Gå til innhold

Ga opp drømmen om verdens billigste plastelektronikk - i år trykker de 100 millioner kretser på stålfilm


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Som det ofte går med en teknologisk utvikling, så er det fint lite igjen av den opprinnelige ideen når det er gått et par decennier."

 

Interessant, men hvorfor havner ofte de mest interessante industriproduktene i USA?

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

Det er nok ofte slik at en ide som virker "fantastisk" i utgangspunktet, ender opp i noe vesensforskjellig når en kommer så langt at det blir inntekter.

Begrepet "Dødens dal" reflekterer både dette problemet og kapitalproblemene generelt, og konklusjonen er at "Oppstartselskaper" er spesielt risikoutsatt.

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

Kanskje vi som samfunn ville tjene på å være mer rause med kapitaltilgangen for oppstartselskaper, da det er eksportbedriftene som er motoren i velferdsstaten.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

...

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

IMHO:

 

Ja, det er lettere.

 

Fordi oppstartspengene i USA ofte ikke kommer fra "institusjoner" men fra rikinger - og rikinger skal vi ikke ha her på berget. Her skal det være institusjoner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

...

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

IMHO:

 

Ja, det er lettere.

 

Fordi oppstartspengene i USA ofte ikke kommer fra "institusjoner" men fra rikinger - og rikinger skal vi ikke ha her på berget. Her skal det være institusjoner.

Vi har mange private med mye penger i Norge også, men de investerer helst i eiendom da det er den sikreste måten å bli enda rikere på.

Har mer tro på at det er tankegangen i USA som er annerledes, noe jeg fikk litt innblikk i da de prøvde å få en industri innen bølgeenergi.

Staten tok initiativet, og laget en konkurranse med ca 10 mil. i førstepremie.

En gikk bredt ut og oppfordret både enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner til å lage "team".

92 team meldt seg på, og en jury plukket ut 10 som fikk penger og hjelp til å lage modeller som kunne testes i bølgebasseng.

Kravet for å vinne 1. premien var at strømprisen fra bølgekraftverk skulle halveres, sammenlignet med det som fantes på markedet.

Kravet ble nok ikke oppfylt, men 1. premien ble betalt ut likevel.

En ganske utenkelig måte å gjøre det på her hjemme.

Staten er den største kapitalisten i Norge med 8000 mrd. på bok, og dersom noen klarer å lage industriarbeidsplasser er det staten som håver inn det meste av pengene når 60% av lønningene til alle som jobber i bedriften havner i pengekassen til fellesskapet.

Derfor er det litt rart at dagens regjering bare lener seg tilbake, gir skattelette, og håper privat kapital skaffer oss arbeidsplassene.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

 

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

...

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

IMHO:

 

Ja, det er lettere.

 

Fordi oppstartspengene i USA ofte ikke kommer fra "institusjoner" men fra rikinger - og rikinger skal vi ikke ha her på berget. Her skal det være institusjoner.

Vi har mange private med mye penger i Norge også, men de investerer helst i eiendom da det er den sikreste måten å bli enda rikere på.

Har mer tro på at det er tankegangen i USA som er annerledes, noe jeg fikk litt innblikk i da de prøvde å få en industri innen bølgeenergi.

Staten tok initiativet, og laget en konkurranse med ca 10 mil. i førstepremie.

En gikk bredt ut og oppfordret både enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner til å lage "team".

92 team meldt seg på, og en jury plukket ut 10 som fikk penger og hjelp til å lage modeller som kunne testes i bølgebasseng.

Kravet for å vinne 1. premien var at strømprisen fra bølgekraftverk skulle halveres, sammenlignet med det som fantes på markedet.

Kravet ble nok ikke oppfylt, men 1. premien ble betalt ut likevel.

En ganske utenkelig måte å gjøre det på her hjemme.

Staten er den største kapitalisten i Norge med 8000 mrd. på bok, og dersom noen klarer å lage industriarbeidsplasser er det staten som håver inn det meste av pengene når 60% av lønningene til alle som jobber i bedriften havner i pengekassen til fellesskapet.

Derfor er det litt rart at dagens regjering bare lener seg tilbake, gir skattelette, og håper privat kapital skaffer oss arbeidsplassene.

 

Hvis det norske samfunnet skulle investere i solcelle-produksjon i Norge, ville det være en underlig investering og bortkastede resurser og abeidskrefter.   Vi produserer nok fornybar energi/vannkraft til hele samfunnets behov.

At staten legger på avgifter på denne slik at privatpersoner er nødt til å kjøpe/montere små varmepumper for å få energiprisen ned ( med samme 2/3) på et håndterbart  nivå  i vinterlandet Norge ( til prisen der den burde ligge ), er ille nok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Som det ofte går med en teknologisk utvikling, så er det fint lite igjen av den opprinnelige ideen når det er gått et par decennier."

 

Interessant, men hvorfor havner ofte de mest interessante industriproduktene i USA?

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

Det er nok ofte slik at en ide som virker "fantastisk" i utgangspunktet, ender opp i noe vesensforskjellig når en kommer så langt at det blir inntekter.

Begrepet "Dødens dal" reflekterer både dette problemet og kapitalproblemene generelt, og konklusjonen er at "Oppstartselskaper" er spesielt risikoutsatt.

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

Kanskje vi som samfunn ville tjene på å være mer rause med kapitaltilgangen for oppstartselskaper, da det er eksportbedriftene som er motoren i velferdsstaten.

 

Vel, Opticom hadde britisk kapital helt fra begynnelsen (Fussel & Keith). Dessuten kjøpte de opp denne teknologien i USA. Rulleteknologien kom fra Sverige.

 

Denne historien er vel ikke akkurat en solskinnshistorie fra norsk forskning.

Lenke til kommentar

 

 

 

Er det letter å "prøve og feile" i USA, sammenlignet med Norge.

...

Banker og finansinstitusjoner skyr derfor oppstartfasen, og overlater denne perioden til entusiaster og oppfinnerne selv.

IMHO:

 

Ja, det er lettere.

 

Fordi oppstartspengene i USA ofte ikke kommer fra "institusjoner" men fra rikinger - og rikinger skal vi ikke ha her på berget. Her skal det være institusjoner.

Vi har mange private med mye penger i Norge også, men de investerer helst i eiendom da det er den sikreste måten å bli enda rikere på.

Har mer tro på at det er tankegangen i USA som er annerledes, noe jeg fikk litt innblikk i da de prøvde å få en industri innen bølgeenergi.

Staten tok initiativet, og laget en konkurranse med ca 10 mil. i førstepremie.

En gikk bredt ut og oppfordret både enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner til å lage "team".

92 team meldt seg på, og en jury plukket ut 10 som fikk penger og hjelp til å lage modeller som kunne testes i bølgebasseng.

Kravet for å vinne 1. premien var at strømprisen fra bølgekraftverk skulle halveres, sammenlignet med det som fantes på markedet.

Kravet ble nok ikke oppfylt, men 1. premien ble betalt ut likevel.

En ganske utenkelig måte å gjøre det på her hjemme.

Staten er den største kapitalisten i Norge med 8000 mrd. på bok, og dersom noen klarer å lage industriarbeidsplasser er det staten som håver inn det meste av pengene når 60% av lønningene til alle som jobber i bedriften havner i pengekassen til fellesskapet.

Derfor er det litt rart at dagens regjering bare lener seg tilbake, gir skattelette, og håper privat kapital skaffer oss arbeidsplassene.

 

Hvis det norske samfunnet skulle investere i solcelle-produksjon i Norge, ville det være en underlig investering og bortkastede resurser og abeidskrefter.   Vi produserer nok fornybar energi/vannkraft til hele samfunnets behov.

At staten legger på avgifter på denne slik at privatpersoner er nødt til å kjøpe/montere små varmepumper for å få energiprisen ned ( med samme 2/3) på et håndterbart  nivå  i vinterlandet Norge ( til prisen der den burde ligge ), er ille nok.

 

 

Vi var blandt de aller beste i verden på solceller, og alt lå til rette for en eventyrlig industri, men finanskrisen slo luften ut av industrien, som ble solgt ut, gikk konkurs og forsvant. 

 

Nå har kinerserne tatt igjen forspranget, så vi klarer ikke å komme tilbake.

 

Hadde staten løftet en liten finger for å redde den industrien kunne norge fremdeles vært verdensledende på solceller. I dagens solcellemarked er det lett å se at det ville gitt mange arbeidsplasser og en betydelig industri.

 

Og angående subsidiering;

 

Samtidlige vindmøller er subsidiert via sysselsetning. Vi er en hundreårsstorm unna fullstendig kollaps av investeringene, med tilhørende konkurser. Vedlikeholdskostander og levertidsestimater som er solgt inn på disse prosjektene er fullstendig urealistiske.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...