Jump to content
AnonymDiskusjon

Tiden etter det å ha en deprimert kjæreste

Recommended Posts

Skal holde meg til korthet

 

Vært ilag 5 år, fikk barn og ikke mange mnd etter ga det utslag på at hun var deprimert. ihvertfall nok symptomer på det.

Under denne tiden så kom det frem at hun blant annet følte seg helt jævlig fordi hun ikke følte noe for meg, alt jeg gjorde ga henne avsmak og det samme gjaldt babyen. Og dette skjønte hun selv at var helt hårreisende og som videre førte henne nedover

 

Jeg tok meg av babyen og måtte ta mye fri til det tilsynelatende virket som å ha gått over. Hun har fått overskudd igjen og klarer å tenke litt mer positivt over tilværelsen.

 

Men så kommer alt det i etterkant for min del, jeg sa at man ikke kan noe for hva man føler når hun sa hun hadde null følelser for meg ( og babyen )

I håp om at dette bare var noe hun sa til seg selv en kort periode.

Når hun var på bedringens vei så sa hun jo at hun elsker meg osv og at hun er så heldig for å ha en som forstår osv osv, men jeg følte aldri at det var spesielt genuint ment, heller at det var tvunget fram fra hennes side slik at hun evt skal kunne føle seg bedre.

 

Jeg sliter litt med tanken av å ha sex med henne etter denne perioden, samtidig som jeg merker at jeg bare gjør ting for å "please" henne i hverdagen. Som feks å sitte å se på film/serier på kveldene ( Vi gjorde dette sjeldent før pga min hobby er pc og hennes er filmer jeg ikke liker ) o.l

 

Jeg har aldri vært deprimert eller noe i den duren, men tar jeg i for mye ? Skal man ta til seg det som blir sagt når man er litt nede?

Jeg personlig tenker at ingenting blir sagt uten en skjellig grunn og at det ligger noe mer bak.

 

Jeg har pratet med henne om det såklart, men igjen så føler jeg ikke at det er ordentlig ment det hun sier. Her blir det liksom tilfellet hvor "action speaks louder then words" og det at hun ikke klarer å vise det blir for meg vanskelig å tro noe annet.

 

Noen tanker om tilfellet?



Anonymous poster hash: 1c949...b5d

Share this post


Link to post

Skjedde dette etter hun hadde fått barn? Har dere utelukket fødselsdepresjon? 

Hva sier hun når du lufter disse tankene for henne? For jeg håper virkelig at hun er klar over at det fortsatt er ett problem for deg, hvis ikke så har du en jobb å gjøre. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Skjedde dette etter hun hadde fått barn? Har dere utelukket fødselsdepresjon? 

 

Hva sier hun når du lufter disse tankene for henne? For jeg håper virkelig at hun er klar over at det fortsatt er ett problem for deg, hvis ikke så har du en jobb å gjøre. 

 

Ja altså er nok fødselsdepresjon.

Samtidig som det har skjedd så mye i nær familie de siste årene.

Det går sakte over til angst virker det som også, og når hun da leser at sex er bra for følelsene og føle seg bedre og tar opp det, så blir jo jeg litt sånn tilbakeholden pga det som er blitt sagt. Samtidig som jeg føler jeg evt utnytter henne

 

Hun vet jeg er ekstremt seksuell, men i dette tilfellet slår jeg meg vrang når hun sier vi må ha sex "siden det har hun lest er bra" 

 

Blir jo som å føre forholdet inn et "pliktsex" forhold egentlig.  Føler jeg da

 

Anonymous poster hash: 1c949...b5d

Share this post


Link to post

Det å være sammen med noen som er alvorlig syk er en enorm belastning, og det er ikke uvanlig at den friskeste personen også risikerer å selv bli syk eller på andre måter få problemer på ett eller annet tidspunkt.

 

Har hun vært i behandling for depresjonen sin? Ble du som pårørende også hensyntatt i den sammenheng?

 

Ta kontakt med Pårørendesenteret. http://www.parorendesenteret.no/hjem

 

De har god erfaring med å hjelpe de som er pårørende, og du kan helt sikkert få både svar på spørsmål og annen hjelp du måtte trenge her.

Share this post


Link to post

I min erfaring så er det helt vanlig at deprimerte eller ustabile mennesker er meget glade i sex eller andre former for tilfredsstillelse.

 

Dette fordi de er styrt av sine følelser. Selv om dere har masse sex så gjør det ikke henne bedre, det hun trenger er å bryte løs fra et liv styrt av følelser og modnes til noe mer.

 

Dessverre kan jeg fint lite om dette men her trenger du å hjelpe henne så hun får nødvendig hjelp (ofte profesjonell hjelp dersom du ikke har nødvendig kunnskap selv) til å ta tak i livet sitt og få det på rett kjøl. Sex alene fikser ikke hennes problem. Lykke til.

Edited by valen
  • Like 1

Share this post


Link to post

[...] alt jeg gjorde ga henne avsmak og det samme gjaldt babyen.

Selv i lys av dette er det sannsynlig at du kommer til å se lite til ungen dersom du dropper dama.

 

Men det kan være verdt å prøve.

 

Trenger et barn virkelig sin mors forakt?

  • Like 2

Share this post


Link to post

 

Skjedde dette etter hun hadde fått barn? Har dere utelukket fødselsdepresjon? 

 

Hva sier hun når du lufter disse tankene for henne? For jeg håper virkelig at hun er klar over at det fortsatt er ett problem for deg, hvis ikke så har du en jobb å gjøre. 

 

Ja altså er nok fødselsdepresjon.

Samtidig som det har skjedd så mye i nær familie de siste årene.

Det går sakte over til angst virker det som også, og når hun da leser at sex er bra for følelsene og føle seg bedre og tar opp det, så blir jo jeg litt sånn tilbakeholden pga det som er blitt sagt. Samtidig som jeg føler jeg evt utnytter henne

 

Hun vet jeg er ekstremt seksuell, men i dette tilfellet slår jeg meg vrang når hun sier vi må ha sex "siden det har hun lest er bra" 

 

Blir jo som å føre forholdet inn et "pliktsex" forhold egentlig.  Føler jeg da

 

Anonymous poster hash: 1c949...b5d

 

Høres ut som om hun prøver å forbedre situasjonen ved å foreslå mer sex, som faktisk skal lede til lysten på enda mer sex i følge forskning, men at hun prøver å gjøre forbedringer i feil ende. Har hun gått til en terapaut før? Kan det være aktuelt med individuell terapi for henne og parterapi for dere begge?

Edited by BuffyAnneSummers

Share this post


Link to post

Høres ut som om hun prøver å forbedre situasjonen ved å foreslå mer sex, som faktisk skal lede til lysten på enda mer sex i følge forskning, men at hun prøver å gjøre forbedringer i feil ende. Har hun gått til en terapaut før? Kan det være aktuelt med individuell terapi for henne og parterapi for dere begge?

 

 

 

 

Nei aldri vært hos terapaut, hun er veldig varsom med alt som er nytt rundt seg og liker virkelig ikke endringer.

Det har dessverre gått til det litt værre disse dagene, hun sier hun trenger å være helt alene fra alt og sover nå et annet sted mens jeg sitter her med barnet og hunden alene.  Selvfølgelig ga jeg samtykke da jeg ikke vil noe annet enn at uansett hvem det gjelder skal gjøre det som føles riktig for seg selv. Om det så er at vi gjør det slutt.

 

Er litt vanskelig også når man ikke selv ønsker så mye hjelp.. Hun unngår det med terapaut sikkert fordi det da føles enda mer ekte hva hun selv føler akkurat nå.

 

Jeg er heller ikke typen som klarer å se "lett" på et evt brudd. I den forstand at feks hun angrer om 1mnd 1 år eller hva det enn er for å bli sammen igjen siden hun da innser en feil osv. 

 

Jeg er/var i lykkerus egentlig frem til dette plutselig skjedde, nå tviler jeg på henne og er vanskelig å tro på henne når hun sier at alt skal gå bra sålenge hun får et par netter alene hos foreldrene sine

 

Anonymous poster hash: 1c949...b5d

Share this post


Link to post

Jeg tror dere begge hadde hatt stor nytte av å gå til psykolog. Få løsnet opp i fastlåste mønstre. Det virker som at dere har stsgnert i deres personlige utvikling, både hver for dere og som et par. Utvikle nye interesser utenfor pc og filmer. Det er en hel verden full av muligheter. Det virker som at du er den som er lederen i familien, så det virker som at du er den som skal få ting til å skje.

 

Du har tydeligvis over gjennomsnittet plintfølelse og sensitivitet for andre, og det er et bra tegn at ho i hvert fall sier at ho er glad i deg, selv om jeg er enig i at det er vanskelig når det ikke er ektefølt, så er det i hvert fall et tegn på at alt ikke er tapt! Synes ikke du/dere bør gi opp.

 

Det er jo ikke vold eller lignende. Det har bare stagnert, i hvert fall ut fra hva jeg forstår. Lidenskapen har brent ut, og den må tennes igjen. Start med å kartlegge interesser, og aldri slutt å videreutvikle den personlige utviklingsprosessen. Think, plan and execute, hver dag for resten av livet.

Edited by Taurean

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...