Sauhearad : Nynorsk. - "Kvadet Om Kvesset."

[N*]

Hei.

 

Jeg skulle kanskje, skrevet på: "Egenprodusert Kultur." Men der, er det jo: Alvorlig talt, ingen lesere. Så jeg, presenterer: Heller her, på diskusjon.

 

Ett kvad, er ett: Lenger, dikt. Med pryd-ord, fra: Nynorsk. I Gvarv, i Sauhearad så: Snakker dem, rimelig innsnevret. Men det, skrives: Nesten, som bokmål. Det har tatt, mangfoldige gjen-lesninger før at: Kvadet, ble som nå. Som man skal, påstå for læreren oppi Gvarv: "Dette kaller, ein for: Mål."

 

Kvadet Om Kvesset.

http://bendiklaland.info/formularia/norge/Kvesset.pdf

 

Den, så: Ytterste. For, og være: Dein spytterste.

Måtte være, av ypperste den: Kunstner, av ein fyrste.

 

Framhenn, det: Dunster gyllent, ingen blundre. Av disse, så tørste dei: Sprundster av råe valørstyrker, dyrket på verker.

Visse amén, kan: Høres med, det første. I det svært, så langt og: Fjérn, altså dei rykande største. Han er, klart blandt: Dei, aller beste!

 

Men, om ett: Det hvisker, i disse skumrende buskvekster. Så langt, så: Henn, brusende.

Vises kun, eit spént og spage: Ett spenn, rusende. Som konstrukter, av: Klassiske undergrunnssvisker, i høye konflikter.

 

Av eit, stykk på: Linjen, susende.

 

Ett kunnskapsklister, med: Avtrykk i sprang, og frukter.

Hyllet være, alle mine: Grafftikonstruktivister, med sine bokstavedukter.

Om ikke så langt, som skue: Skimt så, en kjempebukse og lue.

Der ingen, lue é’: Finnes ein haug med kvess, så svæur og bratte. Dét, er: Esset, den maurtue.

 

Ja, de kan: Sålangt, bare skratte. Og visst, så dem: Gjæur. Om ikkje, at det var: Herr dinosaur.

Da, jeg ville: Reagere, på eit skimt.

 

Av en, sprakanes: Flåse, vaurt glimt.

 

...Etterlatt, i ei: Sky, av røyk. Fomler, de: Beskuande, og tilstedeværande.

Så står, plutselig: Absolutt alt, av produkter... Tilegna i splingranes, spleik: Nyfordragleigheitsleik, og lukter.

Er, det: Spøyk, eller tryggleik?

 

Og, gullstøvet: Hellas, duvande. Rundt “Kvessered’diken,” vår - Ein føyksjeik, som: Nesten er høymørk, og ikkje bleik.

 

Blant glitter, dei: Sprekke, og blundre. Konstruert som, ein: Nedfallan meteoritt, luftet.

Men, skulle du: Så skimte, i disse stunde. På fyllet, dekt av oss med: Sølvymte, eit “úklundre.”

Og så, en liten pause med: Naste-skitt, opp i røyk. Ekkhe!

 

Han har, så: Foren, og forduftet. Til, eit nytt: Intet.

Søkk vekk, men: Pumpans på kannetrekk, heilt sekert.

 

Det skal, etterkvart bli: Stiftet ikkje lenger, og vara eit mareritt. Om du, så engang: Husker sprintet, på jorden.

Du, din lille: Plundredritt. For, så jeg: Videre, arkivere mine knustverk. Kreatere, og: Vidundre, med mitt.

 

Himmel, og hav: For, en stjerneskrift! Ingen her, er noen: Banditt.

 

Ut, av dette: Esset. Kan folk preika, og misse: Trygt, i skisseopprisset.

Fremad henn, eit: Ultradekke, av glittergjennskjenn. Og, ett: Spring av ein penn, for og beundre.

 

En, tidligre: Staur, og ein stein. Av, en: Skisse, splittet. Dinosaurens negl, rommer ei heil: Nisse, utpå tunet.

Så ekstremt, kunne: En fundre, om kunstkunder og noen av desse hogheilare.

Og øyet, “e’kje dekket med: Finnlandshette.” D’økk e’ bare: Tette. Tror dere, at: Jeg, faktisk skvette?

Jeg kan blåse, på: Denne, hette. D’ekk, treng’kje: Dundre ned dørri, heller. Men, pass på: Graffitikonseptet mitt, og ikke minst dékket.

 

Kvekkset hadde, soleklart enda fleir: Viskel og tvisteredskap, i sin leir.

Det heile, måtte være til: Og, forundre. Hekset, som: Lekset, i det grunnet.

 

Strøkent, svalt og soltørket med: Splúddergeometri, justert.

Kun, for: Viderekommande, barokkartister. Dere, er: Hersket, type tvistet. Og jeg, er: Kommandørende, seiglskipsførande.

 

Det, er: Fakta, men uvisstet?

 

Fordi at, dette: Esset, mine stiltrompéter. Er, av ein: Komposisjonsrisser, dørket til det perfektet.

Spleint av, blekk som en tykktørket: Markør i hundre, han skisser med konfektet.

 

Da det, langt så ifrå: Gnisser som påhektet, i stasjonsmørket.

Men i denne natten, det frister med: Lysstriper i eit, av togas riper. Og jektet fritt, midt i: Dansekonseptet, spinn vildt.

 

Og linjeringen, vokser som: Breign, av korintsøyler. Direkte så, til det: Vage reakt, uten at det piper.

Mens flust, på: Klein, og med ryper. Husk, at katten trenger: Veltebøyler før, at den kun ruller.

Kebab, er: Gøy, og ikke kun skvidder. Skriv kjapt, som en god: Flåse, uansett om det “kan bli dåse.”

Flær så, opp en: Lakkgodis på hvert ett stoppested, som i komplett fullblåse.

Så, eiger: Mitt spytt, i denne debatten. Mens over, heile min: Mage, helles iper. Pytt, pytt: Det var, bare skviper.

 

Nøttens kvesse, og ett viskelstøv: Esse, garantert. Til himmels, med: Stredskap, mens snúten pisser.

Fra, kun: Sein, som i sløvt: Konstruert, tilbakelagt og direktivkonfigurert.

Abstrakte ékstensiver, som 100 %: Konkvaksvedukter, ærespøsende og pulserende.

 

Hvem, tviler?

 

Totalt, i flytskompakt: Skulpturell, glød. Jeg spirer, og dere: Bare, lyver.

Verden har, han: Fléin av, i sin rørelse. Og videre, til den han: Nisser på sin, andre beførelse.

Så spruter, det i: Kanne-støv, med teign og fargelse. Bannet, for: Sprakspråk? Vi kunne, blitt: Forarget, ikke bare gråfarge!

 

Som igjen, rett er: Påskint. Og, av: Sprukkent omhein, ein flintstein blindt. Vi satser, på: Strøande sørelse, og opalblisser.

Med, ett reint: Prøveregister som knytt, med lisser. Nøkkelkake jeg frises, og: Rytmeflyten danser, hvorfor “lakk og lær?”

Spring ikke, før at noen har: Varslet, og jeg spør ikke. Trykk ned, din dyse: Og føl på opprykket, vær fristet.

I år 2000, så datt: Hønsestativet, men hvem bristet? Som klingranes, klukkent: Tøv og latter, esse.

 

Inspirert og sprø, er: Kongen, av kvesset.

 

Pis og Løv, med: Prøvelse, på perongen. Utan, og være: Bestukande, feigiser. Men vindt, av ein: Signet og egnet, markørelse.

Som, helt klart: Sitter støpt, som ukedagane. Terrorisering, som: Bombing av gata, og barnehagane.

Utsøkt og kan avta, ett: Storting, sundt på plata. Folket, skal til: Rettferd, uansett. Så sant, som at: Kvesset har, en ansiktspalett.

 

Jeg smelter, min: Bling. Og skaffer, heller ei: Gummiring, hørande.

Knips, knaps: Tjobing! Kjørande, på tradisjonell: Krystallpling, esse.

 

Og, ikkje minst: Staur på, som skøyt skrivestyrste. Dét er, eit: Skranglebein, og heile stata.

Også direkte, frå: Husets teign, med data. Frimann frank, og såpast: En ypperste. Ja, denne e’:Mykje.

Ikke minst, forankret blant: Broderskapets eign, og binge.

Og, en av: Esset klunkandes, så rein. I både, seil og: Speil han slingre, med makta til ei blyfant.

 

Skjesse? Kom, bringe! -

 

Men, om han: “Var, ut’a fyrstespekket.” Ja så, kan det: Visst, friste. Hvorfor, dette: Etterpå av tanke, jeg tyrste?

 

Men så, heilt: Fri, og furuten! Titolvtalls fortsatt skitten, og direkte ut’a: Vaskekluten. Ikke eit flekke, av: Lære, som skule.

Hverken, på denna: Guten, omhule. Enn på, noen måte: Kunne opplevast, med: Snuten, dekket.

Likevel heilt, i og bo på: Himmelfall, med truten.Og flust på lære, være: Denne, høyfuten.

 

Kongen av Kvasst, en: Yppersterekket, ultrabalast.

 

Men likevel, komme med: Stunster, hit’ast. Slikt som høyst, i ett med: Rundesprang, og rundster tilskapt.

Og blant det, sogneste eit: Munster type bombast. Kremkonstruert konsekrasjon, sentrert: Superkvasst som i dét, e' kroneflatast.

Og, suverene: Tegnekunster, i kontrast. Kanskje så, blir det: Knallførelse, prikkfritt og uten glo.

 

Med: Superhøy magi, esse. I, en: Rørelse, hallo!

 

Men som, i: Skein, det likevel bruste. Dét esset vrir, videre til: Kvessets skikk, min plikt.

Iblandt, dei lugneste: Venner på do, bare forsikt. Og midt, blant dette: Lesset, av perfekt streik. Fødas nyheitar, vi: Skreik!

 

Akkurat, der: Bokstavane brenner, som solsteik. Jeg bare, lo: Så, du preik.

Derivering klart, er ein: Leik, som tenner. Men, denne praksis: Flatast mulig, du skjønner?

Uansett så, cwes: Vinner, ut’a alle. Psykedelia, i full: Farve og forklarande, fred ut. Og, hold: Kanne!

 

Bendik Viking Laland.

2017 © BVL.

Endret 10. november 2018 av N*