Norsk Eksamen 10.Trinn 2018

[litenpåfugl]

Hei. Så her har jeg laget en tråd for de i tiende som kom opp i norsk eksamen 2018. Her kan vi hjelpe å gi tips til kvarandre om førebuingstekstene vi får imorgen. osv:)) ouh kjenner jeg gruer meg syyykt

[snipp og snapp]

Temaet er Engasjement 

[litenpåfugl]

synst det var ett nice tema liksom. jeg blir engasjert . Fikk ikke til  å legge til fil, så her har du noen tips til tekstsjangerer osv. 

 

Sjangertips:

Kåseri:

• Kåseri er en tekst som er rettet mot en spesiell hendelse eller ting, den kan være morsom, trist osv.
• de viktigste virkemidlene er: humor, overdrivelse, ironi og sarkasme
• å fremme et synspunkt på en humoristisk måte.
• Slutten og hoveddelen har en sammenheng med at på slutten går kåsøren tilbake til poenget som han hadde i hoveddelen.
• I hoveddelen av kåseriet prøver kåsøren å framstille emnet eller saken på en uhøytidelig måte, gjerne sett fra ulike vinkler.

• Kåseriet er subjektivt: Det tar opp aktuelle saker, men med vekt på forfatterens egne meninger.
• Kåseriet er springende, det følger assosiasjoner og tar omveier.
• Kåseriet har ofte samtaleform: Det er som om forfatteren snakker direkte til leseren, og leseren er med på samtalen..
• Kåseriet bruker overdrivelser og ironi, og gjerne språklige bilder.

• Kåseriet skal underholde like mye som det skal få leseren til å tenke.
• Kåseriet er morsommere og lettere enn essayet.
• Et kåseri tar oftest ikke opp veldig alvorlige eller filosofiske emner, slik et essay gjør.
• I kåseriet bruker forfatteren mer humor enn i essayet, mer ironi og overdrivelser.
• Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).
• Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.
• Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.

Leserbrev:

• En kort tekst som mener noe om et aktuelt temaSS
• Det skal være kort og går derfor rett på sak
• Ikke alltid like saklig
• Gode innlegg er argumenterende
• Kan vise engasjement og temperament
• Sjangeren er ment for aviser
• Leserbrev uten avsender blir ikke trykt
• Du kan velge å være anonym
• Ikke for langt
• Skriv klart og tydelig så leseren skjønner hva du vil ha fram
• Hvis du svarer på et annet innlegg må du vise til det innlegget i innledninga di
• Lov å være personlig, men ikke henge ut noe
• Vær varsom-plakaten gjelder for alle som skriver i avis
• Unngå et altfor muntlig språk
• Det er lov å bruke humor
• Overskriften må fenge
• Kan handle om alt mulig

 

Novelle:

Hva er en novelle?

En novelle er en oppdiktet tekst – en fiksjonstekst, den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer.

Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere.

Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster. En fortelling kan ha noen av punktene nedenfor, mens det blir satt større krav til en novelle. Man må lese mer mellom linjene i en novelle, enn i en fortelling. Kanskje du har hørt om å ”skrive mellom linjene”?.. I fortellinger får leseren de opplysningene som skriveren ønsker at leseren skal motta.

Pass på å ikke forme novellen som en oppramsing –du skal ikke fortelle, men vise. Handling, personer og miljø skal levendegjøres.

Kjennetegn:

• En spesiell hendelse eller situasjon
• Få personer
• Kort tidsrom
• Handlingen følger gjerne en spenningskurve.
• Løsningen er ofte overraskende og kort.
• Det er fortellermåten som gjør at teksten blir kort.
• Sammendrag, utelatelser og lite sceniske beskrivelser
• Bruker ofte antydninger heller enn klartekst.
• Rett på sak

Virkemidler

• Metaforer, sammenligninger og bruk av bilder og symbol

• Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som.
                  Eks. Halsen var sandpapir.
• Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose.
• Metaforer og bilde er to like begrep.
• Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning.
                  Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som

                      kjærlighet, lykke og omsorg.

• Utvidet øyeblikk

Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake.

• Beskrivende ord og uttrykk

Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si.
Eks. sanden var varm som en bakerovn.
Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde.

• Fortetta språk

Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord.

• Å skape spenning

Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk.

• Tankereferat

Forteller hva personene i teksten tenker.

• Å skrive morsomt

Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten

• Intertekst

Når noe i novellen viser til andre tekster.

• Parallellhandling

Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen. Se "Att döda ett barn".

• Å flette inn replikker

Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale.

• Overraskende slutt

Slutten kan være overraskende for leseren eller
hovedpersonene i novellen, eller begge.

• Konsentrere handlingen rundt 1 – 2 hovedpersoner
• Innledningen bør vekke interesse!

• Handlingskurven danner grunnlaget, men en trenger ikke å følge denne slavisk. I mange gode noveller bruker en hopp fram eller tilbake i handlingsrekkefølgen som virkemiddel. Slike hopp må ikke overdrives.
• Vi må være bevisste på mottaker når vi skriver! Hvem er mottaker?
•  

Artikkel:

Hva er en artikkel?

• Saklig tekst som har ett emne i fokus hele tiden.
• Artikkel er en saklig sjanger. Den kan sammenlignes med den tradisjonelle skolestilen hvor man skal gjøre rede for eller drøfte et emne eller et saksforhold.
• Artikkelen er resonnerende, logisk og objektiv.
• Artikler kan ha ulik lengde og ulikt innhold, men det er bare ett emne som skal være i fokus hele veien.
• Samtidig er det vanlig at artikkelen viser frem og drøfter ulike sider ved emnet.

 

1. Innledning:
   Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten.
   Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om. 
2. Hoveddel:
   Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem.
   Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som:
   • hva?
   • hvorfor?
   • hvordan?
   • for hvem?
   • når?

Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først. 

1. Avslutning:
   Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen.
   Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles.
   Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet.
   Se fiskefiguren som skal illustrere disposisjonen av en artikkel:

Språket

Saklig/objektivitet:

• Språket skal være saklig og nøytralt. Bruk gjerne kilder, men vis i teksten hvilke kilder du har brukt, slik at leseren selv kan vurdere kildene dine.
• Ingen tekst vil noen gang være objektiv, den vil alltid være farget av personen som har skrevet den. Prøv å vise frem ulike sider av saken uten å la framstillingen bli preget av ditt syn på saken.
• Om du synes det er naturlig å presentere ditt eget syn, må du gjøre det tydelig at det er ditt syn du presenterer, og ikke ”fasiten”.

 

Essay:
Noen elever trives som fisken i vannet i denne genren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.
Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedidéen din skal hele tiden ligge under teksten.
Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang Et eksempel fra eksamen våren 2002 er: ”Skriv et essay om forelskelse og kjærlighet”. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs idéer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:
a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.
b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren:
gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim,
ordspill ?

TIPS
· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel
· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.
· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
· Jeg har et tankevekkende innhold.
· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.
Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.
 

 

Idéer:

• Hvor går grensen mellom hva som er forsvarlig å tulle med og ikke?
• Hvordan kan en liten artigstrek få mye alvorligere konsekvenser enn først planlagt?
• Hva er humor/latter?
• Vits som endte med tragedie
• en komiker som ikke får publikum til å le
• drite seg ut/ drite andre ut
• hvor går grensen mellom humor og alvor
• parodi
• ironi
• skjult kamera
• klovner
• God latter forlenger livet
• Skrive et personlig brev til noen der man beklager noe som skulle være morsomt
• Skrive en artikkel om humor, makten den har
• Skrive et intervju der du intervjuer en komiker om hans humor
• Skrive et kåseri om hvorfor folk ler, alt rar vi ler av, om ting som i utgangspunktet skulle være morsomme men som endte opp alvorlig.
• Skrive en artikkel om Humor på grensen
• Er det greit å tulle med etniske grupper, funksjonshemmede osv?
• Karikaturtengningene
• Hva får oss til å le, hva synes du er morsomt, hva kan en ikke spøke med.
• Den som ler sist ler best, og en god latter forlenger livet. Hva mener du om disse påstandene?
• Humor gjennom tidene. Humor er kulturbetinget, Vi ler av forskjellige ting i forskjellige deler av verden. Hvorfor er det slik? gi eksempler.
• Hva er god og hva er dårlig humor. Si til slutt hva du foretrekker.

 

Ytringsfrihet:

Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene eller andre personer. Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Fordi mennesker er rasjonelle, tenkende vesener er det gjennom en åpen meningsutveksling at samfunnet og den enkelte blir best mulig opplyst. Ytringer man er uenige i møtes med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk.

Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn, men den begrenses likevel noe. Disse begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer (muntlige, skriftlige, etcetera) som kan krenke en annen person eller gruppe. Det er store debatter om ytringsfrihet med begrensninger virkelig er ytringsfrihet.

Utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne demokratiet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhånds godkjenning eller redsel for straff, skal trygge demokratiet og forhindre at demokratiet blir korrupt. Artikkel 18, 19 og 20 i FNs Menneskerettighetserklæring omhandler spesifikt retten til ytringsfrihet:

• Artikkel 18 - Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
• Artikkel 19 - Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
• Artikkel 20 - Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

I Norge er ytringsfriheten Grunnlovsfestet, og videre regulert gjennom ulike lover. Norge har i tillegg skrevet under flere menneskerettighetserklæringer og konvensjoner som tar sikte på å sikre ytringsfriheten. Ytringsfriheten i Norge er begrenset, blant annet ved at rasistiske uttalelser er straffbare.

Norges grunnlov sikrer alle rett til å utveksle informasjon[1]. Paragrafen gir også alle rett til å følge møtene til folkevalgte forsamlinger, som for eksempel i Stortinget og i kommunestyrer.

Paragrafen gir også staten rett til å sensurere bilder for å beskytte barn og unge, samt føre brevkontroll for fengselsinnsatte. I tillegg gir den staten rett til å stoppe enhvers uttalelser om staten selv, såfremt det finnes "[...] særlig tungtveiende Hensyn [der] gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser".

Menneskerettsloven av 1999 inkorporerer flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner i det norske lovverket, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Menneskerettsloven bestemmer at konvensjonenes bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. Begge disse nevner spesifikt ytringsfriheten.

I henhold til artikkel 10[2] i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har alle ytringsfrihet.

-Lord Of Evil

Endret 28. mai 2018 av litenpåfugl

[Sleden jenta]

Hvorfor tror dere den siste teksten er dansk? Og hva menes med “Jeg er ENsom bryr meg” på første side?

[snipp og snapp]

Hvorfor tror dere den siste teksten er dansk? Og hva menes med “Jeg er ENsom bryr meg” på første side?

 

Tror det de mener med det bilde er at når man er engasjert i noe er det som oftest om en sak e.l man bryr seg om. for å  være engasjert i noe må man bry seg om det.

[litenpåfugl]

når du er engasjert så bryr du deg? vet ikke enda. har ikke lest alle tekstene enda

[snipp og snapp]

 

Hvorfor tror dere den siste teksten er dansk? Og hva menes med “Jeg er ENsom bryr meg” på første side?

 

Tror det de mener med det bilde er at når man er engasjert i noe er det som oftest om en sak e.l man bryr seg om. for å  være engasjert i noe må man bry seg om det.

 

Når det gjelder den siste teksten inneholder forberedelsematerielle  som regel alltid en dansk tekst

[Sleden jenta]

 

Hvorfor tror dere den siste teksten er dansk? Og hva menes med “Jeg er ENsom bryr meg” på første side?

 

Tror det de mener med det bilde er at når man er engasjert i noe er det som oftest om en sak e.l man bryr seg om. for å  være engasjert i noe må man bry seg om det.

 

Men siden det står i et samensatt ord ENsom, skal det bety ensom? Det er det jeg ikke forstår

[litenpåfugl]

du ga oss ett nytt syn på det wii ahah

[snipp og snapp]

 

 

Hvorfor tror dere den siste teksten er dansk? Og hva menes med “Jeg er ENsom bryr meg” på første side?

 

Tror det de mener med det bilde er at når man er engasjert i noe er det som oftest om en sak e.l man bryr seg om. for å  være engasjert i noe må man bry seg om det.

 

Men siden det står i et samensatt ord ENsom, skal det bety ensom? Det er det jeg ikke forstår

 

 

Tror denne linken kan være til hjelp:   https://www.rodekors.no/om-rode-kors/rode-kors-ungdom/dette-gjor-vi/kampanjearbeid/jeg-er-ensom-bryr-meg/

[AnONYm_02]

dere bør lage google doc...

[Susannamarion]

grunnen til at det er en dansk tekst er at man skal kunne forstå nabolandene sitt språk ifølge udir... fikk høre dette av læreren på fredag

 

[smsm]

Hvordan gikk det med dere idag på eksamen?

[snipp og snapp]

Hade

[hermosa]

Hei. Så her har jeg laget en tråd for de i tiende som kom opp i norsk eksamen 2018. Her kan vi hjelpe å gi tips til kvarandre om førebuingstekstene vi får imorgen. osv:)) ouh kjenner jeg gruer meg syyykt

 

Du mener vel "norskeksamen" ev. "eksamen i norsk"?

[Hackionary]

Sjekk navnet mitt

[Hackionary]

Hvordan gikk det med dere da?

[Enbj]

Hvordan gikk det med dere idag på eksamen?

[Enbj]

Er det noen som har oppgavene fra norsk eksamen i 2018? Eller koden for å logge inn på eksamensoppgaven som ligger på udir.no

[Seigmann99]

Er det noen som har oppgavene fra norsk eksamen i 2018? Eller koden for å logge inn på eksamensoppgaven som ligger på udir.no

 

Jeg legger ved eksamenssettene for både sidemåls- og hovedmålseksamenene for 2018:

 

NOR0214_Norsk_hovedmal_eksamen_V18 (1).pdf

NOR0215_Norsk_sidemal_eksamen_V18.pdf

 

Passordet for å se eksamenene på udir.no er forresten "Eksamen" (husk stor "E").