Gå til innhold

Dansk strømsystem kjørte uten store kraftverk i totalt 41 døgn


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Med flere velplasserte batteribanker i varierte størrelser som Tesla (og etterhvert Siemens) leverer, vil ikke bare behovet stor systemlast reduseres ytterligere, ,en også effektproblemer i distribusjonsnettet. Nå er ikke batterier en strømkilde, men den kan buffre opp og levere stabilitet, slik at fornybar energi gir mer nyttekraft og mindre svinn.

Strømbesparende blir da viktigere, og derfor bør planlagt effekt tariff skrinlegges. Effekt trariff ødelegger økonomien i nattsenking luft/luft varmepumper mm. Ikke minst oppfordrer det til vedfyring døgnet rundt i kuldeperioder. Direkte massakre av folkehelsen i tettbygde strøk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dersom produksjonskurven i artikkelen over er korrekt, så er i beste fall påstanden om at "dansk strømsystem kjørte uten store kraftverk i totalt 41 døgn" tvilsom, i verste fall direkte feilaktig. Fra kurven fremgår det at den lengste, kontinuerlige perioden med vind til selvforsyning var 2,5 døgn med påfølgende vindstille og behov for import av 2500 MW i løpet av en 6 timers periode - det betyr 2-3 store kraftverk i hot standby. Om dette er vannkraft fra Norge som redder danskene, eller kullkraft fra Tyskland spiller ingen rolle. Poenget er at vind ikke dekker det danske elkraftbehov, og vil heller aldri kunne gjøre det før overskudds vindkraft kan lagres.

Lenke til kommentar

Poenget var vel at nettet klarte seg uten store produsenter som styrer frekvens. I store nett er det ofte sentrale leverandører som balenserer ut krafta slik at frekvens ikke øker eller minker. Små varmekraftverk som danmark har flere hundre av har motorer som gir fra 1 til 10MW inn på nettet. Disse kontrollerer ikke frekvensen men mater på med effekt.henger på nettet som vi sier. Vi kan kalle dette et stivt nett.

 

Hadde man hatt en øy med en stor diesel generator og en vindmølle ville stor vind produksjon kunne øke frekvensen om ikke diesel motoren produserte mindre for å tilpasse effektuttak til forbrukerene på øya. Hadde vind produksjon vert ustabil ville diesel motoren måtte kompensere. I danmark er derimot nettet så bra at det takler store variasjoner ved å starte opp små kraftvarmeverk når vinden avtar.

 

I mange utviklingsland er det ikke så stabilt. Da jager frekvensen opp og ned fra 47 til godt over 50 hz

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dersom produksjonskurven i artikkelen over er korrekt, så er i beste fall påstanden om at "dansk strømsystem kjørte uten store kraftverk i totalt 41 døgn" tvilsom, i verste fall direkte feilaktig. Fra kurven fremgår det at den lengste, kontinuerlige perioden med vind til selvforsyning var 2,5 døgn med påfølgende vindstille og behov for import av 2500 MW i løpet av en 6 timers periode - det betyr 2-3 store kraftverk i hot standby. Om dette er vannkraft fra Norge som redder danskene, eller kullkraft fra Tyskland spiller ingen rolle. Poenget er at vind ikke dekker det danske elkraftbehov, og vil heller aldri kunne gjøre det før overskudds vindkraft kan lagres.

 

Kva meiner du? Dei lagrar kraftoverskotet i Noreg. Kraft er ikkje låst inne av kunstige landegrenser. Heller ikkje Noreg ville klare seg utan kraftutveksling med utlandet. NO3 er heilt avhengig av utveksling med Sverige.

 

Tåpleg argument.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sturle S:

Kva meiner du? Dei lagrar kraftoverskotet i Noreg. Kraft er ikkje låst inne av kunstige landegrenser. Heller ikkje Noreg ville klare seg utan kraftutveksling med utlandet. NO3 er heilt avhengig av utveksling med Sverige.

 

Om du hadde lest artikkelen, og mine kommentarer en gang til, og prøvd å forstå heller enn å kverulere, så kunne du svare på ditt eget spørsmål.

At der skjer utveksling av kraft over landegrensene på daglig basis er vi alle godt kjent med. Men å være avhengig av overførings- og genereringskapasitet hos naboene til alltid å kunne fylle hullet når vinden løyer er noe helt annet. Selvfølgelig ville Norge klare seg uten kraftutveksling med utlandet, en annen sak er at det tjener både utlandet og oss, at vi kan. Å bruke underdimensjonert lokalt nett som argument for et slikt behov er også feil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Poenget var vel at nettet klarte seg uten store produsenter som styrer frekvens. I store nett er det ofte sentrale leverandører som balenserer ut krafta slik at frekvens ikke øker eller minker.

Men det er jo nettopp det som ikke skjer. Iflg produksjonskurven som er vist har vind alene forsynt nettet sammenhengende i 2 - 3 dager, mens kraft før og etter denne "vindkula" har vært importert. Når det må importeres 2500 MW så blir det feil å si "at nettet klarte seg uten store produsenter som styrer frekvens".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...