Gå til innhold

Fant ingen bru som passet de krevende forholdene - utviklet en helt ny løsning


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Blir veldig glad når jeg ser at innovasjon og nyskapning klarer å bekjempe de inngrodde holdningene om at slik at slik har vi alltid gjort det, og slik skal vi gjøre det nå også. Dette er et glimrende eksempel på at kreativitet kan løse nye utfordringer. Har selv prøvd å fremme nye ideer, og vet derfor nøyaktig hvilke hindringer problemløserne i dette prosjektet har måttet kjempe mot.

 

Jeg har prøvd å finne en løsning på hvordan krysse en bred, dyp, værutsatt fjord med bølger eller dønninger fra havet, noe som er umulig med dagens teknologi, fordi ingen av dagens løsninger takler alle disse utfordringene. Vet at ingeniørene som planlegger bruer godt kunne tenke seg øyer eller undervannsskjær på strategiske punkt midtfjords, noe som selvfølgelig ikke finnes, men som jeg mener kan bygges på en billig måte. Se http://www.andalsnes-avis.no/meninger/leserbrev/2016/11/24/Kan-ny-teknologi-gjøre-Sekkfast-mulig-13792653.ece

eller, patentsøk på patent nr. 20150509

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At et fagverk reduseres i høyde fra to meter til 1,36 meter er å regne som en sensasjon, tolker jeg heller som at en har å gjøre med en stivbent og tradisjonsbundet kultur fram for å være noe nytt og bemerkelsesverdig. Jeg har vært så naiv å tro at man til enhver tid valgte den utforming som var optimal for det enkelt tilfelle og i tillegg være økonomisk!

 

Det hadde ellers vært interessant om en kunne hatt en mer nyansert gjennomgåelse av denne konstruksjonen. En kan jo tenke seg at den blir svært kostbar med hensyn til vedlikehold på lang sikt (enorme mengder ståloverflater som er vanskelig tilgjengelig).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De burde ha sett på en løsning aluminiumsfagverk. Da kunne de har redusert vekten med opp til 50%, og man hadde også sluppet maling/vedlikehold. Tar man med kostnader på maling/vedlikehold ville kostnaden for selve broen være lik med aluminium og stål, men med aluminium kunne man spart mye på fundamenteringen på grunn av mye lettere struktur.

Lenke til kommentar

Årsaken til at man fortsetter å bygge gammeldagse bruer i Norge har sin årsak i at man ikke har kompetente beslutningstagere som ser utover tre, stål og betong i konstruksjoner. Hadde beslutningstager ønsket bru løsning med lett vekt, vedlikeholds-frihet og ekstra lang levetid hadde man valgt helt andre løsninger i eksempelvis armerte kompositter. Årsaken til at man fremdeles ikke gjør dette i 2018 er at Norge ikke utdanner folk med denne kompetansen. Så de som forvalter felleskapets midler påfører av denne "enkle grunn" samfunnet helt unødige kostnader når de tillater at noen beskriver inn gammel teknologi i nye prosjekter. Resultat er 97 % av Norges bruer er i stort behov av vedlikehold. Vi som bygger bruer med ny teknologi ser at flere og flere beslutningstakere i andre land har tatt dette på alvor og tenker sikkerhet og den virkelige LLC summen.

Lenke til kommentar

Dersom noen utvikler nye løsninger på ellers uløste problemer, selv om man får med økte vedlikehold kostnader, har man ikke å gjøre med en stivbent og tradisjonsbundet kultur.

 

Rundt og på veger er det et aggressivt kjemisk miljø (blant annet vegsalt). Korroderte aluminiums ventilblokker på lastebil er et stort problem. Kanskje dette er årsaken til at aluminium ikke er valgt. Og er det egentlig så mye å hente på vektbesparelse når man også tar styrken med i regnestykket. Høy-legert stål kan være et godt alternativ, og selv om man også kan bruke høy-legert aluminium, vil man likevel få problemer med korrosjon på aluminiumen.

 

Man bør ikke ta i bruk ny teknologi, når den gamle er bedre. Armerte kompositter har også et regnestykke. Mener man her må ta med miljøbelastningen ved produksjon av kjemikaliene , og ikke minst problemstillingene som oppstår når levetiden på brua er over (kan sammenlignes med problemet som nå har oppstått ved skroting av gamle plastbåter).

Lenke til kommentar

De burde ha sett på en løsning aluminiumsfagverk. Da kunne de har redusert vekten med opp til 50%, og man hadde også sluppet maling/vedlikehold. Tar man med kostnader på maling/vedlikehold ville kostnaden for selve broen være lik med aluminium og stål, men med aluminium kunne man spart mye på fundamenteringen på grunn av mye lettere struktur.

Er noe som heter E-modul som er av betydning for blant annet nedbøyning når en last påkjennes konstruksjonen. Konstruksjonstål har ca. ~250 % større E-modul en hva aluminium har. I tillegg har Stål mye større bruddstyrke enn hva aluminium har, ca. ~700%.

 

Summert:

Stål bøyes ikke så lett, dermed er det lettere å være innenfor krav mhp hvor mye nedbøyning dette fagverket har. I tillegg tåler stålet mer før fagverket går i brudd.

Endret av ole_marius
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...