Gå til innhold

Solceller på taket hjemme: «Mange problemer og mindre strøm enn forventet»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Og produksjonen er?

 

Innstrålt effekt fra solen er 800w per kvadratmeter. Gitt optimal solvinkel, så er dette også effekten som treffer solcellepanelene. Altså den beste timen, på den beste dagen i året.

Virkningsgrad på et solcellepanel er omtrent 15%.

Anlegget hans produserer 120w per kvadratmeter under optimale forhold (før tap i ledningsnett og omformer). Som et quick and dirty estimat.

Lenke til kommentar

Er hele artikkelen basert på en svenske som har fått 6000 kwh i stedet for 9200 kwh som forspeilet over ett år?

I tillegg er det listet opp en del forhold som kun vil være relevant for Sverige.

 

Konsensus i studier, foretatt med mer enn en person, viser at solceller i Norge produserer mer energi over året enn beregnet pga. lavere temperatur.

 

Klart man kan gå i feller ved oppsett, men har inntrykk av at de store i Norge (Otovo, solcellespesialisten) har mange fornøyde kunder.

 

Om noe, så kan jeg si meg enig med "konklusjonen" til slutt.

 

"Ikke invester i solceller om du i første rekke er ute etter en bra avkastning"

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Og produksjonen er?

 

Innstrålt effekt fra solen er 800w per kvadratmeter. Gitt optimal solvinkel, så er dette også effekten som treffer solcellepanelene. Altså den beste timen, på den beste dagen i året.

Virkningsgrad på et solcellepanel er omtrent 15%.

Anlegget hans produserer 120w per kvadratmeter under optimale forhold (før tap i ledningsnett og omformer). Som et quick and dirty estimat.

Du må ikke skrive slik feilinformasjon hvis du ikke har førstehåndserfaring med strømproduksjon fra solceller eller dokumentasjon som kan understøtte det. Publikasjoner for 10 år siden er utdatert.

 

Tallene du skriver er feil og har ingen rot i virkeligheten.

 

Jeg har 50kvm på to anlegg, 4.8kWp + 4.6kWp - ingen med «ideelle» forhold og klarte peak produksjon i slutten av August på 8.9kW - hvordan er slikt mulig? Og det er med helt standard utstyr.

 

Jeg trodde dette forumet var mer seriøst enn at anonyme nettroll som misse missy og BippeStankelbein kunne spre rundt seg med feilinformasjon.

 

Men det står jo i stil til artikkelen - nettsutring.

 

Eg logger ut og ønsker folk et godt nytt solfylt år. I skrivende stund har eg ca 1550kw produsert solstrøm - tidlig en vinterdag- Hærlig!

 

Thomas

  • Liker 9
Lenke til kommentar

 

Og produksjonen er?

 

Innstrålt effekt fra solen er 800w per kvadratmeter. Gitt optimal solvinkel, så er dette også effekten som treffer solcellepanelene. Altså den beste timen, på den beste dagen i året.

Virkningsgrad på et solcellepanel er omtrent 15%.

Anlegget hans produserer 120w per kvadratmeter under optimale forhold (før tap i ledningsnett og omformer). Som et quick and dirty estimat.

800-1200W avhengig av hvor du befinner deg er det vel. I tillegg kommer møneretninger, takvinkler, hvor høy eller lav horisonten er og om det er bygg eller vegitasjon som stenger for lyset i deler av sessongen/døgnet. Det er MYE å tjene på å styre forbruke sitt til perioder man har et overskudd på solenergi. Å forbruke som før etter at solcellene ble installert medfører mye eksport og tilbakekjøp av energi som kan koste mange ganger mer til andre tider av døgnet. En varmtvannsbereder er det ingen grunn til å ikke prioritere på dagtid. Lading av elbil likeså . Får energi før og etter arbeidstid også. Nå har vi avtaler som gir godt betalt for inntil 5000kWh årlig, men utover dette markedspris som kan være fra noe nær null til noen titalls øre. Kjøper du kraft tilbake får du nettavgiften som en ekstrautgift. Kraften du brukte selv er den du sparer mest på med andre ord.

Lenke til kommentar

Det er utvilsomt ein del detaljar ein skal ha kontroll på, og det er fullt mogleg å finne seg ein dårleg leverandør og montør av anlegget, men eg synest artikkelen var litt for einsida. Den fortel i praksis historia til ein svenske som ikkje har vore spesielt heldig med sitt prosjekt. Det er greit nok å få historiar frå fleire sider når ein skal drøfte effekten av solcellepanel, men denne artikkelen vart litt tom. Histora hadde fungert betre i ein artikkelserie om solcellepanel, eller ein lengre artikkel som tar føre seg fleire forhold. I dette tilfellet er det, som fleire har nemnd i tråden, nokre punkt som ikkje er spesielt aktuelle for oss i Norge. Det er ingen betraktningar frå redaksjonen om historia til svensken eller korleis dette kunne gått i Norge, og det synest eg er for dårleg. TU bør kunne levere noko meir enn å oversetje ein tekst til norsk og publisere ein artikkel om det.

 

Det finnes kanskje artiklar på TU som går grundigare til verks på emnet, men eg såg ikkje noko i farten. Dersom det ikkje eksisterer, så synest eg det er ein god ide til ein lengre artikkel, ev. artikkelserie. Ta føre dykk norske forhold, kva som finnes av leverandørar, solforhold, planlegging, gjerne med intervju av produsentar og eit knippe norske brukarar og deira erfaring. Med eit rekneark kan de setje opp nokre reknestykke for å sjå på økonomien oppi det heile, noko som sjølvsagt er interessant for mange. Det er ikkje nødvendigvis alle som er opptatt av å spare så mange kroner, men ynskjer eit anlegg som er basert på fornybar energi. No blir det produsert mest vasskraft her i landet, så straumbruken vår er ganske rein uansett, men for kvart hus som produserer eigen straum, kan overskotet seljast til utlandet og kanskje erstatta pittelitt produsert kraft med kol. Sett over 20-25 år, er solcelleanlegg noko ein kan håpe å spara pengar på, går det nesten i null eller kan ein risikere å bruke meir pengar på straum?

Lenke til kommentar

 

 

Og produksjonen er?

 

Jeg svarer gjerne spørsmålet - men ikke fra anonyme brukere.

 

Thomas

Dette forumet krever ikke at folk registrerer seg med fullt navn. Om du synes det er problematisk er mitt råd at du finner deg en annen plass å diskutere.

Patetisk skrevet. Han kan bestemme seg for hva han vil, også på dette forumet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg trodde dette forumet var mer seriøst enn at anonyme nettroll som misse missy og BippeStankelbein kunne spre rundt seg med feilinformasjon.

Dette er kanskje det mest seriøse av de store norske nettforaene, til tross for at mange andre krever fullt navn. Fullt navn er erfaringsmessig absolutt ikke synonymt med seriøsitet. Du fikk et saklig spørsmål fra missy og henger det opp i noe så usaklig som brukernavnet.. :roll: Det kaller jeg å ta mannen i stedet for ballen. At du hevder å bruke fullt og ekte navn betyr altså ikke at du ikke troller.

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Hvorfor trykkes denne artikkelen - skrevet av en svenske i et tidsskrift primært lest av norske innbyggere - Har TU her en skjult agenda her?

 

Synes dere i TU i det minste kunne gjort en liten og kort komparativ studie om hva som gjelder for Norge, og kanskje hatt med en brukererfaring fra Norge å sammenligne med.

 

Jeg oppfatter artikkelen som ren sutring.

 

Her er min erfaring fra Norge - et sted på Vestlandet der det regner mye!

 

1. For så vidt enig, har selv brukt en del tid på å navigere i et uoversiktlig felt. Har enkelt funnet frem til gode og seriøse levanradører som har høy kvalitet. Informasjonen er lett tilgjengelig på nett, men man må jo også ta noen tlf og snakke med folk - har ikke støtt på problemer her.

 

2. Min kommune har ingen søknadplikt eller nabovarslingsplikt så lenge solcellene er godt integrert i fasade. Men skal man sette opp installasjon som nybygg må det søkes. - gikk som smurt-

 

3. Jeg hadde en enkel dialog med Enova før jeg satte i gang. Når jeg søkte om støtte, sendte jeg inn søknaden søndag aften, fikk epost illøpet av mandagen om at den var ferdig behandlet, og jeg fikk penger på konto 3 dager senere. - gikk enda bedre enn forventet, Enovas anslag er at slike søknader tar ca 1 mnd å behandle -

 

4. Jeg får pt 1 krone hos min kraft leverandør for hver kWt jeg selger ut på nett. Elsertifikatet i Norge gjelder for installasjoner opp til 100 kWp. - super smooth -

 

Konklusjonen: Jeg har ikke støtt på noen problemer så langt - fra April til September selger jeg plusstrøm og har negativ strømregning - jeg er også imponert over hva anlegget kan levere en solskinnsdag midtvinters.

 

PS! Jeg installerte solcelleren med et åpent sinn og ikke for høye forventninger. Og jeg gjorde det ikke for å tjene penger - da ville jeg brukt dem på aksjer og fond istedet.

 

Thomas

 

"4. Jeg får pt 1 krone hos min kraft leverandør for hver kWt jeg selger ut på nett. Elsertifikatet i Norge gjelder for installasjoner opp til 100 kWp. - super smooth -"

 

Stemmer dette?

I så fall betaler kraftleverandøren for nettleien også, noe jeg trodde var Statnett sin inntekt for å drifte nettet.

Som solpaneleier slipper du å drifte nettet, så her kan det hende du får penger du ikke har rett på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan lagrer man solenergien fra sommer ( vår og høst) til vinter? 

 

Er det best utnyttelse av et samfunnets arbeidskrefter/resurser å montere solcellepanelerpå mange boliger , eller å fjerne avgifter på strøm så det blir riktigere priset i vinterlandet Norge?  ( Når vannkraften landet produserer dekker nasjonens behov, til en produksjonspris på 15 øre.)

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Og produksjonen er?

Beregningene ved hjelp av denne kalkulatoren sier ca. 7000 kWh årlig, da lagt inn med 9,4 kWp og systemtap på default-verdien 14 %.

 

Thomas sitt nye hus i Rådal ser ut til å ha en asimut-vinkel på ca. 30 grader mot vest i forhold til optimal plassering rett mot sør, og for takvinkelen brukte jeg bare default-verdien på 35 grader, noe som ser ut til å være tilnærmet lik den optimale vinkelen. Sikten mot sørvest ser ut til å være ganske uhindret i og med at det ligger på toppen av en skråning, så det bør ikke være umulig å komme tett innpå det beregnede tallet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg sliter litt med å sile ut fakta fra Thomas’ innlegg, men har jeg regnet riktig hvis anlegget hans gir 180 w per m2?

 

Thomas ser ut som han kommer med drømmetall, 180 (18%) virkningsgrad, da har han gode solceller, optimal vinkel og bra sol. Jeg har ikke i nærheten av dette i år... teoretisk kan de beste og svindyre paneler gi 25- 45%...

 

En kunstig subsidiert pris fra Otovo på 100 øre er ikke noe å basere et innkjøp av solceller på... det er plutselig borte.

 

Har selv laget en rapport om utfordringer med solceller i Norge nå nylig, den kan gjerne TU få om de ønsker.

 

Det var mye styr med å koble til solceller, burde også hatt brannsikring på anlegget, forstår ikke at en kan montere celler uten slik sikring?

Å gjøre avregning på solstrøm (plusskunde) kostet 50 kr/mnd. Det droppet jeg, da jeg gjerne produser strøm for 400 - 600 pr.år. Produser selvsagt mest sommerstid, da er pris typisk 10 -18 øre/kWh

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...