Oppfinneren våknet da oljejobben forsvant: - Såvidt jeg vet er det ingen andre som tilbyr noe lignende

[3QZILALL]

Lager sikring for tung last. 

Oppfinneren våknet da oljejobben forsvant: - Såvidt jeg vet er det ingen andre som tilbyr noe lignende

[FB.884806240]

Dette er en kunne vært en enkel sikring til viften som falt ned i lyderhorntunnelen.

[Frobe]

Hvis jeg har forstått artikkelen rett så er dette en elastisk demper som kan brukes sammen med en fallsikringswire. Den skal da dempe belastningen på wire og gjenstand når den fallende gjenstanden har falt så langt at wire forsøker å bråstoppe den.

 

Den passer sikkert godt for bruk når man av ulike årsaker trenger lang wire som kan gi lang falllengde, eller for dyre og skjøre gjenstander.

[NZQQ7P8R]

"En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring."

En gjenstand har den samme vekten etter to meter fritt fall som før fallet begynte. Definisjonen av vekt er masse*gravitasjon.

 

Selv hvis jeg prøve å ikke kverulere så har jeg problemer med å forstå hvordan denne "vekten" regnes ut. Er det kraften ved sammenstøt det siktes til? I så fall vil det være helt avhengig av elastisiteten til gjenstandene, og hvis begge er harde vil "kraften" bli mye mer enn ett tonn i det korte øyeblikket sammenstøtet skjer. Er det da gjennomsnitts-kraften over et gitt tidsintervall? Jeg er genuint interessert i en forklaring siden jeg ble like forvirret når dette konseptet ble lagt frem under kjøreskoleopplæringen.

[Roger Hansen]

"En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring."

En gjenstand har den samme vekten etter to meter fritt fall som før fallet begynte. Definisjonen av vekt er masse*gravitasjon.

 

Selv hvis jeg prøve å ikke kverulere så har jeg problemer med å forstå hvordan denne "vekten" regnes ut. Er det kraften ved sammenstøt det siktes til? I så fall vil det være helt avhengig av elastisiteten til gjenstandene, og hvis begge er harde vil "kraften" bli mye mer enn ett tonn i det korte øyeblikket sammenstøtet skjer. Er det da gjennomsnitts-kraften over et gitt tidsintervall? Jeg er genuint interessert i en forklaring siden jeg ble like forvirret når dette konseptet ble lagt frem under kjøreskoleopplæringen.

 

Jeg antar at det de sikter til er hvor mye kraft objektet som faller har etter at det har falt X antall meter.

 

Det får tilført kraft på grunn av farten og vil da ha en kraft tilsvarende X når objektet treffer bakken, treffer fjellveggen (i eksempel med bilen) eller kommer til en plutselig stopp ved at en tilknyttet wire stanser objektet før det treffer bakken.

 

Du kan bruke denne kjekke kalkulatoren på nett for å regne ut disse tingene.

 

http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/flobi.html

[NZQQ7P8R]

Jeg antar at det de sikter til er hvor mye kraft objektet som faller har etter at det har falt X antall meter.

 

Et objekt "har" ikke noe kraft etter å ha falt X antall meter. Det har bevegelsesenergi.

Det får tilført kraft på grunn av farten og vil da ha en kraft tilsvarende X når objektet treffer bakken, treffer fjellveggen (i eksempel med bilen) eller kommer til en plutselig stopp ved at en tilknyttet wire stanser objektet før det treffer bakken.

 

Igjen "har" ikke et objekt noe kraft.

Du kan bruke denne kjekke kalkulatoren på nett for å regne ut disse tingene.

 

http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/flobi.html

 

Det var faktisk en fin kalkulator, takk for tipset. Men den viser nettopp at objektet har en energi (og ikke en kraft) etter å ha falt i X antall meter, og at det er "average impact force" over en distanse (eller egentlig tid i vårt eksempel), som er det viktige. Uten å vite denne siste variablen er sammenligningen meningsløs. Hvis det hadde vært kraften som ble påført sikringen mens den bremses opp hadde det vært greit nok, men det de sier er "En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring." som garantert er feil hvis de slipper en metal-sylinder på et betongunderlag.

[NZQQ7P8R]

Jeg antar at det de sikter til er hvor mye kraft objektet som faller har etter at det har falt X antall meter.

hadde vært kraften som ble påført sikringen mens den bremses opp hadde det vært greit nok, men det de sier er "En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring." som garantert er feil hvis de slipper en metal-sylinder på et betongunderlag.

En liten rettelse, det er riktig at krafter blir "over 2 tonn" (gitt at de mener 2000kg*9.81 m/s2), men det blir så langt over 2 tonn at jeg vil regne uttalelsen som svært villedende.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Aner meg at innfesting av sikring/falldemper ville måtte doble fester totalt. Og at en dobling av primærfestet styrke vil vere billigere, enkler og sikrere.

Så det er nok en løysing for alt dette som ikke er rene løfteoperasjoner.

 

Blir litt som deise strømm-målere som nu blir utrullet, er mye enklere å bufre i varmtvannstanker (utgjør ca 1/4 av privatbruk) for å redusere peak-load (balansere forbruk). Å måle lokalt på enkeltpunkt forandrer lite, men forstår jo meget godt att dette skaper et mer behaglig forløp for utrullere.

[toreae]

Det er lagd en masse forskjellig fallskringsutstyr til folk (falldempere). Så det er vel mest bruken som er ny..

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Dette er en kunne vært en enkel sikring til viften som falt ned i lyderhorntunnelen.

 

Nja, nu skal jo dette dette helt ned på bakken. I 90 km/t fremover vil muligens redusert falltid fra 4,5 meter bare øke tjangsen for å få viften inn glaset, og fallenergi fra 3,80 meter tja ? Endret 9. november 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[UMF9FR2A]

Jeg skjønner elastisk fallsikring for mennesker som klatrer. Jeg skjønner ikke vitsen for objekter som løftes. Jeg har ikke opplevd å planlegge et løft for fall???

[Ove Kvam]

Å regne om kinetisk energi til vekt er kanskje opplysende for folk som ikke kan noe fysikk, men i Teknisk Ukeblad burde slike fordummende forklaringer unngås. Leserne burde klare å anslå hvilke krefter som skal til å bremse objekt i bevegelse selv, og skjønner at forutsetningene for slike utregninger er ren gjetning når man ikke vet hvor raskt objektet skal stoppes.

[OUMQW9OX]

Jeg skjønner elastisk fallsikring for mennesker som klatrer. Jeg skjønner ikke vitsen for objekter som løftes. Jeg har ikke opplevd å planlegge et løft for fall???

 

Gravity Link skal ikke brukes til løft. Kun sikring av potensielt fallende objekt.

[OUMQW9OX]

 

Dette er en kunne vært en enkel sikring til viften som falt ned i lyderhorntunnelen.

 

Nja, nu skal jo dette dette helt ned på bakken. I 90 km/t fremover vil muligens redusert falltid fra 4,5 meter bare øke tjangsen for å få viften inn glaset, og fallenergi fra 3,80 meter tja ?

Nei. Gravity Link skal sikre at det fallende objekt forblir nært der det hører hjemme. Det fallende objekt skal ikke i bakken eller dørken. Nettopp for å unngå at et skader folk eller utstyr.

[Frobe]

 

Jeg skjønner elastisk fallsikring for mennesker som klatrer. Jeg skjønner ikke vitsen for objekter som løftes. Jeg har ikke opplevd å planlegge et løft for fall???

Gravity Link skal ikke brukes til løft. Kun sikring av potensielt fallende objekt.

 

Det er sjelden jeg har lest en artikkel i TU som er så uklar på hva som beskrives og hva formålet er, men den er mer enn lang nok.

Hva med å sende journalisten på et lite skrivekurs?

[Tommy Hove]

Dette er en kunne vært en enkel sikring til viften som falt ned i lyderhorntunnelen.

 

Thank you Captain Hindsight!