Ensomhet og angst

[AnonymDiskusjon]

Pleier ensomhet å gi angst...?

 

Mange ensomme har psykiske problemer, men hva kom først.

 

Ensomhet, angst og depresjon... den er nok ikke uvanlig. I dagens Norge. Det er egentlig litt spesielt i verdenssammenheng å kunne overleve uten komtakt med andre, for fattigfolk.

 

Anonymous poster hash: 9e1d9...431

[fyllik]

Ensomhet fører ofte til isolasjon og igjen til angst.

[Taurean]

Mennesker er et sosialt vesen fundamentalt. Noen kan ha personlighetstyper som passer mer til å være mer aleine, men uten sosial omgang så vil det føre til mer egenrådige tanker, som kan lede til komplekser. Man får ikke "testet ut" teoriene og tankene sine i praksis. Og når man gjør det, så kan det bli for sjelden, sånn at man tror at den éne hendelsen den éne gangen er sånn realiteten er. Jo mer omgang man har med andre, jo flere grunnlag får man å definére seg selv ut fra.

 

Angst oppstår etter min mening når man aldri får aksept for den man er, aldri blir hørt eller sett. Man kan være veldig sosial, men samtidig aldri føle at man blir hørt eller sett, som igjen kan lede til angst. Sosial trening er en konstant prosess.

 

Samtidig er det noen som er "over-sosiale", så det blir påtatt. Viktig å være reflektért også, og ikke misforstå forskjellen mellom å være vis og reflektért, og å være et utskudd eller unormal. Alle har sin personlighet. Man kan bli for lik normen også.

[AnonymDiskusjon]

Ja det er langtidseffektene av å være alene... tenker mer på ensomhet "her og nå", om det pleier å gi angst... for jeg syns å merke det på meg selv. Hjelper å prate med noen.

 

Men de hjelpetelefonene... syns ikke det går an å prate med de som svarer. De er veldig ulike personer, men er mye vanskeligere å prate med enn feks en psykolog (de jeg har vært borte i). Får ingen gode svar, det de sier gjelder ikke meg.

 

Lurer egentlig på hva mitt problem er...

 

Anonymous poster hash: 9e1d9...431

[depaderp]

Engstelige personlighetsforstyrrelser kommer ofte av en hendelse eller press/hendelser over tid. i mange tilfeller isolerer mennesker seg og utvikler angst som igjen forsterker depresjon. Rus kan også føre til slike situasjoner. Men som du sier, ofte ikke lett å sitte fingeren på hva som var første katalysator.  

[Taurean]

Anbefaler veldig en psykolog! Snakk med fastlegen og hør om det finnes et foretak du kan havne under, som gir psykologtimer til egenandél. Så kan det gå mot frikortet så det ikke ruinerer deg.

 

Det er viktig å ha noen fast over lang tid å prate med og bli fortrolig med, ja. Hjelpetelefoner har jeg ingen eller liten erfaring med. For mye oppstykket kommunikasjon kan bli meningsløst. En psykolog skal gi en fast grobunn for å utvikle tanker og fastslå problemer, og jobbe konstruktivt.

 

Ett siste tips er å bli din egen psykolog. Skriv ned alt som plager deg på notisblokk. Begynn den personlige utviklingsprosessen selv. Lag flere filer, hold dialog med deg selv over tid. Det er en svært givende prosess.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke bare å få timer med psykolog, eller andre i psykiatrien... det må vises til effekt... og hvis man er gitt opp, så må man klare seg selv.

 

Ja det blir slik med hjelpetelefoner, oppstykket. Det er mer for "trøst" og bare det å høre et annet menneske, i sin desperasjon og ensomhet.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir sannsynligvis bare vondt liv resten av min tid.

 

Anonymous poster hash: 9e1d9...431

[Gjest TerapivaktenOve]

Det er ikke bare å få timer med psykolog, eller andre i psykiatrien... det må vises til effekt... og hvis man er gitt opp, så må man klare seg selv.

 

Ja det blir slik med hjelpetelefoner, oppstykket. Det er mer for "trøst" og bare det å høre et annet menneske, i sin desperasjon og ensomhet.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir sannsynligvis bare vondt liv resten av min tid.

 

Anonymous poster hash: 9e1d9...431

 

Hei!

 

Jeg har erfaringer med at depresjon og angst ofte er et symptom på underliggende årsaker. Depresjon og angst fører med seg andre mentale utfordringer slik som ensomhet, sorg, tristhet samtidig som det gjør noe med selvfølelsen vår. De underliggende årsakene kan være mange, men såkalte utviklingstrauma, dvs trauma/sår fra oppveksten kan våre en årsak. En annen kan være flere taps/svik opplevelser. Min anbefaling er å benytte deg av en behandler som har kjennskap til underliggende årsaker og erfaring samt kompetanse til å behandle dette. Håper mitt svar hjelp deg og om du ønsker å få noen navn å kontakte, så er det bare å spørre. Ha en fin kveld.

[AnonymDiskusjon]

Får ikke tilbud om terapeut... da er jeg frisk da.

 

Anonymous poster hash: 9e1d9...431