Prolaps har ødelagt livet mitt

[Olefole122]

Jeg har kommet til det stadiet hvor må høre med andre om prolaps og deres erfaringer med det. Da jeg har vært gjennom det en stund nå og vil beskrive det som utrolig smertefullt utstrålende smerte i høyre benet - isjias smerter. 

 

Min bakgrunn er at jeg tidligere har hatt smerter i høyre benet og ble dermed henvist til MR og resultatet var relativt stort bredbaset midtstilt prolaps som påvirker høyre rot - L5 S1. Har gått på maks dose av neurotin (3600mg) daglig en stund nå, samt behandling hos manualterapi. Har i tillegg blitt henvist til undersøkelse på sykehus hvor de har kommet frem til at det anbefales kirurgisk inngrep, men dette ønsker jeg ikke grunnet alt jeg har hørt og lest om de som har blitt operert og etter en stund fått en ny prolaps eller blitt helt 100 % friske igjen (stivhet og nummenhet).  

 

Jeg ønsker å unngå operasjon frem til det er helt nødvendig, men ønsker heller ikke å leve med smerter, da det er hemmende, både sosialt og i arbeid. Jeg prøver å være så aktiv som mulig, bevege meg hele tiden og gå korte turer. Har i tillegg sluttet å sitte da det forverrer alt, og heller ligge mest mulig eller stå - bevege meg.

 

Har du noen erfaringer med prolaps? Har du vært gjennom det jeg går igjennom og kan dele erfaringer? 

 

Har lest mye på nettet og sett på mange youtube filmer om øvelser som anbefales og har prøvd mange av de, men det hjelper stort sett ikke. 

 

Tar imot alt av tips som kan hjelpe meg og andre som er i samme situasjon!

 

 

[Skandinav]

Utrolig nok, gjennomgår i stort sett alle mennesker flere prolapser i mellomvirvelskivene i ryggsøylen gjennom livet. For noen skjer det ubemerket.

Det er i ditt tilfelle som nervene kommer i klem, det blir et problem. Noen får intense, nærmest lammende smerter. Noen får det enda verre med tap av nevrologiske funksjoner med både inkontinens og direkte lammelse.

Både smerter og nevrologiske symptomer, er ofte indikasjon for kirurgisk inngrep. Det er både "humant" og samfunnsøkonomisk riktig.

 

Imidlertid hører jeg at du gjør det meste riktig. Bruk den tid du orker til å se om dette retter seg selv over tid. Avhengig av din alder og andre faktorer, vil dette kunne ta mange måneder. Kirurgi bør alltid være siste utvei, hvis annet kan hjelpe.

 

Hvis du bor på Østlandet, eller vil bruke fritt behandlingsvalg ellers, finnes det flere gode re- og habiliteringstilbud. Jeg er litt usikker, men det fantes noe i Vestfold på Kysthospitalet i Stavern som de kalte for ryggskolen, som fikk haugevis av gode tilbakemeldinger. Kunne det ha vært noe? Det er i tilfelle legen som henviser deg dit.

[Olefole122]

Utrolig nok, gjennomgår i stort sett alle mennesker flere prolapser i mellomvirvelskivene i ryggsøylen gjennom livet. For noen skjer det ubemerket.

Det er i ditt tilfelle som nervene kommer i klem, det blir et problem. Noen får intense, nærmest lammende smerter. Noen får det enda verre med tap av nevrologiske funksjoner med både inkontinens og direkte lammelse.

Både smerter og nevrologiske symptomer, er ofte indikasjon for kirurgisk inngrep. Det er både "humant" og samfunnsøkonomisk riktig.

 

Imidlertid hører jeg at du gjør det meste riktig. Bruk den tid du orker til å se om dette retter seg selv over tid. Avhengig av din alder og andre faktorer, vil dette kunne ta mange måneder. Kirurgi bør alltid være siste utvei, hvis annet kan hjelpe.

 

Hvis du bor på Østlandet, eller vil bruke fritt behandlingsvalg ellers, finnes det flere gode re- og habiliteringstilbud. Jeg er litt usikker, men det fantes noe i Vestfold på Kysthospitalet i Stavern som de kalte for ryggskolen, som fikk haugevis av gode tilbakemeldinger. Kunne det ha vært noe? Det er i tilfelle legen som henviser deg dit.

 

Takker for svar. Det har vært en berg og dalbane de siste to månedene. Jeg ønsker heller ikke å benytte meg av kirurgisk inngrep, men overlegen på sykehuset anbefalte meg "fast track" inngrep. Jeg ønsker å gi det tid, og heller gå for en konservativ behandling (fysioterapi), selv om det tar lang tid før man blir helt frisk igjen. 

 

Er veldig interessert i høre fra andre om deres  erfaringer med/uten operasjon etter å ha fått prolaps.

[Whist1er]

Jeg gikk i seks måneder med en relativt smertefull prolaps i nakken før jeg ble operert.  De neste fem årene var problemfrie. Deretter har det vært perioder i hvor det har vært tilsvarende problemer, men det har vært i andre ledd enn det som er operert, og det har vært kortvarig. 

 

Gitt det jeg vet i dag hadde jeg valgt operasjon.  Titanskrue for avstiving.

[Gjest Slettet+6132]

Hører flere og flere si at de unngår anbefalt behandling som fysioterapi, trening av rygg og nakke osv. av den grunn å gi musklene hvile og få ting til å roe seg. 

 

Dette funker sikkert ikke for alle men kanskje verdt et forsøk. 

[Omnithunder]

Å gi musklene hvile høres ut som et forferdelig dårlig råd. Jeg anbefaler deg å gå turer i terreng så ofte du kan, gjerne kortere turer flere ganger om dagen. Svømming kan også være god trening.

 

Heng så mye du kan på dører / i ribbevegg. Dette letter trykket på prolapsen og gir smertelindring for de fleste.

 

En gymball vil kunne hjelpe mange. Bruk den som krakk/stol når du skal sitte. Gymballer kan du kjøpe flere steder, eksempelvis her https://www.xxl.no/trening-helse/coretrening/gymballer/c/1804081

 

For smertelindring vil det ofte være godt å kjøle ned prolapsen med en gelpack. Disse kan kjøpes på apotek, eksempelvis her https://www.apotek1.no/produkter/nexcare-coldhot-comfort-kulde--varme-1stk-920662p

 

Et billig TENS apparat vil også gi smertelindring for noen https://www.ebay.com/itm/Tens-Machine-Digital-Therapy-Full-Body-Massager-Pain-Relief-acupuncture-CZ-US/112738724222?hash=item1a3fc0697e:m:m-2P__nsVDNa0PRjknlD_bg

Det samme apparatet kan kjøpes i Norge til en høyere pris https://www.kjell.com/no/produkter/hjem-kontor-fritid/kropp-og-helse/egenbehandling/tens-elektroterapi/tens-muskelstimulator-med-4-elektrodeplater-p48744?gclid=EAIaIQobChMIktrx0qag2QIVBxDTCh24Yg7qEAQYASABEgKnvfD_BwE

[mushi]

Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen din om du kan få et opphold hos f.eks. Kysthospitalet i Stavern. Jeg var der selv en uke pga andre smerter og kan anbefale det på det varmeste. 

Endret 12. februar 2018 av mushi

[Olefole122]

Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen din om du kan få et opphold hos f.eks. Kysthospitalet i Stavern. Jeg var der selv en uke pga andre smerter og kan anbefale det på det varmeste. 

 

Snakket med fastlegen om Kysthospitalet og mente at det ikke var relevant da jeg har slitt med disse smertene i månedsvis. Siste utvei er kniven!

[AnonymDiskusjon]

Hvordan er problemet ditt? Har prolaps akkurat nå hvor jeg ble lagt inn akutt da den traff nerven slik at mitt venstre ben ble helt grøt, etter noen dager gikk det litt bedre og fikk kraften tilbake, men selve benet er såpass svakt at jeg er rimlig redd om framtiden blir slik med "svakt" ben, ble rådet til å ikke operere men hadde muligheten, om jeg absolutt ønsket... veldig langt nede nå...

Anonymous poster hash: ac96e...b1a

[AnonymDiskusjon]

Er ikke TS, men kan godt si litt om hvordan det har vært om det kan hjelpe.

Jeg ble operert for prolaps for ca. 8 år siden. Dette var det første prolapset mitt. Etter operasjonen ble jeg egentlig helt fin, det tok mange måneder med restsmerter, men sammenlignet med før operasjonen var jeg mye bedre allerede da jeg våkna i operasjonssenga. Så det var ekstremt vellykket. Jeg hadde ikke noen sånne "akutte" problemer med blære og sånne ting, men jeg fikk operasjon siden jeg var ung og brukte mye smertestillende osv.

Uansett, det er bare backstory. I vinter fikk jeg et nytt prolaps, etter noen økter snømåking (seriøst, fuck den vinteren og snøen som var i år). Men det er også min feil. Jeg kjente det i korsryggen, men var dum og trodde jeg hadde en frisk og sterk rygg, og kunne presse meg litt. Uansett så "smalt det" en kveld, og jeg gikk bokstavelig talt rett i bakken.

Operasjon kan altså gå veldig bra, men du MÅ være forsiktig med ryggen etterpå, og uansett hvor bra den er; du er ikke en atlet eller "frisk person" mer. Seriøst, aldri kødd med ryggen.

Den første uken kunne jeg bokstavelig talt ikke gjøre noe annet enn å ligge på ryggen i sofaen, og spise sterke smertestillende som drops. De første ukene/den første måneden var nok den verste. Det ble mange virkelig mørke tanker om dette skulle være livet mitt, om alt var ødelagt, selvmordstanker osv. Der det står på mange nettsider at "mange merker bedring etter 6 uker" osv. tenkte jeg bare hva faen er det de snakker om. Jeg måtte være ett av unntakene som pent måtte leve med dette resten av livet, der det blir sterke smertestillende, inn og ut av smerteklinikker, sykmeldinger og hele det racet der fra nå av.

Jeg hadde også svakt og stivt ben i flere måneder, og haltet rundt, og hadde blant annet den rare følelsen der man "bare ikke kan" løpe. Jeg hadde ikke jobb på dette tidspunktet, som sånn sett var "flaks", siden jeg ikke hadde kunnet jobbe i det hele tatt. Jeg er utdannet i et yrke som for det meste innebærer kontorjobb med sitting hele dagen, og det var tøft å se for seg hvordan jeg kanskje aldri kunne fungere i dette yrket mer.

Nå er det ca. 6 måneder siden jeg fikk det andre prolapset. Jeg har full "kraft" i beinet igjen, og er egentlig helt fin sånn med tanke på bevegelighet osv. Det som er igjen er tidvis intense smerter, både i bein og rygg. Det er dager hvor jeg praktisk talt ikke kjenner noe, og dager hvor det kjennes som å skjære en brødkniv ned langs hele beinet. Det er vanskelig, å kjenne håp for å være frisk den ene dagen, for så å dagen etter kjenne på at neida, det er nok her likevel. Men det har blitt mye, mye bedre.

Jeg har nå vært i fulltidsjobb i en og en halv måned eller så, og det har gått "greit", jeg har ikke vært borte en eneste dag. Men jeg må spise maksdose paracet/ibux tilnærmet hver dag (og litt til), noen ganger sterkere smertestillende, og snike meg unna for å strekke på beina fra tid til annen. Det er gode dager hvor det å sitte hele dagen går så å si helt fint, og andre dager hvor jeg må ta pause nærmest hver halvtime, og forbanne ryggen til helvete. Men det er aldri en dag hvor jeg er helt smertefri.

Jeg har ikke sagt noe om dette til noen av kollegaene mine. Smertene suger ut det meste av overskuddet jeg måtte ha for å være "sosial" og utadvendt på jobb, noe som selvfølgelig er spesielt kjipt siden jeg er ganske ny på arbeidsplassen. De fleste dagene har jeg nok med å bare komme meg gjennom dagen og få gjort arbeidsoppgavene, og dra hjem og egentlig bare ligge på sofaen el. resten av kvelden. Jeg har med andre ord ikke overskudd til fritidsaktiviteter mer. Men jeg håper, håper på at det skal bli bedre.

Blir litt lang tekst det her, spør om det er noe du lurer på. Jeg skal ikke sitte her og si at "dette kommer til å gå bra". Jeg foretrekker å være ærlig med folk, det er veldig varierende hvordan prolaps forløper seg. Men jeg har i alle fall kommet meg veldig på 6 måneder.

Anonymous poster hash: 650c4...6a0

[Taurean]

Har hatt litt problemer med korsrygg selv den siste uka. Å være i vann var det beste jeg kunne gjøre. Man fjerner belastningen og styrker muskulatur rundt.

[Melody3]

Først vil jeg bare si god bedring! Ryggsmerter er mildt sagt jævlig!

 

Jeg hadde et ganske stort prolaps i korsryggen. Etter 2 år med smerter, så ble jeg endelig sendt til MR. Det siste året fikk jeg isjias. Jeg klarte ikke å gå uten krykker, og jeg klarte ikke å stå oppreist mer enn 10 min før det kjentes ut som noen stakk en kniv langt inni meg og dro den fra ryggen og helt ned til foten. Dette er veldig deprimerende for hvem som helst, men jeg var 23 når det var på det verste og en av mine største hobbyer var dans. Det føltes ut som om jeg hadde mistet livet mitt. Jeg måtte sette førerkortet på hold pga manglende følelse i høyre ben når jeg ikke hadde smerter. La på meg en del siden jeg ikke kunne bevege meg.

 

Svaret for meg var operasjon. Jeg orka ikke å leve med smertene mer, så jeg var villig til å prøve alt! Jeg ble henvist til Bærum Sykehus da de hadde best kompetanse innen dette området og inngrepet var en suksess for å si det mildt. Når jeg våknet hadde jeg NULL smerte i beinet og jeg klarte å gå 5 timer etter operasjonen. Trengte gåstol det første døgnet, men det var mest fordi jeg var litt svak og var veldig stiv i ryggen. Ble skrevet ut dagen etterpå og fikk med smertestillende, men helt ærlig så trengte jeg ikke det lenge. Mest den første uken.

 

1mnd etterpå begynte jeg med fysioterapi for å få tilbake styrken. Jeg tror de som gjør en innsats i fysioterapi får det som regel veldig bra etterpå!

 

Nå er det snart 2 år siden og jeg har det helt supert! Litt stiv i ryggen i ny og ne og fremdeles bitte litt svak i benet, men jeg fungerer som normalt og det var målet mitt!

[Diskusjonist]

Sliter med akkurat det samme selv og har gjort det siden 2012. En dag når jeg holdt på med flytting og bar store tunge møbler fikk jeg plutselig så vondt nedover beinet at jeg ikke klarte å bevege meg av flekken. Akkurat der og da begynte det, så jeg lurer på om all løftinga og bæringa har noe med det å gjøre. Hadde egentlig aldri vært forsiktig med ryggen før det...

I 2015 fikk jeg ihvertfall konstatert 3 prolaps på røntgen, og siden den gang har smertene i stort sett vært de samme. Men ikke bedre, kanskje noe verre, vanskelig å si og huske. 

Har merket at dersom smertene er på vei nedover beinet så hjelper det mye å komme i aktivitet. Å ligge stille gjør det verre. Ligg på rygg og løft kneet på den vonde foten opp mot haka så langt du klarer. Etterpå bøyer du kneet og setter ned foten samtidig som du beveger låret utover. Det gjør dritvondt, men gjør dette cirka 10 ganger. Gå gjerne en liten tur også. Det hjelper og blir raskt bedre, iallefall på meg. 

Mot smertene i korsryggen og i ryggen ellers hjelper det mye med vanlige sit-ups. Begynte med dette for mindre enn 1 måned siden og merker at det har blitt bedre. Gjør 16 stykker 2-3 ganger om dagen. Smertene blir også verre på meg av å sitte i ro, men finner jeg en behagelig sittestilling så bruker det å gå helt fint. Å ligge gjør minst vondt. 
Tar også smertestillende når det trengs. Tramadol, Ibux og Paracet funker greit. 
Det er fullt mulig å leve med prolaps uten at det ødelegger livet ditt, du finner metoder som gjør det mindre smertefullt og ikke fokuser så mye på det. Gå til fysioterapeuten så finner denne noen øvelser som hjelper. Bare lev livet ditt som vanlig og gjør de tingene du liker, så langt der er mulig såklart, selv om det kanskje gjør litt vondt. 

Edit: Beklager rotete post, husker egentlig ikke lenger hva jeg skulle fram til...

Endret 21. oktober 2018 av Diskusjonist