[Løst] En løsning for NAV (It's NAV or never)

[Smartluring]

Da! Skal jeg snakke litt om NAV. Alle klager på NAV, men jeg er dårlig utvikla i klagebeinet så jeg ser på effektive og gode løsninger. NAV er tilgjengelig for jobbsøkende 2 timer hver tredje dag, ihvertfall i Kommunen jeg tilhører, og hva de gjør av administrative oppgaver vet jeg ikke men det må være noe aldeles enormt siden de ikke kan være tilgjengelige i vanlig arbeidstid som alle andre folk.

 

Vanligvis så er en vanlig arbeidsdag ifra 9 til 16 hver dag bortsett ifra helg og helligdager. Sånn funker arbeidslivet kjære NAV.

 

Personlig så ser jeg med egne øyne offentlige og kommunale bygg forfalle, blomsterbed som vokser over av løvetann der det lett kan legges inn et par dagers arbeid ifra hvermansen og dette er små enkle jobber jeg bruker ca. 2 sekunder å legge merke til i ny og ne og lista mi er lang. Hva med det rustne og jævlige gjerdet rundt fotballbanen i nærmiljøet for eksempel, skal ting se stygt ut? Nei, det skal det ikke og dette er arbeid. Hvilket felt det lander innenfor skal jeg ikke legge meg borti men at det fins flusst i arbeid som vanlige ufaglærte kan gjøre med enkelhet er utvilsomt i mine øyne, men mine øyne ser kanskje feil?

 

Onkelen min sa at da han søkte jobb på 70 tallet så gikk han ned på arbeidskontoret. Der satt den EN eneste kar bak en trepult i ei grå jakke som var slitt på albuene, han snakke i telefonen og røyka rød 3. Han nikka til onkelen min om at han skulle sette seg ned på en stol forann han mens han gjorde ferdig telefonsamtalen, etter ca. 6 minutter så la han på og så på ei liste han hadde forann seg, så så han opp på onkelen min som var ung den gangen og sa: "Onsdag klokka 8, på myra, ta med deg arbeidsklær". Onkelen min jobba på "Myra" i de 20 neste årene i 100% stilling, så effektivt var det vi kaller NAV før i tida, i gode gamle dager, hva har skjedd??

 

I disse dager går jeg på yrkesveiledning som er et krav for at en stakkar som har jobbet frivillig for folk og fe i utlandet i over 11 skal få støtte til et grunnleggende livsopphold og glad er jeg for det, MEN her har jeg en kjempeide!

 

Jeg går på yrkesveiledning på et eksternt kurs utført av et firma som heter AS3, flinke folk og veldig bra opplegg. Spørsmålet er? Kunne ikke NAV gjort denne jobben? Jeg tropper opp klokken 9 og går igjen klokken 14, dvs at i forhold til en vanlig arbeidsdag så er det 2 timer til overs og jeg nevnte før at NAV tilbyr 2 timer med bemannet betjening 3 dager i uken. Dvs at hvis NAV hadde tatt samme jobben som AS3 så hadde NAV fremdeles sitti igjen med 4 timer til gode hver uke som de kan bruke på en effektiv administrering eller kanskje i møte med en gruppe administratorer bestående av f.eks folk de har skaffet jobb gjennom faktisk å være tilstede. På denne måten kan ledere gjøre det de liker best, nemlig å effektivisere og nedbemanne. Folk blir glade, det blir mer penger til de rike og alle blir lykklige. 

 

PS: Jeg vil understreke at jeg aldri har møtt 1 dårlig menneske som jobber på NAV, de gjør så godt de kan men hvordan i huleste har hele NAV systemet blitt så krøkkete?

 

 

Kommentarer tas i mot med en stor klem

 

Litt humor og rock and roll: ​https://www.youtube.com/watch?v=01tIKngPGmw

 

Hjertelig hilsen

Smartluring

Endret 20. november 2018 av Smartluring

[Taurean]

Er i hovedsak enig. Men hvis jeg skal våge å la NAV få tvilen til gode, så tipper jeg det er masse regler og juss de skal følge. Det er ikke så enkelt som det var før. For hvert vedtak som skal skrives under, er det masse juss som skal gjennomgås først.

 

Hvorfor det er blitt sånn nå, og det ikke var sånn før, er vanskelig å svare på. Det kan ha noe med å sikre klienters vilkår og dokumentére folks samfunnsmessige utvikling å gjøre.

 

Er også stort sett enig i at det er vanlige folk som jobber i NAV-systemet. Men bagatelliserer heller ikke folk som sliter og føler de møter vanskelige folk der. Det tar ofte mye lenger tid i dag.

 

Det har vel kanskje med å gjøre at det er flere i dag som faktisk søker hjelp, og det offentlige prøver å tilby hjelp til flest mulig. Da blir det litt mer sånn at papirer flyttes sakte og sikkert.

 

Hva forskjellen blir med denne metoden og den din onkel opplevde på 70-tallet er at man kan føle man havner i et vakuum hvor man ikke føler seg innstilt og motivert til å jobbe, fordi man venter på vedtak.

 

Ja, det er en vanskelig problemstilling. Arbeidslivet er ikke så forutsigbart som det var før heller. Man bør også tenke på at selv om det var historier som din onkel forteller, så var det helt sikkert mange som prøvde å finne jobb før, men som ikke fikk det. Eller de prøvde, men det var dårlige arbeidsplasser med dårlig styrt økonomi, og de havnet mellom to stoler som mange gjør i dag. Man hører bare ikke om det.

 

Så jeg tenker at de som havner på AAP, dagpenger, uføretrygd og sosialstønad i dag, er ofte de som ble betegnet som "bomser" før i tiden, som levde i pappesker på gata, i vedskjul, ble drankere og spiste ut av søppelkasser. Det er utelukkende positivt at flere får i det minste en minimumsstønad hver måned så de kan leve i en viss grad sivilisert.

 

Jeg føler at i dag, så har jobb blitt en mer personlig greie, på den måten at det ikke skal dreie seg om stigmatisering, sånn som det gjorde før. Før i tiden ble man nærmest utestengt om man ikke bidro. I dag er det litt sånn, men det er større rom for forståelse for vanskelige skjebner og tapte sjeler. Man skal føle seg heldig hvis man har en jobb man føler man får brukt sine personlige egenskaper i. Man skal ikke jobbe hvis det gjør en miserabel og deprimert, og man må drikke i helgene for å kompensére for ukas stress og mas. Det er utviklingen jeg føler det går i. Og det er vel positivt.

 

Men vi har en lang vei å gå da. Det er en grunn til at det er så mange sykemeldinger og uføre. Det er jo ikke positivt at mange ikke får brukt de personlige egenskapene sine og blitt med i fellesskapet.

 

Jeg tror at mye har med økonomi å gjøre. For det første, så lærer vi ingenting om økonomi i skolen. Dette læres fra foreldre til barn, og dermed blir det aldri bedre. De fleste er som sauer som mates til ulvene når de skal ut i arbeidslivet. Vi lærer ingenting om skatteregler. Rike kan kjøpe økonomer til å spare penger for dem. Alt fattige og mellomklasse vet er å skrive av utgifter til kjøring til og fra jobb.

 

Det er kapitalismen som skaper det her. Hadde det vært planøkonomi og borgerlønn, tror jeg det ville åpnet opp mer for muligheter som du beskriver. Da ville ikke penger styrt ting i så stor grad som det gjør i dag. Det ville blitt lettere å gå ut og fikse det råtne gjerdet på fotballbanen, plante i bysoner, og slike småting, ut av ren solidaritet for samfunnet. Ikke rent for egen gevinst. Selv om det også skal være en mulighet for de som ønsker det.

 

Det er mange nyanser som holder folk splittet i disse meningsområdene, fordi vi ikke lærer noe om psykologi, økonomi og politikk i skolen. Det er noen som skriver at det læres litt om det i dag, men jeg har til gode å vite nøyaktig hva som læres, om det er noe matnyttig eller om det bare er svada for å holde folk i sjakk. Vi skal jo holdes i sjakk, men det skal være på en oppbyggende måte, og ikke en nedbrytende måte.

[Smartluring]

Tusen takk for en så utdypende respons. Du er virkelig reflektert og jeg priser meg lykkelig som får mitt innspill reflektert på denne måten. Selv har jeg jobbet frivillig i utlandet de siste 10 årene og er mildt sagt forskrekket over hvor kaldt arbeidslivet og samfunnet har blitt siden jeg dro utenlands. Det er mye bra, mye effektivisering men åpenheten, varmen, felleskapsfølelsen, solidaritet og dugnadsånden ser jeg mindre av og jeg ser etter det ønsker å delta. Jeg føler også at de tiltakene som samler folk alltid koster relativt mye, ihvertfall for mye til at de fattige ikke tør å brenne av 100-200 kroner på et medlemskap i en forening. Jeg skjønner at ting koster penger men når skal de som har penger bruke disse pengene på å løfte andre opp? Dette bør være en naturlig drift. Faller et barn så bruker den voksne sin styrke til å løfte barnet opp, ikke la det bli liggende og spekulere i måter å holde barnet nede slik at de slipper å løfte det opp. Jeg kommer til å starte noe selv og forventer ikke at noen andre enn meg skal forandre seg men det er så rart at så få får igang samlende tiltak og de fleste mest interessert i å mate et system som er designa for å skille oss ifra hverandre som folk. Er det penger som er målet med livet eller livet i seg selv? At the end of the day?

 

Er i hovedsak enig. Men hvis jeg skal våge å la NAV få tvilen til gode, så tipper jeg det er masse regler og juss de skal følge. Det er ikke så enkelt som det var før. For hvert vedtak som skal skrives under, er det masse juss som skal gjennomgås først.

 

Hvorfor det er blitt sånn nå, og det ikke var sånn før, er vanskelig å svare på. Det kan ha noe med å sikre klienters vilkår og dokumentére folks samfunnsmessige utvikling å gjøre.

 

Er også stort sett enig i at det er vanlige folk som jobber i NAV-systemet. Men bagatelliserer heller ikke folk som sliter og føler de møter vanskelige folk der. Det tar ofte mye lenger tid i dag.

 

Det har vel kanskje med å gjøre at det er flere i dag som faktisk søker hjelp, og det offentlige prøver å tilby hjelp til flest mulig. Da blir det litt mer sånn at papirer flyttes sakte og sikkert.

 

Hva forskjellen blir med denne metoden og den din onkel opplevde på 70-tallet er at man kan føle man havner i et vakuum hvor man ikke føler seg innstilt og motivert til å jobbe, fordi man venter på vedtak.

 

Ja, det er en vanskelig problemstilling. Arbeidslivet er ikke så forutsigbart som det var før heller. Man bør også tenke på at selv om det var historier som din onkel forteller, så var det helt sikkert mange som prøvde å finne jobb før, men som ikke fikk det. Eller de prøvde, men det var dårlige arbeidsplasser med dårlig styrt økonomi, og de havnet mellom to stoler som mange gjør i dag. Man hører bare ikke om det.

 

Så jeg tenker at de som havner på AAP, dagpenger, uføretrygd og sosialstønad i dag, er ofte de som ble betegnet som "bomser" før i tiden, som levde i pappesker på gata, i vedskjul, ble drankere og spiste ut av søppelkasser. Det er utelukkende positivt at flere får i det minste en minimumsstønad hver måned så de kan leve i en viss grad sivilisert.

 

Jeg føler at i dag, så har jobb blitt en mer personlig greie, på den måten at det ikke skal dreie seg om stigmatisering, sånn som det gjorde før. Før i tiden ble man nærmest utestengt om man ikke bidro. I dag er det litt sånn, men det er større rom for forståelse for vanskelige skjebner og tapte sjeler. Man skal føle seg heldig hvis man har en jobb man føler man får brukt sine personlige egenskaper i. Man skal ikke jobbe hvis det gjør en miserabel og deprimert, og man må drikke i helgene for å kompensére for ukas stress og mas. Det er utviklingen jeg føler det går i. Og det er vel positivt.

 

Men vi har en lang vei å gå da. Det er en grunn til at det er så mange sykemeldinger og uføre. Det er jo ikke positivt at mange ikke får brukt de personlige egenskapene sine og blitt med i fellesskapet.

 

Jeg tror at mye har med økonomi å gjøre. For det første, så lærer vi ingenting om økonomi i skolen. Dette læres fra foreldre til barn, og dermed blir det aldri bedre. De fleste er som sauer som mates til ulvene når de skal ut i arbeidslivet. Vi lærer ingenting om skatteregler. Rike kan kjøpe økonomer til å spare penger for dem. Alt fattige og mellomklasse vet er å skrive av utgifter til kjøring til og fra jobb.

 

Det er kapitalismen som skaper det her. Hadde det vært planøkonomi og borgerlønn, tror jeg det ville åpnet opp mer for muligheter som du beskriver. Da ville ikke penger styrt ting i så stor grad som det gjør i dag. Det ville blitt lettere å gå ut og fikse det råtne gjerdet på fotballbanen, plante i bysoner, og slike småting, ut av ren solidaritet for samfunnet. Ikke rent for egen gevinst. Selv om det også skal være en mulighet for de som ønsker det.

 

Det er mange nyanser som holder folk splittet i disse meningsområdene, fordi vi ikke lærer noe om psykologi, økonomi og politikk i skolen. Det er noen som skriver at det læres litt om det i dag, men jeg har til gode å vite nøyaktig hva som læres, om det er noe matnyttig eller om det bare er svada for å holde folk i sjakk. Vi skal jo holdes i sjakk, men det skal være på en oppbyggende måte, og ikke en nedbrytende måte.

[agvg]

Det var kanskje litt enklere før da man hadde en arbeidsformidling, de hadde ofte mye kontakter og var der for og skaffe folk jobb, NAV driver ikke med slikt, det lot de vikarbyråene ta seg av. Er du frisk så skal ikke NAV gjøre stort for deg er du ledig.

[The Avatar]

NAV har nok blitt ein litt for stor organisasjon med for mange fagområder blanda inn under eit tak.

Så enkelte ting har blitt meir byråkratisk og andre ting har blitt meir effektivt.

 

Største problemet er at arbeidslivet har endra seg. Blant anna har kompetansekravet blitt høgare slik at arbeidstakarane må ha meir opplæring før dei kan settast i arbeid. Å jobbe i dagligvarebutikk krever no meir kompetanse enn det å kunne lese av ein prislapp, summere prisane, gi tilbake vekslepengar, og til slutt legge pengane i ei skuff.

I dag må ein sette seg inn i eit eller fleire datasystem i kassa, enda eit system for å registrere arbeidstid, og enda eit til for å dokumentere at HMS-krava er oppfylt.

I tillegg kom det heilt ny arbeidsmiljølov i 1977, med krav til arbeidsmiljø, verneordning, oppsigelsesvern og meir, så det som var enkelt å gjere på begyndelsen av 70-talet var ikkje lenger lovlig.

I sum førte dette til at kostnaden med å tilsette ein person er høgare sidan personen må ha opplæring og har i tillegg rett på eit oppsigelsesvern som gjer at terskelen for å tilsette ein arbeidsledig for at vedkommande skal få prøve å jobbe nokre dagar har blitt mykje høgare.

På grunn av denne kostnaden så vil ikkje arbeidsgiverane tilsette dei svakaste arbeidstakarane som har droppa ut av skulen eller som ikkje klarte å stå i den forrige jobben, fordi det er stor risiko for at investeringskostnaden med å tilsette blir større enn produktiviteten.

Og på den andre sida vil arbeidsgiverane heller ikkje tilsette arbeidstakarar som er utdanna i andre fagområder, fordi der er risikoen tilsvarande høg for at dei ser på butikkjobben som ein midlertidig jobb fram til dei får ein betre jobb.

 

 

I tillegg er det også heilt tydeleg at arbeidsviljen hos arbeidsledige har gått ned, og mange er ikkje villige til å ta på seg "dårleg" jobb om dei ser håp for å finne ein "god" jobb. For sjølv om du finn ein arbeidsgiver som er villige til å tilsette ein økonom til å jobbe som reinholdar, så er det ikkje mange økonomar som vil ta ein slik jobb. Til det er det for gode utsikter til å få seg ein bedre betalt innanfor fagfeltet og ikkje minst så er dagpengeordninga såpass god at det lønner seg å sitte på gjerdet ei lita stund til.

 

Dette systemet har ført til at ein del sektorar er dominert av enkelte grupper, som blant anna arbeidsinnvandrarar eller sterkt kjønnsfordelte yrker, med dertil endring av arbeidsmiljøet til at f.eks. det sosiale miljøet foregår på eit anna språk, eller at ein har ein heilt anna måte å sosialisere seg på. Dette gjer at det særleg for unge arbeidstakarar er enda vanskeligare å få innpass i arbeidslivet og på den måten får delta i eit sosialt arbeidsmiljø. Det er ikkje mange 19 år gamle jenter som har droppa ut av allmenn fordi det blei for teoretisk som vil trives med å jobbe som hjelpemann på ein byggeplass der det kun jobbar mannfolk med machokultur og som kanskje i tillegg snakkar seg imellom på eit heilt anna språk.

 

Alt dette betyr igjen at det for NAV er veldig vanskelig å berre snakke med ein bekjent for å skaffe ein jobb, då det no er så mange hensyn som må takast.

[agvg]

Det er ikke så komplisert, men NAV har intet ønske om og formiddle jobber, tar man kontakt for og høre om det er noen ledige tilgjengelige for korte jobber blir man henvist til vikarbyråene. Hadde NAV hatt skikkelig bred kontakt med det ordinære arbeidslivet så hadde de kanskje kunnet formiddle ordinære jobber og ikke tiltaksplasser.