Gå til innhold

Her får Hurtigrutens nyeste skip vann under kjølen for første gang


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

sikkert bra båt - men skrogformen ser litt mystisk ut med tanke på at det fort blir mange timeters bølger i området skipet skal brukes i . baugen så også snodig ut med tanke på isforholda - den må jo helst tåle det meste som fks kombinasjon av timetersbølger og klarisklumper i alle størrelser . eg er også skeptisk til batteridrift av skip - strømmen må jo uansett komme fra forbrenning av fks gass . det bør være alternative metoder for å gi rein eksos ved fks å produsere hydrogen om bord kan man blande hydrogen med vanlig gass for å få kraftigere , reinere og mer effektiv forbrenning - hytan er jo en perfekt drivgass for varmekraftmaskiner og mye bedre enn standardgass . stempelmaskiner er også for lengst umoderne pga dårlig virkningsgrad og dårlig forbrenning . for skipsdrift er det bedre å bruke hytandrevet gassturbin pga bedre forbrenning . at turbinen har lav virkningsgrad betyr ingenting for spillvarmen kan i et skip lett utnyttes til framdrift med et moderne stirlingaggregat slik at totalvirkningsgraden blir svært høy og det må være mye bedre alternativ enn å tulle med batterier . glem stempelmaskiner og tenk seriekobling av ulike typer varmekraftmaskiner der primærmaskinen er hytandrevet og sekundærmaskinene er spillvarmedrevne .

Lenke til kommentar

Motorene i dette skipet i følge Rolls Royce en virkningsgrad på 48%. Tviler på om noen gassturbin i denne effektklassen kan mache det.

En diesel motor brenner rent. Det er nox som er problemet. Dette løses ved å bruke scr katalysator.

 

Om man skulle lage hydrogen ombord hadde man trengt store diesel aggregat for å få nok strøm. Egentlig helt latterlig da prosessen ville ført til øket forbruk. Kun atomdrevne hangarskip kan gjøre dette når de ikke bruker kraft til fremdrift.

 

Å omforme varme til fremdrift er fullt mulig men å tro at man får mye mere enn 5% totalvirkningsgrad ekstra er optimistisk om det er snakk om spillvarme.Dessuten trenger skipet mye varme til oppvarming av lugarer ,oppholdsrom og varmt vann.

 

Skipet kunne nok gått på gass, problemet er at det er få plaser å fylle lng der skipet skal gå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Motorene i dette skipet i følge Rolls Royce en virkningsgrad på 48%. Tviler på om noen gassturbin i denne effektklassen kan mache det.

En diesel motor brenner rent. Det er nox som er problemet. Dette løses ved å bruke scr katalysator.

 

Om man skulle lage hydrogen ombord hadde man trengt store diesel aggregat for å få nok strøm. Egentlig helt latterlig da prosessen ville ført til øket forbruk. Kun atomdrevne hangarskip kan gjøre dette når de ikke bruker kraft til fremdrift.

 

Å omforme varme til fremdrift er fullt mulig men å tro at man får mye mere enn 5% totalvirkningsgrad ekstra er optimistisk om det er snakk om spillvarme.Dessuten trenger skipet mye varme til oppvarming av lugarer ,oppholdsrom og varmt vann.

 

Skipet kunne nok gått på gass, problemet er at det er få plaser å fylle lng der skipet skal gå.

 

eg forstår din skepsis og du kan nok ha mye rett - eg er fks enig i at turbiner har dårlig virkningsgrad , men du kommer ikkje unna at turbiner brenner reinere og går med luftoverskudd . teknisk sett synes eg de store ubåtstirlingmotorene er svært interessante for den type motorer kan drives med eksosspillvarme fra forbrenningsmaskiner og de har svært høy virkningsgrad . vi trenger frigjort og fordomsfri forsking på nye mer effektive drivlinjer . varmebehovet til skipet trenger ikkje særlig mye spillvarme - mest mulig av oppvarmingen må skje med varmepumper så mest mulig forbrenningsvarme går til framdrift . gassdrift er ikkje så umulig du vil ha det til hvis man bruker containertanker for de er raske å bytte og kan depotlagres på strategiske steder . et moderne arktisk ekspedisjonsskip burde vel også hatt noen flettnerrotorer som støttedrift .

Lenke til kommentar

Det forskes mye på omforming av spillvarme til fremdrift. Co2 varme pumper kan ta ut endel av denne. Sterling motoren har god virkningsgrad ved høye temperaturforskjeller men dette er mangelvare på moderne motorer. Eksos temperatur er bare litt over 300 grader.

 

Den store miljøgevinsten i nye skip er som regel skrogutforming og propeller. Her kan det nok forbedres noe da båtens medstrømsfelt kan utnyttes bedre. Ellers så er det fysikken som gjelder. Vått areal gir friksjon som må overvinnes. En propell må ha slipp for å fungere.

 

Gassdrift er gunstig men kontainer er upraktisk da gassen lagres ved høyt trykk. Å lagre lng vil kunne medføre trykkopbygning over tid som kan gi utslipp til luft. Dette må unngåes. For å lagre store nok mengder lng ombor for svært lange tokt må tanker lages svært store. I dag er 600 kubikk de største jeg har vert borte i. Det er ca 280 tonn lng som tilsvarer 320 tonn diesel.

 

En slik båt brenner typisk 1,til 1,5 tonn i timen. Om disse skipene har plass til så stor tank aner jeg ikke.

Lenke til kommentar

..at turbinen har lav virkningsgrad betyr ingenting for spillvarmen kan i et skip lett utnyttes til framdrift med et moderne stirlingaggregat slik at totalvirkningsgraden blir svært høy og det må være mye bedre alternativ enn å tulle med batterier . glem stempelmaskiner og tenk seriekobling av ulike typer varmekraftmaskiner der primærmaskinen er hytandrevet og sekundærmaskinene er spillvarmedrevne .

 

Skulle likt å se et teknisk økonomisk regnestykke som støtter disse påstandene.
Lenke til kommentar

Stirlingmotoren (som motor - som kjøleaggregat er det noe annet) er enten  leketøy med elendig virkningsgrad (https://www.stirlingengine.com) eller har god virkningsgrad og er så dyr at den bare brukes i det militære, romfarten eller forskningen. Men den er morsomt og seiglivet.

 

Ellers mener jeg å huske at den termiske virkningsgraden er eksakt den samme som for dieselprosessen forutsatt at regeneratoren har 100% virkningsgrad (noe man lett kommer i nærheten av)

 

Med andre ord - omtrent som dieselmotoren, men har fordelene varmekildefleksibilitet, stillegående

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...