Gå til innhold

Hvis disse to snakket mer om teknologi, ville de blitt enige om at oljeindustrien er viktig


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan det være at det er så mye penger i oljebransjen fra før at det faktisk er mer behov i alle de andre bransjene for Innovasjon Norge sine penger? Eller sagt på en annen måte - burde NAV gi penger til de rike, eller de fattige?

 

Sånn seth like greit at Traaseth eglet dem på seg. De har no penger fra før, og IN har det med å subsidiere dødfødte gesjefter snarere enn å støtte startløpet for ideer som kan bli bærekraftige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skål for tråseth. Det finnes alltid noen gråhårede som motsetter seg endring og nye næringer. Oljenæringen er subsidiert nok med feks leterefusjonsordningen.

 

Er det virkelig kull på svalbard og olje som vi skal leve av fremover? Det er mer som å brenne ned hele treet vi sitter på enn å sage ned en grein.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Innovasjon Norge er nå i spill etter at regjeringens ekspertutvalg om regionreformen har foreslått at halvparten av budsjettet til IN skal fordeles av fylkeskommunen og at disse skal eie mellom 50 og 66 prosent av IN."

 

Ekspertutvalg?

Ja, hvem er egentlig ekspertene når det kommer til innovasjon?

Det vi er eksperter på i dette landet er å lage byråkrati, og vi har hatt mange ordninger som skal hjelpe innovasjonen i landet.

Fellesnevneren er kanskje at de ikke virker som tenkt, og splitter en opp Innovasjon Norge og overlater pengene til byråkrater rundt omkring, går det nok fra vondt til verre.

Skal vi få mer innovasjon for pengene har jeg tro på måten USA tenker på, hvor en lager konkurranser av typen som ble brukt for å finne ut om bølgeenergi var noe å satse på.

Gjennomføringen stod ikke helt i stil til starten, men trolig hadde det gått bedre dersom "Akademia" holt fingrene av fatet.

Jeg tror også tanken om forskning etter samme prinsipp som "Toppidrettssenteret" kan få fart i innovasjonen.

Her også kan innsatsen spoleres av "Akademia", som krever at f. eks. NTNU skal rekruttere studenter, som i neste omgang skal få forskningsoppgaver og lage industri.

Skal innovasjonen blomstre må det være mye penger i potten og ideene må komme fra folk flest, og noen må selvsagt vurdere og gi penger til de 10 antatt beste f. eks.

Sitter en på en god ide gir en ikke opp så lett, så kanskje etter 10 år får den aller beste ideen penger også.

Som samfunn bør vi tenke som "Potetbonden" og bruke litt av formuen som skapes til å starte nye bedrifter.

Det er eksportnæringene som er motoren i velferdsstaten og gir livsopphold til 5 ekstra personer i et land som Norge, hvor 60% av lønnen til arbeidsfolk kommer tilbake til fellesskapet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skål for tråseth. Det finnes alltid noen gråhårede som motsetter seg endring og nye næringer. Oljenæringen er subsidiert nok med feks leterefusjonsordningen.

 

Er det virkelig kull på svalbard og olje som vi skal leve av fremover? Det er mer som å brenne ned hele treet vi sitter på enn å sage ned en grein.

Finn den neste greina FØR, du sager av den du sitter på. Etterpå er det for seint.

Lenke til kommentar

Her var det mye grønnvasking. Utvinningens miljøavtrykk er bare en bagatell sammenlignet det som skjer når produktet konsumeres. Det blir aldri rent.

 

Populistisk utspill av Traaseth, som hun absolutt burde holde seg for god for.

Oljeindustrien er enda det som holder liv i Norge. Å sage av greina man selv sitter på, det er idiotsport.

Den greina knekker før eller senere. Vi burde derfor prøve å finne andre greiner. Oljebransjen er full av penger og får massive skattefradrag hvis de roter til leteoperasjoner. De trenger ikke støtte fra Innovasjon Norge. Hvis det er diplomer, applaus og prisutdelinger de ønsker seg kan jeg heller anbefale generell skjerpings.

Endret av Ola Leier
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Finn den neste greina FØR, du sager av den du sitter på. Etterpå er det for seint.

 

Problemet er at vi sitter på den fineste greina på hele treet. Men selv om det er vanskelig å se så er det klare tegn på at den er i ferd med å råtne innvending. Likevel setter vi i gang med lange prosjekter for å finne nye greiner som stikker ut fra den vi sitter på.

 

Det er noen som mener vi heller bør finne nye greiner andre steder på treet. Dessverre krever det at vi flytter oss vekk fra greinen vi sitter på, så de blir nedstemt. Da vil vi jo få det dårligere, og det kan vi ikke ha noe av. Så vi blir sittende, og det går som det må gå.

Lenke til kommentar

 

 

Finn den neste greina FØR, du sager av den du sitter på. Etterpå er det for seint.

 

Problemet er at vi sitter på den fineste greina på hele treet. Men selv om det er vanskelig å se så er det klare tegn på at den er i ferd med å råtne innvending. Likevel setter vi i gang med lange prosjekter for å finne nye greiner som stikker ut fra den vi sitter på.

 

Det er noen som mener vi heller bør finne nye greiner andre steder på treet. Dessverre krever det at vi flytter oss vekk fra greinen vi sitter på, så de blir nedstemt. Da vil vi jo få det dårligere, og det kan vi ikke ha noe av. Så vi blir sittende, og det går som det må gå.

 

Bytt ut greina med et isflak som har skikkelig god selfangst, men som blir stadig mindre samtidig som de andre isflakene blir lengre og lengre unna og mindre og mindre de også, så har du et godt bilde på de problemene som ligger under...

Lenke til kommentar

Her også kan innsatsen spoleres av "Akademia", som krever at f. eks. NTNU skal rekruttere studenter, som i neste omgang skal få forskningsoppgaver og lage industri.

 

Jeg er usikker på om jeg hverken er enig i, eller forstår dette premisset skikkelig? Hva er det du mener er problemet med dagens system? Og hvor har du det fra at akademia "krever" at studenter skal få oppgaver og så bygge industri?
Lenke til kommentar

 

Her også kan innsatsen spoleres av "Akademia", som krever at f. eks. NTNU skal rekruttere studenter, som i neste omgang skal få forskningsoppgaver og lage industri.

Jeg er usikker på om jeg hverken er enig i, eller forstår dette premisset skikkelig? Hva er det du mener er problemet med dagens system? Og hvor har du det fra at akademia "krever" at studenter skal få oppgaver og så bygge industri?

 

Fra min side er det konklusjonen etter å ha grublet over hvorfor det kommer relativt få arbeidsplasser ut av alle  pengene som puttes inn i forskning.

Mine erfaringer startet da jeg søkte om patent på et bølgekraftverk allerede i 1978, og var egentlig i konkurranse om penger for å komme videre fra ide til produkt med forskningsinstitusjonene den gang.

Norge hadde et program for å utvikle bølgeenergi på 40 mil.(tilsvarer nok 200 mil. i dag), men jeg visste allerede den gang at muligheten for oss utenfor forskningsmiljøet til å få noe av disse pengene var nærmest lik 0.

Kværner fikk nok litt til sin "Svingende vannsøyle", og "Duppen" til Budal og Falnes fikk kanskje også litt, men mellom 80 og 90% fikk akademia, representert med forskningsmiljøet ved NTNU(NTH den gang).

I ettertid ser vi at pengene ble rotet bort på kanskje det mest håpløse av alle teknologiene, og slik er systemet fortsatt.

Staten bevilger penger til forskning, og en gjennomgang av tildelingene vil nok vise at en svært liten % tilfaller miljøet utenom forskningsinstitusjonene.

Skal vi få fart på industriforskningen og få alle de nye arbeidsplassene vi ønsker oss, må ideer utenfor forskningsinstitusjonene bli like verdsatt som de innenfor.

Penger som staten setter av til forskning for å skaffe landet ny industri burde alle kunne konkurrere om, og slik sett er det en tanke å sammenligne seg med Toppidrettssenteret i måten å tenke på for å få best mulig resultater.

Lenke til kommentar

Hvor mange arbeidsplasser kommer det ut av x antall kroner til forskning da? Jeg har ikke tallene foran meg, så om du har dem friskt i minne gjør det det enklere å forstå argumentet.

 

Forskningsprogrammene har nok endret seg en god del siden den gang, heldigvis. Men at forskningsmiljøer trumfer frittstående/enkeltpersoner er vel ikke så overraskende.

Lenke til kommentar

Hvor mange arbeidsplasser kommer det ut av x antall kroner til forskning da? Jeg har ikke tallene foran meg, så om du har dem friskt i minne gjør det det enklere å forstå argumentet.

 

Forskningsprogrammene har nok endret seg en god del siden den gang, heldigvis. Men at forskningsmiljøer trumfer frittstående/enkeltpersoner er vel ikke så overraskende.

Hvor mange arbeidsplasser kommer det ut av x antall kroner til forskning da?

Problemet er at ingen vet, og forskningsmiljøene selv er vel heller ikke interessert i å vite da resultatet nok ville blitt nedslående.

Jeg har etterlyst samme åpenheten omkring pengebruken til Innovasjon Norge. På meg virker det som Innovasjon Norge bruker en uforholdsmessig stor sum til reiseliv. Reiseliv er viktig, men det er nærmest umulig å måle effekten av Innovasjon Norge sin innsats.

Turistene blir nok mest påvirket av aktiviteten til turistene selv, når de deler bilder og historier.

Det er denne mangelen på åpenhet omkring pengebruken innen forskning og nyskaping jeg er mest kritisk til.

 

"Men at forskningsmiljøer trumfer frittstående/enkeltpersoner er vel ikke så overraskende."

Når det kommer til mengden av ideer burde vi alle stille likt, og kanskje er innovasjonsevnen er større utenfor akademia enn innenfor.

USA tok konsekvensen av dette ved å lage en konkurranse for å bli ledende innen bølgeenergi.

Alle kunne lage team, dersom de var amerikanske stasborgere, og melde seg på i konkurransen om 1. premien på 10 mil. kr.

92 team meldte seg på, og de 10 antatt beste fikk hjelp til å lage modell, som så ble testet i marinen sitt bølgebasseng.

En nokså utenkelig fremgangsmåte i Norge, og det er klokketroen på forskningsmiljøet og et "Bukken og havresekken" opplegg jeg tror er ødeleggende for industriforskningen og kampen for nye arbeidsplasser.

Når ideene skal videreutvikles til konkurransedyktig industri spiller selvsagt universitetene en avgjørende rolle, og pengebruken er nok størst i denne fasen.

Vi må med andre ord skille mellom idefasen og gjennomføringsfasen.  

Endret av aanundo
Lenke til kommentar

Problemet er at ingen vet, og forskningsmiljøene selv er vel heller ikke interessert i å vite da resultatet nok ville blitt nedslående.

Jeg har etterlyst samme åpenheten omkring pengebruken til Innovasjon Norge. På meg virker det som Innovasjon Norge bruker en uforholdsmessig stor sum til reiseliv. Reiseliv er viktig, men det er nærmest umulig å måle effekten av Innovasjon Norge sin innsats.

Turistene blir nok mest påvirket av aktiviteten til turistene selv, når de deler bilder og historier.

Det er denne mangelen på åpenhet omkring pengebruken innen forskning og nyskaping jeg er mest kritisk til.

 

"Men at forskningsmiljøer trumfer frittstående/enkeltpersoner er vel ikke så overraskende."

Når det kommer til mengden av ideer burde vi alle stille likt, og kanskje er innovasjonsevnen er større utenfor akademia enn innenfor.

USA tok konsekvensen av dette ved å lage en konkurranse for å bli ledende innen bølgeenergi.

Alle kunne lage team, dersom de var amerikanske stasborgere, og melde seg på i konkurransen om 1. premien på 10 mil. kr.

92 team meldte seg på, og de 10 antatt beste fikk hjelp til å lage modell, som så ble testet i marinen sitt bølgebasseng.

En nokså utenkelig fremgangsmåte i Norge, og det er klokketroen på forskningsmiljøet og et "Bukken og havresekken" opplegg jeg tror er ødeleggende for industriforskningen og kampen for nye arbeidsplasser.

Når ideene skal videreutvikles til konkurransedyktig industri spiller selvsagt universitetene en avgjørende rolle, og pengebruken er nok størst i denne fasen.

Vi må med andre ord skille mellom idefasen og gjennomføringsfasen.  

 

 

Til det første; det blir vel litt rart å kritisere uten å ha noen faktisk tall å referere til? Mange av tallene som viser den økonomiske gevinsten av forskningsmidlene er jo kjent. 

 

IN er vel (fortsatt) et virkemiddel mot distriktene. Det vil nok ta tid å endre på dette. Styringsrammen IN operer med er jo nokså flytende. Men IN er nå også en forholdsvis liten del av innovasjons/fou-landskapet, det er bare det at Traaseth er flink til å ta sin plass. Det må hun jo få lov til. 

 

Når det gjelder utsagnet "Staten bevilger penger til forskning" så er jo dette temmelig upresist. Grunnforskning og bevilgning til instituttsektoren er en del av dette, men det er nok av programmer med relevant forskning på energifeltet og industrielle formål der det ikke er noe i veien for å få konsepter vurdert og oppnå støtte, både tematiske/sektorielle og åpne. Og det finnes da flere miljøer med basseng man kan leie/låne/bruke som prosjektpartnere.

 

Jeg ser ærlig talt ikke hva det er du prøver å angripe her - skal du ha fullfinansiering av konseptfasen? Hvordan har det gått med bølgeenergiprosjektet i USA da? Du har jo messet om ditt kombinasjonsanlegg til det kjedsommelige i årevis her på TU og andre plasser, selv når diskusjonene omhandler noe helt annet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Problemet er at ingen vet, og forskningsmiljøene selv er vel heller ikke interessert i å vite da resultatet nok ville blitt nedslående.

Jeg har etterlyst samme åpenheten omkring pengebruken til Innovasjon Norge. På meg virker det som Innovasjon Norge bruker en uforholdsmessig stor sum til reiseliv. Reiseliv er viktig, men det er nærmest umulig å måle effekten av Innovasjon Norge sin innsats.

Turistene blir nok mest påvirket av aktiviteten til turistene selv, når de deler bilder og historier.

Det er denne mangelen på åpenhet omkring pengebruken innen forskning og nyskaping jeg er mest kritisk til.

 

"Men at forskningsmiljøer trumfer frittstående/enkeltpersoner er vel ikke så overraskende."

Når det kommer til mengden av ideer burde vi alle stille likt, og kanskje er innovasjonsevnen er større utenfor akademia enn innenfor.

USA tok konsekvensen av dette ved å lage en konkurranse for å bli ledende innen bølgeenergi.

Alle kunne lage team, dersom de var amerikanske stasborgere, og melde seg på i konkurransen om 1. premien på 10 mil. kr.

92 team meldte seg på, og de 10 antatt beste fikk hjelp til å lage modell, som så ble testet i marinen sitt bølgebasseng.

En nokså utenkelig fremgangsmåte i Norge, og det er klokketroen på forskningsmiljøet og et "Bukken og havresekken" opplegg jeg tror er ødeleggende for industriforskningen og kampen for nye arbeidsplasser.

Når ideene skal videreutvikles til konkurransedyktig industri spiller selvsagt universitetene en avgjørende rolle, og pengebruken er nok størst i denne fasen.

Vi må med andre ord skille mellom idefasen og gjennomføringsfasen.  

 

 

Til det første; det blir vel litt rart å kritisere uten å ha noen faktisk tall å referere til? Mange av tallene som viser den økonomiske gevinsten av forskningsmidlene er jo kjent. 

 

Mange av tallene som viser den økonomiske gevinsten av forskningsmidlene er jo kjent.  Det vil nok ta tid å endre på dette. Styringsrammen IN operer med er jo nokså flytende. Men IN er nå også en forholdsvis liten del av innovasjons/fou-landskapet, det er bare det at Traaseth er flink til å ta sin plass. Det må hun jo få lov til. 

 

Når det gjelder utsagnet "Staten bevilger penger til forskning" så er jo dette temmelig upresist. Grunnforskning og bevilgning til instituttsektoren er en del av dette, men det er nok av programmer med relevant forskning på energifeltet og industrielle formål der det ikke er noe i veien for å få konsepter vurdert og oppnå støtte, både tematiske/sektorielle og åpne. Og det finnes da flere miljøer med basseng man kan leie/låne/bruke som prosjektpartnere.

 

Jeg ser ærlig talt ikke hva det er du prøver å angripe her - skal du ha fullfinansiering av konseptfasen? Hvordan har det gått med bølgeenergiprosjektet i USA da? Du har jo messet om ditt kombinasjonsanlegg til det kjedsommelige i årevis her på TU og andre plasser, selv når diskusjonene omhandler noe helt annet. 

 

Mange av tallene som viser den økonomiske gevinsten av forskningsmidlene er jo kjent. 

Ja, det er mulig tallene for nye arbeidsplasser relatert til forskningspenger er kjent i miljøet, men jeg har ikke sett noen statistikk over sammenhengen.

Hadde vært interessant med en artikkel i TU som hadde dette som tema.

 

 

Det gamle DU(Distriktenes Utbyggingsfond) ble nok en del av Innovasjon Norge, men også Statens Veiledningskontor for Oppfinnere, som var en landsomfattende organisasjon hvor oppfinnere fikk vurdert ideene sine.

Det er typisk for politikere å lage nye institusjon og nye opplegg når de møter kritikk, så stilner kritikken frem til neste valg.

"Keiserens nye klær" i måten vi oppfinnere blir møtt på.

 

 

Jeg ser ærlig talt ikke hva det er du prøver å angripe her - skal du ha fullfinansiering av konseptfasen?

Jeg er kort og godt skeptisk til måten vi i Norge jobber på for å få nye arbeidsplasser.

Vi burde lære av tankegangen i Toppidrettssenteret, hvor alle i utgangspunktet stiller likt og så er det hva som presteres som bestemmer det videre løpet.

I forskningssammenheng forfordeles de som jobber i forskningsinstitusjonene i en slik grad at det ikke blir penger igjen til de som står utenfor.

 

Hvordan har det gått med bølgeenergiprosjektet i USA da?

Resultatet stod ikke i stil til opplegget, da de tydeligvis ikke har noen gode teknologier å vise til i USA.

Konklusjonen er at dette tydeligvis er et vanskelig felt, og at forskningsinstitusjonene famler i blinde.

Litt rart at det å tappe energien fra bølgene virker å være vanskeligere enn å reise til månen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...