Gå til innhold

Hvordan kan man være kommunist i 2018 uten å skamme seg?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Myter. CO2 gjør at ørkener gror igjen og planter vokser bedre. 

 

Du får definere kapitalismen før du angriper dem. Alltid en god idé å la folk vite hva du snakker om. 

 

Tror du på sult da?

Da man valgte å børsnotere basic matvarer, som korn, mais, og soya, førte spekulasjonene i aksjemarkedet til unaturlig høye priser, høyere enn den sedvanlige 'supply and demand', som selvfølgelig resulterte i at folk sultet, som igjen fører med seg en drøss helse og vokseplager som følge av underernæring, og åpenbart død. 

I 2007-2008, førte mat-spekulasjonen til at 130-150 millioner, ble drevet til 'ekstrem fattigdom', samt 40 millioner til kronisk sult

Kilde

Kilde

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det viser hvor naiv du er når du tror at man kan fjerne skytevåpen ved å forby dem.

 

Ikke forbud, men strenge reguleringer og holdningsskapende arbeid i samfunnet.

 

Et forbud i USA er ikke nok, det må arbeides med kunnskapen og forståelsen til gun-nuts også.

 

Her i Norge er heldigvis "alle" enige om at skytevåpen har ingenting å gjøre i hjemmet eller på gata. På skytebanen er det noe annet. Det sammen med strenge regler på hvem og hvor de kan brukes skaper et tryggere samfunn.

 

 

Alle som vil ha våpen hjemme eller på gata er egoister.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, men jeg vil kanskje sterkt vurdere om ikke våpen og bruk av våpen bør underlegges like streng kontroll som lastebiler og bruk av lastebiler ....

 

Eller er du mot trafikkregler også?

 

Jeg er ikke mot trafikkregler og heller ikke mot skyteregler. 

Lenke til kommentar

Kapitalisme vs kommunisme, eller kapitalisme vs sosialisme. Individ vs fellesskap. Individuell frihet vs statlig kontroll.

 

Hvis et samfunn beveger seg for langt i en retning, havner det vel i ubalanse?

 

Personlig mener jeg Norge trenger mer individuell frihet, og mindre statlig kontroll, slik at talenter og evner, "den menneskelige kapital", blir frigjort. Hvis Norge reduserer skatter og avgifter og fjerner lover, forskrifter og reguleringer, kan kanskje også Norge bidra med ny teknologi, og ikke bare USA?

Lenke til kommentar

Kapitalisme vs kommunisme, eller kapitalisme vs sosialisme. Individ vs fellesskap. Individuell frihet vs statlig kontroll.

 

Hvis et samfunn beveger seg for langt i en retning, havner det vel i ubalanse?

 

Personlig mener jeg Norge trenger mer individuell frihet, og mindre statlig kontroll, slik at talenter og evner, "den menneskelige kapital", blir frigjort. Hvis Norge reduserer skatter og avgifter og fjerner lover, forskrifter og reguleringer, kan kanskje også Norge bidra med ny teknologi, og ikke bare USA?

Norge er allerede et av de landene i verden som tar beste vare på talenter og evner. Det er sosialdemokratiet som best fostrer menneskelig kapital. Vi legger alt til rette for at du skal lykkes, uansett hvem dine foreldre er. Derfor er Norge et av verdens aller letteste land å bli rik i. (Rik som i minst 250 millioner kroner.)

Endret av Skurupu
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Norge er allerede et av de landene i verden som tar beste vare på talenter og evner. Det er sosialdemokratiet som best fostrer menneskelig kapital. Vi legger alt til rette for at du skal lykkes, uansett hvem dine foreldre er. Derfor er Norge et av verdens aller letteste land å bli rik i. (Rik som i minst 250 millioner kroner.)

Jeg innrømmer at det er sosialdemokratiske tanker som ligger bak en del av de mulighetene vi i dag har. Men som sagt mener jeg det vil være en fordel for Norge om vi fjerner en del reguleringer og skatter for å øke handlingsrommet.

Det finnes forøvrig en viktig forskjell på høyre -og venstreparti når det gjelder tanker om rettferdighet. Høyresiden legger mest vekt på at utgangspunktet skal være likt, mens venstresiden legger mest vekt på at resultatet skal være likt.

 

Du sier det er lett å bli rik i Norge. En vanlig husholdning er oppe i 70% skatt.

Lenke til kommentar

(...) Det finnes forøvrig en viktig forskjell på høyre -og venstreparti når det gjelder tanker om rettferdighet. Høyresiden legger mest vekt på at utgangspunktet skal være likt, mens venstresiden legger mest vekt på at resultatet skal være likt. (...)

Feil. Høyresiden vil skape et mer ugjevnt utgangspunkt. Noe av det første de gjorde sist de kom til makten var, blandt annet, å fjerne arveagiften, viss eneste formål var å gi folk mer ugjevne utgangspunkt. Det virker på meg som om målet til Høyre er å la penger og makt gå i arv, i steden for å fortjenes gjennom hardt arbeid.

 

Og ja, det er lett å bli rik i Norge. Vi har flere rike mennesker (250 millioner pluss) per kapita enn de aller fleste land i verden. Inkludert land som har mye mindre reguleringer og skattetrykk. De eneste landene som slår oss, er skatteparadiser som folk flytter til etter at de har blitt rike.

Endret av Skurupu
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Vi har vel en del eksempler på planøkonomi i Norge, som jordbrukspolitikken. Det foregår jo i rene kommunist-ånden, med politikere som tror de vet hvor mye som skal produseres av ulike varer. Men det er nok ingen i samfunnet som har den oversikten, så de bommer gang etter gang.

 

Blandingsøkonomi er et godt ord, ja. Men i hovedsak er økonomien overlatt til de frie markedskreftene. Hvis ikke hadde Norge AS gått på dundrende underskudd, slik som jordbruket gjør det.

Landbruket i Norge er styrt etter planøkonomiske prinsipper, noe som gir seg utslag i ting som dette.

 

Men likevel så finnes det mennesker som synes at landbrukspolitikken i Norge fungerer... go figure.

Lenke til kommentar

Hvis målet ditt er å legge ned landbruket, fungerer den jo glimrende. På samme måte som Trump sikkert mener at EPA går som et oljet lyn...

Hvis jordbruket i Norge var blitt overlatt til det frie markedet på lik linje med andre næringer, så ville jeg vært villig til å vedde en god slump penger på at matproduksjonen gikk opp, ikke ned. Vis meg et tilfelle hvor sosialisme har slått kapitalisme i produksjon og effektivitet.

 

Det er mange små, tungdrevne garder i Norge som ikke er lønnsomme. Garder blir delt opp i arveoppgjør, og isteden for 1 gard som går i pluss, får vi 3 som går i minus. Det har skjedd i stor stil og subsidieordningene har mye av skylden.

Lenke til kommentar

Det er viktig for bygdenorge at vi bevarer drift på småbruk og mindre gårder. Vi vil ikke at landet skal gro igjen, og vi vil ikke ha for mange altfor store, fabrikklignende gårdsbruk. Derfor er variert bruksstruktur best, sånn at jordbruket kan være forankret i både landskap og lokale ressurser. At driftsulemper kan jevnes ut med det lille tilskuddet bøndene får i dag er bra, og sikrer mange lokalsamfunn fra den sikre død.

Lenke til kommentar

Hvis jordbruket i Norge var blitt overlatt til det frie markedet på lik linje med andre næringer, så ville jeg vært villig til å vedde en god slump penger på at matproduksjonen gikk opp, ikke ned. Vis meg et tilfelle hvor sosialisme har slått kapitalisme i produksjon og effektivitet.

 

Det er mange små, tungdrevne garder i Norge som ikke er lønnsomme. Garder blir delt opp i arveoppgjør, og isteden for 1 gard som går i pluss, får vi 3 som går i minus. Det har skjedd i stor stil og subsidieordningene har mye av skylden.

 

Hvis man fjerner statssubsidiene til landbruket, så er det bare et fåtall av gårdene som ville ha overlevd. Det aller meste av jordbruket i "dalene" ville ikke ha vært lønnsomt, og kun de lettdrevne gårdene på Jæren, Romerike, Hedemarken og noen til, ville ha greid seg. Det totale dyrkede arealet i Norge ville helt sikkert bli kraftig redusert.

 

Kornet og potetene bryr seg ikke om bonden stemmer H, Ap eller Sp. Størrelsen på avlingene er ikke ideologisk bestemt. Bonden er ikke dummere enn at han velger en korn- eller potetsort som vil trives godt i det jordsmonnet han har, og som gir store avlinger. Det er flere å velge av, og ingen bestemmer hva du skal velge. Men de som kjøper poteter kan ha sine meninger om hvilke sorter de foretrekker, så det kan jo være lurt å tenke på det når man velger hva man skal dyrke. Dette høres jo nesten ut som et spørsmål om tilbud og etterspørsel, det.

 

Uansett, det blir ikke større avlinger av at subsidiene forsvinner. (Og hvorfor er det ingen land på samme breddegrad som Norge som ikke subsidierer landbruket sitt? Du kan jo tenke litt over det også.)

 

Det har lenge vært en tendens til at det blir færre gårdsbruk og at hver bonde dyrker større og større arealer, dvs. i større og større avstand fra hovedgården. Men det er en praktisk grense for hvor langt bonden kan kjøre for å arbeide jorda. Du kjører ikke fra Nes på Romerike til Alvdal for å hyppe potetene.

 

Dette med at gårdene blir delt opp i arveoppgjør og blir for små til å lønne seg, har vel ikke vært tilfelle på denne siden av annen verdenskrig - sikker enda lenger tilbake -, og det er i hvert fall ikke noe som karakteriserer dagens situasjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...