Gå til innhold

KOMMENTAR: Når drømmen om realisme i spill viser seg å være uønsket


Anbefalte innlegg

Eg synest RDR2 balanserer det veldig bra. Så langt har eg brukt meir tid på å surre rundt og gjere alt mogleg anna enn historien. Ein stor endring i dagens R*-spel og dei eldre er at det er meir aktivitet og liv i verda, både i byane og utanfor. Dei tilfeldige møta og "oppdragene" er veldig moro.

 

Det er mykje repetisjon, men eg synest det er variert nok med mange typar dyr og tilfeldige personar.

 

Eg har aldri likt Survival-spel, men RDR2 har akkurat nok kvardagsgreier til at det blir morosamt. Dei som ikkje bryr deg om sånt kan droppe det og pløye gjennom historien. Suksessen til både RDR og RDR2 vitnar vel om at R* har gjort mykje riktig. At eit lite utval personar i diverse kommentarfelt ytrar si misnøye ser eg ikkje så alvorler på. Det vil alltid vere nokon som ikkje likar eit spel.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132

Nei, du har rett i at man ikke får så mange muligheter til å faktisk manipulere verden omkring seg, slik som i et typisk Ubisoft-spill, f.eks.

 

Jeg vil si at RDR2 handler om å forme karakteren, rollespille karakteren, og simulere livsstilen, men at Rockstar ikke nødvendigvis legger så mye vekt på manipulering av spillverdenen. Litt av det jeg derimot liker med spillet, er at det ofte kan virke som at verden eksisterer uavhengig av deg som spiller.

 

Føler du ikke da at det plutselig blir en stor vegg mellom spillet og realismen? Her serverer spillet deg realistiske script-elementer, men du kan selv ikke gjøre ting som ville vært naturlig i en realistisk verden, og det hele blir plutselig veldig åpenbart når deler er realistisk og deler fullstendig ikke, og man blir så altfor klar over at man er i et spill, nesten som er postmodernistisk Brecht-stykke.

Lenke til kommentar

Poenget er at hvis gleden fra spillet kommer fra ting jeg bedre opplever i det virkelige liv, "spiller " jeg heller RL. Spillet må ha noe mer å by på, som du også nevner.

Saken er jo enkelt nok at ikke alle har lyst til å sitte under en tarp i 7 grader, regn og vind midt ute i skauen for å oppleve det "i det ekte liv" akkurat nå. Samt at det dreier seg om det gjør innlevelsen og spillopplevelsen bedre i et spill og en setting som som dette.

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Konsentrasjonen min er helt fin, men det er ikke alt jeg ønsker å konsentrere meg om, og når det kommer til spill vil jeg bruke min konsentrasjon på noe jeg får glede ut av, ikke tenke på om hesten min har det bra eller om kaffekoppen jeg brygga inni spillet smaker godt for hovedpersonen. Hvis noe er det vel RDR2 som mangler konsentrasjon, all den tid gameplayet ikke er konsentrert på et spillelement, men spredd over flere.

Så det du sier er at RDR2 ikke er spillet for deg? Makes sense.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Saken er jo enkelt nok at ikke alle har lyst til å sitte under en tarp i 7 grader, regn og vind midt ute i skauen for å oppleve det "i det ekte liv" akkurat nå. Samt at det dreier seg om det gjør innlevelsen og spillopplevelsen bedre i et spill og en setting som som dette.

For all del, har aldri sagt at jeg har universell smak alle må følge :) Trodde ikke man måtte like RDR for å kommentere her?

Lenke til kommentar

Problemet med vakre naturlandskap som strekker seg over store distanser er at jeg kan nyte slikt mye bedre ved å gå ut døra (og få bevegelse og frisk luft med på kjøpet -- for moderne spill kommer det kun som dyr DLC). For meg må spillverdenen ha noe mer enn kun skjønn "naturtro" utsikt.

 

Så i løpet av en halvtime kan du gå fra høyfjell, til våtmarker, til sump, til skog, til ørken til storbyer?

Hvor nøyaktig er det du bor?

Endret av Gunfreak
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Så i løpet av en halvtime kan du gå fra høyfjell, til våtmarker, til sump, til skog, til ørken til storbyer?

Hvor nøyaktig er det du bor?

Sa jeg kunne oppleve vakre naturlandskap, ikke at jeg kunne se alle naturlandskap som var i RDR2, men for min del blir det nærme nok til at jeg heller vil ut og få frisk luft. 

 

Det er litt som Oblivion vs. Divinity 2. De hadde samme grafikkmotor, men jeg spilte mye heller Divinity 2 siden grafikken der bø på noe jeg ikke følte jeg fikk utendørs (samt mer innbydende grafikk på monstere og bygninger) -- men jeg bor absolutte ikke på den engelske landsbygda.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Jeg forstår ikke helt hvorfor du er i en RDR tråd for å diskutere smak på spill? Hvis du ikke liker spill som RDR og RDR2 så er det jo mye bedre at du bruker tiden din på det du liker?

 

Dette er en tråd verdien av realisme i spill, og der har jeg en del meninger jeg liker å dele :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Nivået av realisme. Ikke hvorvidt du kan se samme treet utenfor vinduet ditt som i et spill.

 

Og det var heller aldri noe jeg har påstått, det er en overforenkling av mitt argument.

 

Jeg gjentar gjerne: Hvis "eneste" verdi jeg får av et spill er å nyte naturen, spiller jeg enten et annet spill, eller går ut. 

Lenke til kommentar
Jeg gjentar gjerne: Hvis "eneste" verdi jeg får av et spill er å nyte naturen, spiller jeg enten et annet spill, eller går ut.

 

 

1. Det er langt i fra eneste verdien du får ut av RDR2

 

2. For noen kan det aspektet være veldig ønskelig, så hvorvidt du er enig i det er lite relevant for dem.

    Nå er det ikke samme natur man opplever i RDR2 som man har rett utenfor døren her og man beveger seg raskt mellom sterkt varierende biomes.

 

3. Å oppleve denne episke tiden i historien med høy grad av realisme er nok noe mange ønsker, men selvsagt ikke for alle.

 

At du ikke ønsker denne type realisme har vi allerede forstått :)

Endret av Theo343
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

1. Det er langt i fra eneste verdien du får ut av RDR2

Det har jeg heller aldri påstått.

 

2. For noen kan det aspektet være veldig ønskelig, så hvorvidt du er enig i det er lite relevant for dem.

    Nå er det ikke samme natur man opplever i RDR2 som man har rett utenfor døren her og man beveger seg raskt mellom sterkt varierende biomes.

Se innlegg 45 og 47, her har jeg sagt det samme :)

 

3. Å oppleve denne episke tiden i historien med høy grad av realisme er nok noe mange ønsker, men selvsagt ikke for alle.

 

At du ikke ønsker denne type realisme har vi allerede forstått :)

Det er ikke høy grad av realisme i RDR2, det er å ta det for langt. Kan du bli syk? Får du varige men av skader? Det er langt fra høy realisme. Det har realistiske aspekter, men langt fra høy realisme.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+192384

Ja, man spiller ikke for realisme, men for underholdning. Avbrekk.

 

Må man virkelig barbere seg og sove i spillet?

 

Man MÅ ikke gjøre noe som helst, det er helt opp til spilleren. Vil man ikke at Aurthur skal ha skjegg, er det bare å barbere seg, det tar to sekunder.. er du stressa???

Lenke til kommentar

Føler du ikke da at det plutselig blir en stor vegg mellom spillet og realismen? Her serverer spillet deg realistiske script-elementer, men du kan selv ikke gjøre ting som ville vært naturlig i en realistisk verden, og det hele blir plutselig veldig åpenbart når deler er realistisk og deler fullstendig ikke, og man blir så altfor klar over at man er i et spill, nesten som er postmodernistisk Brecht-stykke.

 

Rockstar har vel ikkje påstått at RDR2 skal vere noko realistisk IRL-simulator? Dei har nokre få element, dei fleste valfrie, men fokuset er ikkje at spelet skal vere så realistisk som mogleg. Det er ein kombinasjon av action og og/utforsking. I det eine augneblikket er du i skuddkamp med ein gjeng og i det neste er du på ein roleg fisketur på eit fredleg vatn. Det er delvis rollespel, men samtidig veldig avgrensa sidan du ikkje påverkar eigenskapane til Arthur i noko særleg grad ut over val av bekledning.

 

For min del er det heilheita som gjer spelet bra. At du har litt av mange forskjellige element i ei detaljrik, variert og vakker verd. Historien og oppdraga er scripta og går som det går uansett. Det er gjerne meir moro med tilfeldige møter rundt i verda der du sjølv har litt innflytelse på utfallet, sjølv om dei karakterane sjølvsagt er scripta òg.

 

Noko eg saknar er at verda er endå meir manipulerbar. At du kunne lokke eit rovdyr inn i huset til nokon du vil rane. I GTA kan du få nokon til å skyte på deg, lokke dei med deg i eit område med politi og få eit scenario der politiet jaktar på dei som er ute etter deg. I RDR2 er alt og alle du møter veldig separat frå resten av verda.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, man spiller ikke for realisme, men for underholdning. Avbrekk.

 

Må man virkelig barbere seg og sove i spillet?

 

Herregud, når jeg leser denne teksten er det som om det er en parodi på noe. Som om noen hr tatt ønsket om "mer realisme" i spill til det ekstreme og latterlige. Men så er spillet virkelig som det beskrives her?!

 

Sitat: "det både burde, og skal, være rom for tregere mer realistiske tilnærminger til spilldesign, som kultiverer innlevelsesrike spillhistorier fremfor gøyale eventyr"

 

Hæææ? Å måtte finne mat og barbere seg "kultiverer innlevelsesrike spillhistorier"?! Hvordan i all verden gjør det det? Hvordan bringer tull som barbering "spillhistorien" videre? Det virker fullstendig meningsløst.

 

Så gå spille Call of Duty. Flott at det er realisme i spill. Vi har nok av disse spilla for 12-30 åring.

Lenke til kommentar

 

NFøler du ikke da at det plutselig blir en stor vegg mellom spillet og realismen? Her serverer spillet deg realistiske script-elementer, men du kan selv ikke gjøre ting som ville vært naturlig i en realistisk verden, og det hele blir plutselig veldig åpenbart når deler er realistisk og deler fullstendig ikke, og man blir så altfor klar over at man er i et spill, nesten som er postmodernistisk Brecht-stykke.

 

Vel, jeg føler ikke at det er mangel på valgmuligheter i spillet, selv om man bare må anerkjenne at absolutt alle spill inneholder elementer av copy/paste. Hver av de «tilfeldige», scripta-hendelsene i RDR2 kan utspille seg forskjellig basert på hva man velger å gjøre, selv om det sikkert viser seg å være ganske binære utfall på tredje gjennomspilling. Samtidig kan man definitivt ha en egen stil i hvordan man velger å spille. Har selv noen venner som spiller det fundamentalt annerledes enn meg, og RDR2 er dynamisk nok til å anerkjenne og belønne dette.

 

Det at verden eksisterer uavhengig av meg som spiller er bare vakkert, slik jeg ser det. I de fleste andre spill skjer det liksom ingenting før spilleren kommer på besøk - og slik er det nok her også - men illusjonene av at RDR2 har en «levende, pustende verden» er dypere enn i de fleste andre spill. Det tok sånn 50 timer før de «tilfeldige» hendelsene som jeg allerede hadde opplevd dukket opp på nytt igjen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...