Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lei av at gutta alltid skal "gi" etter?


Anbefalte innlegg

Mens heime med oss er det eg(mannen) som stort sett alltid lagar mat og ryddar.

Kondolerer.

Artig å sjå at diskusjonen gjekk frå menn og kvinner i forhaldet til evolusjon og vektnedgong..

 

Forøvrig er det en særdeles drøy påstand å påstå at det ikkje er fysisk muleg å gå ned i vekt og holde seg der, eller slanking som det på død og liv må heite. Ergo vil alle mennesker kun gå opp i vekt på global basis, statistisk sett soklart.

Om du et meir mat i en periode, kallar du det at du gainer? Bare for at du et mindre enn du forbrenn betyr ikkje at du må slanke deg, du treng heller ikkje nødvendigvis gå ned i vekt med det første.

Har ein person eg jobbar med som ikkje klarar å gå ned i vekt, det har ingenting med at det ikkje er muleg for akkurat han. Det går kun på viljestyrke og motivasjon til å gjere ei forandring.

Ethvert menneske kan teoretisk sett gå ned så mye i vekt at det til slutt dør underernæring. Realiteten er imidlertid at statistisk sett er det tilnærmet umulig for en overvektig å forbli normalvektig.

 

Det er tydeligvis utbredt i vårt motivasjonssamfunn at man ikke greier å skille mellom realitet, og teoretisk mulighet. Tanken om at alle kan få til alt bare de vil eller jobber hardt hører hjemme i en samtale med en bekjent som ønsker å gå ned i vekt, starte en bedrift eller bli best i en eller annen idrett.

 

Da skal man selvsagt være optimist, og ikke påpeke at nesten alle bedrifter som starter aldri blir lønnsomme, eller at vedkommende neppe har genetisk potensiale til å bli best i sin idrett.

 

Akkurat nå gjaldt det virkelighetens harde realitet, og den finner du ved å se på statistikk - statistikk som allerede er lagt ut i denne tråden tidligere, som viser at 99,5% av overvektige menn i USA som går ned i vekt ikke greier å holde seg normalvektige.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tatt frå eine linken; 

"På bakgrunn av det vi vet om slanking i dag, begynner det å bli uetisk å fortsette anbefalingene om at overvektige og fete mennesker skal gå ned i vekt, argumenterer forskere bak initiativet Health at Every Size (HAES)."

 

"For flesteparten av deltagerne kommer nesten alle de tapte kiloene tilbake igjen, selv om de holder fast på den nye kosten og aktivitetsvanen, skriver Bacon og Aphramor."

 

Dette er jo fullstendig sjølvmotsigande. Kroppen kan ikkje gå opp i vekt med eit normalt inntak dersom man trenar like møkje som man gjorde når man bjynte å gå ned i vekt.

Veg du 150kg, må du faktisk ete ein god del kvar dag for å i det heile tatt oppretthalde denne vekta. Bjynd du å trene å går ned til halve vekta, 75kg, å held deg der, kan ikkje plutselig kroppen bjynde å lagre energien som fett når kcal inn = kcal ut, det er rett og slett umuleg.

 

"Når den nye vekta er oppnådd, er kroppen fortsatt på sparebluss, slik at du forbrenner mindre enn en som har samme vekt uten å ha slanket seg. Skal du holde kiloene fra livet, ser det ut som om du må leve på slankediett permanent."

 

Med den logikken, kan kroppen venne seg til å vege meir over lengre tid, men aldri å gå tilbake til "normal" vekt.

 

Som legen seier so fint;

"- Jeg ville nok fraråde folk å tenke på vektreduksjon dersom de er overvektige men ellers friske. Dersom jeg var overvektig og ønsket bedre helse, ville jeg heller satset på å trimme og spise sunnere, uten å tenke på å gå ned i vekt."

 

Er ikkje det nettopp dette slanking er då...

 

Den røde tråden er tydelegvis at er man overvektig skal man gjerne prøve å spise sunnare og være i meir aktivitet, men man må ikkje nødvendigvis gå ned i vekt... Hallo..

 

"- Det beste er å være normalvektig og i god form. Men de som er overvektige eller litt over grensa til fedme kan få en kjempegevinst bare ved å spise fornuftig og sørge for å være mye i aktivitet. Det er kanskje minst like viktig å være i god form som å være slank, sier han."

 

Heile greia er jo ein einaste stor sjølvmotsigelse.

Lenke til kommentar

Tatt frå eine linken;

"På bakgrunn av det vi vet om slanking i dag, begynner det å bli uetisk å fortsette anbefalingene om at overvektige og fete mennesker skal gå ned i vekt, argumenterer forskere bak initiativet Health at Every Size (HAES)."

 

"For flesteparten av deltagerne kommer nesten alle de tapte kiloene tilbake igjen, selv om de holder fast på den nye kosten og aktivitetsvanen, skriver Bacon og Aphramor."

 

Dette er jo fullstendig sjølvmotsigande. Kroppen kan ikkje gå opp i vekt med eit normalt inntak dersom man trenar like møkje som man gjorde når man bjynte å gå ned i vekt.

Veg du 150kg, må du faktisk ete ein god del kvar dag for å i det heile tatt oppretthalde denne vekta. Bjynd du å trene å går ned til halve vekta, 75kg, å held deg der, kan ikkje plutselig kroppen bjynde å lagre energien som fett når kcal inn = kcal ut, det er rett og slett umuleg.

 

"Når den nye vekta er oppnådd, er kroppen fortsatt på sparebluss, slik at du forbrenner mindre enn en som har samme vekt uten å ha slanket seg. Skal du holde kiloene fra livet, ser det ut som om du må leve på slankediett permanent."

 

Med den logikken, kan kroppen venne seg til å vege meir over lengre tid, men aldri å gå tilbake til "normal" vekt.

 

Som legen seier so fint;

"- Jeg ville nok fraråde folk å tenke på vektreduksjon dersom de er overvektige men ellers friske. Dersom jeg var overvektig og ønsket bedre helse, ville jeg heller satset på å trimme og spise sunnere, uten å tenke på å gå ned i vekt."

 

Er ikkje det nettopp dette slanking er då...

 

Den røde tråden er tydelegvis at er man overvektig skal man gjerne prøve å spise sunnare og være i meir aktivitet, men man må ikkje nødvendigvis gå ned i vekt... Hallo..

 

"- Det beste er å være normalvektig og i god form. Men de som er overvektige eller litt over grensa til fedme kan få en kjempegevinst bare ved å spise fornuftig og sørge for å være mye i aktivitet. Det er kanskje minst like viktig å være i god form som å være slank, sier han."

 

Heile greia er jo ein einaste stor sjølvmotsigelse.

Det er ingenting selvmotsigende med dette. En overvektig person på 150 kg som begynner å trene tre ganger i uka og spiser feks 500 kcal under det han forbruker, vil når han når en vekt på 75 kg ikke ha det samme utbyttet av hverken treninga eller kalorikuttinga. Det er en kjent sak for alle som driver med gaining og cutting at plutselig stopper det helt opp, selv om du gjør akkurat det samme som gjorde at du mistet en halvkilo i forrige uke.

 

Det er mange som glemmer at det å forbrenne flere kalorier enn man putter i seg (aka gå ned i vekt) er en dødelig tilstand. Om x antall dager dør du av sult dersom det fortsetter, kroppen skjønner det og tilpasser seg.

Lenke til kommentar

"Det er fysisk/teoretisk mulig å gå ned i vekt og holde seg der, men det er ekstremt vanskelig. Så vanskelig at omtrent ingen klarer det. Ja, det går blant annet på viljestyrke (og det er ikke bare å knipse med fingrene og vips er både viljestyrke og motivasjon der), men også på det fysiske."

 

Reknar med du har sikre kjelder på dette og ikkje minst link til statistikk sant?

Jesus Kristus. Har du i det hele tatt lest tråden?

Lenke til kommentar

Sååå ifølge deg: 

 

Gå opp i vekt --> Går ikke pga livsstil, men mulig på genetisk nivå

Gå ned i vekt --> Går ikke pga genetikk uavhengig av livsstil

 

Komisk det der altså. Endring i livsstil vil gjøre at folk kan gå både opp og ned.

Nei, det er ikke det jeg skriver. Prøv igjen.

Lenke til kommentar

Forbrenningen påvirkes ikke, men det blir værre å opprettholde vektnedgangen av den enkle grunn at; feit person bærer på mange kilo og brenner derfor flere kalorier -mindre feit person bærer på færre kilo og vil brenne færre kalorier ved samme aktivitet.

 

Altså, veier du 150kg så vil ditt daglige forbruk ligge rundt ~3000kcal uten trening (kun kort gange inne på kontoret feks). Veier du 100kg vil dette reduseres til ~2500kcal mens en på 65kg kun vil brenne ~2000kcal uten trening. Derfor må man spise mindre og mindre jo slankere man blir...

Det er ikke så enkelt. Enkelte studier viser at forbrenningen går ned og ikke tar seg opp igjen selv om man legger på seg:

 

https://www.today.com/health/biggest-loser-contestants-gain-again-why-weight-keeps-coming-back-t90261

Endret av hekomo
Lenke til kommentar

Jesus Kristus. Har du i det hele tatt lest tråden?

1stk 5 år gammal studie vil ikkje eg tadd for god fisk når man finn so mangen andre studiar som går andre veien. Kanskje du skulle lest den studien en gong til, spesielt når man ser på kva som står der og kva du og "coffe" argumenterar for. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er ikke så enkelt. Enkelt studier viser at forbrenningen går ned og ikke tar seg opp igjen selv om man legger på seg:

 

https://www.today.com/health/biggest-loser-contestants-gain-again-why-weight-keeps-coming-back-t90261

 

Forsåvidt overraskende lesning, MEN;

 

"But it’s important to point out that this very small group — only 14 people — and their unique and severe weight-loss regimen doesn’t necessarily apply to most people managing their weight.

 

One participant dropped 239 pounds in 7 months. It is not yet known whether such rapid weight loss has a different impact on metabolism than if that weight were lost over several years. Simply put, these 14 people chose a path very different and unique from almost everyone else working on weight loss.

 
That’s why long-term research is so important."
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1stk 5 år gammal studie vil ikkje eg tadd for god fisk når man finn so mangen andre studiar som går andre veien. Kanskje du skulle lest den studien en gong til, spesielt når man ser på kva som står der og kva du og "coffe" argumenterar for. 

Det er fascinerende interessant å se hvordan confirmation biasen din står i veien for virkeligheten. Visse sannheter er så opplest og vedtatt, at nær sagt ingenting vil kunne endre virkelighetsoppfatningen.

 

Det minner meg om bestefaren min som aldri ville ta innover seg at forkjølelse og influensa skyldes en virusinfeksjon, og ikke er noe man får av alene å ha vært kald, våt eller utsatt for trekk. Å få en gammel mann til å innse at det han har gått rundt og trodd hele livet, og som han igjen lærte av sine foreldre, er feil, er tilnærmet helt umulig. Det viser seg at interessen i å tro på fakta, ofte veier mindre enn andre interesser, som for eksempel å slippe å innrømme at man har tatt feil.

 

Dessuten er det mentalt slitsomt å måtte forandre virkelighetsoppfatning. Det er ganske behagelig for de som er i overvektige, eller de som er i ferd med å bli det, å tenke at man alltids bare kan slanke seg. 

Endret av coffeee
Lenke til kommentar

Dessuten er det mentalt slitsomt å måtte forandre virkelighetsoppfatning. Det er ganske behagelig for de som er i overvektige, eller de som er i ferd med å bli det, å tenke at man alltids bare kan slanke seg. 

 

 

What? Det er jo helt stikk motsatt. Det som er behagelig for en som er overvektig, er å lene seg tilbake og tenke at "jeg har ikke noen kontroll på dette her uansett, så jeg kan like godt ta meg ei ekstra skål med iskrem".

Lenke til kommentar

What? Det er jo helt stikk motsatt. Det som er behagelig for en som er overvektig, er å lene seg tilbake og tenke at "jeg har ikke noen kontroll på dette her uansett, så jeg kan like godt ta meg ei ekstra skål med iskrem".

Så du tror ikke mange finner behag i å gå rundt og tenke at de både kan og skal fikse opp i problemet, bare ikke akkurat nå? Jeg skjønner ikke hvordan det å få vite at du er dømt til et liv kan være bedre enn å gå rundt å tro at du kan få det bedre.

 

Dette gjelder jo på alle andre områder, så hvorfor ikke her? Optimisme er kapitalismens motor, hadde folk hatt realistiske forestillinger om fremtiden hadde vi hatt en temmelig annerledes samfunn enn i dag.

 

Er det ikke mer behagelig for deg å gå rundt med en forestilling om at fremtiden er bedre enn nåtid, selv om det etter alle solemerker ikke stemmer?

Lenke til kommentar

Det er fascinerende interessant å se hvordan confirmation biasen din står i veien for virkeligheten. Visse sannheter er så opplest og vedtatt, at nær sagt ingenting vil kunne endre virkelighetsoppfatningen.

 

Det minner meg om bestefaren min som aldri ville ta innover seg at forkjølelse og influensa skyldes en virusinfeksjon, og ikke er noe man får av alene å ha vært kald, våt eller utsatt for trekk. Å få en gammel mann til å innse at det han har gått rundt og trodd hele livet, og som han igjen lærte av sine foreldre, er feil, er tilnærmet helt umulig. Det viser seg at interessen i å tro på fakta, ofte veier mindre enn andre interesser, som for eksempel å slippe å innrømme at man har tatt feil.

 

Dessuten er det mentalt slitsomt å måtte forandre virkelighetsoppfatning. Det er ganske behagelig for de som er i overvektige, eller de som er i ferd med å bli det, å tenke at man alltids bare kan slanke seg. 

 

Nemlig.. Eg er utsatt for confirmation bias. Du påstår at det er bortimot UMULEG å gå ned i vekt og holde seg der. Når eg spør om kilder på dette linkar du til ein studie der dette står i bunnen; 

 

"Men dersom du har en BMI på over 35 er det helsemessige grunner til at det er lurt å slanke seg. Og hvis du virkelig vil gå ned i vekt, får hjelp og har en god plan, da er det mulig å redusere vekta og holde den nede."

 

So held du med dei som meinar at det er umuleg å gå ned i vekt samt bare dei punkta du er einige med når det gjeld resten av det den professoren i artikkelen meinar kanskje?

 

Det finns en masse folk som klarar å gå ned i vekt, akkurat som at det finns masse folk som klarar å slutte å røyke, bite neglar slutte med narkotika osv.

Må ikkje komme å påstå at noko er umuleg bare fordi du har lyst å tru det.

 

Som sagt før, denne tankegongen er klassisk hos folk som ikkje vil tru at man kan faktisk forandre seg sjøl ved 

 

Forøvrig har denne diskusjonen gått so offtopic at du får heller lage ein ny tråd der du kjem med litt nyare forskning og meir enn 1 artikkel.

Lenke til kommentar

Så du tror ikke mange finner behag i å gå rundt og tenke at de både kan og skal fikse opp i problemet, bare ikke akkurat nå? Jeg skjønner ikke hvordan det å få vite at du er dømt til et liv kan være bedre enn å gå rundt å tro at du kan få det bedre.

 

Dette gjelder jo på alle andre områder, så hvorfor ikke her? Optimisme er kapitalismens motor, hadde folk hatt realistiske forestillinger om fremtiden hadde vi hatt en temmelig annerledes samfunn enn i dag.

 

Er det ikke mer behagelig for deg å gå rundt med en forestilling om at fremtiden er bedre enn nåtid, selv om det etter alle solemerker ikke stemmer?

 

 

Det er en velkjent psykologisk mekanisme at vi takler ubehag og lidelse bedre hvis vi ikke føler at det er vår skyld. Tanken om at "jeg kan gå ned i vekt og dermed få et bedre liv, jeg bare klarer ikke" er forferdelig mye vanskeligere å svelge enn "det er umulig for meg å gjøre noe for å forbedre situasjonen, så da får jeg bare takle den".

Lenke til kommentar

Nemlig.. Eg er utsatt for confirmation bias. Du påstår at det er bortimot UMULEG å gå ned i vekt og holde seg der. Når eg spør om kilder på dette linkar du til ein studie der dette står i bunnen; 

 

"Men dersom du har en BMI på over 35 er det helsemessige grunner til at det er lurt å slanke seg. Og hvis du virkelig vil gå ned i vekt, får hjelp og har en god plan, da er det mulig å redusere vekta og holde den nede."

 

So held du med dei som meinar at det er umuleg å gå ned i vekt samt bare dei punkta du er einige med når det gjeld resten av det den professoren i artikkelen meinar kanskje?

 

Det finns en masse folk som klarar å gå ned i vekt, akkurat som at det finns masse folk som klarar å slutte å røyke, bite neglar slutte med narkotika osv.

Må ikkje komme å påstå at noko er umuleg bare fordi du har lyst å tru det.

 

Som sagt før, denne tankegongen er klassisk hos folk som ikkje vil tru at man kan faktisk forandre seg sjøl ved 

 

Forøvrig har denne diskusjonen gått so offtopic at du får heller lage ein ny tråd der du kjem med litt nyare forskning og meir enn 1 artikkel.

Grunnen til at jeg ikke har gitt deg flere undersøkelser er jo fordi jeg skjønner at du aldri kommer til å endre mening uansett. Du er ikke en sannhetssøkende person, du har bestemt deg for noe og da blir det å kaste bort tid. Men som en siste krampetrekning kan jeg legge ut en til, fra USA.

 

"After years of study, it's becoming apparent that it's nearly impossible to permanently lose weight." https://www.cbc.ca/news/health/obesity-research-confirms-long-term-weight-loss-almost-impossible-1.2663585

Lenke til kommentar

Grunnen til at jeg ikke har gitt deg flere undersøkelser er jo fordi jeg skjønner at du aldri kommer til å endre mening uansett. Du er ikke en sannhetssøkende person, du har bestemt deg for noe og da blir det å kaste bort tid. Men som en siste krampetrekning kan jeg legge ut en til, fra USA.

 

"After years of study, it's becoming apparent that it's nearly impossible to permanently lose weight." https://www.cbc.ca/news/health/obesity-research-confirms-long-term-weight-loss-almost-impossible-1.2663585

 

Og dei aller fleste kommentarane er i strid med kva som står der. Må være veldig mange som meg der og gitt.

 

Men det skal du ha, at 1 studie av ein psykolog i USA kan overførast til resten av verdas befolkning..

Lenke til kommentar

Jeg har en mastergrad i ernæring og muligens jeg kan bidra til oppklaring i det som ser ut til å blitt et polarisert emne. Selv om vektnedgang er et enkelt prinsipp, er et varig vekttaqp vanskelig å gjennomføre og enda verre å vedlikeholde. Å dokumentere dette blir også krevende, og konsekvensen er etterhvert masse forskjellige råd og mye faglitteratur om ulike kostfilosofier. Sammenlignet med andre vitenskapelige helseråd, er det her ikke mye som holder den nødvendige kvaliteten for den dokumentasjonen som kreves.

Etablerte behandlinger for de fleste sykdommer som overvekt vil i beste fall ha null effekt hos deler av pasientgruppen. Dokumentasjonen foreligger på gruppenivå, mens behandlingen skjer på individnivå med store individuelle variasjoner - hvor miljø og arv er to gedigne variabler. Det som ikke er kontroverielt er at det er sterke fysiologiske signaler som også bidrar til at det er vanskelig å opprettholde et energiunderskudd. Disse responsene endrer ikke bare energibehov, men gir også økt sultfølelse med påfølgende ubehag. Inntak og forbruk er to variabler, og initieres som respons på endringer i inntak og forbruk. Energi inn og ut blir dermed en overforenkling. 

Samtidig er viljestyrke en faktor som ikke skal snakkes ned her, noen klarer å ha en viljestyrke og overvinne sult. For mange blir dessverre kroppens respons over tid for stor.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...