. ved uttak om 20 år

34 % / 1,06^20 = ~10 prosent. Faktisk avkastning i en periode vil variere. Skal man være realistisk er 7 % et ok tall. Det gir likevel en anselig sum.

Endret av Wisd0m
  • Liker 1
Lenke til kommentar
mvvp_x skrev (16 timer siden):

 Hei,

Jeg er veldig glad jeg fant denne tråden. Alle man ser på nettet angående "FIRE" er alltid veldig USA-sentrisk, så det er fint å finne en diskusjon om tema i Norges kontekst. Også, det er vanskelig å finne folk man kan snakke om dette team har i landet.

Leste gjennom mesteparten av tråden og det var interessant å se at flere var mer opptatt med å diskutere "hvorfor" (og til og med filosofi & moral) i stedet for "hvordan".

 

Jeg vil dele litt erfaring 😁


Min bakgrunn:

Jeg har alltid hatt lave kostnader (i forhold til lønna mi) og selv om lønna økte ganske bra hvert år, har jeg ikke gjort mye "livstil inflasjon".

I mitt første ansettelsesår klarte jeg å spare 25% av inntekten mitt, uten store anstrengelser eller begrensninger. 

Da hørte jeg om FIRE / Finansiell Uavhengighet (Mr Money Mustache, blant annet) og begynte å tenke "Hva om?" i bakhodet. Dessverre, begynte jeg å investere i fond bare 2-3 år senere, etter litt nøling og en del lesing om temaet. Men "sparing tankesett" var alltid der. Om jeg kunne endre noe, ville jeg ha startet å investere så snart jeg hadde nok i min nødfond-sparegris 😛

Neste år, sparte jeg 30%, og etter det ble det over 40% konsekvent i hvert år. 

Uten det, jeg tror det skulle vare kjempe vanskelig å komme meg inn i boligmarked. Særlig uten "forelrene-banken", arv eller en BSU konto opprett siden min barndom. Jeg vil ikke høres ondskapsfull eller arrogant ut, og oppgir bare fakta: uten hjelp (eller super selvdisiplin når det gjelder sparing) er det nesten umulig å ha nok egenkapital til å kjøpe bolig i disse dager.

Så, 6 år senere, solgte jeg fond og tok boliglån til å kjøpe leilighet. Leiligheten er noe de fleste skule kalle liten (under 60 kvm) men den er ny, sentralt og ideelt for meg. Jeg trenger ikke så mye plass egentlig. Jo mer rom du har, jo mer dritt du kjøper til å fylle den.

Sparing i fond fortsatt c.a. 3 mnd. etter boligkjøpet. Per i dag har jeg nesten 1M i fond.

I fjor, sparte jeg 58%. I året står jeg rundt 61%.


Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å oppnå FIRE. Men selv om jeg ikke gjør det, liker jeg prosessen: det sparende + minimalistiske tankesettet er ganske befriende, og jeg føler meg alltid veldig trygg når det gjelder økonomien min.

Samboer er også med på "gjerrig" livstil og vi føler ikke at vi går glipp av noe: vi bor et fint sted, har en sunn livsstil, lager veldig velsmakende måltider hjemme (jeg mener at selv om vi er gjerrig, spiser vi ikke "First Price fiskeboller" eller hermetiske bønner hver dag) og har reist mye mer rundt verden enn gjennomsnittet. Jeg føler meg ikke fratatt noe i det hele tatt, egentlig ... "Less is more".

 

Jeg har av og til tenkt å gjøre som Bjarnemann og kjøpe bolig med utleie, men disse er ofte enebolig, som

a) liger litt mer utenfor byen (og da har man kanskje behov for en bil, eller/og lengre pendling til/fra jobb)

b) er dyrere; jeg vet ikke om jeg vil investere så mye penger bare i eiendom

c) har kanskje litt høyere kostnader (vedlikehold, osv.) + ekstra styr med utleie 

Ellers, må jeg si at det er en veldig bra måte å få en svært leveraged investering.

 

Noen råd og sparetips:
- Vi har ikke bil. Vi går, sykler eller tar offentlig transport. Det betyr at vi liker å bo litt "sentralt": det høres dyrere ut, men man sparer masse penger om å ikke ha bil.
- Vi alltid lager egen mat hjemme: billigere, sunnere, og det tar ikke så lang tid som du tror. Vi splurge litt på mat, faktisk (gode ingredienser: grønt, kjøtt, fisk...). Å spise ut på restaurant skjer veldig sjelden og er noe "spesielt" vi bare gjøre på ferie/reise. 
- Kjøp brukt på finn.no når mulig; selg (eller gi bort) alt du ikke bruker/trenger der også.
- Minimalistisk livstil: Vi er alltid skeptisk med å kjøpe ny ting ("Blah blah… The things you own end up owning you"). 
- Ingen abonnementer (netflix, spotify, aviser, matkasse, osv.). Bare Internett. Og det er mer en nok. Jeg får mobil abonnement og gratis treningsstudio fra arbeidsgiver (samboer får ikke, dessverre). 
- Kredittkort med cashback, Coop/Trumf kort.
- Jakt på gode tilbud / nedpris på matbutikk (men ikke bruke for mye tid/energi for å spare ett par øre 😉). 


(Beklager for min norsk, det er ikke morsmålet mitt 😊.)


Nåværende status (omtrentlig):
Bolig / Lån: 4 600 000 / 3 700 000 (boligens verdi har sikkert økt, kanskje verdt litt over 5M nå?)
Fond Portfolio: 1 000 000
BSU: 190 000 (skal gjøre noe om det: litt dumt å ha det nå, etter boligkjøp + ny regler som fjerner skattefradrag)
Cash: 300 000 (skal investere i fond etter feriene, trenger ikke så mye cash sittende)

TOTAL: 2 390 000

Du behøver ikke å ha egenkapital for å skaffe deg bolig. Er du smart og med liten eller ingen egenkapital så oppsøker du lokale banker som kan tilby deg boliglån med liten eller ingen egenkapital. Da faller du inn under unntakskvoten. Jeg nevner lokale banker for ofte er det stor konkurranse for å falle inn under unntakskvoten hos de store. Nedsiden at du i en periode betaler noe høyere boliglånsrente enn om du hadde betalt dersom du hadde hatt egenkapital fra begynnelsen. 

Ellers er det fint at du deler litt om deg.

 

Hva angår sparetips så har jeg levd uten bil i et par år og jeg må si at det er ikke verdt det for min del. Den friheten du får av å ha bil kan ikke måles med noe - det kommer fra en som bor sentralt i Oslo. Det å ha bilen stående rett utenfor blokka gjør at du har tilgang på så mye mer som blant annet tilbud, fleksibilitet, tidsbesparelse mv. Vi lever kun én gang.

Bare for å tilføyet. Før jeg gikk tilbake til bil prøvde jeg også Bilkollektivet, men det ble like dyrt som å ha en elbil. I tillegg var det slik at Bilkollektivet har den ene gangen kansellert min reservasjon én dag før jeg skulle reise. Heldigvis så var det noen andre ledige biler som jeg kunne reservere straks etter kansellert reservasjon. Men at de har muligheten for å kansellere reservasjonen min uten å skaffe meg en annen bil til meg er helt grusom. Jeg skal nå, sammen med svigerforeldrene som kommer fra utlandet, reise og være på Vestlandet i en uke. Jeg hadde ikke turt å planlegge noe med Bilkollektivet bare pga. det. Ellers så var jeg superfornøyd med dem.

 

Jeg har handlet mye på FINN spesielt når jeg var student. Men det er ikke verdt det nå lenger med mindre man skal kjøpe noe som koster mye som f.eks. bil eller lignende. Det er både tidkrevende å finne et godt kjøp og ofte så vet du ikke hva du får. Jeg kjøper heller nye ting som jeg beholder lenger og den tiden jeg hadde brukt på å finne noe, jobber jeg. Dette er ofte et fattigdomsfelle som mange fattige faller i. Kjøper brukte vaskemaskiner, mobiltelefoner osv. til en lav pris som så går i stykker mye fortere enn de hadde kjøpt nye med garanti. Så de ender til slutt med å betale en mye høyere pris. Dyrt å være fattig.

 

Å jakte på gode tilbud er også bortkastet tid, med mindre du har god nok disiplin til å kun kjøpe det du behøver. Men er det verdt å brukte tiden på det? Betal mer, men kjøp heller det du trenger, kjøp dyre ting som varer. Er så lei av å se hen ene kollegaen skryte for å ha kjøpt seg klær på tilbud, hen ser jo som en klovn, men jeg kan jo ikke si det til hen. Jeg bruker heller mye penger på kvalitetsklær som varer og som jeg kan bruke ofte. Samme tankegang har jeg om andre ting.

 

Det beste tipset mitt er å ikke spare penger på seg selv, spesielt om du er arbeidstager og jobber innen en bransje med gode karrieremuligheter. Bruk penger på utseende, kompetanse osv. Vær den beste versjonen av deg selv. Er man sparsom av seg så er det ikke kostnadssiden man skal bruke tiden sin på som er begrenset. Det er inntektssiden man skal bruke tiden sin på, for potensialet her er uendelig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Raude skrev (1 time siden):

Før jeg gikk tilbake til bil prøvde jeg også Bilkollektivet, men det ble like dyrt som å ha en elbil

Mulig jeg skrevet det en plass her før, men: Vi brukte Otto, Hyre og lignende en del i vinter. Joda, kostet meg fort noen hundrelapper å ta en skitur, som kan føles dyrt. Men sammenlignet med alle utgiftene det er å eie en bil ble det småpenger å gjøre det en gang i blant.

Ender sikkert opp med å kjøpe bil etter hvert. Men også masse frihet i å være en som sykler over alt. Feks skulle jeg på klatring på Skullerud forrige uke. Å komme seg dit med kollektivt ville innebært mange bytter. Å sykle de ~12 km hver vei tok derimot under en halvtime dørtildør. Bil i rushen ville nok ikke vært særlig raskere.

Lenke til kommentar

Bil er nok noko eg ikkje kjem til å prioritere vekk, det er alt for praktisk. Om kostnaden blir for høg er det ev. snakk om å ha billegare bil. Med elbil er ikkje dei faste utgiftene så høge om ein ser vekk frå verditap.

I tillegg kan eg gjerne tenke meg å kjøpe hus i litt vekk frå sentrum og bebyggelse der me måtte finne på å flytte til, og då blir det uaktuelt å leve utan bil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
22 hours ago, Raude said:

Det beste tipset mitt er å ikke spare penger på seg selv, spesielt om du er arbeidstager og jobber innen en bransje med gode karrieremuligheter. Bruk penger på utseende, kompetanse osv. Vær den beste versjonen av deg selv. Er man sparsom av seg så er det ikke kostnadssiden man skal bruke tiden sin på som er begrenset. Det er inntektssiden man skal bruke tiden sin på, for potensialet her er uendelig.

Det du beskriver er ganske godt poeng hvis man allerede er sparsom. Det er kjent i økonomiteorien som The Law of Diminishing Marginal Returns. F.eks. er det forholdsvis enkelt å halvere en matregning fra 10 000 til 5000 kroner. Det er derimot vanskelig å halvere den en gang til, og man får bare igjen 2500 kroner. Er man på et slikt punkt så er det bedre å putte tiden på å tjene mer, hvis man har behov for mer penger.

Edit: Angående bil er det også noe jeg prioriterer. Har man interesser som går litt utover å sitte i sentrum går tiden fort hvis man skal ta bussen. Bilen sparer meg 2-3 timer kanskje 200 dager i året, enda jeg bor i byen. 2,5 t * 200 dager = 500 timer. Den koster meg 65 000 i året (inkludert alt). Det gir en timespris på rundt 130 kroner. Da sier det seg selv at den blir beholdt. Timesprisen på vaskehjelp er jo 500-600 kroner. Og kostnadene med buss og leiebil er heller ikke null, så merkostnaden er kanskje 45 000 i året. 45 000 / 500 = 90 kroner/t. Da har jeg prissatt kun tid og ikke tatt hensyn til komfort o.l.

 

Endret av Wisd0m
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Åj!

Her hadde det skjedd ting. Det gleder et økonomisk interessert hjerte :D 

 

Får ikke svart grundig og ordentlig på alt, for det er HELT RETT at Bjarne har vært sabla travel. I grunn, har det vært et forferdelig travelt halvår. Å lande en (tiende)klasse du er kontaktlærer for, samt en norskklase, i en jobb der du har 200+ relasjoner, samtidig som det skjer mye i salgslederjobben – der det også skal pleies ganske mange relasjoner – det er fanden ingen spøk. Misforstå ikke; jeg elsker begge jobbene, men den totale arbeidsmengden, den har vært brutal.

Også skal man i tillegg selge to leiligheter, kjøpe seg hus, og ordne tidenes mest tiljuksa låneopplegg. Brutalt, enkelt og greit. Enorm papirmølle. Masse som må regnes ut. Fratre som styreleder, fylle ut dokumenter. Og på toppen av alt, så har leieboerne i leiligheten jeg nå skal selge 1) mest sannsynlig solgt seksuelle tjenester fra leiligheten og 2) overlatt en leilighet der jeg har en del å gjøre før den kan legges ut for salg. Jeg velger å se på det som hamsterhjulets siste krampetrekning før livet etter hvert kommer til å bli veldig behagelig (mer om det under) :) :) 

Så en rask oppdatering (rørende å lese at jeg var savna!): vi fikk som sagt kjøpt drømmehuset. Til en pris langt over vår egen liga. Ser på det å ha fått finansiering som ett av mitt livs største salgsjobber :cool: Men! Jeg vant faen meg dragkampen i etterkant også. Banken var jo fysen på all egenkapitalen vår (~3,5), for å ha mest mulig sikkerhet. Siden anonymiteten min her inne ikke er 100%, og dette angår flere enn meg, så nøyer jeg med å si at det gikk – med noen doser kreativitet og oppfinnsomhet. Samt solide doser med innynding hos bankmennesket. Ingen lovbrudd, eller noe som helst i randsonen av det, alt etter boka, men vi går altså ikke inn med mer enn ~3-400 000 mer enn lovpålagt. 1,8 og 20%, for å være presis.

Spol fram til september og oppgjør etter salg av leilighet, så kan jeg forvente å sitte med WHOPPING 1,7 i aksjefond. Gitt en konservativ gjetning på salgssum. Det er flott. Og da selvsagt et større lån, men det er jo verdens minste sak. 1,7, kanskje faktisk nærmere 2, og enebolig med utleiedel. Sola skinner for Bjarne :) 

Ved siden av å være en jobb som jeg finner stor glede i, så får jeg også en helt vanvittig frihet. Jeg får basicly to oppdrag: 1) mest mulig salg, og 2), sørg for at folk trives (ikke i prioritert rekkefølge). Resten gjør jeg stort sett som jeg vil med. Være på kontoret og taste? Dra ut på stand? Jobbe kveld en dag, og starte senere neste? Opp til meg! Det gjør meg ingenting at dette blir 100%, for jeg elsker som sagt jobben, men det skader ikke å få en slik frihet og tillitt heller. Blir en annen hverdag enn det regulerte og kontrollerte lærerlivet, for å si det sånn.

Angående ulik EK: siden vi ikke går inn med mer enn 1,8, så blir også differansen mindre. Mer konkret, blir det ~1,3 og ~0,5. Kun grovregna, men rundt der et sted. Vi lager selvsagt et opplegg som sikrer meg vet et eventuelt brudd, men gitt at vi holder, så velger jeg å kalle det livets kostnad. I et langt løp, så er det snakk om småpenger.

Det går også an å se annerledes på det enn «wæwæwæ, jeg har gått inn med mer penger». For eksempel at jeg har en utdannet kjæreste med trygg og god jobb, som enkelt bærer sin andel av fellesutgifter (vi kjører for øvrig 50/50). Med svært god økonomisk sans. Bare der, har jeg klart meg bedre enn de fleste jeg kjenner. Dette opplegget hadde heller ikke vært mulig uten hjelp fra denne tidligere omtalt slektningen. Så, alt i alt, så lever jeg godt med ulik EK, og at det blir vann som renner under brua. Men om hun slår opp, da blir det å koste 😂

Ellers: veldig moro å høre at du har tatt steget, @Zeph! GRATULERER. Det er mye snakk i denne tråden – og misforstå ikke, jeg nyter det, og synes det er svært interessant og moro -, men det er jo ekstra gøy når man leser om konkrete ting som skjer. Det der tror jeg blir jævla bra for deg!

Også helt enig i andre ting som er nevnt. Å jobbe redusert, virker på mange måter optimalt. Det skal mye mindre til av spinking og sparing for å gjøre (radikale) kutt i stillingsprosenten. Da slipper man å jobbe seg ihjel og leve på knekkebrød til man er langt oppi åra, man kan gjøre det raskere, og man tar langt mindre risiko. Kursfall er straks mindre dramatisk, i tillegg til at man holder seg relevant på arbeidsmarkedet. Dessuten: noe må man jo også ha å gjøre. Så kan man jobbe redusert, og/eller ta seg lengre friperioder, og/eller jobbe med det man har lyst til, ikke det man må. Supre saker, og helt i trådens ånd.

Jeg kommer selv til å jobbe 100% i minst et år i salgssjefjobben jeg går inn i, men det er av den enkle grunn at jeg elsker jobben. Det blir et flott opplegg. Også er det selvsagt en ålreit bonus at jeg da kan legge av enda mere penger.

På sikt, vil jeg nok ned. Vi er jo også økonomisk fornuftige sjeler hele bølingen. Jeg kommer neppe til å begynne å spise av selve aksjefondet om jeg går ned – men sparinga kuttes/reduseres. Så er det veldig kjekt og trygt å ha en stor livbøye hvis noe skulle skje. Kanskje går det an å hente ut penger til en ferie i ny og ne også. Så kan man heller spare bitte litt, og/eller la avkastning på avkastninga gjøre jobben. 1KK i fond «sparer» 70-80k i året, 2KK 140-160 per år. Blir definitivt penger av det også.

Man når dessuten etter hvert et nivå der avkastninga utgjør en stor del av formueøkninga fra år til år, da er det enkelt å rettferdiggjøre å redusere egne innskudd. Jeg vil nesten si at man er dum om man ikke gjør det.

Nei, kutt i stilling fremstår, for meg, som det soleklart foretrukne alternativet. Tror man skal kunne ha mye behag og moro i livet ved å kunne jobbe 2,5 dag/uke (som deg, Zeph).Eller ved å ha «bare» 3-4 dager fri per uke. Høres ålreit ut det også. Veldig ålreit. Og da vil man uansett fortsette å ha en solid og trygg økonomi. Kjekt å ha friheten til å kjøpe seg noe, uten å bekymre seg for at man går utenfor denne berømte fireprosentsregelen (og gjerne i tillegg bekymre seg for om fire prosent egentlig er litt for høyt).

Sånn! Da ble det visst mange ord fra Bjarne, også denne ganga. Utrolig gøy med aktivitet her inne!

Edit: det ble faktisk grusomt langt 😂 Sorry! 

Edit2: jeg er bla også enig med deg, @logaritmemannen. Når du tjener nok etter kuttet til å unngå å grafse i fondet, da holder det jo i seg selv. Også er det fantastisk å i tillegg ha 900k (som gir avkastning på avkastning) stående. 

Endret av Bjarnemann
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Raude skrev (På 6.7.2021 den 16.10):

Du behøver ikke å ha egenkapital for å skaffe deg bolig. Er du smart og med liten eller ingen egenkapital så oppsøker du lokale banker som kan tilby deg boliglån med liten eller ingen egenkapital. Da faller du inn under unntakskvoten. Jeg nevner lokale banker for ofte er det stor konkurranse for å falle inn under unntakskvoten hos de store. Nedsiden at du i en periode betaler noe høyere boliglånsrente enn om du hadde betalt dersom du hadde hatt egenkapital fra begynnelsen. 

Ellers er det fint at du deler litt om deg.

 

Hva angår sparetips så har jeg levd uten bil i et par år og jeg må si at det er ikke verdt det for min del. Den friheten du får av å ha bil kan ikke måles med noe - det kommer fra en som bor sentralt i Oslo. Det å ha bilen stående rett utenfor blokka gjør at du har tilgang på så mye mer som blant annet tilbud, fleksibilitet, tidsbesparelse mv. Vi lever kun én gang.

Bare for å tilføyet. Før jeg gikk tilbake til bil prøvde jeg også Bilkollektivet, men det ble like dyrt som å ha en elbil. I tillegg var det slik at Bilkollektivet har den ene gangen kansellert min reservasjon én dag før jeg skulle reise. Heldigvis så var det noen andre ledige biler som jeg kunne reservere straks etter kansellert reservasjon. Men at de har muligheten for å kansellere reservasjonen min uten å skaffe meg en annen bil til meg er helt grusom. Jeg skal nå, sammen med svigerforeldrene som kommer fra utlandet, reise og være på Vestlandet i en uke. Jeg hadde ikke turt å planlegge noe med Bilkollektivet bare pga. det. Ellers så var jeg superfornøyd med dem.

 

Jeg har handlet mye på FINN spesielt når jeg var student. Men det er ikke verdt det nå lenger med mindre man skal kjøpe noe som koster mye som f.eks. bil eller lignende. Det er både tidkrevende å finne et godt kjøp og ofte så vet du ikke hva du får. Jeg kjøper heller nye ting som jeg beholder lenger og den tiden jeg hadde brukt på å finne noe, jobber jeg. Dette er ofte et fattigdomsfelle som mange fattige faller i. Kjøper brukte vaskemaskiner, mobiltelefoner osv. til en lav pris som så går i stykker mye fortere enn de hadde kjøpt nye med garanti. Så de ender til slutt med å betale en mye høyere pris. Dyrt å være fattig.

 

Å jakte på gode tilbud er også bortkastet tid, med mindre du har god nok disiplin til å kun kjøpe det du behøver. Men er det verdt å brukte tiden på det? Betal mer, men kjøp heller det du trenger, kjøp dyre ting som varer. Er så lei av å se hen ene kollegaen skryte for å ha kjøpt seg klær på tilbud, hen ser jo som en klovn, men jeg kan jo ikke si det til hen. Jeg bruker heller mye penger på kvalitetsklær som varer og som jeg kan bruke ofte. Samme tankegang har jeg om andre ting.

 

Det beste tipset mitt er å ikke spare penger på seg selv, spesielt om du er arbeidstager og jobber innen en bransje med gode karrieremuligheter. Bruk penger på utseende, kompetanse osv. Vær den beste versjonen av deg selv. Er man sparsom av seg så er det ikke kostnadssiden man skal bruke tiden sin på som er begrenset. Det er inntektssiden man skal bruke tiden sin på, for potensialet her er uendelig.

Hehe, takk for tilbakemeldingen.

 

Jeg hadde jo bil før, men jeg savner ikke det så mye nå. Fra min side, jeg tror livet mitt er enklere uten det. Det er ikke bare penger, men også "stress" fra småting (EU kontroll, verksted, bensin, parkering, trafikk, bott, osv.) som kommer fra bil eierskap. For mitt foreløpig livstil lønner det ikke seg: kort vei til jobb, butikk, trening... 

Hva jeg ofrer der, får jeg tilbake som penger jeg kan bruke på ting jeg liker bedre (f.eks. reise) - det er ikke bare om å være gjerrig, "du lever kun en gang", som du sa. Da klarer jeg å leve godt og spare penger samtidig.

 

Når de gjelder Finn (eller kjøpe brukt i generell), synes jeg at det handler litt om tålmodighet. Samme går med å søke etter tilbud. Jeg bare synes at folk er ofte ganske impulsiv og kjøper ting uten å tenke "trenger jeg virkelig det?" /  "trenger jeg det ?" / "kan jeg få det billigere?".

Og, selvfølgelig, noen ting er ikke en god ide å kjøpe brukt. Men jeg har kjøpt "nesten-ny" vaskemaskin, gressklipper, taklamper, møbler, i veldig god stand, kanskje for halvpris, og hadde aldri problemer. Men ja man må være litt "smart kjøper" og kanskje ha litt flaks.

 

Boliglånet mitt er i ett lokal bank. Men jeg aldri hørte om "lån med liten eller uten egenkapital" (ikke uten kollateral/kausjonist, medlåntaker eller statlig støtte). 

Lenke til kommentar
Wisd0m skrev (På 6.7.2021 den 19.08):

Det du beskriver er ganske godt poeng hvis man allerede er sparsom. Det er kjent i økonomiteorien som The Law of Diminishing Marginal Returns. F.eks. er det forholdsvis enkelt å halvere en matregning fra 10 000 til 5000 kroner. Det er derimot vanskelig å halvere den en gang til, og man får bare igjen 2500 kroner. Er man på et slikt punkt så er det bedre å putte tiden på å tjene mer, hvis man har behov for mer penger.

Edit: Angående bil er det også noe jeg prioriterer. Har man interesser som går litt utover å sitte i sentrum går tiden fort hvis man skal ta bussen. Bilen sparer meg 2-3 timer kanskje 200 dager i året, enda jeg bor i byen. 2,5 t * 200 dager = 500 timer. Den koster meg 65 000 i året (inkludert alt). Det gir en timespris på rundt 130 kroner. Da sier det seg selv at den blir beholdt. Timesprisen på vaskehjelp er jo 500-600 kroner. Og kostnadene med buss og leiebil er heller ikke null, så merkostnaden er kanskje 45 000 i året. 45 000 / 500 = 90 kroner/t. Da har jeg prissatt kun tid og ikke tatt hensyn til komfort o.l.

 

 

Helt enig med det du sier om "The Law of Diminishing Marginal Returns".

Tror det er hvor vi er nå. Vi kom til et punkt hvor vi har optimalisert nær "point of diminishing returns" og det blir alt for mye innsats  (kupongklipping, osv.) og offer ("spise First Price fiskeboller eller hermetiske bønner hver dag") for liten gevinst.

Nå har jeg fokusert meg mest på optimalisering av inntekt; og det betyr ekstra fokus på karriere utvikling.

Lenke til kommentar

Ang. tilbod så kjøper eg ofte varer på tilbod i matbutikken eller nedsatte varer, men kun varer eg kunne kjøpt uansett, skal bruke eller brukar ofte.

Kredittkort gidd eg ikkje styre med for å spare ein prosent her og to prosent der. Har Coop og Trumf, det får halde. Å ha 20 kredittkort til all slags ulik bruk gjev for lite til å forsvare innsatsen.

Kjøper sjeldan forbruksvarer ellers, men skal eg først handle noko så kan eg legge eit varsel på prisjakt, vente på DNB-tilbod, Steam-tilbod eller liknande. Sjeldan eg har bruk for noko akutt. I beste fall forsvinn behovet før eg får kjøpt. I tillegg vurderer eg prisen opp mot dei totale utgiftene. Eit produkt til 500 kr er det ikkje stort å hente på, mens ein TV til 13k gjev meir meining.

Ofte er det minimalisme-tankane som stoppar kjøp snarare enn kostnaden.

Lenke til kommentar
mvvp_x skrev (8 timer siden):

 

Helt enig med det du sier om "The Law of Diminishing Marginal Returns".

Tror det er hvor vi er nå. Vi kom til et punkt hvor vi har optimalisert nær "point of diminishing returns" og det blir alt for mye innsats  (kupongklipping, osv.) og offer ("spise First Price fiskeboller eller hermetiske bønner hver dag") for liten gevinst.

Nå har jeg fokusert meg mest på optimalisering av inntekt; og det betyr ekstra fokus på karriere utvikling.

Jeg ønsker å legge til at diminishing marginal returns ikke bare gjelder for sparing, men også ved maksimering av inntekt. På et eller annet punkt vil man jobbe og tjene så mye at marginalskatten når et toppnivå og at det mentale overskuddet reduseres ytterligere for hver ekstra arbeidede time. Stressnivåene øker også. Over et visst nivå igjen kan det bli negative marginal returns, og hit vil man selvsagt ikke havne. Ideelt sett bør man ikke passere noen av disse to ytterpunktene (maksimere sparing og maksimere inntekt).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
38 minutes ago, logaritmemannen said:

Jeg ønsker å legge til at diminishing marginal returns ikke bare gjelder for sparing, men også ved maksimering av inntekt. På et eller annet punkt vil man jobbe og tjene så mye at marginalskatten når et toppnivå og at det mentale overskuddet reduseres ytterligere for hver ekstra arbeidede time. Stressnivåene øker også. Over et visst nivå igjen kan det bli negative marginal returns, og hit vil man selvsagt ikke havne. Ideelt sett bør man ikke passere noen av disse to ytterpunktene (maksimere sparing og maksimere inntekt).

Maksimering av inntekt er hovedsakelig å skaffe seg en god utdanning og ligge innenfor et område/yrke som betaler godt. Da er 80 prosent av jobben gjort, iallfall slik jeg erfarer det. I norsk arbeidsliv så er det veldig "jantelov" og alle tjener ca. det samme, pluss minus noen prosenter om det blir gjort bra eller dårlig. Så skal man tjene bedre må man komme seg inn i en gruppe som typisk tjener bedre. F.eks. fra å jobbe i butikk til ingeniør i en godt betalt bransje. I selve jobben så ser kurven for innsats og produktivitet mot lønn nesten slik ut som under (finnes selvfølgelig noen  unntak):

 

image.png.f44e03d69071136b291ab4168439bc38.png

 

Det gir nesten ingen intensiver til å stå på, og man må iallfall bli kompensert i form av overtid. Å forsøke å selge produktivitet innenfor gitte timer er etter min erfaring helt håpløst. Varierer selvfølgelig fra bransje til bransje, men man bør som arbeidstager tenke litt på hvordan denne kurven ser ut.

Lenke til kommentar

Gratulera @Bjarnemann. Håpar opplegget fungerer så smertefritt som mogleg og at det blir litt mindre stress på sikt. Høyrest ut som eit komplisert opplegg, men når alt er signert og pengane går sin faste gang kvar månad så blir det vel betre.

Innlegget til logaritmemannen treff kanskje din situasjon for tida bra. Det høyrest ut som ein situasjon som kan fungere ein periode, men du får prøve å bremse litt før veggen nås.

Angåande det å maksimere inntekt så blir det sjølvsagt meir skatt jo høgare du kjem, men du får framleis over halvparten utbetalt. Eg hadde lenge ein tankegang om å tene mest mogleg, jobbe overtid og stå på. Det har gitt resultat i dag som lar meg jobbe mindre, og i dag er fokuset å tene det eg har bruk for, men ikkje jage etter meir. Eg har rekna på dagens situasjon, nokre år fram i tid og 30 år fram i tid (pensjonsalder), og konkludert med at dette skal gå fint med redusert inntekt. Då forsvinn mykje av tankane om å få meir pengar.

Eit godt grunnlag er viktig, og det legg du i tidleg alder i form av utdanning, jobb, sparing og gode rutinar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...