Gå til innhold

Politikere vil hjelpe Svalbard med mer miljøvennlig reservekraft enn diesel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda.

 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft.

Endret av EHDisen
Lenke til kommentar

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda.

 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft.

 

Meiner du det bør byggast atomkraftverk for å forsyne 3000 personer på svalbard med straum?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda.

 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft.

Meiner du det bør byggast atomkraftverk for å forsyne 3000 personer på svalbard med straum?

Ubetinget JA. Spørsmålet er egentlig hva politkerne vil : 1) Rimeligst mulig energiløsning. Mulitconsults LNG er i så fall helt rett. 2) Utstillingsvindu med økt risk, kostnad og tidsbruk. Hva ønsker man i såfall å stille ut ? Arktisk miljø er ekstremt og diverse "fornybart" burde utprøves i minst mulig skala i tempererte belastninger før et system får operasjonelt ansvar i ekstreme omgivelser. Uansett burde det falle på sin egen urimelighet at halve Finnmark må bygges for et stort antall milliarder for at Svalbard skal få en skvett hydrogen. Det eneste som kan gjøre en forskjell globalt for CO2, er kjernekraft som kan ta markedsandeler fra kull. Når først kjernekraft skal diskuteres, burde premisset være kompetanse og muligheter for norsk industri. Om et pilotprosjekt for saltsmelte og thorium lykkes, blir det verdensbegivenhet. Da spiller det liten rolle om prosjektet koster 2 eller 7 milliarder og om det forsyner 3000 eller 13000. Uansett er disse tallene innenfor det som "fornybart" svinger seg med. Og kjernekraft vil ikke ødelegge halve Finnmark.

Endret av EHDisen
Lenke til kommentar

Har dyp geotermisk energi vært vurdert? Små synlige inngrep, men kanskje det må bores veldig dypt?

 

Rock Energy deltok på innspillsmøte 9nov. De påstår på hjemmesida at et hull til 2-3000m kan gi 200kWtermisk men det er lavtemperatur.. Spørsmålet er hvordan det termiske lokket spiller inn og hvor stor pumpekrafta skal være. Frølagret tinte vel opp permafrosten og det må ikke skje nær boligmassen. Vannbåren varme over permafrosten som idag må drives av høytemperatur. 10MW krever hundretalls boringer. og er ikke skalerbart.

Lenke til kommentar

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Som SINTEF-ansatt som er involvert i prosessen kan jeg garantere deg disse tall er helt feil. 2GW er de totale estimerte ressursene på Varangerhalvøya.

Til å forsyne Svalbard trenger man 20 vindturbiner på Raggovidda, dvs. en kapasitet på 60 MW.

2 GW med vindturbiner tilsvarer heller ikke forbruket i Berlevåg og Svalbard, men heller (ganske nøyaktig) hele Akershus fylke.

 

Turbinene der er på 3 MW og nye blir gjerne større. Raggovidda-parken har et areal på cirka 15 km2 med 15 turbiner (men den ble jo ikke optimert for tetthet da, det er mye ledig plass i Varanger).

 

Jeg vet ikke hvor du får dine tall for virkningsgrader fra, men de er feil alle sammen.

Riktige tall er: elektrolyse 63%, brenselcelle 90% (kombinert varme/el), kabling og trafo 90% (eller mer - det er jo bare 10 km med kabling fra Raggovidda til Berlevåg), og 50% kapasitetsfaktor i turbinene på Raggovidda.

 

Ellers ganske søkt å foreslå kjernekraft som en kilde med akseptable kostnader - spør gjerne finnene om Olkiluoto 3...

  • Liker 4
Lenke til kommentar

[...] Arktisk miljø er ekstremt og diverse "fornybart" burde utprøves i minst mulig skala i tempererte belastninger før et system får operasjonelt ansvar i ekstreme omgivelser.

 

Slike løsninger er godt utprøvd i flere år, i Norge og andre "tempererte" steder. Utsira-prosjektet var i gang allerede i 2004.

Ellers er vindkraft allerede i bruk i Antarktis siden 2010, så langt med gode erfaringer:

https://www.power-technology.com/projects/rossislandwindfarm/

http://www.windenergy.org.nz/ross-island-wind-farm

 

Uansett burde det falle på sin egen urimelighet at halve Finnmark må bygges for et stort antall milliarder for at Svalbard skal få en skvett hydrogen.

 

Som besvart i et annet innlegg, er denne påstanden grovt feil. Til 100%-forsyning av Longyearbyen trenger man 60 MW i kapasitet på Raggovidda, eller 20 nye vindturbiner. Rikelig med plass til dem.

 

Om et pilotprosjekt for saltsmelte og thorium lykkes, blir det verdensbegivenhet. Da spiller det liten rolle om prosjektet koster 2 eller 7 milliarder og om det forsyner 3000 eller 13000.

 

Altså, vindkraft og hydrogen, som allerede er kommersielle løsninger, skal være altfor risikable, men en kjernekraftreaktorprototype skal være greit, midt i et av verdens mest sårbare naturområder?

Jeg kan godt forestille meg hva slags begivenhet det kunne bli, noenlunde som da Frankrike sist utførte prøvesprengninger på Mururoa. Det blir internasjonale ramaskrik, protester mot Norges ambassader i hele vesten, Greenpeace-ekspedisjon til Svalbard og katastrofal tap av omdømme for Norge, som vil da miste all troverdighet i miljøspørsmål.

På den positive siden vil dette være så stort at verden vil nok glemme hvalfangst...

 

Uansett er disse tallene innenfor det som "fornybart" svinger seg med. Og kjernekraft vil ikke ødelegge halve Finnmark.

 

Fornybare alternativer kommer ikke i nærheten av 7 milliarder. I Thema-rapporten var kabel 4,4, hydrogen/batteri begge under 3, og kombinert fornybar+hydrogenimport (samt gode gamle ENØK-tiltak i boligmassen) kan lett gå mot 2-tallet og nullutslipp (siste er min vurdering).
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Som SINTEF-ansatt som er involvert i prosessen kan jeg garantere deg disse tall er helt feil. 2GW er de totale estimerte ressursene på Varangerhalvøya.

Til å forsyne Svalbard trenger man 20 vindturbiner på Raggovidda, dvs. en kapasitet på 60 MW.

2 GW med vindturbiner tilsvarer heller ikke forbruket i Berlevåg og Svalbard, men heller (ganske nøyaktig) hele Akershus fylke.

 

Turbinene der er på 3 MW og nye blir gjerne større. Raggovidda-parken har et areal på cirka 15 km2 med 15 turbiner (men den ble jo ikke optimert for tetthet da, det er mye ledig plass i Varanger).

 

Jeg vet ikke hvor du får dine tall for virkningsgrader fra, men de er feil alle sammen.

Riktige tall er: elektrolyse 63%, brenselcelle 90% (kombinert varme/el), kabling og trafo 90% (eller mer - det er jo bare 10 km med kabling fra Raggovidda til Berlevåg), og 50% kapasitetsfaktor i turbinene på Raggovidda.

 

Ellers ganske søkt å foreslå kjernekraft som en kilde med akseptable kostnader - spør gjerne finnene om Olkiluoto 3...

Så Svalbard skal ikke bygges for høyere forbruk enn et par MW som idag ?

 

Hvor har du 50% fra ? S0% kapasitetsfaktor gjenstår å se, for å uttrykke det diplomatisk. ikke en eneste en har vel klart å levere på reklamebladet. Vindkraft har vel bare et par prosent pålitelig kontinuerlig effektleveranse.

 

Energimengde og kostnad for likvifiering og gassifiering ? 10kWh/kgLh2 eller mer ?

Hva er energimengde og kostnad for transport over Barentshavet ?

Når isen legger seg behøvs vel hydrogendrevne isbrytere ?

Hvor mye hydrogen stikker av under lagring og i disse prosessene ?

 

Hvor mye behøvs for stand by oppvarming av driftsbygninger slik at prosessene kan holde rett temperatur over hele det ekstreme arktiske temperaturspennet?

 

Hele greia, inkludert vindpark vil jo koste svært mange milliarder. Svært få steder på kloden passer for å bygge noe slikt så en kan spørre seg om markedspotensialet og utstillingsvinduet.

 

Som du burde vite så foreslår vi ikke en EPR på 1600MWe for Svalbard men en liten saltsmeltereaktor. Et slikt prosjekt ble demonstrert allerede på sekstitallet. En oppdatert kommersiell versjon vil bli en enorm attraksjon.

 

Hvorfor er SINTEF innblandet i Statkrafts forslag ? Beskriv de delene som fortjener betegnelsen forskning.

Lenke til kommentar

 

Altså, vindkraft og hydrogen, som allerede er kommersielle løsninger, skal være altfor risikable,

 

Norsk Fjernvarme sa på møtet at høytemperatur energikilde må til. Vil varmen fra brenselcellene være tilstrekkelig for at ikke den vannbårne distribusjonen fryser ?

 

Jeg kan godt forestille meg hva slags begivenhet det kunne bli, noenlunde som da Frankrike sist utførte prøvesprengninger på Mururoa. Det blir internasjonale ramaskrik, protester mot Norges ambassader i hele vesten, Greenpeace-ekspedisjon til Svalbard og katastrofal tap av omdømme for Norge, som vil da miste all troverdighet i miljøspørsmål.

På den positive siden vil dette være så stort at verden vil nok glemme hvalfangst...

 

Good Golly Miss Molly.. Den der må du dra lenger ut i Calabria med. Forskningsresultat fra SINTEF ?

 

samt gode gamle ENØK-tiltak i boligmassen)

 

Det går kanskje ikke å komme med gamle gode ENØKtiltak på Svalbard. Permafrosten er en en forutsetning for fundamenteringen av boligmassen. Om jeg var privat huseier, så hadde jeg ikke våget å investere i isolert brønn gjennom lokket ned til geotermi eller nedgravde vannrør om kåken risikerer å havarere som Frølageret. Hvor har du det fra ?

Lenke til kommentar

 

 

Når en leser om prosjektet HAEOLUS så skal 45MW nameplate vind garantere konstant 2.5MWe fra Hydrogenics brenselceller. Men det er et integrert PEM- og lagringsanlegg i Berlevåg direkte tilkoplet Raggo. Her er altså totalt effektivitet 6%. Hva ville konstant uteffekt vært uten hydrogenbufferen ? 3% ? Når påstått kapasitetsfaktor er 50% ? 

 

Det virker som Statkraft tar tallene direkte fra HAEOLUS uendret til Longyearbyen uten å subtrahere for likvifiering, transport, gassiifiering, flyktighetstap. Hva er det totale regnskapet ? Hvor mye synker regnskapet fra 6% og ned mot 1% ?

 

Og skal ikke Svalbard være skalerbart hvert fall til 20MW strøm og 20MW varme ? Vil det kreve 450MW nameplate istedet for 45MW ? Hvor stor del av møllenes 50% kapasitet klarer hydrogenbufferen å fange opp ? Er det noe poeng med den i det heie tatt ? 

Endret av EHDisen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Du snakker som om du har greie på atomkraftverk.

 

Det er en ren kraft gitt gode design og gjennomføring. At det kan bli for dyrt å starte opp, og at Svalbard er feil prosjekt å prøve det ut på kan jeg være enig i.

 

Det var sikkert dyrt å starte Norsk Hydro også, men se hvilken suksess det har blitt med årene.

 

 

Gründer Elling Disen i selskapet Thorium Electronuclear mener Statens strålevern i rapporten har oversett den såkalte saltsmeltereaktoren, som EU-organisasjonen Euratom nå holder på å utrede.

– Om strålevernet hadde studert publikasjonene på saltsmeltereaktoren, hadde de kunnet identifisere alle de uvurderlige fordelene og suverene egenskapene når det gjelder avfallshåndtering, driftssikkerhet, driftsøkonomi, ulykkesscenarioer, ikke-spredning, brenseleffektivitet og bærekraft. Nedsmelting og store radiotoksiske utslipp er fysisk umulig fra en saltsmeltereaktor, sier han.

https://www.tu.no/artikler/uaktuelt-med-thorium-kraft/321904

 

Man har jo lært noe av ulykkene som allerede har funnet sted. Fukushima Daiichi var jo utrolig dårlig designet, og hadde også en svak ledelse som ikke tok i mot hjelp når den ble tilbudt.

 

I Norge så har man mye berg som man kan legge slike anlegg i. Sørg for at det ikke er mulig for vann å komme til ved forskjellige typer ulykker, slik at man unngår ukontrollert vanndampdannelse som har ekspanderende krefter.

Endret av G
Lenke til kommentar

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Som SINTEF-ansatt som er involvert i prosessen kan jeg garantere deg disse tall er helt feil. 2GW er de totale estimerte ressursene på Varangerhalvøya.

Til å forsyne Svalbard trenger man 20 vindturbiner på Raggovidda, dvs. en kapasitet på 60 MW.

2 GW med vindturbiner tilsvarer heller ikke forbruket i Berlevåg og Svalbard, men heller (ganske nøyaktig) hele Akershus fylke.

 

Turbinene der er på 3 MW og nye blir gjerne større. Raggovidda-parken har et areal på cirka 15 km2 med 15 turbiner (men den ble jo ikke optimert for tetthet da, det er mye ledig plass i Varanger).

 

Jeg vet ikke hvor du får dine tall for virkningsgrader fra, men de er feil alle sammen.

Riktige tall er: elektrolyse 63%, brenselcelle 90% (kombinert varme/el), kabling og trafo 90% (eller mer - det er jo bare 10 km med kabling fra Raggovidda til Berlevåg), og 50% kapasitetsfaktor i turbinene på Raggovidda.

 

Ellers ganske søkt å foreslå kjernekraft som en kilde med akseptable kostnader - spør gjerne finnene om Olkiluoto 3...

Takk for et saklig innlegg. Virkelig en av få ganger jeg har sett et innlegg som er basert på faktakunnskap, og ikke synsing.

 

TU`s forum ellers stort sett er et samlingssted for selverklærte "eksperter" innen alt mellom himmel og jord. Jeg vet ikke hva de blir indoktrinert med på NTNU, men at de har et eget fag for å lære å bli belærende og selvgode er det ingen tvil om.

 

Men det har en viss underholdningsverdi :-)

Lenke til kommentar

Så Svalbard skal ikke bygges for høyere forbruk enn et par MW som idag ?

 

Svalbard har el-topplast 8,5 MW som det står i Themas rapport, og det er lagt til grunn i mine beregninger.

Med brenselceller (og batterier) kan man forresten utvide kapasiteten etter behov - det kan man ikke med større gass-, kull- eller kjernekraftanlegg.

 

Hvor har du 50% fra ? S0% kapasitetsfaktor gjenstår å se, for å uttrykke det diplomatisk. ikke en eneste en har vel klart å levere på reklamebladet. Vindkraft har vel bare et par prosent pålitelig kontinuerlig effektleveranse.

 

Jeg har det fra Varanger Kraft, som eier og driver Raggovidda.

https://twitter.com/NORWEA/status/705367927713894400

Riktignok er det bare 49,95%.

 

Energimengde og kostnad for likvifiering og gassifiering ? 10kWh/kgLh2 eller mer ?

 

5 kWh/kg er tallet for flytendegjøring med nye prosesser, men det er nok ikke demonstrert i stor skala. Det er uansett ikke skala for slike anlegg for Svalbard, komprimert H2 er bedre og allerede tilgjengelig på markedet.

 

Hva er energimengde og kostnad for transport over Barentshavet ?

 

Containere fra Hexagon eller UMOE er standard og har ikke spesielle egenskaper. Vi regnet med 10 NOK/kg hydrogen, som er ganske konservativ.

 

Når isen legger seg behøvs vel hydrogendrevne isbrytere ?

 

Det er en idé, men det er ikke umiddelbart krav om at skipe skal drives på hydrogen. Likevel har moderne skip ofte el-motorer med dieselgenerator, da er det bare å bytte ut generatoren med brenselceller.

 

Hvor mye hydrogen stikker av under lagring og i disse prosessene ?

 

Minimalt ved kobling/avkobling og niks ved lagring.

 

Hvor mye behøvs for stand by oppvarming av driftsbygninger slik at prosessene kan holde rett temperatur over hele det ekstreme arktiske temperaturspennet?

 

Det avhenger jo av isolering av byggene. Det er ikke spesielt vanskelig å holde et anstendig isolert bygg over null grader når det går en brenselceller på flere hundre kW eller flere MW inne.

 

Hele greia, inkludert vindpark vil jo koste svært mange milliarder. Svært få steder på kloden passer for å bygge noe slikt så en kan spørre seg om markedspotensialet og utstillingsvinduet.

 

Kostnaden har jeg allerede estimert på 3,4 milliarder over 25 år, muligens ned til 2 med teknologisk framskritt og energibesparelser.

Det er faktisk mange steder på kloden som kan være interessert, f.eks. alle isolerte samfunn som Utsira, Ginostra og Ambornetti i Italia, Agkistro i Hellas, Froan i Trøndelag, Færøyene har uttrykt interesse, og verden er full av grisgrendte strøk.

https://www.remote-euproject.eu/

På den andre siden er det mange steder der man kunne lage hydrogen og eksportere: Danmark, Tyskland, Irland, og offshore-Norge. Potensialet er egentlig ganske betydelig, og nok til å holde en industri i gang.

 

Som du burde vite så foreslår vi ikke en EPR på 1600MWe for Svalbard men en liten saltsmeltereaktor. Et slikt prosjekt ble demonstrert allerede på sekstitallet. En oppdatert kommersiell versjon vil bli en enorm attraksjon.

 

Hvorfor skulle verden være interessert i en mini-kjernekraftreaktor? Kjernekraftreaktorer er grunnlastmaskiner, og Svalbard trenger fleksibel produksjon.

Økonomien i kjernekraftreaktorer er særdeles dyr til å begynne med, og en liten reaktor i 10-MW-størrelsen vil bare forverre CAPEX per MW.

 

Hvilke øysamfunn har uttrykt interesse for kjernekraft som løsning? Det er jo mange for hydrogen, som nevnt over.

Lenke til kommentar

Som sagt tidligere. Dette er et av verdens minste problemer. Kjøp gassmotorer og bruk Lng eller biogass.

 

I og med spillvarme kan brukes vil virkningsgrad bli langt over 90%. For å sikre det hele bør man bygge akkumuleringstanker for vann. Disse er billige, totalt uten miljørisiko og enkle å holde styr på. Vil man mate på med andre kilder som sol og vind vil bare pådrag på gassmotorer synke.

 

Forøvrig syntes jeg det beste hadde vert å flytte folket som bor der inn til fastlandet. Hva har de der å gjøre?

Lenke til kommentar

Norsk Fjernvarme sa på møtet at høytemperatur energikilde må til. Vil varmen fra brenselcellene være tilstrekkelig for at ikke den vannbårne distribusjonen fryser ?

 

Dette er faktisk et godt spørsmål. Med dagens forbruksmønster vil det uansett være nødvendig med etterbrenning av hydrogen for å levere nok varme, og da er de 120 grader som trenges lett å oppnå.

I tilfellet det utføres en energiøkonomisering for å redusere varmebehovet, som anbefalt i Thema-rapporten, så kan det tenkes at den temperaturen også kan senkes. Alternativt kan man benytte varmepumper.

 

Good Golly Miss Molly.. Den der må du dra lenger ut i Calabria med. Forskningsresultat fra SINTEF ?

 

Ikke helt sikker hva du mener her, men du undervurderer nok hvor upopulær kjernekraft er ut i verden.

 

Det går kanskje ikke å komme med gamle gode ENØKtiltak på Svalbard. [...] Hvor har du det fra ?

 

... vel fra rapporten, som identifiserte et varmebesparelsespotensiale på 40%? Med ENØK-tiltak mener jeg f.eks. varme- og el-målere, da i dag er det mye sløsing da forbrukere liker å regulere temperaturen ved å åpne vinduet, som detaljert i rapporten.
Lenke til kommentar

 Når en leser om prosjektet HAEOLUS så skal 45MW nameplate vind garantere konstant 2.5MWe fra Hydrogenics brenselceller. Men det er et integrert PEM- og lagringsanlegg i Berlevåg direkte tilkoplet Raggo. Her er altså totalt effektivitet 6%. Hva ville konstant uteffekt vært uten hydrogenbufferen ? 3% ? Når påstått kapasitetsfaktor er 50% ? 

 

Her er det mye forvirring. 45 MW på Raggo skal ikke garantere noenting, det er jo tross alt vindstille i Berlevåg av og til og da blir det 0 MW (er man nødt å kjøre elektrolysøren også da, kan man jo kjøpe strøm av nettet som alle andre).

2,5 MW er dimensjonen som EU var villig til å finansiere, rett og slett.

Disse tall er ikke i forhold med de forskjellige prosessenes virkningsgrader.

 

Det virker som Statkraft tar tallene direkte fra HAEOLUS uendret til Longyearbyen uten å subtrahere for likvifiering, transport, gassiifiering, flyktighetstap. Hva er det totale regnskapet ? Hvor mye synker regnskapet fra 6% og ned mot 1% ?

 

Statkraft og SINTEF har regnet med transport med komprimert hydrogen, flytende hydrogen, metanol og ammoniakk som hydrogenbærere, og har tatt høyde for de forskjellige prosesser du nevner.
Lenke til kommentar

Her er det mye forvirring. 45 MW på Raggo skal ikke garantere noenting, det er jo tross alt vindstille i Berlevåg av og til og da blir det 0 MW (er man nødt å kjøre elektrolysøren også da, kan man jo kjøpe strøm av nettet som alle andre).

2,5 MW er dimensjonen som EU var villig til å finansiere, rett og slett.

Disse tall er ikke i forhold med de forskjellige prosessenes virkningsgrader.

 

Statkraft og SINTEF har regnet med transport med komprimert hydrogen, flytende hydrogen, metanol og ammoniakk som hydrogenbærere, og har tatt høyde for de forskjellige prosesser du nevner.

 

Statkraft og Sintef stod bak osmosekraftverket. Kommentarer overflødige. 

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...