Jump to content
Hanne Løvik

Verdens første havmøllepark uten subsidier skal bygges i Nederland

Recommended Posts

13 mrd. for 750 MW, vil si en produksjonspris rundt 50 øre/kWh.

Ja, havvind kan konkurrere mot nye kullkraftverk med denne prisen.

Neste steg er flytende konstruksjoner, og i den konkurransen burde Norge delta.

Share this post


Link to post

No blir vel ikkje dette heilt uten støtte, når den nederlandske regjeringa betaler for nettforbindelsen. Men et steg i rett retning ?

Share this post


Link to post

13 mrd. for 750 MW, vil si en produksjonspris rundt 50 øre/kWh.

Ja, havvind kan konkurrere mot nye kullkraftverk med denne prisen.

Neste steg er flytende konstruksjoner, og i den konkurransen burde Norge delta.

 

Nå blæser det vel ikke hele tiden, men veldig interessant uansett.

Share this post


Link to post

Blir vel mye hydrogenproduksjon av dette. Vanskelig å mate store mengder ustabil vindkraft inn på elnettet. Batterier kan selvsagt jevne ut de mindre variasjonene fra time til time, men ikke de store fra uke til uke.

 

Vannkraft er selvsagt også mulig å bruke til å jevne ut produksjonen, men det krever store investeringer i nettet.

Share this post


Link to post

Blir vel mye hydrogenproduksjon av dette. Vanskelig å mate store mengder ustabil vindkraft inn på elnettet. Batterier kan selvsagt jevne ut de mindre variasjonene fra time til time, men ikke de store fra uke til uke.

Vannkraft er selvsagt også mulig å bruke til å jevne ut produksjonen, men det krever store investeringer i nettet.

Nederland har ca 4gw vind og 19 gw gass, så det burde ikkje vere noke problem å fase inn mykje meir vind. Dei mangla linje til tyskland, ofte går det straum frå tyskland-->danmark-->norge-->nederland.

  • Like 1

Share this post


Link to post

 

13 mrd. for 750 MW, vil si en produksjonspris rundt 50 øre/kWh.

Ja, havvind kan konkurrere mot nye kullkraftverk med denne prisen.

Neste steg er flytende konstruksjoner, og i den konkurransen burde Norge delta.

 

Nå blæser det vel ikke hele tiden, men veldig interessant uansett.

Jeg brukte 40% utnyttelsesgrad, som jeg tror er et snitt på nye vindturbinparker.

Share this post


Link to post

Blir vel mye hydrogenproduksjon av dette.

Heilt sikkert ikkje.

 

Vanskelig å mate store mengder ustabil vindkraft inn på elnettet. Batterier kan selvsagt jevne ut de mindre variasjonene fra time til time, men ikke de store fra uke til uke.

Vindkraft er variabelt, men ustabilt er det ikkje. Det er ikkje slik at eit lokalt vindkast sprengjer nettet, so vert det mørkt fram til neste vindkast. Gamle vindturbinar var direkte synkronisert med nettet, og kunne vere problematiske til tider. Dei var avhengige av større kraftverk og synkronkompensatorar for å stabilisere frekvensen i nettet. Moderne vindturbinar har derimot gode systemstøttande eigenskapar. Havvind har i tillegg fordelen av høg produksjonsfaktor og låg variasjon frå time til time.

 

Vannkraft er selvsagt også mulig å bruke til å jevne ut produksjonen, men det krever store investeringer i nettet.

Magasinert vasskraft, vel og merke. Nederland har ikkje mykje av det, men dei har ein kabel på 700 MW til Noreg. Dermed vert dei i det minste kvitt 700 MW til norsk pris når den er høgare enn prisen i Nederland.
  • Like 1

Share this post


Link to post

 

Blir vel mye hydrogenproduksjon av dette. Vanskelig å mate store mengder ustabil vindkraft inn på elnettet. Batterier kan selvsagt jevne ut de mindre variasjonene fra time til time, men ikke de store fra uke til uke.

Vannkraft er selvsagt også mulig å bruke til å jevne ut produksjonen, men det krever store investeringer i nettet.

Nederland har ca 4gw vind og 19 gw gass, så det burde ikkje vere noke problem å fase inn mykje meir vind. Dei mangla linje til tyskland, ofte går det straum frå tyskland-->danmark-->norge-->nederland.

 

Nederland har 4 GW overføringskapasitet til Tyskland og Luxembourg (same prisområde). Flyten går nesten alltid frå Tyskland til Nederland. Sist det gjekk straum NL->DE var 325 MW i ein time den 22. februar. At dei i tillegg utnyttar den andre ruta er difor ikkje unaturleg.

 

ENTSO-E er ei god kjelde til statistikk over kraftflyten i Europa:

https://transparency.entsoe.eu/transmission-domain/physicalFlow/show?name=&defaultValue=false&viewType=TABLE&areaType=BORDER_BZN&atch=false&dateTime.dateTime=22.02.2018+00:00|CET|DAY&border.values=CTY|10YNL----------L!BZN_BZN|10YNL----------L_BZN_BZN|10Y1001A1001A63L&dateTime.timezone=CET_CEST&dateTime.timezone_input=CET+(UTC+1)+/+CEST+(UTC+2)

 

Det er interessant at Nederland stadig eksporterer til Noreg, men nesten aldri til Tyskland. Eg tippar den sokalla "eksportkabelen" til Tyskland nok vert brukt til import mesteparten av tida, med eksport vidare til Storbritannia. NORD.LINK (NO2-DE) skal i drift frå 2020 og NSL (NO2-GB) frå 2021, om mine notatar stemmer.

Edited by Sturle S

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...