Gå til innhold

Galt av kristne å feire jul?


Anbefalte innlegg

 

 

I denne dokumentaren får vi se hva den hedenske julefeiringen gikk ut på, uten at jeg mener det er noe galt i julefeiringen i seg selv, men hvis du mener alvor mht din avgudsdyrkelse så inkluderer det menneskeofringer etc

:....

Jesus satte punktum for dette her, engang for alle.

 

Så sant så sant med å bli OFRET på et jævla kors.

 

Ble han ikke ofret i et tre da?

 

10.39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
 
3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 
Om det er slik at han ble korsfestet så har han jo teoretisk sett ikke kjøpt de kristne fri fra "lovens forbannelser". Kan her tenke meg til at det siktes til de mest groteske lovene i GT(?)
 
Menneskeofring i hedensk kultur?
Kan nok ha vært noe av det enkelte steder i verden, selv om det i all hovedsak ble utført på dyr. Forskjellen er at vi har sluttet med det for lenge siden, mens de fleste abrahamittiske religionene praktiserer dyreofring ennå (bla. halal og kosher).
 
Og hva menneskeofring angår så tør jeg ikke å tenke på hvor mange kristne sitter og venter armageddon hvor alle "fiender av gud" skal ofres på galskapens alter. Bibelen er vel den eneste religiøse boken som glorifiserer et hypotetisk fremtidig globalt blodbad.
 
Men menneskeofring i forholdelse jul? Tror nok det er mere en ønsketenkning fra kristent hold.
Men sett at det skulle være riktig, så er det uansett ikke noe som er relevant for oss som lever i 2017. Vi lever i en annen tid, vet bedre, og sist men ikke minst. Det eksisterer ingen religiøse norrøne lover som tilsier at man må ofte noe som helst. Selv ikke julebrygg til julestjerna i vinduskarmen.
Endret av Enki
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

I denne dokumentaren får vi se hva den hedenske julefeiringen gikk ut på, uten at jeg mener det er noe galt i julefeiringen i seg selv, men hvis du mener alvor mht din avgudsdyrkelse så inkluderer det menneskeofringer etc

:....

Jesus satte punktum for dette her, engang for alle.

 

Så sant så sant med å bli OFRET på et jævla kors.

 

Ble han ikke ofret i et tre da?

 

10.39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
 
3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 
Om det er slik at han ble korsfestet så har han jo teoretisk sett ikke kjøpt de kristne fri fra "lovens forbannelser". Kan her tenke meg til at det siktes til de mest groteske lovene i GT.
 
Menneskeofring i hedensk kultur?
Kan nok ha vært noe av det enkelte steder i verden, selv om det i all hovedsak ble utført på dyr. Forskjellen er at vi har sluttet med det for lenge siden, mens de fleste abrahamittiske religionene praktiserer dyreofring ennå (bla. halal og kosher).
 
Og hva menneskeofring angår så tør jeg ikke å tenke på hvor mange kristne sitter og venter armageddon hvor alle "fiender av gud" skal ofres på galskapens alter. Bibelen er vel den eneste religiøse boken som glorifiserer et hypotetisk fremtidig globalt blodbad.
 
Men menneskeofring i forholdelse jul? Tror nok det er mere en ønsketenkning fra kristent hold.
Men sett at det skulle være riktig, så er det uansett ikke noe som er relevant for oss som lever i 2017. Vi lever i en annen tid, vet bedre, og sist men ikke minst. Det eksisterer ingen religiøse norrøne lover som tilsier at man må ofte noe som helst. Selv ikke julebrygg til julestjerna i vinduskarmen.

 

 

Tre/kors (korsfestelse var en vanlig henrettelsesmetode i Rom). Kunnskapens tre (om godt og ondt) vs livets tre, synden fra Adam og Eva da de spiste av kunnskapens tre og lærte forskjellen på godt og ondt men likevel gjorde det onde, ble korsfestet. Jesus var heller ikke noe vanlig menneske og gjorde det av fri vilje (før Abraham ER jeg, sier han bl.a), og det var oppfyllelsen av profetiene i gamle testamentet (du kan f.eks se Salme 22 skrevet ca 1000 år før Jesus eller Jesaja 53 skrevet ca 700 år før Jesus, 2 kjappe enkle profetier på den kommende messias, men det er mye mye mer), loven pekte på synd og lovene i gamle testamentet kalles også "dødens tjeneste". Ang alt det andre her, så lurer jeg på om du ikke i det minste kunne ta å lese hva jeg har skrevet her. Så kan du se denne helt på slutten ang. oppgjøret det representerte med det onde i oss:

 

 

Ingen av oss kan stå foran Gud og si vi fortjener evig liv. Og Gud er som jeg sa tidligere her, heller ikke tolerant. Var han tolerant, ville han godta ondskap, heller enn å sette punktum for det (som døden gjør). Det betyr ikke at Gud ikke TILGIR, men det er stor forskjell på å tilgi og å tolerere.

 

Men Gud kaller seg FAR i Nye testamentet, han er forsont med menneskene igjennom Jesus. Han kaller seg FAR av den enkle grunn at han skapte oss.

Endret av marius77
Lenke til kommentar

 

 

 

I denne dokumentaren får vi se hva den hedenske julefeiringen gikk ut på, uten at jeg mener det er noe galt i julefeiringen i seg selv, men hvis du mener alvor mht din avgudsdyrkelse så inkluderer det menneskeofringer etc

:....

Jesus satte punktum for dette her, engang for alle.

 

Så sant så sant med å bli OFRET på et jævla kors.

 

Ble han ikke ofret i et tre da?

 

10.39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
 
3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 
Om det er slik at han ble korsfestet så har han jo teoretisk sett ikke kjøpt de kristne fri fra "lovens forbannelser". Kan her tenke meg til at det siktes til de mest groteske lovene i GT(?)
 
Menneskeofring i hedensk kultur?
Kan nok ha vært noe av det enkelte steder i verden, selv om det i all hovedsak ble utført på dyr. Forskjellen er at vi har sluttet med det for lenge siden, mens de fleste abrahamittiske religionene praktiserer dyreofring ennå (bla. halal og kosher).
 
Og hva menneskeofring angår så tør jeg ikke å tenke på hvor mange kristne sitter og venter armageddon hvor alle "fiender av gud" skal ofres på galskapens alter. Bibelen er vel den eneste religiøse boken som glorifiserer et hypotetisk fremtidig globalt blodbad.
 
Men menneskeofring i forholdelse jul? Tror nok det er mere en ønsketenkning fra kristent hold.
Men sett at det skulle være riktig, så er det uansett ikke noe som er relevant for oss som lever i 2017. Vi lever i en annen tid, vet bedre, og sist men ikke minst. Det eksisterer ingen religiøse norrøne lover som tilsier at man må ofte noe som helst. Selv ikke julebrygg til julestjerna i vinduskarmen.

 

 

Bibelen beskriver ikke det redskapet Jesus ble henrettet på, så ingen kan vite helt sikkert hvilken form det hadde. Det Bibelen sier, tyder imidlertid på at Jesus ikke døde på et kors, men på en oppreist pæl.

 

Bibelen bruker vanligvis det greske ordet staurọs når den omtaler det redskapet som Jesus ble henrettet på. (Matteus 27:40; Johannes 19:17) Selv om mange bibeloversettelser gjengir dette ordet med «kors», er det en rekke bibelkommentatorer som er enige i at den grunnleggende betydningen faktisk er «opprettstående pæl». * A Critical Lexicon and Concordance to the English and Greek New Testament sier om ordet staurọs at det «aldri betyr to trestokker som er satt sammen i noen som helst vinkel».

Bibelen bruker også det greske ordet ksỵlon som et synonym til staurọs. (Apostlenes gjerninger 5:30; 1. Peter 2:24) Dette ordet betyr «tremateriale», «trestokk», «pæl» eller «tre». * The Companion Bible konkluderer derfor: «Det er ingenting i det greske språket i NT [Det nye testamente] som så mye som antyder at det dreier seg om to trestokker.»

Lenke til kommentar

 

Bibelen beskriver ikke det redskapet Jesus ble henrettet på, så ingen kan vite helt sikkert hvilken form det hadde. Det Bibelen sier, tyder imidlertid på at Jesus ikke døde på et kors, men på en oppreist pæl.

 

Bibelen bruker vanligvis det greske ordet staurọs når den omtaler det redskapet som Jesus ble henrettet på. (Matteus 27:40; Johannes 19:17) Selv om mange bibeloversettelser gjengir dette ordet med «kors», er det en rekke bibelkommentatorer som er enige i at den grunnleggende betydningen faktisk er «opprettstående pæl».

 

 

Hva med bilder, symboler og skisser fra år 200 og frem i tid? Oversettelser og krangel om fortolkninger blir vel med disse ganske så irrelevante.

 

 

150px-Dionysus_Crucifixion.png

 

250px-Meister_des_Rabula-Evangeliums_002

 

140px-Alexorig.jpg140px-Alexamenos_trazo.png

Lenke til kommentar

 

 

Bibelen beskriver ikke det redskapet Jesus ble henrettet på, så ingen kan vite helt sikkert hvilken form det hadde. Det Bibelen sier, tyder imidlertid på at Jesus ikke døde på et kors, men på en oppreist pæl.

 

Bibelen bruker vanligvis det greske ordet staurọs når den omtaler det redskapet som Jesus ble henrettet på. (Matteus 27:40; Johannes 19:17) Selv om mange bibeloversettelser gjengir dette ordet med «kors», er det en rekke bibelkommentatorer som er enige i at den grunnleggende betydningen faktisk er «opprettstående pæl».

 

 

Hva med bilder, symboler og skisser fra år 200 og frem i tid? Oversettelser og krangel om fortolkninger blir vel med disse ganske så irrelevante.

 

 

150px-Dionysus_Crucifixion.png

 

250px-Meister_des_Rabula-Evangeliums_002

 

140px-Alexorig.jpg140px-Alexamenos_trazo.png

 

 

Det å bruke kors i tilbedelsen har hedensk opprinnelse. * Et par hundre år etter at Jesus døde, hadde kirkene avveket fra hans lære, og nye kirkemedlemmer «fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler», deriblant korset. (The Expanded Vine’s Expository Dictionary of New Testament Words) Men Bibelen godkjenner ikke at en tar i bruk hedenske symboler for å vinne nye tilhengere. – 2. Korinter 6:17.

 

 

 

1. Kor. 10: 14: «Hold dere . . . borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære!» (Når et bilde eller et symbol som representerer noe, er gjenstand for en inderlig hengivenhet, ærbødighet eller tilbedelse, er det en avgud.)

2. Mos. 20: 4, 5: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde [utskåret bilde, EN], eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem [bøye deg for dem, NV] og ikke dyrke dem!» (Legg merke til at Gud gav befaling om at hans folk ikke engang skulle lage seg et gudebilde som de kunne bøye seg for.)

 

New Catholic Encyclopedia sier noe interessant i denne forbindelse: «I billedkunsten fra de første århundrer e.Kr. forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Herrens lidelseshistorie.» — (1967) bd. IV, s. 486.

Endret av kingpig
Lenke til kommentar

 

Hva med bilder, symboler og skisser fra år 200 og frem i tid? Oversettelser og krangel om fortolkninger blir vel med disse ganske så irrelevante.

Eller hva med denne? Bibelsitater om Jesu oppstandelse blir vel ganske så irrelevante med slike bilder? :wee:

 

 

Bibelsitater i seg selv er ganske så irrelevante punktum.. Det blir som å bruke Harry Potter for å fremme fakta opplysninger om England.

Men angående en diskusjon som omhandler hvordan sitater er tolket og oversatt så kan bilder fra tilnærmet samme tidsperiode være relevant for utkommet.

 

Bildene jeg postet er forøvrig herfra https://en.wikipedia.org/wiki/Crucifixion_in_the_arts

 

 

 

Et par hundre år etter at Jesus døde, hadde kirkene avveket fra hans lære, og nye kirkemedlemmer «fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler»

 

Rundt 120 år etter at Jesus døde så ble det nye testaments bøker ferdig skrevet. Rundt 300 år etter at Jesus døde hadde de fleste kristne akseptert bøkene og rundt 400 år etter at Jesus døde så ble bøkene satt samen til en kanon. (Som har blitt omformet flere ganger i ettertid)

Lenke til kommentar

 

 

 

Bibelen beskriver ikke det redskapet Jesus ble henrettet på, så ingen kan vite helt sikkert hvilken form det hadde. Det Bibelen sier, tyder imidlertid på at Jesus ikke døde på et kors, men på en oppreist pæl.

 

Bibelen bruker vanligvis det greske ordet staurọs når den omtaler det redskapet som Jesus ble henrettet på. (Matteus 27:40; Johannes 19:17) Selv om mange bibeloversettelser gjengir dette ordet med «kors», er det en rekke bibelkommentatorer som er enige i at den grunnleggende betydningen faktisk er «opprettstående pæl».

 

 

Hva med bilder, symboler og skisser fra år 200 og frem i tid? Oversettelser og krangel om fortolkninger blir vel med disse ganske så irrelevante.

 

 

150px-Dionysus_Crucifixion.png

 

250px-Meister_des_Rabula-Evangeliums_002

 

140px-Alexorig.jpg140px-Alexamenos_trazo.png

 

 

Det å bruke kors i tilbedelsen har hedensk opprinnelse. * Et par hundre år etter at Jesus døde, hadde kirkene avveket fra hans lære, og nye kirkemedlemmer «fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler», deriblant korset. (The Expanded Vine’s Expository Dictionary of New Testament Words) Men Bibelen godkjenner ikke at en tar i bruk hedenske symboler for å vinne nye tilhengere. – 2. Korinter 6:17.

 

 

 

1. Kor. 10: 14: «Hold dere . . . borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære!» (Når et bilde eller et symbol som representerer noe, er gjenstand for en inderlig hengivenhet, ærbødighet eller tilbedelse, er det en avgud.)

2. Mos. 20: 4, 5: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde [utskåret bilde, EN], eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem [bøye deg for dem, NV] og ikke dyrke dem!» (Legg merke til at Gud gav befaling om at hans folk ikke engang skulle lage seg et gudebilde som de kunne bøye seg for.)

 

New Catholic Encyclopedia sier noe interessant i denne forbindelse: «I billedkunsten fra de første århundrer e.Kr. forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Herrens lidelseshistorie.» — (1967) bd. IV, s. 486.

 

 

https://www.gotquestions.org/cross-pole-stake.html

 

Certain cults, most notably the Jehovah’s Witnesses, are adamant that Jesus did not die on a cross and that the cross is in fact a pagan symbol. Their insistence on this point is curious, given the ambiguity of the Greek word. But they have worded their New World Translation to say that Jesus died on a “torture stake” rather than a cross. Given that the Jehovah’s Witnesses also deny the deity of Christ and His bodily resurrection, it stands to reason that they should object to other details of traditional Christianity.

 

Arguing against the Jehovah’s Witnesses’ teaching that Jesus died on a “torture stake” are some indirect clues in the New Testament. One of these is found in John 21. Jesus gives Peter a glimpse of the manner of his death: “‘When you are old you will stretch out your hands, and someone else will dress you and lead you where you do not want to go.’ Jesus said this to indicate the kind of death by which Peter would glorify God” (verses 18–19). The fact that Peter (who tradition says was crucified) would “stretch out” his hands indicates that Roman crucifixion usually involved outspread arms such as would be positioned on a crosspiece.

 

The other clue that Jesus was crucified on a cross is found in John 20. Thomas, in his famous moment of doubt, said, “Unless I see the nail marks in his hands and put my finger where the nails were, and put my hand into his side, I will not believe” (verse 25). Note Thomas’s mention of the nails (plural) that had scarred Jesus’ hands. If Jesus had been crucified on a stake or a pole, only one nail would have been used. The fact of two nails in the hands suggests a traditional cross.

 

Completely lost in arguments over the shape of the cross is its significance to us. Jesus said, “If anyone would come after me, he must deny himself and take up his cross and follow me. For whoever wants to save his life will lose it, but whoever loses his life for me will find it” (Matthew 16:24–25). The cross/stake/pole was an instrument of death. By telling us to take up our cross and follow Him, Jesus says that, in order to be His true followers, we must die to self. If we call ourselves “Christians,” then we must deny ourselves and give up our lives for His sake. This may take the extreme form of being martyred for our faith, but even in the most peaceful political settings, we must be willing to lose the self—crucifying self-righteousness, self-promotion, selfish ambitions—in order to be His followers. Those who are not willing to do so are “not worthy” of Him (Matthew 10:38).

 

So, did Jesus die on a cross? We believe He did. Could it have been a pole or stake instead? Possibly, if we ignore Thomas’s words in John 20:25. But even more important than the shape of the object on which Jesus was crucified is that Jesus shed His blood for our sins and that His death purchased for us eternal life.

Lenke til kommentar

Gr.: σταυρός (staurọs); lat.: crux


Uttrykket «torturpæl» blir brukt i Mt 27: 40 i forbindelse med henrettelsen av Jesus på Golgata, Hodeskallestedet. Det finnes ingen beviser for at det greske ordet staurọs her sikter til et slikt kors som hedningene brukte som et religiøst symbol i mange hundre år før Kristus.


På klassisk gresk betydde ordet staurọs rett og slett en opprettstående stake, eller pæl, eller en slik påle som brukes til et fundament. Verbet staurọo betydde å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade. De som under inspirasjon nedskrev De kristne greske skrifter, skrev på fellesgresk (koinẹ) og brukte ordet staurọs i samme betydning som på klassisk gresk, nemlig om en enkel stake eller pæl, uten noen tverrstokk av noe slag i noen som helst vinkel. Det finnes ingen beviser for noe annet. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet ksỵlon om det torturredskapet som Jesus ble naglet til. Det viser at dette var en opprettstående pæl uten noen tverrstokk, for det er det ksỵlon betyr i denne spesielle sammenhengen. (Apg 5: 30; 10: 39; 13: 29; Ga 3: 13; 1Pe 2: 24) I LXX finner vi ksỵlon i Esr 6: 11 (2. Esdras 6: 11), hvor det betegner en bjelke som lovovertrederen skulle henges på, akkurat som i Apg 5: 30; 10: 39.


W.E. Vine sier følgende om betydningen av staurọs i sitt verk An Expository Dictionary of New Testament Words (opptrykk, 1966), bd. I, s. 256: «STAUROS (σταυρός) sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i nærliggende land, deriblant Egypt. Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»


Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på». «Kors» er en betydning crux først fikk senere. En enkelt stake som en forbryter ble pælfestet på, ble på latin kalt crux sịmplex. En illustrasjon av et slikt torturredskap finner vi i boken De cruce libri tres (Antwerpen 1629) av Justus Lipsius (1547⁠—1606), s. 19. Vi gjengir illustrasjonen på neste side.


Boken Das Kreuz und die Kreuzigung (Korset og korsfestelsen) av Hermann Fulda, Breslau 1878, sier på s. 109: «Det fantes ikke trær på alle de stedene som ble valgt til offentlige henrettelser. Man tok da en enkel stokk, hvor den nå var å finne, og drev den ned i bakken. Til denne ble de fredløse bundet eller naglet med hendene oppover; ofte ble også deres føtter bundet eller naglet fast.» Etter at Fulda har lagt fram et omfattende bevismateriale, kommer han med denne konklusjonen på s. 219, 220: «Jesus døde på en enkel dødspæl. Til støtte for dette taler (a) den vanlige bruken av dette henrettelsesredskapet i Orienten på den tiden, (b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og © mange uttrykk brukt av de første kirkefedrene.»


Paul Wilhelm Schmidt, som var professor ved Basel universitet, tok med en detaljert studie angående det greske ordet staurọs i sitt verk Die Geschichte Jesu [Jesu historie] (bd. 2, Tübingen og Leipzig 1904, s. 386⁠—394). På s. 386 sier han: «σταυρός [staurọs] betegner enhver opprettstående pæl eller trestamme.» Angående henrettelsen av Jesus sier han på s. 387⁠—389: «I tillegg til piskingen er det ifølge evangelieberetningene bare den enkleste form for romersk korsfestelse som kommer i betraktning når det gjelder straffullbyrdelsen i Jesu tilfelle: hengning av det avkledde legemet på en pæl, som Jesus for øvrig måtte bære eller slepe til retterstedet som en skjerpelse av den vanærende straffen. . . . Noe annet enn en enkel opphengning er utelukket på grunn av de store antall som ofte ble henrettet på denne måten: 2000 på én gang av Varus, ifølge Jos. Ant. [Josefus, «Jødenes oldtidshistorie»] XVII 10. 10, av Quadratus, ifølge BJud. [Josefus, «Den jødiske krig»] II 12. 6, av prokuratoren Feliks, ifølge BJud. II 15. 2 [13. 2], av Titus, ifølge BJud. VII. 1 [V 11. 1].»


Det finnes altså ikke noe som helst bevis for at Jesus Kristus ble korsfestet på to trestokker som var plassert vinkelrett på hverandre. Vi ønsker ikke å legge noe til Guds skrevne Ord ved å innføre den hedenske forestillingen om korset i de inspirerte skrifter, og vi gjengir derfor staurọs og ksỵlon i samsvar med ordenes grunnbetydning. Ettersom Jesus brukte ordet staurọs om den lidelse og vanære eller tortur som hans etterfølgere måtte regne med (Mt 16: 24), har vi oversatt staurọs med «torturpæl» for å skille det fra ksỵlon, som vi har oversatt med «pæl», eller, i fotnoter, med «trestokk; tre» (se f.eks. Apg 5: 30).

Lenke til kommentar

 

Gr.: σταυρός (staurọs); lat.: crux

Uttrykket «torturpæl» blir brukt i Mt 27: 40 i forbindelse med henrettelsen av Jesus på Golgata, Hodeskallestedet. Det finnes ingen beviser for at det greske ordet staurọs her sikter til et slikt kors som hedningene brukte som et religiøst symbol i mange hundre år før Kristus.

På klassisk gresk betydde ordet staurọs rett og slett en opprettstående stake, eller pæl, eller en slik påle som brukes til et fundament. Verbet staurọo betydde å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade. De som under inspirasjon nedskrev De kristne greske skrifter, skrev på fellesgresk (koinẹ) og brukte ordet staurọs i samme betydning som på klassisk gresk, nemlig om en enkel stake eller pæl, uten noen tverrstokk av noe slag i noen som helst vinkel. Det finnes ingen beviser for noe annet. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet ksỵlon om det torturredskapet som Jesus ble naglet til. Det viser at dette var en opprettstående pæl uten noen tverrstokk, for det er det ksỵlon betyr i denne spesielle sammenhengen. (Apg 5: 30; 10: 39; 13: 29; Ga 3: 13; 1Pe 2: 24) I LXX finner vi ksỵlon i Esr 6: 11 (2. Esdras 6: 11), hvor det betegner en bjelke som lovovertrederen skulle henges på, akkurat som i Apg 5: 30; 10: 39.

W.E. Vine sier følgende om betydningen av staurọs i sitt verk An Expository Dictionary of New Testament Words (opptrykk, 1966), bd. I, s. 256: «STAUROS (σταυρός) sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i nærliggende land, deriblant Egypt. Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»

Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på». «Kors» er en betydning crux først fikk senere. En enkelt stake som en forbryter ble pælfestet på, ble på latin kalt crux sịmplex. En illustrasjon av et slikt torturredskap finner vi i boken De cruce libri tres (Antwerpen 1629) av Justus Lipsius (1547⁠—1606), s. 19. Vi gjengir illustrasjonen på neste side.

Boken Das Kreuz und die Kreuzigung (Korset og korsfestelsen) av Hermann Fulda, Breslau 1878, sier på s. 109: «Det fantes ikke trær på alle de stedene som ble valgt til offentlige henrettelser. Man tok da en enkel stokk, hvor den nå var å finne, og drev den ned i bakken. Til denne ble de fredløse bundet eller naglet med hendene oppover; ofte ble også deres føtter bundet eller naglet fast.» Etter at Fulda har lagt fram et omfattende bevismateriale, kommer han med denne konklusjonen på s. 219, 220: «Jesus døde på en enkel dødspæl. Til støtte for dette taler (a) den vanlige bruken av dette henrettelsesredskapet i Orienten på den tiden, (b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og © mange uttrykk brukt av de første kirkefedrene.»

Paul Wilhelm Schmidt, som var professor ved Basel universitet, tok med en detaljert studie angående det greske ordet staurọs i sitt verk Die Geschichte Jesu [Jesu historie] (bd. 2, Tübingen og Leipzig 1904, s. 386⁠—394). På s. 386 sier han: «σταυρός [staurọs] betegner enhver opprettstående pæl eller trestamme.» Angående henrettelsen av Jesus sier han på s. 387⁠—389: «I tillegg til piskingen er det ifølge evangelieberetningene bare den enkleste form for romersk korsfestelse som kommer i betraktning når det gjelder straffullbyrdelsen i Jesu tilfelle: hengning av det avkledde legemet på en pæl, som Jesus for øvrig måtte bære eller slepe til retterstedet som en skjerpelse av den vanærende straffen. . . . Noe annet enn en enkel opphengning er utelukket på grunn av de store antall som ofte ble henrettet på denne måten: 2000 på én gang av Varus, ifølge Jos. Ant. [Josefus, «Jødenes oldtidshistorie»] XVII 10. 10, av Quadratus, ifølge BJud. [Josefus, «Den jødiske krig»] II 12. 6, av prokuratoren Feliks, ifølge BJud. II 15. 2 [13. 2], av Titus, ifølge BJud. VII. 1 [V 11. 1].»

Det finnes altså ikke noe som helst bevis for at Jesus Kristus ble korsfestet på to trestokker som var plassert vinkelrett på hverandre. Vi ønsker ikke å legge noe til Guds skrevne Ord ved å innføre den hedenske forestillingen om korset i de inspirerte skrifter, og vi gjengir derfor staurọs og ksỵlon i samsvar med ordenes grunnbetydning. Ettersom Jesus brukte ordet staurọs om den lidelse og vanære eller tortur som hans etterfølgere måtte regne med (Mt 16: 24), har vi oversatt staurọs med «torturpæl» for å skille det fra ksỵlon, som vi har oversatt med «pæl», eller, i fotnoter, med «trestokk; tre» (se f.eks. Apg 5: 30).

 

 

Falsk lære. Det brukes ikke utrykket "torturpæle" annet enn i deres jehovas vitners spesialskrevne "new world translation"-bibel etter hva jeg kan se. Har du kilder på at noen som helst utenfor sekten deres bruker utrykket "torturpæle"?

 

Matteus 27:40:

 

"Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! "

 

Kilde®:

 

http://no.bibelsite.com/matthew/27-40.htm

https://www.biblegateway.com/passage/?search=Matthew%2027:40

 

Velg og vrak mht hvilken bibeloversettelse du vil ha.

Lenke til kommentar

 

 

Gr.: σταυρός (staurọs); lat.: crux

Uttrykket «torturpæl» blir brukt i Mt 27: 40 i forbindelse med henrettelsen av Jesus på Golgata, Hodeskallestedet. Det finnes ingen beviser for at det greske ordet staurọs her sikter til et slikt kors som hedningene brukte som et religiøst symbol i mange hundre år før Kristus.

På klassisk gresk betydde ordet staurọs rett og slett en opprettstående stake, eller pæl, eller en slik påle som brukes til et fundament. Verbet staurọo betydde å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade. De som under inspirasjon nedskrev De kristne greske skrifter, skrev på fellesgresk (koinẹ) og brukte ordet staurọs i samme betydning som på klassisk gresk, nemlig om en enkel stake eller pæl, uten noen tverrstokk av noe slag i noen som helst vinkel. Det finnes ingen beviser for noe annet. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet ksỵlon om det torturredskapet som Jesus ble naglet til. Det viser at dette var en opprettstående pæl uten noen tverrstokk, for det er det ksỵlon betyr i denne spesielle sammenhengen. (Apg 5: 30; 10: 39; 13: 29; Ga 3: 13; 1Pe 2: 24) I LXX finner vi ksỵlon i Esr 6: 11 (2. Esdras 6: 11), hvor det betegner en bjelke som lovovertrederen skulle henges på, akkurat som i Apg 5: 30; 10: 39.

W.E. Vine sier følgende om betydningen av staurọs i sitt verk An Expository Dictionary of New Testament Words (opptrykk, 1966), bd. I, s. 256: «STAUROS (σταυρός) sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i nærliggende land, deriblant Egypt. Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»

Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på». «Kors» er en betydning crux først fikk senere. En enkelt stake som en forbryter ble pælfestet på, ble på latin kalt crux sịmplex. En illustrasjon av et slikt torturredskap finner vi i boken De cruce libri tres (Antwerpen 1629) av Justus Lipsius (1547⁠—1606), s. 19. Vi gjengir illustrasjonen på neste side.

Boken Das Kreuz und die Kreuzigung (Korset og korsfestelsen) av Hermann Fulda, Breslau 1878, sier på s. 109: «Det fantes ikke trær på alle de stedene som ble valgt til offentlige henrettelser. Man tok da en enkel stokk, hvor den nå var å finne, og drev den ned i bakken. Til denne ble de fredløse bundet eller naglet med hendene oppover; ofte ble også deres føtter bundet eller naglet fast.» Etter at Fulda har lagt fram et omfattende bevismateriale, kommer han med denne konklusjonen på s. 219, 220: «Jesus døde på en enkel dødspæl. Til støtte for dette taler (a) den vanlige bruken av dette henrettelsesredskapet i Orienten på den tiden, (b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og © mange uttrykk brukt av de første kirkefedrene.»

Paul Wilhelm Schmidt, som var professor ved Basel universitet, tok med en detaljert studie angående det greske ordet staurọs i sitt verk Die Geschichte Jesu [Jesu historie] (bd. 2, Tübingen og Leipzig 1904, s. 386⁠—394). På s. 386 sier han: «σταυρός [staurọs] betegner enhver opprettstående pæl eller trestamme.» Angående henrettelsen av Jesus sier han på s. 387⁠—389: «I tillegg til piskingen er det ifølge evangelieberetningene bare den enkleste form for romersk korsfestelse som kommer i betraktning når det gjelder straffullbyrdelsen i Jesu tilfelle: hengning av det avkledde legemet på en pæl, som Jesus for øvrig måtte bære eller slepe til retterstedet som en skjerpelse av den vanærende straffen. . . . Noe annet enn en enkel opphengning er utelukket på grunn av de store antall som ofte ble henrettet på denne måten: 2000 på én gang av Varus, ifølge Jos. Ant. [Josefus, «Jødenes oldtidshistorie»] XVII 10. 10, av Quadratus, ifølge BJud. [Josefus, «Den jødiske krig»] II 12. 6, av prokuratoren Feliks, ifølge BJud. II 15. 2 [13. 2], av Titus, ifølge BJud. VII. 1 [V 11. 1].»

Det finnes altså ikke noe som helst bevis for at Jesus Kristus ble korsfestet på to trestokker som var plassert vinkelrett på hverandre. Vi ønsker ikke å legge noe til Guds skrevne Ord ved å innføre den hedenske forestillingen om korset i de inspirerte skrifter, og vi gjengir derfor staurọs og ksỵlon i samsvar med ordenes grunnbetydning. Ettersom Jesus brukte ordet staurọs om den lidelse og vanære eller tortur som hans etterfølgere måtte regne med (Mt 16: 24), har vi oversatt staurọs med «torturpæl» for å skille det fra ksỵlon, som vi har oversatt med «pæl», eller, i fotnoter, med «trestokk; tre» (se f.eks. Apg 5: 30).

 

 

Falsk lære. Det brukes ikke utrykket "torturpæle" annet enn i deres jehovas vitners spesialskrevne "new world translation"-bibel etter hva jeg kan se. Har du kilder på at noen som helst utenfor sekten deres bruker utrykket "torturpæle"?

 

Matteus 27:40:

 

"Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! "

 

Kilde®:

 

http://no.bibelsite.com/matthew/27-40.htm

https://www.biblegateway.com/passage/?search=Matthew%2027:40

 

Velg og vrak mht hvilken bibeloversettelse du vil ha.

 

 

det er mange som har gjort dype dykk som tror det ikke bare jehovasvitner.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/historie-og-arkeologi/doede-ikke-jesus-paa-et-kors/a/10027554/

 

I ni år har Gunnar Samuelsson, prest og lektor i teologi ved Göteborgs Universitet, gravd seg ned i tusener av gamle bibelske og hedenske tekster på gresk, latin og hebraisk for å skrive sin doktoravhandling, skriver Politiken.

Feil oversettelse

Han kom til at det - ikke en gang i de fire testamentene i Bibelen - gis holdepunkter for at Jesus ble korsfestet. Etter dypdykk og analyser av tekstene har Samuelsson kommet til at ordet som testamentene bruker - kors - like godt kan bety stang, påle, staur eller tre.

Lenke til kommentar

Jeg er litt rusten på dette, men står det ikke at det var ett lam i stallen da?Sauer får barn på våren og de er ikke lam lengre når vinteren kommer, de er vel strengt tatt slakteklare...

De lam som ikke blir slaktet på høsten er for små til å benyttes, og blir deretter slaktet innen 15 april. Da er definisjonen ung sau (fra ca ett års alder).

Lenke til kommentar

 

 

 

Gr.: σταυρός (staurọs); lat.: crux

Uttrykket «torturpæl» blir brukt i Mt 27: 40 i forbindelse med henrettelsen av Jesus på Golgata, Hodeskallestedet. Det finnes ingen beviser for at det greske ordet staurọs her sikter til et slikt kors som hedningene brukte som et religiøst symbol i mange hundre år før Kristus.

På klassisk gresk betydde ordet staurọs rett og slett en opprettstående stake, eller pæl, eller en slik påle som brukes til et fundament. Verbet staurọo betydde å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade. De som under inspirasjon nedskrev De kristne greske skrifter, skrev på fellesgresk (koinẹ) og brukte ordet staurọs i samme betydning som på klassisk gresk, nemlig om en enkel stake eller pæl, uten noen tverrstokk av noe slag i noen som helst vinkel. Det finnes ingen beviser for noe annet. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet ksỵlon om det torturredskapet som Jesus ble naglet til. Det viser at dette var en opprettstående pæl uten noen tverrstokk, for det er det ksỵlon betyr i denne spesielle sammenhengen. (Apg 5: 30; 10: 39; 13: 29; Ga 3: 13; 1Pe 2: 24) I LXX finner vi ksỵlon i Esr 6: 11 (2. Esdras 6: 11), hvor det betegner en bjelke som lovovertrederen skulle henges på, akkurat som i Apg 5: 30; 10: 39.

W.E. Vine sier følgende om betydningen av staurọs i sitt verk An Expository Dictionary of New Testament Words (opptrykk, 1966), bd. I, s. 256: «STAUROS (σταυρός) sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i nærliggende land, deriblant Egypt. Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»

Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på». «Kors» er en betydning crux først fikk senere. En enkelt stake som en forbryter ble pælfestet på, ble på latin kalt crux sịmplex. En illustrasjon av et slikt torturredskap finner vi i boken De cruce libri tres (Antwerpen 1629) av Justus Lipsius (1547⁠—1606), s. 19. Vi gjengir illustrasjonen på neste side.

Boken Das Kreuz und die Kreuzigung (Korset og korsfestelsen) av Hermann Fulda, Breslau 1878, sier på s. 109: «Det fantes ikke trær på alle de stedene som ble valgt til offentlige henrettelser. Man tok da en enkel stokk, hvor den nå var å finne, og drev den ned i bakken. Til denne ble de fredløse bundet eller naglet med hendene oppover; ofte ble også deres føtter bundet eller naglet fast.» Etter at Fulda har lagt fram et omfattende bevismateriale, kommer han med denne konklusjonen på s. 219, 220: «Jesus døde på en enkel dødspæl. Til støtte for dette taler (a) den vanlige bruken av dette henrettelsesredskapet i Orienten på den tiden, (b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og © mange uttrykk brukt av de første kirkefedrene.»

Paul Wilhelm Schmidt, som var professor ved Basel universitet, tok med en detaljert studie angående det greske ordet staurọs i sitt verk Die Geschichte Jesu [Jesu historie] (bd. 2, Tübingen og Leipzig 1904, s. 386⁠—394). På s. 386 sier han: «σταυρός [staurọs] betegner enhver opprettstående pæl eller trestamme.» Angående henrettelsen av Jesus sier han på s. 387⁠—389: «I tillegg til piskingen er det ifølge evangelieberetningene bare den enkleste form for romersk korsfestelse som kommer i betraktning når det gjelder straffullbyrdelsen i Jesu tilfelle: hengning av det avkledde legemet på en pæl, som Jesus for øvrig måtte bære eller slepe til retterstedet som en skjerpelse av den vanærende straffen. . . . Noe annet enn en enkel opphengning er utelukket på grunn av de store antall som ofte ble henrettet på denne måten: 2000 på én gang av Varus, ifølge Jos. Ant. [Josefus, «Jødenes oldtidshistorie»] XVII 10. 10, av Quadratus, ifølge BJud. [Josefus, «Den jødiske krig»] II 12. 6, av prokuratoren Feliks, ifølge BJud. II 15. 2 [13. 2], av Titus, ifølge BJud. VII. 1 [V 11. 1].»

Det finnes altså ikke noe som helst bevis for at Jesus Kristus ble korsfestet på to trestokker som var plassert vinkelrett på hverandre. Vi ønsker ikke å legge noe til Guds skrevne Ord ved å innføre den hedenske forestillingen om korset i de inspirerte skrifter, og vi gjengir derfor staurọs og ksỵlon i samsvar med ordenes grunnbetydning. Ettersom Jesus brukte ordet staurọs om den lidelse og vanære eller tortur som hans etterfølgere måtte regne med (Mt 16: 24), har vi oversatt staurọs med «torturpæl» for å skille det fra ksỵlon, som vi har oversatt med «pæl», eller, i fotnoter, med «trestokk; tre» (se f.eks. Apg 5: 30).

 

 

Falsk lære. Det brukes ikke utrykket "torturpæle" annet enn i deres jehovas vitners spesialskrevne "new world translation"-bibel etter hva jeg kan se. Har du kilder på at noen som helst utenfor sekten deres bruker utrykket "torturpæle"?

 

Matteus 27:40:

 

"Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! "

 

Kilde®:

 

http://no.bibelsite.com/matthew/27-40.htm

https://www.biblegateway.com/passage/?search=Matthew%2027:40

 

Velg og vrak mht hvilken bibeloversettelse du vil ha.

 

 

det er mange som har gjort dype dykk som tror det ikke bare jehovasvitner.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/historie-og-arkeologi/doede-ikke-jesus-paa-et-kors/a/10027554/

 

I ni år har Gunnar Samuelsson, prest og lektor i teologi ved Göteborgs Universitet, gravd seg ned i tusener av gamle bibelske og hedenske tekster på gresk, latin og hebraisk for å skrive sin doktoravhandling, skriver Politiken.

Feil oversettelse

Han kom til at det - ikke en gang i de fire testamentene i Bibelen - gis holdepunkter for at Jesus ble korsfestet. Etter dypdykk og analyser av tekstene har Samuelsson kommet til at ordet som testamentene bruker - kors - like godt kan bety stang, påle, staur eller tre.

 

 

så du innlegget mitt over om hvorfor det er oversatt til kors? om bibelen faktisk leses så tyder det på at han ble korsfestet, ikke satt på en torturpæle, selv om det opprinnelige ordet kan bety begge deler. korset har vært brukt som symbol for kristne helt siden de tidligste tider (bruk google), jehovas vitner liker å gjøre et poeng ut av dette akkuratt som mht julefeiring, selv om det er irrelevant.

Lenke til kommentar

Marius77, jeg ser ikke helt at du svarer på problemstillingene jeg skisserer. Jeg foreslår at du drar i nødbremsen, leser hva jeg skriver og reflekterer over det før du leker spambot.

 

Tidligere i posten skrev du: "Siden vi vet at bibelen ikke lyver, men det er godt mulig at du (en annen bruker) lyver, så må jo da sannheten være der ute et sted"

 

For morro skyld kan jeg gjerne bli med på å diskutere ut i fra dette premisset.

 

Du hevder hardnakket at bibelen ikke lyver, altså at den er både teologisk og historisk korrekt.

Videre hevder du at Jesus skal ha blitt korsfestet, noe som strider imot følgende bibelvers:

 

Apostlenes gjerninger

10.39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
 
3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 
Når dette blir konfrontert så besvares det med å ramse opp ord med ordet "tre" slik som kunnskap om tre, livets tre, juletre, trelim og tredemølle.
 
Konklusjonen ut i fra dine egene premisser blir da at du det er du som er løyner.
Enten så lyver du om at bibelen er korrekt, eller så lyver du om hvordan Jesus i henhold til mytologien skal ha blitt henrettet.
 
Rent hypoterisk; Sett at du har rett og bibelen tar feil. Hvilken konsekvens vil det har for kristendommen?
I følge Paulus 3.13 forutsetter en frikjøp i fra "lovens forbannelse" at han blir hengt på et tre.
 
Slik som bla Odin som ofret seg selv i Yggdrasil:
odin-tree.png?w=1040
 
 

For å oppsummere:

 

Mener du at det er du eller bibelen som lyver?

Mener du Jesus ble hengt i et tre og loven opphevet, eller at han ble korsfestet og "lovens forbannelse" fremdeles gjelder?

Er det Odin som kjøpte oss fri fra "bibelens forbannelse"?

Kunne du kjapt gjøre rede for hva "lovens forbannelse" går ut på og vise til bibelske kilder?

Endret av Enki
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skremmende atnoen kan sy ting sammen slik, om gud ville alle skulle bruke tortur redskapet til Jesus I tilbedelsen, så ville det sikker stått noe mer en STAUROS (σταυρός) som betyr opprettstående pæl eller stake.Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på

Historikere og forskere har ikke funnet noe bevis for at de første kristne gjorde bruk av korset. Et annet interessant poeng er gjengitt i boken History of the Cross. Boken siterer en forfatter fra siste del av 1600-tallet som stilte spørsmålet: «Kan det virkelig behage den hellige Jesus å se at hans disipler ærer bildet av det henrettelsesredskapet han [ifølge tradisjonen] tålmodig og uskyldig led på, idet han foraktet skammen?» Hva tror du?

 

Gud krever ikke at man bruker gjenstander eller bilder i tilbedelsen av ham. «Hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» spurte Paulus. (2. Korinter 6:14–16) Bibelen antyder ikke noe sted at en kristen bør bruke noe som ligner det redskapet Jesus ble pælfestet på, i sin tilbedelse. – Jevnfør Matteus 15:3; Markus 7:

Endret av kingpig
Lenke til kommentar

Marius77, jeg ser ikke helt at du svarer på problemstillingene jeg skisserer. Jeg foreslår at du drar i nødbremsen, leser hva jeg skriver og reflekterer over det før du leker spambot.

 

Tidligere i posten skrev du: "Siden vi vet at bibelen ikke lyver, men det er godt mulig at du (en annen bruker) lyver, så må jo da sannheten være der ute et sted"

 

For morro skyld kan jeg gjerne bli med på å diskutere ut i fra dette premisset.

 

Du hevder hardnakket at bibelen ikke lyver, altså at den er både teologisk og historisk korrekt.

Videre hevder du at Jesus skal ha blitt korsfestet, noe som strider imot følgende bibelvers:

 

Apostlenes gjerninger

10.39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
 
3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 
Når dette blir konfrontert så besvares det med å ramse opp ord med ordet "tre" slik som kunnskap om tre, livets tre, juletre, trelim og tredemølle.
 
Konklusjonen ut i fra dine egene premisser blir da at du det er du som er løyner.
Enten så lyver du om at bibelen er korrekt, eller så lyver du om hvordan Jesus i henhold til mytologien skal ha blitt henrettet.
 
Rent hypoterisk; Sett at du har rett og bibelen tar feil. Hvilken konsekvens vil det har for kristendommen?
I følge Paulus 3.13 forutsetter en frikjøp i fra "lovens forbannelse" at han blir hengt på et tre.
 
Slik som bla Odin som ofret seg selv i Yggdrasil:
odin-tree.png?w=1040
 
 

For å oppsummere:

 

Mener du at det er du eller bibelen som lyver?

Mener du Jesus ble hengt i et tre og loven opphevet, eller at han ble korsfestet og "lovens forbannelse" fremdeles gjelder?

Er det Odin som kjøpte oss fri fra "bibelens forbannelse"?

Kunne du kjapt gjøre rede for hva "lovens forbannelse" går ut på og vise til bibelske kilder?

 

Nei, jeg hevder du vanskeliggjør noe som egentlig er ganske lett. Korset både er av tre og illustrerer et tre, kunnskapens tre, som vi alle henger på. Jesus tok vår plass på kunnskapens tre, og vi flytter over til livets tre ved å ta imot Jesus. 

Endret av marius77
Lenke til kommentar

Skremmende atnoen kan sy ting sammen slik, om gud ville alle skulle bruke tortur redskapet til Jesus I tilbedelsen, så ville det sikker stått noe mer en STAUROS (σταυρός) som betyr opprettstående pæl eller stake.Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på

Historikere og forskere har ikke funnet noe bevis for at de første kristne gjorde bruk av korset. Et annet interessant poeng er gjengitt i boken History of the Cross. Boken siterer en forfatter fra siste del av 1600-tallet som stilte spørsmålet: «Kan det virkelig behage den hellige Jesus å se at hans disipler ærer bildet av det henrettelsesredskapet han [ifølge tradisjonen] tålmodig og uskyldig led på, idet han foraktet skammen?» Hva tror du?

 

Gud krever ikke at man bruker gjenstander eller bilder i tilbedelsen av ham. «Hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» spurte Paulus. (2. Korinter 6:14–16) Bibelen antyder ikke noe sted at en kristen bør bruke noe som ligner det redskapet Jesus ble pælfestet på, i sin tilbedelse. – Jevnfør Matteus 15:3; Markus 7:

 

Du kan like godt bruke wikipedia. Den første bruk av korset er antageligvis Herculameum-korset fra år 79.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_cross

 

Ellers er kirkehistorie et studium du kanskje burde lest litt mer om. Spørsmålet er om du får lov til det av vakttårnet. Hvis ikke, så blir du vel sittende fast i denne sekten din, og da er det egentlig lite fruktbart å ha noe diskusjon med deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

<snip>

 

Tar like godt opp dette med odin her. Å rote med odin osv, blir off topic, men hvis du først vil inn på det sporet der kan jeg godt forklare hva det handler om. Jødenes historie er Ur-gammel (bokstavelig talt, da det går helt tilbake til Ur og forbi, Ur er sannsynligvis stedet Abraham kom fra) og korsfestelsen av Jesus ble spådd lenge før han kom. Skriftene i gamle testamentet handler om dette. Se f.eks Salme 22 skrevet på Kong Davids tid ca 1000 år før Jesus, eller Jesaja 53, ca 700 år før han kom, som jeg har postet før her.

 

Indianerstammer hadde sagn om kjemper, som skal ha fortalt dem om hvite som ville komme over havet og var guder. Vel, det kom faktisk hvite over havet det året de skal ha fått vite (av demoner), og de hvite ble tatt imot som guder. Historien finner du her:

 
 
Bibelen forteller om falne engler og kjemper, og dyrkelsen av Odin osv kommer nok herfra, mao. det bibelen kaller demoner. Den hellige ånd flytter inn i kristne, og da er kristne faktisk som guder i denne verden, da vi er Guds barn, og Gud flytter inn i oss. Jeg tviler på at Cortes på oppførselen var kristen, men det kom munker og andre kristne etter ham og noen var og muligens med. Og det merkes på forskjellig vis, somregel ikke med en gang men etterhvert. Les f.eks Markus 16:17-18.
 
Fordi vi kristne ofte lever med det overnaturlige, og erfarer det, så tror vi. I tillegg, hvis du vil gå bibelen nærmere etter i sømmene, så har jeg plenty med stoff om det. Ja, jeg gjør såklart research også, jeg er minst like engasjert og nysjerrig som andre her inne. Du kan starte med J Warner Wallace som forklarer HVORFOR vi skal tro bibelen på en lettforståelig måte. Lurer du på mer, så har jeg en egen tråd her nå. Jeg skal være behjelpelig med å forstå skriftene, det er delevis derfor jeg er her.
 
Endret av marius77
Lenke til kommentar

Har fått med meg det jeg trenger 

Den er som en vei som fører til evig liv. Jesus sa om denne veien: «Få er de som finner den.» (Matteus 7:14) Gud godkjenner bare tilbedelse som er basert på hans Ord, Bibelen. Alle som tjener ham på rette måte, er forent i samme tro. – Les Johannes 4:23, 24; 14:6; Efeserne 4:4, 5.

julen har sine røtter i hedenske skikker og ritualer

 

Bibelen beskriver ikke det redskapet Jesus ble henrettet på, så ingen kan vite helt sikkert hvilken form det hadde. Det Bibelen sier, tyder imidlertid på at Jesus ikke døde på et kors, men på en oppreist pæl.

Bibelen også bruker ordet ksỵlon om det redskapet som ble benyttet. A Greek-English Lexicon av Liddell og Scott definerer dette ordet slik: «Tre som er hogd og ferdig til bruk, ved, tømmer osv. . . . trestykke, tømmerstokk, bjelke, stolpe . . . stokk, klubbe . . . stake som forbrytere ble pælfestet på . . . et levende tre.» (Oxford 1968, s. 1191, 1192)

 

 

New Catholic Encyclopedia sier noe interessant i denne forbindelse: «I billedkunsten fra de første århundrer e.Kr. forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Herrens lidelseshistorie.» — (1967) bd. IV, s. 486.

History of the Christian Church sier følgende om de kristne i det første århundre: «Det ble ikke brukt noe krusifiks eller noen materiell fremstilling av korset.» — (New York 1897) J. F. Hurst, bd. I, s. 366.

 

Bibelen sier at Guds tjenere skulle «smi sine sverd om til plogskjær» og «ikke mer lære å føre krig». – Jesaja 2:4.

Man finner verken ordet «treenighet» eller den læren som ordet refererer til, i Guds Ord. Bibelen sier klart og tydelig at Jesus Kristus er Guds førstefødte Sønn. (Kolosserne 1:15

Bibelen: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» – Salme 83:18.

Jesus forutsa at forkynnelsesarbeidet skulle få et enormt omfang i de siste dager. (Matt 24:14)

 

Hele Skriften er inspirert av Gud*+ og nyttig til undervisning,+ til irettesettelse,+ til å bringe ting i rette skikk,*+ til opptuktelse+ i rettferdighet, 17 for at gudsmennesket kan være fullt dugelig,+ fullstendig utrustet* til all god gjerning.+ 

​ikke bare de delene de selv ønsker,  gamle eller nye testamente

 

​Jesus gjorde guds navn kjentJohannes 17:26

jeg har gjort ditt navn kjent+ for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem

Romerne 10:13, 14.For «enhver som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst».+ 14 Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på?++

 

kunne fortsatt denne listen, men det tror jeg er lite vits når man ikke vil høre

Johannes 8;47 Den som er av Gud, hører på Guds uttalelser.+ Det er derfor dere ikke hører, fordi dere ikke er av Gud.»

Endret av kingpig
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...