Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Noen kommentarer:

- Noen risikoer du ikke har nevnt: Du og kjæresten gjør det slutt, eller at boligprisene synker dramatisk. Sistnevnte ikke så kritisk mtp holde hodet over vannet, men spiser jo hele egenkapitalen din når så høyt giret så papirverdien din synker drastisk. Men i kombinasjon med at dere må selge fordi det feks er slutt, kan det bli et surt tap. Med fondene i sikkerhet er det nok ikke krise, men nevner det bare som en risiko som noe som kan gå galt som jeg vet skjedd andre.

- Lønnsveksten du nevner er mindre enn inflasjonen omtrent. Nå har ikke du allverdens forbruk og utgiftene dominert av et evt lån, så kanskje ikke så mye å si. Men tror ikke det fører til allverdens mer handlingsrom, og i hvert fall ikke om renta øker.

- Selv om du har en del mindre utbetalt enn meg i måneden har du spart vannvittig mye. Bra jobba :thumbs:

- Får du lån på en leilighet til 8 mill om dere totalt "bare" har 50k inn med leieinntekter om hun studerer?

- Jeg tenker sånn sett planen sikkert funker bra. Du virker som har kontroll så vil alltids kunne justere underveis om ting går dårligere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
On 10/16/2020 at 9:39 AM, Matsemann said:

Noen kommentarer:

- Noen risikoer du ikke har nevnt: Du og kjæresten gjør det slutt, eller at boligprisene synker dramatisk. Sistnevnte ikke så kritisk mtp holde hodet over vannet, men spiser jo hele egenkapitalen din når så høyt giret så papirverdien din synker drastisk. Men i kombinasjon med at dere må selge fordi det feks er slutt, kan det bli et surt tap. Med fondene i sikkerhet er det nok ikke krise, men nevner det bare som en risiko som noe som kan gå galt som jeg vet skjedd andre.

- Lønnsveksten du nevner er mindre enn inflasjonen omtrent. Nå har ikke du allverdens forbruk og utgiftene dominert av et evt lån, så kanskje ikke så mye å si. Men tror ikke det fører til allverdens mer handlingsrom, og i hvert fall ikke om renta øker.

- Selv om du har en del mindre utbetalt enn meg i måneden har du spart vannvittig mye. Bra jobba :thumbs:

- Får du lån på en leilighet til 8 mill om dere totalt "bare" har 50k inn med leieinntekter om hun studerer?

- Jeg tenker sånn sett planen sikkert funker bra. Du virker som har kontroll så vil alltids kunne justere underveis om ting går dårligere.

 

Takk for svar :) Angående innvendingene dine:

For å ta det siste først: det ville vært surt med et drastisk boligprisfall etter kjøp. Men som du sier: det avgjørende, at kalkulasjonene i forkant har vært slik at vi (nesten uansett situasjon) klarer å holde hodet over vannet. EK er jeg ikke spesielt bekymra for; en slik investering, er svært langsiktig. Muligens livslang. At det blir slutt, er nok den største risikoen, ja. Vi får bare sørge for at det ikke skjer :D

Ja, lønnsveksten jeg nevner, er lavere enn prisveksten. Den er faktisk helt urealistisk lav. Etter min kunnskap, har vi faktisk aldri hatt så lav lønnsvekst. Hensikten med å legge så lav lønnsvekst til grunn, var mer for å være på den aboslutt sikre sida. Og for å illustrere poenget med at selv en så liten monn drar. Selv om en så lav lønnsvekst er lavere enn prisveksten, så er den ikke lavere enn boliglånsveksten. Lånet justeres jo ikke i takt med pris- og lønnsstigning.

Takk for det :) Nå skal det sies at jeg per dags dato, har to jobber. I fjor, hadde jeg ~drøyt 800k i lønnsinntekter. Også har vi 6000 i leieinntekter fra utleiedel der vi i dag bor. Mao 3000 på meg. Og leieinntekter fra leiligheten min på Holmlia. Alt inkludert, tjente jeg drøyt 1M i fjor. Men leiligheten min på Holmlia går så vidt i pluss, så det er forsåvidt mer presist å si ~850 000. Etter å ha gått ned til 80% i lærerjobben, og etter at den andre jobben fikk seg et godt koronaskudd for baugen, så blir det nok nærmere 650 000 i lønnsinntekter i år. Pluss leie fra utleiedelen vår. Det har vært mye med leiligheten min på Holmlia i går, så det blir det nok ikke allverdens med overskudd. Men uansett: alle disse ekstrainntektene mine, hjelper jo regnestykket :) Også prøver jeg jo å være flink til å spare, skal medgi det :)

Aldri i livet om vi får et sånt lån på min inntekt, nei. Hvis kjæresten er i fulltidsjobb, og jeg selger alt jeg har (det vil dog være veldig trist å tømme fondene), bør vi klare ~drøyt åtte millioner. Men det som ikke kom fram i forrige innlegg, er at vi har en bemidla slektning. Håpet er at vi ved å bruke han som medlånetaker, skal kunne få lånet vi ønsker oss. Forhåpentligvis, kan jeg da også la fondene stå. Selv mens kjæresten studerer; jeg klarer ikke å se annet enn at dette regnestykket faktisk skal gå opp. At vi klarer å betjene utgiftene på min inntekt og hennes studielån mens vi venter på at hun blir ferdig med studiene. I hvert fall om vi binder renta  i tre år for å gardere oss mot en brå renteoppgang.

Lenke til kommentar
Bjarnemann skrev (På 16.10.2020 den 9.05):

Vi kan for moro skyld runde litt opp, og si at vi flesker til med et lån på 8 000 000. I dagens rentesituasjon, med 30 års løpetid, gir det månedlige låneutgifter på 26 848. Som lektor med fire års ansiennitet, kommer jeg til å ha drøyt 32 000 utbetalt. Hvis vi trekker fra utgifter til bøker, og i tillegg runder litt ned, vil kjærsten min, hvis hun begynner å studere til master, ha drøyt 8 000/måneden. Samlet, blir det 40k inn, 27k ut. Med leieinntekter, kan vi plusse på +/- 10 000, og derfor regne 50k inn, 27 ut.

:) 

👌

Bolig til 8 mill og du satser bare på 10k i leieinntekter? Bør da minst ha 20k fra utleiedel(ene) når man er i den prisklassen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (6 timer siden):

Veldig fint hvis vi kan høre fra noen som har gått fra et par årtier som sparsommelig arbeidsmaur til å velte seg i uavhengighet, tid, penger og luksus som kjempeung førtidspensjonist.

FIRE var neppe trendy i Norge for to tiår siden, så tror ikke du finner mange i den gruppen, også i tillegg er her på forum. 

Men ja, hadde virkelig håpet å få høre fra noen som har spart i nærmere 5-10år.... 

Lenke til kommentar
Bjarnemann skrev (12 timer siden):

 

Takk for svar :) Angående innvendingene dine:

For å ta det siste først: det ville vært surt med et drastisk boligprisfall etter kjøp. Men som du sier: det avgjørende, at kalkulasjonene i forkant har vært slik at vi (nesten uansett situasjon) klarer å holde hodet over vannet. EK er jeg ikke spesielt bekymra for; en slik investering, er svært langsiktig. Muligens livslang. At det blir slutt, er nok den største risikoen, ja. Vi får bare sørge for at det ikke skjer :D

Ja, lønnsveksten jeg nevner, er lavere enn prisveksten. Den er faktisk helt urealistisk lav. Etter min kunnskap, har vi faktisk aldri hatt så lav lønnsvekst. Hensikten med å legge så lav lønnsvekst til grunn, var mer for å være på den aboslutt sikre sida. Og for å illustrere poenget med at selv en så liten monn drar. Selv om en så lav lønnsvekst er lavere enn prisveksten, så er den ikke lavere enn boliglånsveksten. Lånet justeres jo ikke i takt med pris- og lønnsstigning.

Takk for det :) Nå skal det sies at jeg per dags dato, har to jobber. I fjor, hadde jeg ~drøyt 800k i lønnsinntekter. Også har vi 6000 i leieinntekter fra utleiedel der vi i dag bor. Mao 3000 på meg. Og leieinntekter fra leiligheten min på Holmlia. Alt inkludert, tjente jeg drøyt 1M i fjor. Men leiligheten min på Holmlia går så vidt i pluss, så det er forsåvidt mer presist å si ~850 000. Etter å ha gått ned til 80% i lærerjobben, og etter at den andre jobben fikk seg et godt koronaskudd for baugen, så blir det nok nærmere 650 000 i lønnsinntekter i år. Pluss leie fra utleiedelen vår. Det har vært mye med leiligheten min på Holmlia i går, så det blir det nok ikke allverdens med overskudd. Men uansett: alle disse ekstrainntektene mine, hjelper jo regnestykket :) Også prøver jeg jo å være flink til å spare, skal medgi det :)

Aldri i livet om vi får et sånt lån på min inntekt, nei. Hvis kjæresten er i fulltidsjobb, og jeg selger alt jeg har (det vil dog være veldig trist å tømme fondene), bør vi klare ~drøyt åtte millioner. Men det som ikke kom fram i forrige innlegg, er at vi har en bemidla slektning. Håpet er at vi ved å bruke han som medlånetaker, skal kunne få lånet vi ønsker oss. Forhåpentligvis, kan jeg da også la fondene stå. Selv mens kjæresten studerer; jeg klarer ikke å se annet enn at dette regnestykket faktisk skal gå opp. At vi klarer å betjene utgiftene på min inntekt og hennes studielån mens vi venter på at hun blir ferdig med studiene. I hvert fall om vi binder renta  i tre år for å gardere oss mot en brå renteoppgang.

Jeg har akkurat vært gjennom et lønnsoppgjør i et av Norges største og mest lønnsomme private selskaper - der lønnsoppgjøret kom godt under det du her antyder som urealistisk lavt (dvs godt under KPI) . Det er dessverre ikke lenger slik at man kan forvente reallønnsoppgang de neste tiårene. Om du søker gjennom siste ukers nyheter er det flere kommuner som varslet nedbemanning på flere hundre ansatte i nær fremtid, herunder også mange lærere. Det er ingen trygge yrker lenger, alt heng sammen og alt må finansieres - og både kommune og fylkeskommuner må gå drastisk til verk når skatteinntektene uteblir / synker. Jeg sier ikke du personlig på noen måte står i fare for å ikke ha jobb i fremtiden (det har jeg ingen forutsetning for å vite), men for mange lærere vil det slik det ser ut nå være realiteten en så lenge industrien og lønnsomheten i fastlands-Norge synker. Og at offentlig sektor skal dra fra privat sektor i lønnsnivå er helt urealistisk å forvente da en slik utvikling ikke er bærekraftig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sam11net skrev (På 13.10.2020 den 11.55):

Ønsker alle nye sparer masse lykke til, men det må da være noen som har vært med en stund. 

Selv startet jeg for 7år siden, og satte meg et mål å klare det på 10år. (altså 3år igjen).
Jeg klarer det nok ikke, men det blir nærme. 

Noen som ønsker å si hvordan de ligger an? 

Har selv ikke noe mål om økonomisk uavhengighet, men interesserer med for privatøkonomi og sparing. Er 43, har vært gjennom dyr skilsmisse og har på et vis måtte bygge økonomien på nytt noen ganger.

Men eier egen bolig, har utleie og OK lønn, så betalte ned 3 millioner i boliglån på 6 år.

Jeg er mer opptatt av trygg sparing, dvs risikoen i selve sparingen ikke skal kunne komme tilbake som en boomerang av sorte svaner - så prioriterte gjeld før større investeringer inn i aksjemarkedet.

Min økonomi gjennom de siste årene (graf tatt ut i Juli 2020)

FC169211-35F8-4F59-ACC9-C5023076CEC9.jpeg

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Allinuse: Av det jeg har sett på Finn, er det i størrelsesorden 8-10 000 000 for enebolig med én utleiedel i utkanten av Oslo (Søndre Nordstrand, og Grorud-området)/på sørøst-landet, ikke for langt unna Oslo. Så pleier det å stå at utleiedelen, estimert, gir i 10-12 000 00. Er jeg dårlig til å lete, eller snakker vi om litt forskjellige ting? Hensikten er å kjøpe et hus som har godt nok med plass til oss, og evt unger når den tid kommer. Mao ikke å bo minst mulig, og leie ut mest mulig.

VPWLLAJP: jeg trodde lønnsoppgjøret i år ble på 1,7%, og at det var lavere enn hva man normalt har kunnet forvente? Mente for øvrig ikke at offentlig sektor kommer til å dra fra privat. Jeg dro bare det jeg trodde var et lavt tall opp av hatten for å illustrere mitt overordnede poeng om at lønna på sikt går opp. Mindre enn, likt med, eller større enn priststigninga. Men brutto, går lønna opp. Boliglånet øker ikke i takt med inflasjon/prisveksten ellers i samfunnet. På sikt, gir det økt handingsrom. Enkelt sagt: en million i lån i dag, er mindre enn det det var i 2010.

Framtidsutsikter: det er umulig å vite hvilken vei ting skal gå. Framtiden har aldri sett så lys ut som det den gjorde før depresjonen / folk har siden 2010 sagt at aksje- og/eller boligmarkedet, eller samfunnsøkonomien for den saks skyld, snart kommer til å kollapse. Vi kan gjette på hva som skal skje, eller vi kan prøve å komme med kvalifiserte spådommer. Sannsynligheten for at vi har rett, vil uansett være 50/50 - likt som blind gjetting. Alt jeg trenger å vite, er at regnestykkene mine holder, at jeg har tilstrekkelig med sikkerhetsmargin, og at det jeg planlegger å gjøre etter alle solemerker vil være lønnsomt.

Kanskje er jeg for optimistisk, men jeg er heller ikke særlig bekymra for jobbutsiktene mine. For det første, virker det ikke særlig sannsynlig at vi kommer til å bevege oss inn i et vanskelig arbeidsmarked for lærerne. Det motsatte virker mer sannsynlig: landet styrer med stø kurs mot underbemanning. Til slutt litt arroganse for å støtte oppunder poenget med at jeg ikke er særlig bekymra mtp jobb: jeg har landets beste lærerutdannelse med karaktersnitt B, og en svært god CV. Jeg har vært i arbeidsmarkedet siden 9. klasse, jeg har hatt lederansvar i syv år, jeg har starta et salgsteam, og jeg har flust med både gode resultater og gode referanser å vise til. Dette ble nesten litt kvalmende å skrive, men, ja, jeg har god trygg på egne jobbutsikter :)

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar
Bjarnemann skrev (3 timer siden):

Kanskje er jeg for optimistisk...

Om ting skulle gå nedenom og under, så er du jo uansett bedre rustet til å takle det enn folk som sparer mindre. Så selv om du kjører høy risiko med investeringene dine evt, så har du jo faktisk en del i bakhånd som trolig ikke er verdt 0 kr. Det tenker jeg er en viktig trygghet i FI tankesettet.

Endret av Matsemann
  • Liker 1
Lenke til kommentar
VPWLLAJP skrev (På 17.10.2020 den 23.12):

Har selv ikke noe mål om økonomisk uavhengighet, men interesserer med for privatøkonomi og sparing. Er 43, har vært gjennom dyr skilsmisse og har på et vis måtte bygge økonomien på nytt noen ganger.

Men eier egen bolig, har utleie og OK lønn, så betalte ned 3 millioner i boliglån på 6 år.

Jeg er mer opptatt av trygg sparing, dvs risikoen i selve sparingen ikke skal kunne komme tilbake som en boomerang av sorte svaner - så prioriterte gjeld før større investeringer inn i aksjemarkedet.

Min økonomi gjennom de siste årene (graf tatt ut i Juli 2020)

Fint å se noen andre som går veien om eiendom, og ikke bare aksjemarked.

Går ut ifra din primærbolig er 10mill+ også mange små studio boliger uten lån ? 

Lenke til kommentar

Jeg er i ferd med å gjøre meg gjeldfri nå i midten av 30-årene, men har ingen tanker om å slutte å jobbe før jeg er pensjonist. 

Men jeg husker tiden fra tidlig 20-årene da man levde fra lønning til lønning, og det er befriende å ha det romslig. Er sparsommelig, men føler ikke at jeg savner noe. 

For de som jobber for å bli økonomisk uavhengige og slippe å jobbe, er det ikke litt paradoksalt å skulle reklamere for det og vise andre hvordan de også skal få det til?

Jeg mener, dersom man ikke skal jobbe selv, er man ikke avhengig av at resten av menneskene i samfunnet står for verdiskapning? 

Om nok mennesker tenker å leve av rentene på oppsparte midler, så stopper alt opp 🙂

Endret av 1Dr.E
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1Dr.E skrev (2 timer siden):

For de som jobber for å bli økonomisk uavhengige og slippe å jobbe, er det ikke litt paradoksalt å skulle reklamere for det og vise andre hvordan de også skal få det til?

Jeg mener, dersom man ikke skal jobbe selv, er man ikke avhengig av at resten av menneskene i samfunnet står for verdiskapning? 

Om nok mennesker tenker å leve av rentene på oppsparte midler, så stopper alt opp 🙂

Det er vell heller ingen som gjør det.

Å si at det er viktig å spare, eller å si at det er lurt å spare i fond eller eiendom er ikke akkurat noen hemmelighet, kun forbehold "the 1%"

 

Det er vell ingen her som spesifikt beskriver i detalj hvordan de tjener penger, og når og hvor en skal kjøpe/selge. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sam11net skrev (4 timer siden):

Da er vi uenige, og jeg mener du tar feil. 

Jeg snakker ikke om betegnelsen, men at det ikke var en trend i den norske befolkningen for 20+år siden. 

Det er en trend i dag. 

Du synes det er en trend i dag fordi det er en av dagens 830(?) trender akkurat du bryr deg om. Å spinke og spare og være smart med pengene sine for å pensjonere seg tidlig har alltid vært populært, for noen.

Uenige, greit nok.

Det jeg egentlig ville fram til om hvorfor de som drev med dette tidligere ikke er så synlige unge pensjonister i dag er dette; de som har drevet med jobbing og sparing og utleie og sånn gjør det enda selv om de er 60 og 70... Jeg har sett mange sånne. Du bare blir sånn. Og så virker tilsvarende 700 måneders forbruk i fond ikke som så mye lenger. Et par år til bare...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (52 minutter siden):

Du synes det er en trend i dag fordi det er en av dagens 830(?) trender akkurat du bryr deg om. Å spinke og spare og være smart med pengene sine for å pensjonere seg tidlig har alltid vært populært, for noen.

Uenige, greit nok.

Det jeg egentlig ville fram til om hvorfor de som drev med dette tidligere ikke er så synlige unge pensjonister i dag er dette; de som har drevet med jobbing og sparing og utleie og sånn gjør det enda selv om de er 60 og 70... Jeg har sett mange sånne. Du bare blir sånn. Og så virker tilsvarende 700 måneders forbruk i fond ikke som så mye lenger. Et par år til bare...

Du argumentere jo nesten for meg, at noen få gjør noe er ikke en trend. 
At 5stk sparer i skjul og ikke snakker om det, er ikke trendy.

Det å drive med utleie når du er 60 er i mine øyne FIRE, å leva av hobbyen din. 
Håper jeg blir sånn, når jeg er 60 :) 

FIRE (... retire early) er ikke å sitte stille å se på maling tørke til du dør.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Bjarnemann skrev (På 16.10.2020 den 9.05):

Når tre år med rentebinding er over, kommer kjæresten min til å være i jobb, og betjening av disse utgiftene, blir en tur i parken. Men hva om kjæresten ikke får seg jobb? Svært usannsynlig - hun kommer til å jobbe i et omsorgsyrke. Og om hun mot formodning ikke får jobb, så er stønaden fra staten høyere enn disse 8k hun får i studiestøtte.

Man har vel ikke krav på noe som helst av støtte etter studiene? (Annet enn dagpenger om man har jobbet ved siden av, eller sosialhjelp men da kan man vel ikke eie bolig eller ha noe på sparekonto..)

Lenke til kommentar

Jepp, opparbeidet seg omtrent null rettigheter gitt man ikke jobbet mye ved siden. Og skal man ha krav på dagpenger må man trolig takke ja til jobber som innebærer å flytte, ellers mister man retten. Jeg vet en del fagforeninger jobbet mot å få endret en del regler rundt studenter, feks om man blir ufør i løpet av studietiden er man også på bar bakke, men foreløpig er man ganske dårlig stilt disse 3-5 årene.

Og som du sier er sosialhjelp siste skanse, når man selv ikke klarer holde hodet over vann. Før det må man bruke av oppsparte midler eller trolig selge huset.

Jeg var med å lage de første digitale søknadene for NAV for akkurat disse to stønadene. 🙃

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...