Gå til innhold

Omstridt kraftkabel kan bli den mest lønnsomme noensinne


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Lønnsomt for Staten, mens norske strømkunder må betale for det, når prisen økes.

 

Det er jo gammel kunnskap at høyere strømpriser betyr høyrere direkte inntekter til Staten via moms & avgifter, og økt utbytte som tas ut.

 

EnergiNorge bruker dette ("lønnsomhet" les: mer skatt) som lokkemiddel for å overbevise politikerne til å si ja, siden det knapt finnes politikere som takker nei til større "inntekter" (skjult skatt)

 

Denne groteske kjensgjerningen, ble veldig tydelig i 2010/2011

 

https://www.nrk.no/okonomi/tjente-38-milliarder-pa-strom-1.7469876

https://www.dinside.no/bolig/til-kamp-mot-hoye-strompriser/61698369

 

og slik fortsetter det,

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tror nok det er en riktig vurdering med økning på 10-15 øre/KWh for husholdninger.

 

 

Strømintensive bedrifter kan nok skjermes via subsidier (som gjør at jeg justerer opp fra 10 til 15 øre/KWh  for husholdningene, som mer sannsynlig).

 

Vannkraft er en begrenset ressurs som man tydelig ser på nedtappede vann (ikke så bra for div økosystem og turistattraksjoner) - selger man mer ut, må man supplere med mer import andre veien.  Det blir m.a.o. en jevnt høyere pris.

 

Vindkraft (p.t. 1,9% av energiforsyningen) viser en interessant utvikling med utenlandske majoritetseiere og investeringsselskap

F.eks. Statdwerke München med 60% eierandel i Raskiftet vindpark.  

http://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

"– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side."

 

Ja, hva er definisjonen på "Et samfunnsøkonomisk overskudd"?

Med dagens strømpriser i Skottland og Norge kan en sannsynliggjøre et overskudd, og dersom private bygger får fellesskapet rundt 30%.

Dersom strømprisen øker med 10 øre/kWh på grunn av eksportmuligheter til mange land, vil det koste oss strømkunder kr 2000,-/år. Er dette med når en tenker på samfunnsøkonomien?

At straumprisen skulle stige med 10 øre/kWh pga utlandskablar, er omlag like sannsynleg som at det kjem radioaktivitet ut av stikkontaktane når du får straum frå eit kjernekraftverk.

 

Eller det som er den største faren dersom private aktører overtar i stedet for Statnett, strømsalget blir bare en handelsvare uten tanke på "Forsyningssikkerhet".

Har du vorte heilt tussete?

 

Det er NVE si oppgåve å regulere marknaden for å sikre forsyningstryggleiken. E-Co, Lyse og Agder Energi, som er dei "private" selskapa som eig kabelen, får same krav på seg som Statnett. Dei skumle "private" eigarane, som er Oslo kommune, Statkraft, kommunar i Agder og Rogaland og den svenske staten (Vattenfall) må ta same ansvar som Statnett. (Det er ikkje ein einaste privat aksje i den kabelen.)

 

Utlandskablar betrar forsyningstryggleiken. I tørre år er vi heilt avhengige av dei. (Ja, eg veit at mange ikkje er i stand til å sjå lengre fram enn til i ettermiddag, men tørre år får vi ved ujamne mellomrom, og gjerne fleire på rad.)

 

Kraftutbyggingen var et offentlig anliggende frem til 1992,

Historielaust. Dei store industribyggjarane her i landet stod for eigne kraftutbyggingar.

 

og forsyningssikkerhet var viktig for å ha nok energi dersom det kom år med lite nedbør.

Nettopp difor er utlandssambanda viktige. Ikkje minst for å flytte kraft frå nord til sør i landet. Den krafta flyt for det meste gjennom Sverige.

 

Nå har vi fått mange kabler til utlandet som i prinsippet skal hjelpe oss i krisesituasjoner, men hva skjer dersom mange kullkraftverk er nedlagt og hele Nord Europa har behov for energi gjennom en kald vinter.

Då har Europa stort kraftoverskot. Fjernvarmeverka i Europa koproduserer straum, men Europearane brukar ikkje straumen til oppvarming. Det store varmebehovet fører til overskot av straum, som vi kan importere billig. Dermed går straumprisen her i landet ned.

 

Dei fleste land i Europa, utanom Noreg, tek ansvar for eigen forsyningstryggleik. I Sverige kryr det av fossile reservekraftverk, for å sikre straumforsyninga sjølv på veldig kalde dagar med høgt forbruk, utan å måtte vere avhengig av import. Nesten berre Noreg har lagt seg på ei linje der vi satsar på import frå utlandet som reserveforsyning.

 

Prisene kan bli ekstremt høye, noe vi fikk bevis på i 2009 da strømprisen passerte kr 10,-/kWh noen timer.

I Midt-Noreg, ja. Berre der. NO3 har berre eitt utlandssamband, og den linja til Sverige importerer nesten heile tida. Mykje av kraftoverskotet frå Nord-Noreg kjem inn den vegen. I dei andre regionane, som har betre utlandssamband, var prisen aldri i nærleiken av 10 kroner.

 

I staden for å vente på Statnett, burde storforbrukarane i Midt-Noreg ta ansvar og byggje ein utlandskabel sjølve. Gjerne ut i havet til Shetland og Færøyene for å leggje til rette for vindkraftproduksjon der. Kraftselskapa kjem ikkje til å gjere det, for dei vil ha høgare prisar.

 

Etter min mening får vi det største samfunnsøkonomiske overskuddet ved at aluminiumsverkene har stabile lave strømpriser å forholde seg til.

Reknar du prisar som kan gå opp til 10 kroner/kWh som "stabille" eller "låge"?

 

Utlandskablane er den beste garantien for at prisane er låge og stabile over dei tidshorisontane industrien må ta høgde for. Vi kan ikkje byggje industri for å utnytte låg straumpris natt til i går. Industrien har ein tidshorisont på mange år, både tørre og våte, varme og kalde.

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?

 

Det er ikkje mogeleg korkje på kort eller lang sikt. Spesielt ikkje på lang sikt, fordi ein auke i kraftprisen på få føre vil gjere fleire utbyggingsprosjekt lønsame. Det fører til høgare kraftproduksjon, pressar prisen ned att.

 

Kablar til Storbritannia vert det uansett. VikingLink frå Danmark til Storbritannia er under bygging. Eksport som går via Danmark til Storbritannia er det danskane som tener mest på, sidan straumrisen i Danmark og Noreg er ganske lik (men med større variasjonar i Danmark).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tror nok det er en riktig vurdering med økning på 10-15 øre/KWh for husholdninger.

 

Kvifor trur du det? 1400 MW frå ein region med stort kraftoverskot og som regel lågare pris enn resten av landet, vil neppe føre til stort meir enn ei utjamning av prisen mot resten av landet.

 

Vannkraft er en begrenset ressurs som man tydelig ser på nedtappede vann (ikke så bra for div økosystem og turistattraksjoner) - selger man mer ut, må man supplere med mer import andre veien.  Det blir m.a.o. en jevnt høyere pris.

Det er ikkje logisk.

 

Ta til dømes utvekslinga mot Danmark. Prisen vi betaler for importert straum frå Danmark er i gjennomsnitt halvparten av prisen vi eksporterer for. Vi importerer straum når den danske straumen er billigare enn den norske. Ofte mykje billigare. Av og til er straumprisen i Danmark negativ.

 

Import frå Danmark eller Tyskland for vidareeksport til Storbritannia vil som regel løne seg for Noreg. Det vil i teorien løfte prisen i Noreg i retning dansk og tysk pris, men gjennomsnittleg spotpris på straum i Danmark og Tyskland ligg ikkje mykje over gjennomsnittsprisen i Noreg. Pga høg effektreserve kan vi tilpasse produksjonen slik at vi berre importerer straum når han er billigast, og då aukar prisen i Noreg svært lite.

 

Vindkraft (p.t. 1,9% av energiforsyningen) viser en interessant utvikling med utenlandske majoritetseiere og investeringsselskap

F.eks. Statdwerke München med 60% eierandel i Raskiftet vindpark.  

http://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge

Jepp, utlendingane ser verdien i den gode viden langs norskekysten. Når vi vert kvitt meir av straumen til akseptabel pris, vert fleire vindkraftprosjekt lønsame. Større tilbod gjer at prisen ikkje stig mykje.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?

Det er ikkje mogeleg korkje på kort eller lang sikt. Spesielt ikkje på lang sikt, fordi ein auke i kraftprisen på få føre vil gjere fleire utbyggingsprosjekt lønsame. Det fører til høgare kraftproduksjon, pressar prisen ned att.

Kablar til Storbritannia vert det uansett. VikingLink frå Danmark til Storbritannia er under bygging. Eksport som går via Danmark til Storbritannia er det danskane som tener mest på, sidan straumrisen i Danmark og Noreg er ganske lik (men med større variasjonar i Danmark).

Du veit like godt som meg at det er to kabler det er snakk om, den føste er allereie vedtatt. Markedskraft beregner at den vil eksportere 10twh i året, med north connect i tillegg er nok 20 twh eksport til Storbritannia et konservativt anslag. No har oss 6,2gw til utlandet, i 2020 blir det 9gw. Spørsmålet her er om en skal opp i 10,4gw med en gang eller om en skal vurdere effekten av den utbygginga som allereie er vedtatt først.

Viking link er et anna lite framsynt prosjekt. Kablane over nordsjøen må innom en "hub" ved vindparken på doggerbank dersom en skal få en overgang til meir fornybar energi

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?

Det er ikkje mogeleg korkje på kort eller lang sikt. Spesielt ikkje på lang sikt, fordi ein auke i kraftprisen på få føre vil gjere fleire utbyggingsprosjekt lønsame. Det fører til høgare kraftproduksjon, pressar prisen ned att.

Kablar til Storbritannia vert det uansett. VikingLink frå Danmark til Storbritannia er under bygging. Eksport som går via Danmark til Storbritannia er det danskane som tener mest på, sidan straumrisen i Danmark og Noreg er ganske lik (men med større variasjonar i Danmark).

Du veit like godt som meg at det er to kabler det er snakk om, den føste er allereie vedtatt. Markedskraft beregner at den vil eksportere 10twh i året, med north connect i tillegg er nok 20 twh eksport til Storbritannia et konservativt anslag. No har oss 6,2gw til utlandet, i 2020 blir det 9gw. Spørsmålet her er om en skal opp i 10,4gw med en gang eller om en skal vurdere effekten av den utbygginga som allereie er vedtatt først.
Med ein gong vert det uansett ikkje, sidan det er minst eit år frå den fyrste til den andre kabelen, og før det kjem ein kabel til Tyskland.

 

NorthConnect er eg ikkje redd for, sidan han tek krafta frå ein region som allereie har stort overskot og er utskild som eigen region pga problem med å få eksportert alt overskotet til andre delar av landet. NSL (den andre kabelen til Storbritannia) kjem i land nær NORD.LINK, som er under bygging til Tyskland. Nettoeffekten av dei to kablane er i aller verste fall, om vi ikkje skulle ha noko fleksibilitet i produksjonen, at vi importerer tyske prisar. Gjennomsnittleg tysk spotpris er omlag på nivå med norsk pris. Tyskland eksporterer årleg kraft tilsvarande halvparten av den totale norske kraftproduksjonen. Vi er ikkje åleine som kraftprodusent i dette systemet. Kraftprisen i Storbritannia er høg, og vi kan dra nytte av at han er høgare enn i både Sverige og Danmark, som vi kan importere mykje frå.

 

Prisen kjem kanskje til å stige med so mykje som 2 øre/kWh pga kablane.

 

Viking link er et anna lite framsynt prosjekt. Kablane over nordsjøen må innom en "hub" ved vindparken på doggerbank dersom en skal få en overgang til meir fornybar energi

Ja, det er den dansk-britiske kabelen som sovidt eg hugsar skal opp i 2022, samstundes som NorthConnect.
Lenke til kommentar

 

Tror nok det er en riktig vurdering med økning på 10-15 øre/KWh for husholdninger.

Kvifor trur du det? 1400 MW frå ein region med stort kraftoverskot og som regel lågare pris enn resten av landet, vil neppe føre til stort meir enn ei utjamning av prisen mot resten av landet.

 

Vannkraft er en begrenset ressurs som man tydelig ser på nedtappede vann (ikke så bra for div økosystem og turistattraksjoner) - selger man mer ut, må man supplere med mer import andre veien.  Det blir m.a.o. en jevnt høyere pris.

Det er ikkje logisk.

 

Ta til dømes utvekslinga mot Danmark. Prisen vi betaler for importert straum frå Danmark er i gjennomsnitt halvparten av prisen vi eksporterer for. Vi importerer straum når den danske straumen er billigare enn den norske. Ofte mykje billigare. Av og til er straumprisen i Danmark negativ.

 

Import frå Danmark eller Tyskland for vidareeksport til Storbritannia vil som regel løne seg for Noreg. Det vil i teorien løfte prisen i Noreg i retning dansk og tysk pris, men gjennomsnittleg spotpris på straum i Danmark og Tyskland ligg ikkje mykje over gjennomsnittsprisen i Noreg. Pga høg effektreserve kan vi tilpasse produksjonen slik at vi berre importerer straum når han er billigast, og då aukar prisen i Noreg svært lite.

 

Vindkraft (p.t. 1,9% av energiforsyningen) viser en interessant utvikling med utenlandske majoritetseiere og investeringsselskap

F.eks. Statdwerke München med 60% eierandel i Raskiftet vindpark.  

http://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge

Jepp, utlendingane ser verdien i den gode viden langs norskekysten. Når vi vert kvitt meir av straumen til akseptabel pris, vert fleire vindkraftprosjekt lønsame. Større tilbod gjer at prisen ikkje stig mykje.

 

 

Jeg har en litt annen tolkning:

 

1) 1400 MW er ikke allverden, men effekten på psykologien i elkraft-markedet er langt større.   Vi snakker spekulasjon og trading.

 

2) Ad negativ pris fra DK - jeg har som forbruker aldri sett noen negativ prising eller stor prisreduksjon.  Gevinsten tas m.a.o. ut av spekulanter i diverse trading og kommer ikke forbrukerne tilgode. 

 

3) At prisen i DK i er halvparten skulle jeg gjerne sett - oversikten på Nordpool viser at det er noen få øre i favør av Norge de fleste mnd - dvs at vi allerede har løftet oss opp på nesten DK prisnivå grunnet flere kabler mellom DK og NO.  For den som husker tilbake historisk så var prisen i Norge vesentlig lavere enn i Danmark.  

https://www.nordpoolspot.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/ALL1/Monthly/?view=table

(Ser absolutt ingen negativ prising her...)

 

4) Det er jo elementært logisk at når vi som et lite land får nok elbørs/trading samarbeid med land som har høyere prisnivå, så vil prisen vår gå merkbart opp.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

 

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?

Det er ikkje mogeleg korkje på kort eller lang sikt. Spesielt ikkje på lang sikt, fordi ein auke i kraftprisen på få føre vil gjere fleire utbyggingsprosjekt lønsame. Det fører til høgare kraftproduksjon, pressar prisen ned att.

Kablar til Storbritannia vert det uansett. VikingLink frå Danmark til Storbritannia er under bygging. Eksport som går via Danmark til Storbritannia er det danskane som tener mest på, sidan straumrisen i Danmark og Noreg er ganske lik (men med større variasjonar i Danmark).

Du veit like godt som meg at det er to kabler det er snakk om, den føste er allereie vedtatt. Markedskraft beregner at den vil eksportere 10twh i året, med north connect i tillegg er nok 20 twh eksport til Storbritannia et konservativt anslag. No har oss 6,2gw til utlandet, i 2020 blir det 9gw. Spørsmålet her er om en skal opp i 10,4gw med en gang eller om en skal vurdere effekten av den utbygginga som allereie er vedtatt først.
Med ein gong vert det uansett ikkje, sidan det er minst eit år frå den fyrste til den andre kabelen, og før det kjem ein kabel til Tyskland.

NorthConnect er eg ikkje redd for, sidan han tek krafta frå ein region som allereie har stort overskot og er utskild som eigen region pga problem med å få eksportert alt overskotet til andre delar av landet. NSL (den andre kabelen til Storbritannia) kjem i land nær NORD.LINK, som er under bygging til Tyskland. Nettoeffekten av dei to kablane er i aller verste fall, om vi ikkje skulle ha noko fleksibilitet i produksjonen, at vi importerer tyske prisar. Gjennomsnittleg tysk spotpris er omlag på nivå med norsk pris. Tyskland eksporterer årleg kraft tilsvarande halvparten av den totale norske kraftproduksjonen. Vi er ikkje åleine som kraftprodusent i dette systemet. Kraftprisen i Storbritannia er høg, og vi kan dra nytte av at han er høgare enn i både Sverige og Danmark, som vi kan importere mykje frå.

Prisen kjem kanskje til å stige med so mykje som 2 øre/kWh pga kablane.

Viking link er et anna lite framsynt prosjekt. Kablane over nordsjøen må innom en "hub" ved vindparken på doggerbank dersom en skal få en overgang til meir fornybar energi

Ja, det er den dansk-britiske kabelen som sovidt eg hugsar skal opp i 2022, samstundes som NorthConnect.

Så du meiner det er fornuftig at vindkraft frå skottland skal gå til hardanger, og tilbake frå rogaland til england? Viss det mangler kapasitet mellom skottland og england er det det dei må bygge, skottland har ellers et stort potensiale for utbygging av pumpekraft for å balansere vindkraft frå shetland, orknøyane og fastlandet

Lenke til kommentar

Så du meiner det er fornuftig at vindkraft frå skottland skal gå til hardanger, og tilbake frå rogaland til england? Viss det mangler kapasitet mellom skottland og england er det det dei må bygge, skottland har ellers et stort potensiale for utbygging av pumpekraft for å balansere vindkraft frå shetland, orknøyane og fastlandet

Eg trur ikkje eg har skrive nokon stad at flyten du skildrar er fornuftig eller sannsynleg. Storbritannia er eitt prisområde, og flyten gjennom kablane er kontrollert på ein annan måte enn med tradisjonelle vekselstraumslinjer, so den situasjonen vil neppe oppstå på grunn av tilhøve på britisk side. Sjølvsagt kan det vere ein ny måte å tene pengar på kablane på. Dersom ledig overføringskapasitet gjennom Noreg kan nyttast på den måten, er det fint om dei kan sponse litt av nettleiga. Linjene er jo der uansett.

 

I teorien kan kablane verte brukt til å jamne ut prisskilnad internt i Noreg. I det tenkte tilfellet at prisen i NO5 er mykje under prisen i NO2, og Storbritannia ligg mellom dei to, kan det hende at vi eksporterer frå NO5 til Storbritannia, og importerer frå Storbritannia til NO2. Dersom Storbritannia vert delt i to prisområde, kan det motsette òg skje. Med norsk vasskraft og britisk gasskraft kan vi ofte sleppe sjølve kraftoverføringa ved å regulere ned kraftproduksjonen i regionen som importerer og opp i regionen som eksporterer.

 

Skottland har ikkje veldig stort potensiale for pumpekraft. Mykje er allereie utnytta frå den tida dei hadde lite regulerbare kolkraftverk.

Lenke til kommentar

 

Du bør lese deg opp på straumprisene i Storbritannia, forholda er ikkje slik du trur dei er.

Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?

 

Det er ikkje mogeleg korkje på kort eller lang sikt. Spesielt ikkje på lang sikt, fordi ein auke i kraftprisen på få føre vil gjere fleire utbyggingsprosjekt lønsame. Det fører til høgare kraftproduksjon, pressar prisen ned att.

 

Kablar til Storbritannia vert det uansett. VikingLink frå Danmark til Storbritannia er under bygging. Eksport som går via Danmark til Storbritannia er det danskane som tener mest på, sidan straumrisen i Danmark og Noreg er ganske lik (men med større variasjonar i Danmark).

 

 

"Eg veit godt kva prisen er i Storbritannia. Kan du forklare meg korleis ein kabel på 1400 MW kan få norske prisar opp 10 øre/kWh?"

 

En debatt med deg skaper ekstra problem, da du ikke leser hva som skrives men lager dine egne oppfatninger som i dette tilfellet.

Leser du innlegget mitt så står det kabler til mange land kan fort øke strømprisen med 10 øre/kWh.

Kabelen til Skottland er bare en av mange, og uten at norske myndigheter regulerer markedet om høsten kan vi fort oppleve lav magasinfylling om vinteren, og tvungen import.

H og Frp ønsker ikke reguleringer og det er vi strømkunder som taper.

Med høyere strømpriser vil staten tjene ekstra, både gjennom avgiftene og som eier i Statkraft og Statnett.

Så spørs det om ikke folk flest reagerer og kaster politikerne ut av regjeringskontorene når den dagen kommer at strømprisen ligger rundt 60 øre/kWh gjennom året.

Lenke til kommentar

Jeg har en litt annen tolkning:

 

1) 1400 MW er ikke allverden, men effekten på psykologien i elkraft-markedet er langt større.   Vi snakker spekulasjon og trading.

Og poenget er? Trur du spekulantar kjøper kraft for å brenne ho eller noko, eller kvifor trur du at handel og spekulasjon pressar opp prisen? Elektrisk kraft er ferskvare og lagringskapasiteten er avgrensa.

 

Spekulasjon og handel med kraft har vi hatt i alle år. Det er bra, fordi det stabiliserer prisen og gjer det mogeleg å tilby fastpriskontrakter og anna.

 

2) Ad negativ pris fra DK - jeg har som forbruker aldri sett noen negativ prising eller stor prisreduksjon.  Gevinsten tas m.a.o. ut av spekulanter i diverse trading og kommer ikke forbrukerne tilgode.

Ah, du har fastpris. Då kjem spekulasjonen deg til gode. Dei som kjøper kraft til marknadspris får glede av lågare prisar. Neidå, kraftprisen i Noreg vil aldri verte negativ pga import – då måtte kablane vore minst 20 gonger tjukkare (og dermed ville ikkje prsien verte negativ i Danmark heller, for so stor overproduksjon har dei ikkje), men tilbod av dansk vindkraft til ein pris langt under det norske vasskraftverk krev gjer at prisen i Noreg vert mykje lågare enn han elles hadde vore.

 

3) At prisen i DK i er halvparten skulle jeg gjerne sett - oversikten på Nordpool viser at det er noen få øre i favør av Norge de fleste mnd - dvs at vi allerede har løftet oss opp på nesten DK prisnivå grunnet flere kabler mellom DK og NO.

Eg tok føre meg prisstatistikk og overføringsstatistikk, og multipliserte MWh overført med prisen på ved eksport for kvar klokketime / MWh totalt eksportert og samanlikna med summen av MWh multiplisert med pris importert for kvar time / totalt MWh importert for eit heilt kalendarår.

 

Poenget er at prisen i Danmark varierer mykje meir enn i Noreg, fordi Danmark har svært mykje tilfeldig varierbar kraftproduksjon. Noreg har for det meste regulerbar kraftproduksjon. Dermed kan vi importere overskot frå Danmark veldig billig, og eksportere veldig dyrt når Danmark har underskot og vi berre kan skru opp produksjonen.

 

4) Det er jo elementært logisk at når vi som et lite land får nok elbørs/trading samarbeid med land som har høyere prisnivå, så vil prisen vår gå merkbart opp.

Eg spurde ikkje om det, eg lurte på kvifor du kom fram til 10-15 øre. SSB trur ca 2 øre/kWh. Kva er det du har rekna på som ikkje SSB har rekna på? Mesteparten av prisauken kjem i NO5, ved at prisen der vert meir lik resten av landet.

 

Det som avgjer er forresten talet på timar med høgare pris vs talet på timar med lågare pris. Dersom motparten har sterkt variable prisar, med mykje høgare pris 11 timar i døgeret og litt lågare pris 13 timar i døgeret, vil prisen her gå ned sjølv om gjennomsnittsprisen til motparten er høgare enn gjennomsnittsprisen her. (Gitt at vi alltid utnyttar kapasiteten 100%.)

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Tror nok det er en riktig vurdering med økning på 10-15 øre/KWh for husholdninger.

 

Kvifor trur du det? 1400 MW frå ein region med stort kraftoverskot og som regel lågare pris enn resten av landet, vil neppe føre til stort meir enn ei utjamning av prisen mot resten av landet.

 

Vannkraft er en begrenset ressurs som man tydelig ser på nedtappede vann (ikke så bra for div økosystem og turistattraksjoner) - selger man mer ut, må man supplere med mer import andre veien. Det blir m.a.o. en jevnt høyere pris.

Det er ikkje logisk.

 

Ta til dømes utvekslinga mot Danmark. Prisen vi betaler for importert straum frå Danmark er i gjennomsnitt halvparten av prisen vi eksporterer for. Vi importerer straum når den danske straumen er billigare enn den norske. Ofte mykje billigare. Av og til er straumprisen i Danmark negativ.

 

Import frå Danmark eller Tyskland for vidareeksport til Storbritannia vil som regel løne seg for Noreg. Det vil i teorien løfte prisen i Noreg i retning dansk og tysk pris, men gjennomsnittleg spotpris på straum i Danmark og Tyskland ligg ikkje mykje over gjennomsnittsprisen i Noreg. Pga høg effektreserve kan vi tilpasse produksjonen slik at vi berre importerer straum når han er billigast, og då aukar prisen i Noreg svært lite.

 

Vindkraft (p.t. 1,9% av energiforsyningen) viser en interessant utvikling med utenlandske majoritetseiere og investeringsselskap

F.eks. Statdwerke München med 60% eierandel i Raskiftet vindpark.

http://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge

Jepp, utlendingane ser verdien i den gode viden langs norskekysten. Når vi vert kvitt meir av straumen til akseptabel pris, vert fleire vindkraftprosjekt lønsame. Større tilbod gjer at prisen ikkje stig mykje.

Sjølv om kablane ikkje gir høgere pris på straum i Norge, vil dei altså føre til høgere pris på straum i Norge...

Lenke til kommentar

I vinter har netto krafteksport frå norge vore 4,47twh. Med dei to kablane til Storbritannia ville eksporten i samme periode vore ca 16twh. Då hadde magasina vore bunnskrapa og prisen på straum langt høgere. Beklager Sturle S, eg ser ingen fordeler med north connect for dei som ikkje eig kraftverk. Korttenkt, unødvendig og dyrt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg har en litt annen tolkning:

 

1) 1400 MW er ikke allverden, men effekten på psykologien i elkraft-markedet er langt større. Vi snakker spekulasjon og trading.

Og poenget er? Trur du spekulantar kjøper kraft for å brenne ho eller noko, eller kvifor trur du at handel og spekulasjon pressar opp prisen? Elektrisk kraft er ferskvare og lagringskapasiteten er avgrensa.

 

Spekulasjon og handel med kraft har vi hatt i alle år. Det er bra, fordi det stabiliserer prisen og gjer det mogeleg å tilby fastpriskontrakter og anna.

 

2) Ad negativ pris fra DK - jeg har som forbruker aldri sett noen negativ prising eller stor prisreduksjon. Gevinsten tas m.a.o. ut av spekulanter i diverse trading og kommer ikke forbrukerne tilgode.

Ah, du har fastpris. Då kjem spekulasjonen deg til gode. Dei som kjøper kraft til marknadspris får glede av lågare prisar. Neidå, kraftprisen i Noreg vil aldri verte negativ pga import – då måtte kablane vore minst 20 gonger tjukkare (og dermed ville ikkje prsien verte negativ i Danmark heller, for so stor overproduksjon har dei ikkje), men tilbod av dansk vindkraft til ein pris langt under det norske vasskraftverk krev gjer at prisen i Noreg vert mykje lågare enn han elles hadde vore.

 

3) At prisen i DK i er halvparten skulle jeg gjerne sett - oversikten på Nordpool viser at det er noen få øre i favør av Norge de fleste mnd - dvs at vi allerede har løftet oss opp på nesten DK prisnivå grunnet flere kabler mellom DK og NO.

Eg tok føre meg prisstatistikk og overføringsstatistikk, og multipliserte MWh overført med prisen på ved eksport for kvar klokketime / MWh totalt eksportert og samanlikna med summen av MWh multiplisert med pris importert for kvar time / totalt MWh importert for eit heilt kalendarår.

 

Poenget er at prisen i Danmark varierer mykje meir enn i Noreg, fordi Danmark har svært mykje tilfeldig varierbar kraftproduksjon. Noreg har for det meste regulerbar kraftproduksjon. Dermed kan vi importere overskot frå Danmark veldig billig, og eksportere veldig dyrt når Danmark har underskot og vi berre kan skru opp produksjonen.

 

4) Det er jo elementært logisk at når vi som et lite land får nok elbørs/trading samarbeid med land som har høyere prisnivå, så vil prisen vår gå merkbart opp.

Eg spurde ikkje om det, eg lurte på kvifor du kom fram til 10-15 øre. SSB trur ca 2 øre/kWh. Kva er det du har rekna på som ikkje SSB har rekna på? Mesteparten av prisauken kjem i NO5, ved at prisen der vert meir lik resten av landet.

 

Det som avgjer er forresten talet på timar med høgare pris vs talet på timar med lågare pris. Dersom motparten har sterkt variable prisar, med mykje høgare pris 11 timar i døgeret og litt lågare pris 13 timar i døgeret, vil prisen her gå ned sjølv om gjennomsnittsprisen til motparten er høgare enn gjennomsnittsprisen her. (Gitt at vi alltid utnyttar kapasiteten 100%.)

Kor har du 2 øre kWh fra? Fant ingenting om North connect på SSB sine sider. Siste tre åra har straumprisen vore over dobbelt so høg i UK som i Norge, så det blir ikkje mykje import derifrå før straumprisen i Norge er dobla.

Lenke til kommentar

I vinter har netto krafteksport frå norge vore 4,47twh. Med dei to kablane til Storbritannia ville eksporten i samme periode vore ca 16twh. Då hadde magasina vore bunnskrapa og prisen på straum langt høgere. Beklager Sturle S, eg ser ingen fordeler med north connect for dei som ikkje eig kraftverk. Korttenkt, unødvendig og dyrt.

At du tek utgangspunkt i netto-eksport er eit sikkert teikn på at du ikkje forstår grunnen til at desse kablane er samfunnsøkonomisk nyttige.

 

I 2016 eksporterte Noreg 22151 MWh. Vi importerte 5741 MWh. Vi kan til dømes importere frå Sverige og eksportere til Danmark på same tid, fordi straumen kan vere billigare i Sverige enn i Noreg, og dyrare i Danmark enn i Noreg.

 

Difor importerer vi heller ikkje britiske prisar. Vi importerer den straumen som er billigast. Det einaste tilfellet vi vil importere til britisk pris, er når britisk kraft er billigare enn norsk, og den norske prisen er i sin tur påverka av prisen i Danmark, Sverige, Finland, Nederland og, når denne kabelen er ferdig, Tyskland. Vi kjøper alltid den krafta som er billigast, og sel til dei som betaler best.

 

I tillegg, sidan Noreg har veldig regulerbar kraftproduksjon, kan vi kjøpe meir av den billige krafta enn vi eksporterer, og vi kan selje meir av den dyre krafta enn vi importerer. Du kan seie at vi lagrar krafta i magasina når krafta er billig i nabolanda, og produserer når ho er dyr i nabolanda. Det gjev ein ekstra bonus, ein meirverdi, som gjer at det løner seg ekstra mykje å byggje meir produksjon i Noreg. Auka produksjon fører ikkje berre til lågare prisar for forbrukarane, det fører òg til auka inntekter for staten, kommunar og fylkeskommunar som eig norske kraftverk. Det vil i teorien gje staten litt mindre grunn til å setje opp skattane, sjølv om eg trur staten vil tyne oss til siste blodsdråpe heilt uavhengig av ekstrainntektene.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...