Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

hfthomas skrev (17 minutter siden):

This. 

I starten kan det jo være lurt å gå igjennom forbruket sitt sånn at man tar vekk uvanene. Og selge unna ting man ikke bruker.  Men etter sparing blir en vane så går det av seg selv. Da har man mer nytte av å se på hvordan man kan øke inntekt

Helt enig. Det er viktig å prøve å redusere unødvendige høye kostnader og slikt til et bærekraftig nivå.

For å ta et annet eksempel på optimalisering innenfor et A4-paradigme: Jeg er medlem av gruppen Pengerådet på Facebook. Her er det mye diskusjon om hvordan man kan få tak i billigere strøm, forsikringer og diverse andre forbruksvarer. På et lavt inntektsnivå gir det mening å diskutere dette - og er for noen en nødvendighet for å få hverdagen til å gå rundt. For meg med høy inntekt gir det derimot lite mening å bruke (mye) tid på dette. Bare ved å jobbe to-tre ekstra timer hver uke (og få disse timene utbetalt) vil jeg tjene mer enn om jeg skulle ha spart inn slik som "A4". Og som du sier er det begrenset hvor mye man kan spare, mens inntekten kan økes veldig mye uten å nødvendigvis jobbe masse hvis man er villig til å tilegne seg en etterspurt kompetanse. Hvis man i tillegg starter eget AS (og holdingselskap) og gjør ting riktig over tid, vil man med dagens skatteregler kunne ligge milevis foran A4s sparing etter relativt kort tid. Det er her jeg vil være, og det er her jeg planlegger å være om 5-10 år. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Difor eg kalkulerer alle utgifter i prosent av inntekt. Eg kunne nok brukt mykje tid på å spare kroner her og der, men når gevinsten er liten så er eg ikkje nødvendigvis interessert i å bruke tid og kapasitet på det.

Med alle transaksjonar kategorisert og summert ser eg fort kva postar det vil hjelpe å jobbe med, samt kva postar eg ikkje kan gjere noko med utan å flytte.

Lenke til kommentar
hfthomas skrev (42 minutter siden):

Nei, men livet handler ikke bare om å spare penger.

Vi snakker nok litt rundt hverandre ja. 
Men jeg tenker at FIRE er for de som mener livet handler mye om penger. 
Så å diskutere i en FIRE tråd, at liver ikke bare handler om penger, er litt som å banne i kirka. :D 

Hadde du skrevet det i en tråd om friluftsliv og sport, så hadde ingen tenkt noe over det.

Siden min formue øker hvert år, så består mitt liv mer av å tjene penger enn å bruke penger. 

Lenke til kommentar
39 minutes ago, Zeph said:

Difor eg kalkulerer alle utgifter i prosent av inntekt. Eg kunne nok brukt mykje tid på å spare kroner her og der, men når gevinsten er liten så er eg ikkje nødvendigvis interessert i å bruke tid og kapasitet på det.

Med alle transaksjonar kategorisert og summert ser eg fort kva postar det vil hjelpe å jobbe med, samt kva postar eg ikkje kan gjere noko med utan å flytte.

Meget god poeng. Jeg har DanskeBank som bankforbindelse, som har et godt kategoriseringssystem. Andre har sikkert lignende. Kategoriseringen avslører at jeg nesten ikke bruker penger, bortsett fra på elektronikk, bolig, bil og mat. Lite vits å skulle spare på de få halvliterne jeg tar på byen (ikke relevant nå lengre grunnet korona) i løpet av et år når det ikke er der kostnadene ligger. Så anbefaler at man skaffer seg oversikt over hva man bruker penger på. Fortrinnsvis så enkelt som mulig gjennom et system i nettbanken.

Lenke til kommentar

Hovedkategoriane der det går mest for oss er:

Mat og drikke
Her ligg daglegvarer, alkohol, kaffi, restaurantbesøk, kiosk, kafè osv. Alt som blir konsumert pluss diverse daglegvarer som toalettpapir, bleier osv. Eg er glad i mat og matlaging, så det blir prioritert å bruke litt pengar her, men går nesten aldri på restaurant eller kjøper take-away. Lagar det meste av maten sjølv. Dette er posten eg vil fokusere mest på å få ned. Det er den største posten og mest å hente. Synest ikkje me sløser på mat, men kjøper sikkert nokre unødvendig dyre produkt. Planlegging er veldig nyttig, og det å kjøpe større kvanta på tilbod eller større pakkar som kostar mindre per gram. Betalar i dag ein del ekstra ved å bruke Kolonial og Meny for levering på døra. Veldig praktisk, men vil nok vurdere om det er verdt det. Med store innkjøp i slengen og god planlegging er det ikkje nødvendig med så mange turar på butikken. Brukte tidlegare ein del Mastercard for å samle bonus, men det vart så lite ut av det at eg droppa heile greia.

Husleige
Faste utgifter til bustad, inkl. TV. Får ikkje gjort noko med den så lenge me bur der me bur.

Heim og hus
Me har pussa ein del opp og kjøpt diverse saker til heimen dei siste åra, så det har gått nokre kroner der. Fokuset framover er å kjøpa mindre, ev. kjøpa brukt om det absolutt skal kjøpast. Kjøper gjerne interiørprodukt som er av god kvalitet og som ser bra ut. Det ligg òg ei del kjøkenutstyr i den potten sidan eg har investert litt der. Det er mykje utstyr eg kan ha i årevis, livet ut for den del. Bustadlån er snart nedbetalt, så det hjelper godt med å få ned faste utgifter. Betalar ikkje stort for straumen, men har komfortvarme i golv som er verdt å bruke pengar på. Vil ikkje gå heime og fryse eller måtte gå med fleire lag ull og tøflar heile tida.

Bil
Har ein relativt dyr 2 år gamal nedbetalt bil. Hadde kanskje ikkje brukt like mykje i dag, men den største investeringen er gjennomført. Håpar å kunne ha bilen i mange år. Me kjører ikkje så veldig langt i året, men det hadde sjølvsagt blitt rimelegare med ein elbil. Då me kjøpte var ikkje utvalget i større SUV-elbil så stort. Det har kome ein del sidan me kjøpte, men framleis fleire som ikkje er ute endå. Kjem kanskje til å vurdere å skifte den ut med elbil når den er 3-5 år. Største faste kostnadane er forsikring, drivstoff, bompengar og parkering. Forsikringa får eg ikkje billegare, og dei andre går på bruken. Har lakkforsegling, men vil kanskje vurdere å droppe den årlege repetisjonen. Har òg lagring av dekk som er veldig greit i dag pga. store dekk og avgrensa lagringsplass. Ganske liten prosent av inntekta som går til det. Oppsummert er det stort sett mindre bruk som kan redusere utgiftene, samt skifte til elbil.

Familie
Med småborn er det ein del investeringar. Arva mykje og kjøpt mykje brukt, men det går litt pengar der uansett.

Underhaldning
50% er Spotify og Netflix, så ikkje veldig store utgifter her.

Hobby og fritid
Med mindre jobb blir det meir tid til sånt, men ikkje nødvendigvis så mykje dyrare. Golf er den dyraste hobbyen og noko eg vil prioritere.

Brukar lite på kle, ikkje røyk/snus. Elektronikk blir kjøpt av og til, men har moderert meg ganske bra der òg. Mobil og PC gjennom jobb hjelper. 

På sikt kjøper me nok hus til rundt same pris som me har på bustad i dag. Det blir høgare faste utgifter til vedlikehald, kommunale avgifter og forsikring, men det er det verdt.

I staden for å auke forbruket i takt med inntekta så vil eg redusere forbruket og justere arbeidsmengde til forbruket i den grad eg kan. Synest livet er for kort til å bruke 32% av livet i vaken tilstand på jobb. 230 arbeidsdagar i året. 1840 arbeidstimar i året (230*8). 5480 vakne timar i året (16*365). 1840/5480 = 31,51%.

På lang sikt så er verdi i bustad noko eg har tenkt litt på. Dei fleste betalar på lån store delar av arbeidslivet og mange kjem i mål til pensjonsalder, eller i det minste godt på vei. Når dei etter kvart blir 80 år så har dei kanskje ikkje så mykje utbetalt i månaden, men gjerne ein bustad verdt 3-6 millionar. Fint for etterkomarane, men dei klarar seg sannsynlegvis ganske greit utan òg. Kjem kanskje til å sjå på moglegheiter der eg i større grad brukar opp verdien i bustaden på eit eller anna vis og jobbar mindre. Kanskje ta opp eit lån på bustaden og bruke pengane som inntekt over ei tid.

Lenke til kommentar
kim_InnleggNO skrev (På 1.3.2021 den 1.15):

Gratulerer med å ikke ha forstått poenget. Du har hatt over 1 år på å forstå innlegget du siterte.. 

Teskei versjon: Du får et hav av ting "gratis" gjennom folketrygden. I bytte forventer man at oppegående nordmenn bidrar minimum det man forventer å ta ut i løpet av livet.

Vi lever ikke i et rent kapitalistisk samfunn i Norge som du ser ut til å tro. Hadde vi gjort det måtte du tatt høyde for langt høyere "pensjonere seg i 40-åra sum" enn det folk snakker om her for å dekke alle mulige forsikringer du får gratis.

Pengane ein har investert er i første omgang skatta for som arbeidsinntekt. Deretter betalar ein skatt for avkastning frå fond på rundt 30% (avhengig av diverse), så kvar krone ein til slutt har å bruke kvar månad er skatta for på lik linje med om du hadde ein jobb med tilsvarande inntekt.

Den største forskjellen er at dei som går for FI, FIRE eller liknande har eit lågare forbruk, men det kan du ha med jobb og god inntekt òg. Om noko er det bidraget til å halde kjøpesamfunnet i gang som er redusert, men det synest eg ikkje er noko problem. Det er overflod her i landet allereie.

Endret av Zeph
Lenke til kommentar
On 3/1/2021 at 5:13 PM, logaritmemannen said:

Helt enig. Det er viktig å prøve å redusere unødvendige høye kostnader og slikt til et bærekraftig nivå.

For å ta et annet eksempel på optimalisering innenfor et A4-paradigme: Jeg er medlem av gruppen Pengerådet på Facebook. Her er det mye diskusjon om hvordan man kan få tak i billigere strøm, forsikringer og diverse andre forbruksvarer. På et lavt inntektsnivå gir det mening å diskutere dette - og er for noen en nødvendighet for å få hverdagen til å gå rundt. For meg med høy inntekt gir det derimot lite mening å bruke (mye) tid på dette. Bare ved å jobbe to-tre ekstra timer hver uke (og få disse timene utbetalt) vil jeg tjene mer enn om jeg skulle ha spart inn slik som "A4". Og som du sier er det begrenset hvor mye man kan spare, mens inntekten kan økes veldig mye uten å nødvendigvis jobbe masse hvis man er villig til å tilegne seg en etterspurt kompetanse. Hvis man i tillegg starter eget AS (og holdingselskap) og gjør ting riktig over tid, vil man med dagens skatteregler kunne ligge milevis foran A4s sparing etter relativt kort tid. Det er her jeg vil være, og det er her jeg planlegger å være om 5-10 år. 

Jeg er nysgjerrig, hva driver du med? Du nevnte en timepris på 1500kr. Det er en del høyere enn det jeg kan ta.

Vurderer å starte holdingsselskap jeg også. Å utsette skatt på overskuddet vil være utrolig mtp renters rente effekten. Bare usikker på hvordan jeg fører regnskapet. Har god tid til å finne ut av det (og det sa jeg på samme tid i fjor 🤪)

 

 

On 3/1/2021 at 5:24 PM, sam11net said:

Vi snakker nok litt rundt hverandre ja. 
Men jeg tenker at FIRE er for de som mener livet handler mye om penger. 
Så å diskutere i en FIRE tråd, at liver ikke bare handler om penger, er litt som å banne i kirka. :D 

Hadde du skrevet det i en tråd om friluftsliv og sport, så hadde ingen tenkt noe over det.

Siden min formue øker hvert år, så består mitt liv mer av å tjene penger enn å bruke penger. 

For meg var penger nesten alt. Det er derfor jeg tar vare på så mye jeg kan og tjener så mye jeg evner. Det er derfor jeg har gått denne veien. Men, etter hvert så ser man at det ikke fungerer å leve som en uteligger i lengden. Man må nyte livet noe. Når jeg ser at jeg får inn en god årsinntekt(etter skatt vel og merke) på avkastning, og sparer godt over gjennomsnittet for bruttolønn i Norge av inntekten, så synes jeg det er helt ok å ta en ferie og gi meg en klapp på skuldra. Skal ikke hvile på laubærene av den grunn.

 

Lenke til kommentar
logaritmemannen skrev (På 1.3.2021 den 17.13):

Hvis man i tillegg starter eget AS (og holdingselskap) og gjør ting riktig over tid, vil man med dagens skatteregler kunne ligge milevis foran A4s sparing etter relativt kort tid.

 

hfthomas skrev (1 time siden):

Vurderer å starte holdingsselskap jeg også. Å utsette skatt på overskuddet vil være utrolig mtp renters rente effekten.

Å ha et holdingselskap gir ikke mulighet til utsatt skatt eller lignende. Eneste grunnen til å ha holdingselskap er å spre risiko: Hvis datterselskapet kan gå konkurs, så kan man flytte ut overskuddet til holdingselskapet slik at ikke alt tidligere overskudd går med i dragsuget. Men det forutsetter at det er en reell risiko for store tap i datterselskapet.

Hvis du har et AS (med eller uten holding), så betaler du 22% av overskuddet i skatt. Du kan da kjøpe aksjer og fond i EU/EØS og ikke skatte av kursstigning, og skatte mikroskopisk av utbytte. Det er her den store fordelen med å tjene penger gjennom et AS ligger, gitt at du tjener nok til å kunne la pengene være igjen i selskapet selvsagt. Når du en gang skal ha ut pengene av selskapet betaler du 31,68% skatt. Totalt har man da betalt 46.8% skatt (hvis vi ser bort fra evt fortjeneste på investeringer).

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
hfthomas skrev (25 minutter siden):

Rettelse, det er utsatt skatt på utbytte jeg tenker på. Ville vært nice om et holdingsselskap ga utsatt skatt på overskudd OG utbytte 🤑

 

Men som sagt så trenger du ikke et holdingselskap for å få det. Det er samme regler for alle AS både de som er holdingselskap og de som ikke er det :)

Lenke til kommentar
hfthomas skrev (12 minutter siden):

Men så lenge man reinvesterer det right?

Nei, du kan gjøre hva du vil med dem. Putte de i banken, betale utgifter as'et har, etc.

Et AS er ganske anderledes enn ASK. Man slipper skatt på aksjer innenfor fritaksmetoden (litt skatt på utbytte), det er ingen krav til å reinvestere eller annet.

Lenke til kommentar
Zeph skrev (19 timer siden):

Underhaldning
50% er Spotify og Netflix, så ikkje veldig store utgifter her.

 

Har du kredittkortet YxVisa? Der kan du få inntil 100 kr i mnd i streamingrabatt.

Jeg har 1 gang (gjennom litt styring og teknisk innsikt) brukt Tor Browser for å få Netflix gjennom Tyrkia. Koster meg 43 tyrkiske lire i mnd for 4k med 4 brukere (ca 50 NOK). Deler med min søster og en kompis.

Får du et kort på fruen og, så er det gratis spotify og netflix. Betaler du norske priser er det en potensiell besparelse på minst 2000 kr i året. Jeg har forsåvidt nesten råd til Disneyplus også (vil da ende opp med regning på 19 kr før prisøkningen).

NB: Du må aktivt velge rabatten hver måned i et nettskjema i starten av måneden (tar max 30 sek når du har autofill).

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
hfthomas skrev (13 timer siden):

Jeg er nysgjerrig, hva driver du med? Du nevnte en timepris på 1500kr. Det er en del høyere enn det jeg kan ta.

Vurderer å starte holdingsselskap jeg også. Å utsette skatt på overskuddet vil være utrolig mtp renters rente effekten. Bare usikker på hvordan jeg fører regnskapet. Har god tid til å finne ut av det (og det sa jeg på samme tid i fjor 🤪)

Jeg jobber med oppgaver knyttet til styring av selskaper ("compliance") i en spesifikk bransje som jeg ikke kommer til å nevne her :) Markedssegmentet er relativt lite, uten for mye konkurranse, noe som er bra for timeprisene. 1500 kr timen kan jeg ikke ta med min erfaring nå (ca. 5 år), men kanskje om 10 år. De "eldste" seniorene hos oss tar nesten 2000 kr timen, så det er en viss betalingsvillighet hos våre kunder. 

 

nirolo skrev (11 timer siden):

Å ha et holdingselskap gir ikke mulighet til utsatt skatt eller lignende. Eneste grunnen til å ha holdingselskap er å spre risiko: Hvis datterselskapet kan gå konkurs, så kan man flytte ut overskuddet til holdingselskapet slik at ikke alt tidligere overskudd går med i dragsuget. Men det forutsetter at det er en reell risiko for store tap i datterselskapet.

Hvis du har et AS (med eller uten holding), så betaler du 22% av overskuddet i skatt. Du kan da kjøpe aksjer og fond i EU/EØS og ikke skatte av kursstigning, og skatte mikroskopisk av utbytte. Det er her den store fordelen med å tjene penger gjennom et AS ligger, gitt at du tjener nok til å kunne la pengene være igjen i selskapet selvsagt. Når du en gang skal ha ut pengene av selskapet betaler du 31,68% skatt. Totalt har man da betalt 46.8% skatt (hvis vi ser bort fra evt fortjeneste på investeringer).

Takk, det er en viktig presisering.

Lenke til kommentar
Neonex skrev (1 time siden):

Har du kredittkortet YxVisa? Der kan du få inntil 100 kr i mnd i streamingrabatt.

Jeg har 1 gang (gjennom litt styring og teknisk innsikt) brukt Tor Browser for å få Netflix gjennom Tyrkia. Koster meg 43 tyrkiske lire i mnd for 4k med 4 brukere (ca 50 NOK). Deler med min søster og en kompis.

Får du et kort på fruen og, så er det gratis spotify og netflix. Betaler du norske priser er det en potensiell besparelse på minst 2000 kr i året. Jeg har forsåvidt nesten råd til Disneyplus også (vil da ende opp med regning på 19 kr før prisøkningen).

NB: Du må aktivt velge rabatten hver måned i et nettskjema i starten av måneden (tar max 30 sek når du har autofill).

Har ikkje det nei. No har me premium på begge, så gratis hadde det uansett ikkje blitt, men takk for tipset.

Eg brukte mykje kredittkort for rabattane tidlegare, mest DNB med Eurobonus, men det var så lite reising at eg kutta det. Det er nokre tusen i året å hente på bruk av diverse kredittkort, men eg veit ikkje heilt kor mykje eg vil styre for å få rabatt her og der med mange kredittkort. 100-200 i månaden er ein ganske liten sum av inntekta.

Kanskje eg vurderer kredittkort seinare, men akkurat no synest eg det er veldig greit å berre ha eit debitkort som går til alt. Høyrtes ikkje ut som så veldig mykje arbeid for dei kronene, men om eg har 3-10 kredittkort for å spare nokre tusen i året så er det ei lita belastning i form av administrasjon, betaling av faktura, passe på å bruke riktig kort osv. Eg vil helst ha eit liv med færrast mogleg kundeforhold og faktorar som forstyrrar dagleglivet. Det er mykje verdi i det for min del. Ha gode vanar som ikkje fører til unødvendig pengebruk og sløsing, men samtidig eit system som ikkje treng noko særleg administrasjon.

Det er eit tema som ein kan dra inn mot minimalisme. Mindre greier som påverkar mental kapasitet. På same måte som at det å ha alt for masse saker og ting ein knapt har plass til tar opp litt kapasitet og ligg i bakhovudet og gneg litt.

Endret av Zeph
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Noen som har gjort, eller kjenner til, dypere beregninger på skatt osv. i Norge?

Tenkt eksempel:

Hvis du klarer deg på 400.000 i året etter skatt, med "amerikansk regel" må du da ha 10.000.000 for FIRE.

Du klarer deg kanskje 15 år uten å betale skatt på utbytte. Hvis du førtidspensjonerer deg som 52-åring, vil det si null skatt på utbytte til 67 år. Deretter må du betale skatt på aksjegevinst. Per nå 31,67%, dvs. at beløpet ditt blir redusert til 273.320. Så vidt jeg kan forstå utbetales da folketrygden som mer enn kompenserer for dette.

Hvis du forenklet antar at du leier og at alle pengene dine står i aksjer har du en formueverdi (35% verdsettingsrabatt) på 6.500.000. Da betaler du årlig 42.500 (0,85% av beløp over 1.500.000) i formueskatt. Med andre ord sitter du igjen med 357.500 istedenfor 400.000 og må egentlig ha litt mer enn 10.000.000 uten at jeg orker å iterere nå.

Med norsk skattelovgivning vil det da være verre jo tidligere du pensjonerer deg og jo mer penger du trenger. Noe jeg ikke har tenkt på? Det er selvfølgelig en enorm politisk risiko her, noe man burde ta hensyn til.

Lenke til kommentar

@Uncle Scrooge - det er et interessant spørsmål.

Svært få land i Europa har formueskatt. Både Sverige og Danmark har blant annet gått vekk fra formueskatten. Tror det er fire land igjen i Europa som har formueskatt. Personlig syns jeg formueskatten er urimelig. Man har allerede skattet av formuen man har opparbeidet seg. Det å betale skatt av noe som allerede er beskattet; er ikke riktig. 

Det er et etisk og moralsk dilemma syns jeg. For jeg støtter egentlig ikke at man flytter penger ut av landet. Gjennom EØS-avtalen kan en hvilken som helst nordmann med norsk pass enkelt flytte emigrere til utlandet og beholde et frivillig medlemskap i folketrygden mot en et par tusenlapper i måneder. Dobbelt statsborgerskap er tillatt - så det er en smal sak å få et EU-pass i tillegg. I mange land holder det bare du kjøper en bolig. Eller; man kan gjøre noe så enkelt som å flytte til Sverige. Boplikt er ikke vanlig i Sverige. Den byråkratiske delen er lekende lett siden man er nordisk borger. 

Personlig tror jeg at formueskatten forsvinner fra Norge. Spørsmålet er bare når. Skattespørsmål er dynamisk, og det som er gjeldene i dag vil se helt annerledes ut om 10-15 år. Så det er ganske vanskelig å spå.

Jeg tror nok de fleste uansett kommer til å legge kapital inn i bolig for å unngå formueskatt. Det er vel å anse som den tryggeste og mest bærekraftige plasseringen av kapital. Men jeg skal innrømme at både et boligkrakk og ny finanskrise ikke ser utenkelig ut i mine øyne slik verden ser ut i dag. Mulig det er kun min pessimisme som snakker.

Mulighetene er mange. 

Lenke til kommentar
16 hours ago, nirolo said:

Nei, du kan gjøre hva du vil med dem. Putte de i banken, betale utgifter as'et har, etc.

Et AS er ganske anderledes enn ASK. Man slipper skatt på aksjer innenfor fritaksmetoden (litt skatt på utbytte), det er ingen krav til å reinvestere eller annet.

Ok, takk for avklaring!

 

6 hours ago, logaritmemannen said:

Jeg jobber med oppgaver knyttet til styring av selskaper ("compliance") i en spesifikk bransje som jeg ikke kommer til å nevne her :) Markedssegmentet er relativt lite, uten for mye konkurranse, noe som er bra for timeprisene. 1500 kr timen kan jeg ikke ta med min erfaring nå (ca. 5 år), men kanskje om 10 år. De "eldste" seniorene hos oss tar nesten 2000 kr timen, så det er en viss betalingsvillighet hos våre kunder. 

Det er bra svar det! 

Selv har jeg regnet ut at jeg som telemontør nå de siste 4 månedene har hatt 1000 kr i timen ved å gå på fastpris. Stort sett kan man ikke fakturere mye mer enn 500kr om man jobber på timer. Siden jeg tar fastpris og jobber fort, så tar jeg unna dobbelt så mange jobber som montørene i firmaet jeg jobber for.

Startet for meg selv for å gjøre noe annet innenfor bransjen (veldig nisje jobb), der jeg kan ta oppunder 700 i timen. Fordelen her er at da er jeg lokasjonsuavhengig og jeg liker det.

De to jobbene overlapper hverandre i løpet av året. Og en kombinasjon av disse to vil gi meg første steg i finansiell frihet om 1-1,5 år (Om markedet også holder seg)

 

Ingen utgifter i forbindelse med inntektene i noen av tilfellene.

Lenke til kommentar
hfthomas skrev (2 timer siden):

Ok, takk for avklaring!

 

Det er bra svar det! 

Selv har jeg regnet ut at jeg som telemontør nå de siste 4 månedene har hatt 1000 kr i timen ved å gå på fastpris. Stort sett kan man ikke fakturere mye mer enn 500kr om man jobber på timer. Siden jeg tar fastpris og jobber fort, så tar jeg unna dobbelt så mange jobber som montørene i firmaet jeg jobber for.

Startet for meg selv for å gjøre noe annet innenfor bransjen (veldig nisje jobb), der jeg kan ta oppunder 700 i timen. Fordelen her er at da er jeg lokasjonsuavhengig og jeg liker det.

De to jobbene overlapper hverandre i løpet av året. Og en kombinasjon av disse to vil gi meg første steg i finansiell frihet om 1-1,5 år (Om markedet også holder seg)

 

Ingen utgifter i forbindelse med inntektene i noen av tilfellene.

Imponerende! Lønnsmessig kan man absolutt komme godt ut av en yrkesfaglig utdanning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...