Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Et potensielt problem for framtiden er befolkningsveksten i verden. det blir i følge forskning.no født 171 mennesker i minuttet, av disse blir kun to født i så kalte rike land (tall fra 2016). Problemstillingen vi blir å refundere over blir da hvor vidt befolkningsregulering er løsningen på dagens mat og miljøproblemer? og i så fall hvor mange mennesker burde vi være på jorda?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det koker ned til politikk. Rødt = Sosialisme, demokrati, integrering, prøve å få folk til å samarbeide. Blått = Kapitalisme, renske vekk ugresset, la den sterke vinne. Før eller senere vil én av disse kreftene komme til sin rett, og jeg tror nok at vi finner ut at kvalitet vinner over kvantitet, i lengden. Det vil nok bli en viss fødselsbegrensning før eller senere. Landegrensene vil gradvis viskes ut, kulturer vil integreres. Det blir som et nabolag med mange forskjellige typer mennesker. Vi er egentlig alle i slekt, fra svært langt tilbake i tid. Mennesker er egentlig ganske like, uansett hvor vi kommer fra.

 

Vanskelig å svare på hvor mye mat som finnes. Jordkloden har jo bare en begrenset mengde mineraler og vitaminer. I prosessen vår med å formere oss, spise og dø, og via metabolismen, så omdannes jo en del av disse stoffene til andre stoffer. Alt har en viss mengde energi, som gjøres om til varme, og bevegelsesenergi. Den simple prosessen av metabolisme, altså at mineraler og vitaminer beveger seg fra ett sted til et annet, og i denne prosessen skaper energi, er dét som holder oss i live, og som livet har oppstått fra .. en enkel celle. Så på et program som forklarte dette i detalj, at lipide fettceller naturlig danner en ring når de ligger på vannoverflate, og i mineralrike vannpytter i lavastein er det ideelle forbehold for slik aktivitet kan oppstå. Mener mange forskere. Og det er det jeg tror mest på.

 

Grunnen til at jeg skriver det der, er fordi, med mindre vi klarer å utvide oss til universet, å høste og utvinne mineraler fra asteroider og andre planeter, så vil vi før eller siden dø ut her på jordkloden. Næringsstoffene vil ta slutt, det vil ikke bli nok mat igjen.

 

Hvor mange x antall billioner tonn mat som finnes igjen, til å fø hvor mange x antall milliarder mennesker over hvor lang tid, er vel nesten umulig å forutsi selv for forskere.

 

Innovasjon og nyvinnelse skaper jo også nye former for effektiv næringsopptak, og prosesséring av mat. Dette er vel ett av verdens største problemer, så finner man opp kruttet på nytt her, så kan man bli ganske rik. Kapitaliseringen sørger for at vi bli lurt i mye mat mange egentlig ikke ville spist, for eksempel pølser, som er fulle av mekanisk utbenet kjøtt osv. Mange argumenterer for at hjerte, lunger, nyre og hjerne bare er delikatesser, men jeg hører ikke om mange som kjøper dette av slakteren og spiser det til middag ^^

 

Jaja, det er mange nyanser rundt det her. Dette er bare mine tanker.

Endret av Taurean
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Problemstillingen vi blir å refundere over blir da hvor vidt befolkningsregulering er løsningen på dagens mat og miljøproblemer? og i så fall hvor mange mennesker burde vi være på jorda?

 

Vi har ikke matproblemer, vi produserer mer enn nok mat til alle på jorda i dag og enda litt til- Med dagens kunnskap om jordbruk og diverse så vet vi at vi fint klarer å brødfø minst dobbelt så mange mennesker uten problemer.

 

Problemet er grådighet og liten vilje til å gi opp noe for andres skyld. Vi gidder ikke hjelpe våre medmennesker hvis vi har mulighet til å lukke øynene og late som ingenting.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Vi har ikke matproblemer, vi produserer mer enn nok mat til alle på jorda i dag og enda litt til- Med dagens kunnskap om jordbruk og diverse så vet vi at vi fint klarer å brødfø minst dobbelt så mange mennesker uten problemer.

 

Problemet er grådighet og liten vilje til å gi opp noe for andres skyld. Vi gidder ikke hjelpe våre medmennesker hvis vi har mulighet til å lukke øynene og late som ingenting.

Så hvis vi ikke er villige til å brødfø fattige land til evig tid, så er vi grådige?

 

Hva gjør vi når Afrikas befolkning fordobler seg og landbrukssektoren kollapser fordi bøndene kan ikke konkurrere med uhjelp. Skal vi da 5-doble uhjelpen? Og hva med andre ting som skolegang, rent vann, helse og bolig, skal vi finansiere det også?

 

Vi kan ikke brødfø fattige land, de må bygge opp funksjonelle økonomier sånn at de kan brødfø seg selv.

 

Det er ganske så korrupte tilstander manger plasser i Afrika, f.eks i Kenya. Det hjelper ikke å sende penger til det landet, når 95% av pengene går til en diktator som lever i luksus og beskyttelse. Folk gjør opprør i gatene og terrorgrupper oppstår. En liten digresjon bare, men når vi først tar oss bryet med å sende hjelp ned dit, burde vi ikke heller hjelpe ved å gjøre noe med styresettet i stedet? Føler det som om vi kaster bort ressurser, og jo værre tilstandene blir der, jo flere blir terrorister og jo flere blir flyktninger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At dagens befolkningstall ikke er bærekraftig og at den beregnede veksten vil kunne føre til en global kollaps fremstår ganske åpenbart.

 

FN anslår at innen 2050 vil det være rundt 9,77 milliarder mennesker på jorden, cirka 2,2 milliarder flere enn idag. Rundt 50 prosent av denne veksten vil være blant land i Afrika som Somalia, Niger og Nigeria. For hele det afrikanske kontinentet vil befolkningen dobles. Store deler av veksten vil foregå i land hvor en betydelig andel allerede flykter fra. I tillegg til dagens besvær vil disse områdene kunne bli hardest rammet av de fremtidige klimaforandringene. 

 

Derfor fremstår det sannsynlig at en ubegripelig flyktningsituasjon vil oppstå i rimelig nær fremtid. Europa ble presset mot bristepunktet da en million ankom i 2015 og systemet vil ikke klare et par millioner om noen år.

Problemet oppstår ved at Afrika befolkes av et urealistisk antall mennesker, som tilslutt ikke har annet valg enn å forlate en håpløs situasjon. Overbefolkning på det afrikanske kontinentet er således en risiko for alle andre områder i verden.

 

Samme gjelder også enkelte områder i Asia. Hvor et noe utradisjonelt eksempel er en kollaps av Kina. Men selv om landet ikke bryter sammen krever befolkningsveksten og den økende middelklassen endringer. Eksempelvis at landet flytter produksjon til land med lavere kostnader (les; Afrika). Et slikt trekk vil kunne gjøre situasjonen ende mer dyster i området som overtar industrien.

 

Vedrørende klimaforandringer og forurensning vil Vesten på et punkt få utfordringer med å brødfø sin egen befolkning, samt produsere nok rent drikkevann. At vi da skal kunne redde resten av verden - noe vi ikke klarer idag - fremstår mildt sagt optimistisk. Særlig når vårt eget forbruk ødelegger kloden.

 

Enkelte forskere anslår at et realistisk antall mennesker på jorden er 2 milliarder dersom matproduksjon og en brukbar levestandard er målet. Hvis anslaget er korrekt kan problemets omfanget illustreres ved at Kina og India utgjør over 2,7 milliarder personer

 

En ubehagelig sannhet er at menneskeheten sin eksistens muligens avhenger av en befolkningsreduksjon. Samtidig må levemåten til dagens mennesker endres drastisk. Moderne forbruk, miljøhåndtering og så videre overbelaster kloden på alle måter. Selv om det kan virke som at vi er forbi siste vendepunkt vedrørende klimaforandringer kan vi fortsatt dempe effekten.

 

Kilen mellom problemet og løsningen er blant annet mennesker sin etos. Den er utviklet i en tid og situasjon som ikke er overførbar til dagens. For å parafrase utfordringen fremlagt av en tysk filosof; 

kan vi tillate oss å bli umennesker for at det fortsatt skal være mennesker på jorden?

 

Jeg vet ikke hvordan dette burde løses, men det er ingen tvil om at vi må forsøke nå dersom noe skal lykkes.

På den annen side risikerer vi å ikke være menneskelig lengre dersom vi klarer det. Eksistensen vår blir således predikert på en fremtid uten gjenkjennelig empati, følelser og moral.

 

Et tredje alternativ er å håpe at vitenskapen gjør et mirakuløst gjennombrudd som redder klima og løser overbefolkningen.

Endret av På den andre siden.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Forklar meg hva du mener kaptialisme er da.

 

Privat eierskap av kapital?

 

Så blir det tilbake til cowboyalderen hvor alle tar loven i egne hender... så er vi snart tilbake til steinalderen.

 

Kapitalisme og sosialisme har begge sine fordeler og ulemper, men hvis man skal velge mellom to onder, så mener jeg sosialisme er den eneste politiske retningen som prøver å inkludere alle, og dét må være den eneste riktige måten å bevege seg fremover på.

 

 

 

Det koker ned til politikk. Rødt = Sosialisme, demokrati, integrering, prøve å få folk til å samarbeide. Blått = Kapitalisme, renske vekk ugresset, la den sterke vinne.

Pussig hvordan det i praksis, ikke i retorikk, ikke ser ut til å ha vært noen endring etter man byttet Jens med Erna.

 

Eller har du merket noen endring?

 

Det er jo stadig vekk det? Mindre i trygd, mindre til de svake, skattelettelser til de rike. Følger du ikke med i avisene?

Lenke til kommentar

 

Det koker ned til politikk. Rødt = Sosialisme, demokrati, integrering, prøve å få folk til å samarbeide. Blått = Kapitalisme, renske vekk ugresset, la den sterke vinne.

Pussig hvordan det i praksis, ikke i retorikk, ikke ser ut til å ha vært noen endring etter man byttet Jens med Erna.

 

Eller har du merket noen endring?

 

 

For middelklassen er det vel pluss-minus. For minstepensjonist som mister skatteklasse 2, og får økte egenandeler på medisin osv er det betydelig. Erna og høyre har også veldig lyst til å forandre på arbeidsmiljøloven. Det kan føre til at noen mister jobben.

Lenke til kommentar

Vi har ikke matproblemer, vi produserer mer enn nok mat til alle på jorda i dag og enda litt til- Med dagens kunnskap om jordbruk og diverse så vet vi at vi fint klarer å brødfø minst dobbelt så mange mennesker uten problemer.

 

Problemet er grådighet og liten vilje til å gi opp noe for andres skyld. Vi gidder ikke hjelpe våre medmennesker hvis vi har mulighet til å lukke øynene og late som ingenting.

Så hvis vi ikke er villige til å brødfø fattige land til evig tid, så er vi grådige?

 

Hva gjør vi når Afrikas befolkning fordobler seg og landbrukssektoren kollapser fordi bøndene kan ikke konkurrere med uhjelp. Skal vi da 5-doble uhjelpen? Og hva med andre ting som skolegang, rent vann, helse og bolig, skal vi finansiere det også?

 

Vi kan ikke brødfø fattige land, de må bygge opp funksjonelle økonomier sånn at de kan brødfø seg selv.

 

Afrika produserer mer enn nok mat til seg selv. Problemet er at de fattige brødfør de rike(re landene).

https://www.brookings.edu/blog/future-development/2016/03/21/where-does-the-worlds-food-grow/

 

Så, ja, det er grådighet. Se også på hva vi betaler for ting fra de fattige landene. Uten de fattige landenes naturressurser så hadde den vestlige verden kollapset. Hadde de fått nok betalt til å kunne ta vare på seg selv med pengene de fikk inn så ville prisene her hjemme skutt i været.

 

Det handler ikke om at vi på noen som helst måte trenger å brødfø noen. Omtrent alle deler av verden har nok mat.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Afrika produserer mer enn nok mat til seg selv. Problemet er at de fattige brødfør de rike(re landene).

https://www.brookings.edu/blog/future-development/2016/03/21/where-does-the-worlds-food-grow/

 

Du er på bærtur, Afrika er en netimportør av mat og det blir verre hvert eneste år.

 

Det står heller ingen steder i din lenke at Afrika har mer enn nok mat til seg selv og brødfør vesten, det var bare noe du fant på.

 

Og ja, om Afrika fordelte matproduksjonen sin bedre så kan det være at de ikke hadde trengt å importere mat, men hva tror du skjer når befolkningen dobler seg? Det er ikke en bærekraftig utvikling.

 

Så, ja, det er grådighet. Se også på hva vi betaler for ting fra de fattige landene. Uten de fattige landenes naturressurser så hadde den vestlige verden kollapset. Hadde de fått nok betalt til å kunne ta vare på seg selv med pengene de fikk inn så ville prisene her hjemme skutt i været.

 

Hva er det vi egentlig kjøper fra Afrika? Elektronikk og mye annet kommer fra Asia, mat kommer fra Europa, Asia og USA. Alle sammen klarer seg greit. Det Afrika eksporterer er ting som olje, gull, og diamanter. Det er ikke billige ekportvarer.

 

Billige produkter får vi fra asia, og de har høy vekst. Du har snudd virkeligheten på hodet. Å selge billige ting til vesten er positivt for utviklingsland, ikke negativt. Problemet til Afrika er at de er på bunn i Ease of doing business og er ekstremt korrupt. Da hjelper det lite at Afrika har lave lønninger, fordi bestikkelser og tullete lover fører til store kostnader. Da er det umulig å ha en god eksportindustri.

 

Her kan du se at Afrika importerer mer og mer mat og mens resten av verden får mer og mer ut av gårdene sine så henger Afrika etter.

 

zJqdb61.jpg?1

 

 

 

cereal_yields_0.jpg

Endret av Camlon
  • Liker 3
Lenke til kommentar

De landene i Afrika som plages mest av hungersnød og økonomiske problemer har en kultur som gjør det sånn. De tenker ikke langt frem og om barna deres vil få mat og det de trenger.

Og i India er det mer sult enn hele Afrika tilsammen, samtidig så regnes India som en av de store hurtig voksende økonomiene.

 

Er det virkelig kultur som gjør at de sulter? 

Lenke til kommentar

 

Det koker ned til politikk. Rødt = Sosialisme, demokrati, integrering, prøve å få folk til å samarbeide. Blått = Kapitalisme, renske vekk ugresset, la den sterke vinne.

Pussig hvordan det i praksis, ikke i retorikk, ikke ser ut til å ha vært noen endring etter man byttet Jens med Erna.

 

Eller har du merket noen endring?

 

Det er jo fordi de er for den samme politikken. SV i dag er hva AP var før. AP og Høyre vil omtrent det samme, de har bare veldig ulik retorikk for å lure folk til å tro at AP er veldig sosialistiske, mens Høyre på den andre siden ikke er. Høyre og AP kunne fint regjert Norge sammen. Hadde sikkert vært et lettere samarbeid enn dagens regjering.

Lenke til kommentar

Problemet med mat i Afrika stemmer stort sett ifra teknologi. En kan se det i dagens Kina at det brukes utrolige summer på å utvikle eksempelvis ris som kan dyrkes andre steder enn før, gi bedre avlinger osv.

 

Jeg så et program en gang der afrikanerne bare beholdt banantreene sine, men om de hadde plantet nye hele tiden så skulle du få mye mer bananer. Tingen er at bøndene ikke vet det. De vet ikke hva som er smart. Kineserne jobber med masse Vestlige selskaper, Israel osv for å utvikle frø og lignende for mer effektivt landbruk.

 

 

Det er jo en av de store grunnene til at Nord-Amerika lager så mye. For det første har de ikke reguleringer som i Norge. Så de bruker all slags høyteknologiske frø, hjelpemiddler, metoder osv. Du kan si landbruk er noe primitivt. En primitiv industri. Men det har blitt rimelig high-tech. Ikke nødvendigvis for bøndene, men selskapene som forsyner bøndene. Jeg hadde ikke blitt overrasket om en bonde i USA får ut 10 ganger så mye mat for samme type jordbruk, på samme areal som en i Afrika.

 

 

Afrika har veldig store muligheter for dyrking av mat, det som mangler er kunnskap og teknologi. Pluss sikkerhet. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...